Hedmarken tingrett: Tilleggsavtale ved fratreden var bindende

HEDMARKEN TINGRETT

-----DOM --- --

Avsagt: 16. februar 2009 i Hedmarken tingrett, Hamar

Saksnr.: 08-152993TVI-HEDM

Dommer: Tingrettsdommer Trond Christoffersen

Saken gjelder: Avtalerett

Ikke begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse DOM

Saken gjelder: Avtalerett, tolking/utfylling av avtale om administrerende direktørs fratreden i stilling.

Framstilling av saken: Saksøker Reidar Frode Nordby (Reidar Nordby jr.) tiltrådte som administrerende direktør i Norsk Tipping AS den 1. januar 1989. Høsten 2007 oppsto en situasjon som utviklet seg slik at man den 19. november inngikk en avtale om at Nordby skulle fratre stillingen som administrerende direktør og gå over i en stilling som spesialrådgiver.

Nordby skulle etter avtalen opprettholde samme lønn og arbeidsvilkår som han hadde som administrerende direktør, og han skulle få lønn/ pensjonsgrunnlag regulert årlig fram til ordinær pensjonsalder. Det framkom fra forskjellig hold sterk kritikk mot avtalen, særlig mot at Nordby skulle fortsette i Norsk Tipping AS som seniorrådgiver på uendrede lønnsvilkår. Som følge av kritikken ble det den 22. november avtalt å reforhandle avtalen

Den 23. november 2007 ble det inngått ny avtale mellom partene kalt ”Tilleggsavtale til avtale av 19. november 2007 (…)” Tilleggsavtalen lyder slik:

”Partene inngikk avtale den 19. november 2007 (Avtalen) om at Reidar Nordby jr. (RN) skal fratre som administrerende direktør i Norsk Tipping AS. Partene er enige om å gjøre følgende endringer i Avtalen:

1. RNs arbeidsforhold i NT avsluttes ved godkjennelse av denne avtale i NTs styre. RT utbetales lønn og andre ytelser i oppsigelsestiden.

2. Fra fratredelsestidspunktet tar RN sikte på å etablere konsulentvirksomhet. Verken det avsluttende arbeidsforholdet til NT eller Avtalen begrenser hvilke kunder RN kan ta oppdrag for.

3. NT ønsker fortsatt å nyttiggjøre seg RNs kunnskaper ved kjøp av konsulenttjenester ved behov. Konsulenttjenestene skal med mindre annet er særskilt avtalt, skje til markedspris til enhver tid. RN er ikke sikret et bestemt omfang av konsulenttjenester, og NT er ikke garantert tilgjengelighet fra RNs side.

4. Pensjonsytelser i henhold til Avtalens punkt 2 løper fra RNs fylte 62 år. Fratredelse etter denne avtalen gjør ingen endringer i pensjonsrettighetene i henhold til avtalen.

5. Med denne avtale er alle forhold i anledning RNs ansettelsesforhold og avslutning av dette endelig avgjort.

6. Denne avtalen er for NTs del inngått med forbehold om styrets godkjennelse. Dersom slik godkjennelse ikke gis innen 28. november 2007, gjelder Avtalen”

-2- 08-152993TVI-HEDM Fra 19 november-avtalen gjengis følgende fra pkt 2:

”Det er partenes intensjon ved inngåelsen av denne avtale at RNs ansettelsesforhold som spesialrådgiver i NT skal løpe frem til RNs ordinære pensjonsalder. Frem til RN fyller 62 år kan arbeidsforholdt ikke sies opp far NTs side med mindre vilkårene for avskjed i hht arbeidsmiljøloven § 15-14 er oppfylt. Partene er dog enige om at fra dt tidspunkt RN fyller 62 år har han rett og plikt til å fratre dersom en av partene krever det med 60% av lønn frem til fylte 65 år og 65% av lønn i perioden fra fylte 65 år til ordinær pensjonsalder (…)”

Under forhandlingene hadde Nordby juridisk bistand fra høyesterettsadvokat Ole Lund og advokat Tarjei Thorkildsen. For Norsk Tipping AS forhandlet daværende styreformann i selskapet advokat Sigmund Thue og juridisk direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, Rolv Økland.

Partene hadde knyttet til seg medierådgivere forut for forhandlingene 23. november.

Styret i Norsk Tipping AS godkjente tilleggsavtalen i styremøte den 27. november 2007.

Før Nordby fratrådte som administrerende direktør i Norsk Tipping AS, hadde han avtalt å holde flere foredrag i Singapore. Den 29. november sendte han e-post til Thue hvor han ba om å få bekreftet at han fikk dekket sine reiseutgifter og at han vil motta konsulent-honorar for oppdraget. Thue bekreftet i e-post 30. november at man ville dekke kostnadene med turen, men ”hvis du mener at du skal ha konsulenthonorar på toppen av at du har full lønn fra selskapet så er jeg ikke enig i det”. Nordby er uenig i denne forståelsen av avtalen.

Nordby mener også at man, i tillegg til den skriftlige tilleggsavtalen, har inngått en muntlig avtale om at Norsk Tipping AS skal dekke hans utgifter til juridisk bistand og til medierådgiver. Han hevder videre at det var avtalt, eller en underliggende forutsetning for tilleggsavtalen, at Norsk Tipping AS skulle kjøpe konsulenttjenester av han i et visst omfang, opprinnelig i størrelsesorden 800.000 – 900.000 kroner. Norsk Tipping AS har akseptert å dekke Nordbys utgifter til juridisk bistand, men bestrider hans øvrige krav.

