Drammen tingrett: Stans etter vesentlige endringer i PC-anbud
Hovedspørsmål
Hovedspørsmålet var om oppdragsgiver hadde gjort vesentlige endringer i konkurransegrunnlaget i strid med FOA § 17-2 første ledd. Videre var spørsmålet om dette ga grunnlag for avlysningsplikt og midlertidig forføyning som stanset kontraktsinngåelse.
Faktum
Buskerud fylkeskommune ved BTV innkjøp kunngjorde 2016-06-01 en åpen anbudskonkurranse om parallelle rammeavtaler for kjøp av PC-er, tynnklienter, nettbrett mv. Anskaffelsen hadde anslått årlig verdi på 85 millioner kroner eks. mva. og ble gjennomført etter FOA del I og III. Konkurransegrunnlaget åpnet opprinnelig for ett tilbud per leverandør, men dette ble senere endret slik at flere tilbud kunne leveres, dog bare ett tilbud per PC-produsent. Videre ble det i spørsmål og svar gjort flere endringer og presiseringer knyttet til tekniske krav, blant annet om dedikert skjermkort for enkelte high-end-modeller og antall USB 3.0-porter i dockingstasjon. Det ble også gitt svar om at ADP-forsikring skulle være inkludert i prisen for bærbare PC-er. Ved tilbudsfristens utløp mottok oppdragsgiver syv tilbud fra fire leverandører. Rammeavtale ble tildelt Komplett AS på tre tilbud/produsenter og Dustin AS på ett tilbud. Bedriftssystemer AS, som ikke fikk tildeling, begjærte midlertidig forføyning og anførte flere brudd på anskaffelsesregelverket, særlig at konkurransen skulle vært avlyst på grunn av vesentlige endringer i konkurransegrunnlaget.
Rettens vurdering
Retten tok utgangspunkt i vilkårene for midlertidig forføyning etter tvisteloven § 34-2 og konstaterte at saksøkeren måtte sannsynliggjøre