I et møte med Norsk Tipping AS på høyesterettsadvokat Lunds kontor 20. februar 2008 meddelte Nordby at han ikke ville inngå konsulentavtale fordi han ikke ville påta seg konsulentoppdrag for selskapet.

Reidar Nordby jr. tok ut stevning mot Norsk Tipping AS den 10. oktober 2008 med slik påstand som angitt nedenfor.

Hovedforhandling ble holdt 9. og 10. februar 2009. Dokumentasjon og vitneførsel framgår av rettsboka.

-3- 08-152993TVI-HEDM Saksøkerens påstand og påstandsgrunnlag er angitt slik i sluttinnlegget:

”Prinsipalt: 1. Avtaleforholdet mellom Reidar Nordby jr og Norsk Tipping AS reguleres av avtalen av 19. november 2007, likevel slik at Reidar Nordby jr ikke har arbeidsforpliktelser overfor Norsk Tipping AS i tiden fram til han fyller 62 år, uten at dette har betydning for de forpliktelser Norsk Tipping AS har til å utbetale ham lønn og andre ytelser i denne perioden. 2. Norsk Tipping AS dømmes til å etterbetale lønn og andre ytelser til Reidar Nordby jf fra og med 1. mai 2008, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 fra forfall til betaling skjer. Subsidiært: 1. Avtaleforholdet mellom Reidar Nordby jr og Norsk Tipping AS reguleres som fastsatt etter tingrettens skjønn. 2. Norsk Tipping AS dømmes til å etterbetale Reidar Nordby jr de ytelsene som følger av pkt 1 med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 fra forfall til betaling skjer. I begge tilfeller: 3. Norsk Tipping AS dømmes til å erstatt Reidar Nordby jr sakens omkostninger.

Påstandsgrunnlaget for den prinsipale påstanden er prinsipalt at den etterfølgende tilleggsavtalen av 23.11.07, med dens muntlig avtalte tillegg, ikke er akseptert av Norsk Tipping, subsidiært at tilleggsavtalen av 23.11.07 er bortfalt som følge av Norsk Tippings manglende godkjennelse/aksept av dens muntlige avtalte tillegg representerer bristende forutsetninger for Nordbys underskrift på det skriftlige tilleggsavtaledokument og at Norsk Tipping måtte være kjent med dette. Begge påstandsgrunnlagene har som konsekvens at det er avtalen av 19.11.07 som regulerer forholdet mellom partene.

Påstandsgrunnlaget for den subsidiære påstanden er at det materielle innholdet av det skriftlige tilleggsavtaledokumentet av 23.11.07 alene, sammenholdt med endringen dette representerer i forhold til avtalen av 19.11.07, er urimelig og uballansert på en slik måte at det gir Nordby grunnlag for å kreve reforhandling atter avtaleloven §36, med sikte på å avbøte manglende rimelighet og ballanse – med avtalen av 19.11.07 som utgangsreferanse for vurderingene.

Rettsreglene som påberopes antas å være tilstrekkelig klarlagt ved angivelse av påstandsgrunnlagene, men nevnes kort til å være 1) at det ikke foreligger rettslig forpliktende avtale dersom en part ikke godtar samtlige elementer i avtaleutkastet, uavhengig av om disse foreligger i skriftlig eller muntlig form, 2) at bortfall av inngått avtale kan hjemles i ulovfestete rettsregler om bristende forutsetninger dersom forutsetningene var kausale og at motparten måtte være klar over forutsetningene og deres betydning og 3) at avtaleloven §36 gir rettslig hjemmel for å kreve reforhandling av inngått avtale som er urimelig og ubalansert, med sikte på oppretting.”

Reidar Nordby jr. erkjenner at han har bevisbyrden for forhold som ikke framgår av det skriftlige avtalegrunnlaget. Han har ivaretatt sin bevisføringsplikt slik at det er Norsk

-4- 08-152993TVI-HEDM Tipping AS som må bevise at det ikke er inngått muntlige tilleggsavtaler.

Thue har bekreftet at Nordby tidligere hadde tatt opp med ham at han ønsket å fratre som administrerende direktør når han ble 60 år. Under den situasjonen som oppsto i 2007, var Nordby uenig i styrets håndtering av ”varsleren” som måtte befinne seg høyt oppe i selskapets organisasjon. Disse forhold var årsaken til at Nordby ønsket å fratre som administrerende direktør i november 2007. Norsk Tipping AS ønsket på sin side å nyttiggjøre seg Nordbys enestående kompetanse og unike bakgrunn, slik også Thue ga uttrykk for i sin e-post av 23. desember 2007.

Utgangspunktet for forhandlingene 23. november var avtalen av 19. november 2007 (i det følgende nedenfor kalt ”Avtalen”) som sikret Nordby samme lønn og pensjonsvilkår som administrerende direktør i stillingen som spesialrådgiver. Allerede før man inngikk denne avtalen, var det avklart at Norsk Tipping AS ville dekke Nordbys utgifter til juridisk bistand under forhandlingene uten at dette er nedfelt i ”Avtalen”. Det var ikke stilt noen betingelse om at dette skulle godkjennes av selskapets styre. Det er ingen uvanlig måte å lage en avtale på at det foreligger en muntlig avtale i tillegg til den skriftlige, en ”gentlemens agreement”. På det nivået man befant seg her, er det enkelte ting som er så selvfølgelig at det ikke er nødvendig med en skriftlig avtale. Så selvfølgelig var det å dekke juridisk bistand at det ikke var nødvendig å ta det inn i avtalen. Pr. 19. november 2007 forelå det ingen risiko knyttet til dette punkt i avtaleforholdet.

Etter de sterke reaksjonene som kom på ”Avtalen”, tok Thue kontakt med Nordby den 22. november. Før møtet 23. november, var det ikke avklart om Nordby skulle avslutte sitt ansettelsesforhold i Norsk Tipping AS. Før man startet forhandlingene fikk høyesterettsadvokat Lund bekreftet at det var enighet om at ”Avtalen” var bindende for begge parter. Reidar Nordby jr. sto altså fritt med hensyn til om han ville akseptere en endring av avtalen som var inngått 19. november eller ikke.

Advokatene Økland og Thorkildsen førte ”Tilleggsavtalen” i pennen. Det er utrolig at en slik avtale ikke er mer presist formulert. Avtalens punkt 1 kan ikke tas på ordet. Det skulle ikke bestå noe ansettelsesforhold mellom Nordby og Norsk Tipping AS etter at tilleggsavtalen var godkjent av styret. Dette har da også sin støtte i ”Tilleggsavtalen” punkt 4 med henvisning til ”Avtalen” punkt 2 om pensjonsrettigheter. Det er ikke noe vilkår for pensjonsrettigheter, slik saksøkte hevder, at man er ansatt i selskapet. Det er i punkt 1 ikke snakk om lønn, men om etterlønn eller kompensasjon.

Punkt 1 i tilleggsavtalen kom inn på slutten av forhandlingene og er formulert slik fordi det skulle være mulig å gi Nordby en økonomisk kompensasjon tilsvarende fem måneder lønn. Kompensasjonen er senere, av selskapet, benevnt som ”etterlønn”. Nordby skulle arbeide på konsulentvilkår for selskapet etter at tilleggsavtalen var godkjent av styret, og han hadde

-5- 08-152993TVI-HEDM derfor krav på konsulenthonorar for oppdrag i den perioden selskapet betegner som ”oppsigelsestiden”.

Heller ikke tilleggsavtalens punkt 3 er formulert på noen prisverdig klar måte. Det er åpenbart at det dette punktet ikke kan leses etter sin ordlyd. Det var Norsk Tipping AS som ville ha med at Nordby ikke er sikret et bestemt omfang av konsulenttjenester. At høyesterettsadvokat Lund i sitt brev av 14. januar uttalte at ”Norsk Tipping AS sto helt fritt til om og i hvilken utstrekning” de ville bruke Nordby, er upresist. Brevet knytter seg forøvrig til to andre forhold, nemlig hvem som skal dekke Nordbys utgifter til medierådgiver og om Nordby har krav på konsulenthonorar i oppsigelsestiden.

Det bestrides at forholdet til lov om offentlige anskaffelser ble drøftet under forhandlingene. I alle tilfelle er det Norsk Tipping AS som har risikoen for at loven er til hinder for kjøp av konsulenttjenester i slik omfang som avtalt/forutsatt.

Det har formodningen mot seg at Nordby skulle gå fra en avtale som sikret ham lønn/pensjon i underkant av 12 millioner, til en avtale hvor han ikke var sikret annet enn lønn i fem måneder. Også her forelå det et ”gentlemens agreement”. Det er bevist at det var en forutsetning for tilleggsavtalen at konsulentoppdragene skulle ha et visst omfang og slik Nordby oppfattet det i størrelsesorden 850.000 kroner pr år.

Punkt 5 i tilleggsavtalen er en standardklausul. Dette er en innkopiert bestemmelse uten realitet ut fra det partene hadde drøftet. Tilleggsavtalen må forstås slik at det lå inne som en del av avtaleforholdet at man hadde en skriftlig og en muntlig avtale, hvor den muntlige avtalen hadde forrangen.

Høyesterettsadvokat Ole Lund forklarte i retten at det var en klar betingelse fra Nordby at han fikk dekket sine utgifter til medierådgiver, og at dette var formidlet til Norsk Tipping AS sine forhandlere før tilleggsavtalen ble underskrevet. Thue aksepterte dette og ga uttrykk for at han skulle få dette gjennom i styret. Høyesterettsadvokat Lunds brev av hhv 26. november og 27. november 2007 til Norsk Tipping AS, vedlagt vurdering av de skatterettslige sider av at Norsk Tipping AS dekket disse utgiftene, bekrefter at en slik utgiftsdekning er en del av tilleggsavtalen.

Når styret i Norsk Tipping AS har avslått å dekke Nordbys utgifter til medierådgiver, er ”Tilleggsavtalen” ikke bindende. Avtalen av 19. november er den som gjelder mellom partene. Thue hadde en lojalitetsplikt til å underrette Nordby. om at styret ikke hadde behandlet hans krav om dekning av medierådgiver.

Nordby viser videre til sin e-post av 30. januar 2008 til Sigmund Thue hvor det framgår at følgende punkter ikke er avklart:

-6- 08-152993TVI-HEDM ”- Inndekning av mine utgifter til juridisk bistand og medierådgiver. - Inndekning av konsulenttjenester med virkning fra min fratredelse 27.11. f.å. jfr Singapore-reisen i desember, samt forutsetningen om at denne bistanden skulle beløpe seg til i størrelsesorden kr 800-900 tusen i året de to årene frem til pensjonsalder 62 år. - Oppfatningen av utbetalingen av et beløp tilsvarende 5 måneders lønn som kompensasjon for at jeg fratrådte stillingen umiddelbart da styret i Norsk Tipping AS godkjente Tilleggsavtalen av 23.11.”

Av protokoll fra styremøtet 31. januar framgår at denne e-posten må være framlagt for styret. I følge styrereferatet gjensto det å komme til enighet om konsulenthonorar i oppsigelsestiden og dekning av kommunikasjonsfaglig bistand i forbindelse med forhandlingene. Det anføres at antitetisk tolket må styrevedtaket forstås slik at det er enighet om de øvrige punkter i Nordbys e-post av 30. januar.

Fra 1. februar 2008 er det Nordbys standpunkt at det er ”Avtalen” som gjelder. Den videre behandling av saken må ses i lys av dette. Reidar Nordby jr. hadde arbeidsplikt for Norsk Tipping AS. Norsk Tipping AS forholdt seg til ham som han var selvstendig konsulent og ikke ansatt, men har ikke gitt noen kommentar til at det er ”Avtalen” som gjelder.

”Avtalen” hadde en økonomisk ramme på ca 11.850.000 kroner fram til Nordby fylte 67 år. Slik Norsk Tipping AS hevder tilleggsavtalen skal forstås hadde Nordby ingen sikkerhet for å få konsulentoppdrag fra Norsk Tipping AS og han måtte dette dekke utgiftene til medierådgiver selv. Nordby måtte ha en bruttoinntekt på 400.000 kroner bare for å dekke disse utgiftene. For å dekke utgiftene til juridisk bistand måtte han ha en bruttoinntekt på ytterligere ca 600.000 kroner. Det han i følge Norsk Tipping AS er sikret etter tilleggsavtalen, er kompensasjon tilsvarende lønn i fem måneder, ca 690.000 kroner.

Kravet om revisjon av ”Avtalen” kan forankres i avtaleloven § 36 eller at det som skjedde etter avtaleinngåelsen er en bristende forutsetning for arbeidsplikten. Det oppsto en tvist som gjorde det umulig for Nordby å arbeide for Norsk Tipping AS. Den varmen og empatien som Thue uttrykte i e-post 23. desember 2007 forsvant. Norsk Tipping AS har erkjent at vilkårene for at Nordby skal kunne arbeide der, ikke er til stede. Saken har tatt over ett år. Ting har forandret seg. Etter den mediestormen som oppsto sa Nordby seg av lojalitet og godhet overfor Norsk Tipping AS villig til å komme fram til en ny avtale. Norsk Tipping AS forståelse av tilleggsavtalen viser en åpenbar mangel på lojalitet og omtanke for en person som har betydd så mye for selskapet som Nordby har gjort. Det er ikke naturlig for Nordby å møte på arbeid i Norsk Tipping AS sine lokaler nå. Norsk Tipping AS må ha risikoen for denne utviklingen.

Til den subsidiære påstanden anføres at ”Tilleggsavtalens” rimelighet må vurderes på bakgrunn av ”Avtalen”. Det som skjedde forut for 19. november er ikke relevant i forhold

-7- 08-152993TVI-HEDM til avtaleloven § 36. Retten har ikke grunnlag for å gå inn på om vilkårene for oppsigelse var til stede.

Retten står helt fritt ved en revisjon av avtalen. Det er imidlertid naturlig at retten kommer fram til en løsning som tar utgangspunkt i at Nordby skulle være garantert en inntekt på 850.000 kroner pr år i to år og fire måneder. Han må videre få dekket inn sine utgifter til medierådgiver og kompensasjon for antatt inntektsbortfall for øvrig.

Til saksomkostningsoppgavene viser saksøker at det i hans oppgave også er tatt med salærutgifter knyttet til forliksforhandlingene. Formålet med forhandlingene var å unngå tvist. Det anføres at omkostningene kan kreves dekket som saksomkostninger. Motpartens saksomkostningsoppgave framstår som urimelig høy. Den timeprisen som kreves er vesentlig høyere enn det som er vanlig på Hedemarken.

Saksøktes påstand og påstandsgrunnlag er angitt slik i sluttinnlegget:

”1. Norsk Tipping AS frifinnes 2. Norsk Tipping AS tilkjennes sakens omkostninger, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

- tilleggsavtalen av 23. november 2007 er gyldig og bindende etter sin ordlyd og skal oppfylles etter sitt innhold. - det er ikke avtalt forutsetninger for avtalens gyldighet som ikke er oppfylt. - det foreligger ikke bristende forutsetninger som leder til at tilleggsavtalen anses bortfalt - det foreligger ikke rettslig grunnlag for revisjon av avtalen etter rettens skjønn, jf avtaleloven § 36

Subsidiært: - dersom retten kommer til at tilleggsavtalen er ugyldig/bortfalt anføres at avtalen av 19. november 2007 må oppfylles etter sitt innhold. - dersom retten kommer til at vilkårene for revisjon av avtalen er oppfylt, anføres at det vil være høyst urimelig å bortsensurere Norbys arbeidsplikt, mens Norsk Tippings lønnsplikt skal bestå.”

Utgangspunktet for rettsforholdet mellom partene er avtalen som ble inngått 23. november 2007. Avtalen er ført i pennen av Nordbys juridiske rådgivere, høyesterettsadvokat Ole Lund og advokat Tarjei Thorkildsen.. Norsk Tipping AS bestrider at det er inngått muntlige avtaler som betingelse for tilleggsavtalen. Eventuelle forutsetninger Nordby må ha hatt, har ikke kommet til uttrykk overfor Norsk Tipping AS.

Bakgrunnen for ”Avtalen” var det som gjennom media er kalt ”gartneravtalen” og en rapport fra Ernest & Young. Styret hadde ikke lenger den nødvendige tillit til administrerende direktør. Foranledningen til tilleggsavtalen var den massive kritikken som

-8- 08-152993TVI-HEDM kom etter avtalen av 19. november, både i media og fra de ansattes organisasjon. Det ble klart at Nordby måtte fratre stillingen som spesialrådgiver. Thue oppfattet det slik at det var enighet om dette allerede 22. november. Forhandlingene den 23. november viser at dette var riktig oppfattet. Det var aldri tema at Nordby skulle fortsette i et arbeidsforhold til Norsk Tipping AS.

Det følger av tilleggsavtalens punkt 1 at Nordby var ansatt i Norsk Tipping AS fram til oppsigelsestiden utløp. Nordby skulle oppebære full lønn og andre ytelser i oppsigelsestiden, men var fritatt for arbeidsforpliktelsen. Dette er ikke uvanlig, særlig ikke ved fratreden fra overordnede stillinger. Nordby var fram til oppsigelsestidens utløp tilsluttet Norsk Tipping AS pensjonsordning, han mottok andre ytelser som aviser m.v i oppsigelsesperioden og han mottok sin lønn hver måned. Det er forfeilet å hevde at pensjonsrettigheter etter ”Tilleggsavtalen” punkt 4 jf ”Avtalens” punkt 2, er det samme som å være tilsluttet en pensjonsordning. Det er et vilkår for å være tilsluttet pensjonsordning at man er ansatt i selskapet.

Nordby hadde åpenbart ikke krav på både lønn og konsulenthonorar i denne perioden. Det bestrides for øvrig at hans oppdrag i Singapore, som var avtalt før han fratrådte som administrerende direktør, var et konsulentoppdrag for Norsk Tipping AS.

Det følger også av ”Tilleggsavtalen” punkt 5 at alle forhold i anledning ansettelsesforholdet er endelig avgjort med denne avtalen. Norsk Tipping AS bestrider at eventuell dekning av Nordbys utgifter til medierådgiver er en del av tilleggsavtalen.

Spørsmålet om dekning av Nordby sine utgifter til medierådgiver kom opp etter at tilleggsavtalen var underskrevet. Det er riktig at Thue sa seg villig til å legge dette spørsmålet fram for styret og at han var positiv til slik dekning. Det ble aldri gitt uttrykk for at det var en forutsetning for Nordbys aksept av ”Tilleggsavtalen” at disse utgiftene ble dekket. At en slik eventuell forutsetning hos Nordby ikke har vært oppfattet av Thue, underbygges av at Thue ikke la dette spørsmålet fram for styret da tilleggsavtalen ble behandlet i møtet 27. november. Nordby har selv gitt uttrykk for hvor verdifull ”Avtalen” er for ham i forhold til Norsk Tipping AS sin forståelse av ”Tilleggsavtalen”. Det var et overordnet mål for Norsk Tipping AS at Nordby ikke kunne fortsette i noe arbeidsforhold. Det har all formodning mot seg at Thue skulle ta risikoen på at ”Tilleggsavtalen” skulle veltes av denne, relativt sett, begrensede kostnaden.

Det følger av ”Tilleggsavtalen” punkt 3 at ”RN er ikke sikret et bestemt omfang av konsulenttjenester”. Det bestrides at det foreligger noen muntlig avtale eller forutsetning, direkte i strid med ordlyden i den skriftlige avtalen, om at Nordby skulle sikres konsulentoppdrag i størrelsesorden 800.000 – 900.000 kroner. Dette bekreftes av det Nordby selv gir uttrykk for når han sier det foreligger en muntlig forutsetning om kjøp av tjenester for 850.000 kroner, subsidiært 450.000 kroner. Heller ikke hans juridiske rådgiver

-9- 08-152993TVI-HEDM støttet under hovedforhandlingen Nordby her. Høyesterettsadvokat Lund bekreftet i retten at forholdet til offentlige innkjøpsregler var et tema under forhandlingene. Selskapets tidligere administrerende direktør er selvfølgelig klar over at disse innkjøpsreglene gjelder for Norsk Tipping AS. Det var ingen forutsetninger om kjøp av konsulentoppdrag i noen bestemt størrelsesorden, bortsett fra at det skulle kjøpes oppdrag av et visst omfang.

Etterfølgende forhold kan bare få betydning dersom det er klare indikasjoner på at de avtalen berører har hatt en annen oppfatning enn det som framgår av avtalens ordlyd. Det er ikke tilfelle her. Norsk Tipping AS bestrider at etterfølgende forhold kan tjene som argument for en annen tolkning av avtalen enn det som følger av ordlyden.

At brevene fra høyesterettsadvokat Lund av hhv 26. og 27. november ikke er besvart, skyldes at Norsk Tipping AS ikke var forpliktet til å dekke Nordby sine kostnader til juridisk bistand og medierådgiver. Av brevene kan uansett ikke utledes annet enn en oppfatning av at Norsk Tipping AS i tilfelle var forpliktet til å dekke disse utgiftene, ikke at det var ett av vilkårene i tilleggsavtalen.

Av høyesterettsadvokat Lunds brev av 14. januar 2007 framgår at Nordby var bekymret for at Norsk Tipping AS sto fritt mht om og i hvilken utstrekning man ville bruk Nordby Brevet viser at Norsk Tipping AS forståelse av avtalen er riktig.

Norsk Tipping AS bestrider at avtaleloven § 36 grunnlag for å revidere ”Tilleggsavtalen”. Det bestrides for det første at avtalen er urimelig. Den sikrer bl.a Nordby pensjonsytelser i størrelsesorden 1.000.000 kroner fra han fyller 62 år og er inngått ut fra et felles ønske om at Nordbys arbeidsforhold skulle avsluttes umiddelbart. Avtalen stilte Nordby fritt til å ta oppdrag utenfor Norsk Tipping AS. Avtalen er en kommersiell avtale mellom jevnbyrdige parter, og det kreves da tungtveiende grunner for en lemping etter §36.

Rettens vurdering:

Bakgrunnen for at Nordby fratrådte som administrerende direktør i Norsk Tipping AS ble i media og av allmennheten oppfattet å ligge i den så kalte ”gartneravtalen” hvor Norsk Tipping AS i flere år hadde betalt for betydelige arbeider i Nordbys hage, mot et beskjedent trekk i hans lønn. Avtalen av 19. november, skapte betydelig mediaoppstyr og de ansattes organisasjon var sterkt kritisk til denne.

Selv om partene i møte 23. november 2007 var enige om at ”Avtalen” var bindende, legger retten til grunn at begge parter, etter det som hadde skjedd, hadde et uttrykt ønske om å finne en løsning hvor Nordbys arbeidsforhold til Norsk Tipping AS opphørte umiddelbart. Dette underbygges av styreformannens uttalelser i fjernsynsprogrammet Rapport EN den 22. november. I programmet bekreftet Thue at Nordbys arbeidsforhold til Norsk Tipping ville bli avsluttet. Videre underbygges dette av at ingen av partene har hevdet at det i møtet

- 10 - 08-152993TVI-HEDM 23. november var noe tema at Nordby skulle tilbake i sin stilling som spesialkonsulent. Dette bekreftes også av at juridisk direktør Rolf Økland, som bisto Norsk Tipping AS under forhandlingene. Han oppfattet det slik at det var et tilbakelagt tema da forhandlingene startet hvor vidt Nordby skulle fortsette i sin stilling. I følge Økland var Nordby så oppgitt over Norsk Tipping AS at han var usikker på om han kom til å påta seg konsulentoppdrag i det hele tatt.

”Tilleggsavtalen” er inngått etter flere timers drøftelser. Et utkast ble laget av juridisk direktør Økland og advokat Thorkildsen. Den endelige avtalen ble ført i pennen av advokat Thorkildsen og kontrollert av høyesterettsadvokat Lund før den punkt for punkt ble gjennomgått med partene og deres rådgivere til stede. Avtalen skal som utgangspunkt tolkes objektivt, og slik at dens ordlyd tillegges stor vekt. Jf Rt 2001 side 509 med henvisning til Rt 1994 side 581 hvor Høyesterett uttalte at ”(m)an kan ikke ved tolking fange opp tilfeller som det var nærliggende å regulere dersom avtalen også skulle omfatte dem”. Tilsvarende må gjelde for utfylling av avtalen med forhold en part hevder er avtalt muntlig.

Begge parter var under de forhandlingene som fant sted 23. november 2007 representert av erfarne jurister. Det har i seg selv formodningen mot seg at partene under de rådende forhold ville gå inn på underliggende muntlige avtaler som ikke skulle tåle ”dagens lys”. For begge parter og for alle som deltok under forhandlingene ville det innebære en betydelig omdømmerisiko dersom slike avtaler ble kjent. Retten kan vanskelig se at Nordby, som i alle tilfeller hadde ”Avtalen” å falle tilbake på, hadde noen grunn til å gå inn på slike avtaler.

Det er ikke bevist at det foreligger noen muntlige avtaler som utfyller eller kommer i tillegg til ”Tilleggsavtalen”.

Etter ”Tilleggsavtalen” punkt 1 avsluttes Nordbys arbeidsforhold når avtalen er godkjent av styret. Språklig er ”arbeidsforhold” noe annet enn ”ansettelsesforhold”. Mens arbeidsforholdet består har man samme rettigheter som ansatt i virksomheten, slik Nordby har etter ”Tilleggsavtalen” punkt 1 annet punktum. Når ansettelsesforholdet opphører, opphører også disse rettighetene.

Retten antar at det som framgår av punkt 1 er en relativt vanlig ordning når fratredelsen skyldes slike forhold som i denne saken. Isolert sett, og særlig på bakgrunn av årsaken til at man var enige om å reforhandle ”Avtalen”, framstår det også som svært usannsynlig at Nordby, slik han hevder, i tillegg til en månedslønn på over 130.000 kroner skulle motta konsulenthonorar tilsvarende 1/12 av 850.000 kroner, vel 70.000 kroner mer enn det han skulle ha etter den sterkt kritiserte ”Avtalen”. Det er ingen holdepunkter for at en slik eventuell forutsetning fra Nordby sin side har kommet avtalemotparten til kunnskap.

- 11 - 08-152993TVI-HEDM Partene har motstridende forklaring på hvorfor punkt 1 i tilleggsavtalen er formulert slik det er. Igjen har partene vært representert av erfarne jurister og det må forventes at avtalen er utformet med nødvendig presisjon. Partene er selv nærmest til å bære risikoen for at avtalens ordlyd eventuelt avviker fra det man mener er avtalt.

At styret i Norsk Tipping AS ikke har godkjent at Reidar Nordby jr. skal arbeide på konsulentvilkår i oppsigelsestiden, medfører ikke at tilleggsavtalen skal settes til side.

Det følger av ”Tilleggsavtalen” punkt 5 at ”(m)ed denne avtale er alle forhold i anledning RNs ansettelsesforhold og avslutning av dette endelig avgjort.” Saksøkers oppfatning av at punkt 5 er en innkopiert bestemmelse uten realitet, må i tilfelle han være nærmest til å bære risikoen for, og framstår på bakgrunn av den kompetanse som var til stede under forhandlingene ikke som sannsynlig. Avtalens ordlyd er klar. Det er etter ordlyden ikke noe vilkår at Norsk Tipping AS dekker Nordbys utgifter til juridisk bistand og til medierådgiver.

At Norsk Tipping AS har dekket utgiftene til juridisk bistand, er begrunnet ut fra rettssikkerhetsbetraktning, jf referat fra styremøte 14. desember 2007. Det er etter rettens syn ikke et bevis på at selskapet var forpliktet til det, verken etter ”Avtalen” eller ”Tilleggsavtalen”.

Det foreligger sprikende forklaringer med hensyn til når spørsmålet om dekning av utgifter til juridisk bistand og medierådgiver ble tatt opp. Det er ikke uenighet om at Thue var positiv til at Norsk Tipping AS dekket disse utgiftene. Uenigheten dreier seg om hvorvidt en slik dekning var en forutsetning av Nordbys aksept av tilleggsavtalen. Dersom dette spørsmålet var så vesentlig for Nordby at avtalen sto og falt med om styret dekket utgiftene, har det formodningen mot seg at dette ikke ble tatt inn i avtalen., særlig når avtalens punkt 5 etter sin ordlyd klart taler mot at dette var noe vilkår for avtalens bindende virkning.

Det forhold at høyesterettsadvokat Ole Lund sendte et brev til Norsk Tipping AS hhv 26. og 27. november vedlagt en skatterettslig vurdering av at selskapet dekket utgiftene til juridisk bistand og medierådgiver, rokker etter rettens syn ikke ved det som framgår av avtaleteksten. En slik vurdering var nødvendig uavhengig av om utgiftene ble dekket som en forpliktelse etter ”Tilleggsavtalen”, eller fordi styret fant det rimelig. Den skatterettslige vurderingen i forhold til dekning av utgiftene til medierådgiver var for øvrig sendt i post 27. november og ville ikke kunne være Norsk Tipping AS styre i hende innen 28. november som var fristen for å godkjenne ”Tilleggsavtalen”, jf dens punkt 6.

Det er ikke bevist at det muntlig er avtalt som en del av ”Tilleggsavtalen” at Norsk Tipping AS skal dekke Nordby sine utgifter til medierådgiver. Avtalen kan da ikke settes til side fordi styret ikke har godkjent å dekke disse utgiftene.

- 12 - 08-152993TVI-HEDM ”Tilleggsavtalen” punkt 3 er klar når det gjelder omfanget av de konsulenttjenester Norsk Tipping AS forpliktet seg til å kjøpe: ” RN er ikke sikret et bestemt omfang av konsulenttjenester (…).

Høyesterettsadvokat Lund benektet at det var inngått noen tilleggsavtale om kjøp av konsulenttjenester i størrelsesorden 850.000 kroner i året eller noe annet beløp, men det var snakk om at det kunne ble aktuelt med kjøp i størrelsesorden 450.000 – 500.000 kroner uten at dette var noe vilkår eller framsatt som noen underliggende forutsetning for å godkjenne avtalen. Dersom Nordby hadde en forutsetning om kjøp av tjenester i en viss størrelsesorden, må han selv bære ansvaret for at avtalen ikke ble formulert i samsvar med dette.

Det er ingen bristende forutsetning som kan føre til at tilleggsavtalen faller bort at Nordby, ikke er sikret konsulentoppdrag i slik størrelsesorden han hevder.

Det er på det rene at styret i Norsk Tipping AS ikke formelt har godkjent at man skulle være avtalerettslig forpliktet til å kjøpe konsulenttjenester for 800-900 tusen kroner eller at det månedlige utbetalingene etter tilleggsavtalens pkt 1 ikke er lønn. Styreprotokollen fra styremøtet 31. januar kan vanskelig tolkes antitetisk slik at disse poster nå må anses godkjent.

”Tilleggsavtalen ” er etter dette bindende for partene. Avtalen kan likevel settes til side etter en bred rimelighetsvurdering i medhold av avtaleloven §36, jf saksøkers subsidiære påstand.

”Tilleggsavtalen” er inngått mellom profesjonelle parter. I den grad det da er tale om å revidere avtalen i medhold av avtaleloven §36, bør i tilfelle terskelen være høy, jf Rt 2006 side 26. I denne saken har Nordby i minst like stor grad som Norsk Tipping AS i tilfelle vært den ”sterke part”. Han hadde ”Avtalen” å falle tilbake på dersom han ikke fikk en ny avtale han kunne akseptere, mens styreformann Thue var helt klar på at Norsk Tipping AS ikke kunne ”leve med” ”Avtalen”. ”Tilleggsavtalen” framstår heller ikke som slik åpenbart urimelig som Nordby hevder. Hans juridiske rådgivers uttalelse i sitt brev av 14. januar til Norsk Tipping AS tyder heller ikke på at han har oppfattet avtalen slik at det er grunnlag for å revidere den:

”Spørsmålet om han skulle ha lønn i oppsigelsestiden kom også inn på et sent stadium i forhandlingene og var et resultat av Reidars uttalte bekymring for sin inntjening de første årene sammenlignet med den opprinnelige avtale. Som du muligens erindrer la jeg faktisk et visst press på Reidar i denne forbindelse ved å gjøre gjeldende at nå fikk han dekket omtrent ¼ av perioden fram til han fylte 62 år. (….) Balansen, eller kanskje ubalansen, ble således at Reidar fikk en godtgjørelse for

- 13 - 08-152993TVI-HEDM fem måneder basert på hans daværende lønn samtidig som begge parter sto fritt med hensyn til konsulentoppdrag”

”Tilleggsavtalen” er egentlig vesentlig forskjellig fra ”Avtalen” bare for de vel to årene som gjensto fram til Nordby fylte 62 år. Etter fylte 62 år var det i forhold til begge avtalene en mulighet for at Nordby kunne/måtte gå av med pensjon. Når Nordby hevder at ”Avtalen” innebærer en økonomisk fordel på vel 11 millioner kroner i forhold til tilleggsavtalen, så ser han bort fra at han etter tilleggsavtalen sto fritt til å ta oppdrag utenfor Norsk Tipping AS. Det er ikke grunnlag for en revisjon av tilleggsavtalen i medhold av avtaleloven § 36.

Nordby har etter dette tapt saken fullstendig. Han pålegges å dekke motpartens saksomkostninger i samsvar med tvisteloven §20-2 første ledd. Norsk Tipping AS prosessfullmektig har framlagt omkostningsoppgave hvor han krever honorar for 26 timer fram til tilsvar, 48 timer fram til hovedforhandling og 20 timer for hovedforhandling og forberedelse av prosedyren, til sammen 94 timer. De tilsvarende tall for saksøkers prosessfullmektig er hhv 100 timer fram til stevning, inkludert forliksforhandlinger, 35 timer fram til hovedforhandling, 20 timer hovedforhandling og 5 timer etterarbeid, til sammen 160 timer. Saksøktes salærkrav synes på denne bakgrunn å ligge innenfor det som er nødvendig for å ivareta klientens interesser. Selv om saken ikke reiser spesielt kompliserte juridiske spørsmål, har ikke retten grunnlag for merknader til den timepris prosessfullmektigen benytter.

Salærkravet er på 225.600 kroner. I tillegg kommer utlegg 7.000 kroner og merverdiavgift av salærkravet, 58.150 kroner, til sammen 290.750 kroner. Omkostningsoppgaven legges til grunn.

- 14 - 08-152993TVI-HEDM SLUTNING

1. Norsk Tipping AS frifinnes.

2. Reidar Nordby jr. erstatter Norsk Tipping AS sakens omkostninger med 290.750 – tohundreognittiitusensjuhundreogfemti - kroner, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.

Retten hevet

Trond Christoffersen

Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges.

- 15 - 08-152993TVI-HEDM Rettledning om ankeadgangen i sivile saker

Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger.

Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten.

Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales.

Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen.

Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under 125 000 kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken.

I tillegg kan anke – uavhengig av verdien av ankegjenstanden – nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner.

Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke.

I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgjørelse som ankes - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det - den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken

Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten.

- 16 - 08-152993TVI-HEDM Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.

En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig.

Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer.

Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen.

Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten.

Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser.

Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. – Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling.

Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål.

Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett.

Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg.

- 17 - 08-152993TVI-HEDM Rettledning om ankeadgangen i sivile saker

Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger.

Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten.

Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales.

Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen.

Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under 125 000 kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken.

I tillegg kan anke – uavhengig av verdien av ankegjenstanden – nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner.

Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke.

I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgjørelse som ankes - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det - den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken

Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten.

- 18 - 08-152993TVI-HEDM Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.

En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig.

Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer.

Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen.

Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten.

Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser.

Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. – Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling.

Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål.

Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett.

Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg.

- 19 - 08-152993TVI-HEDM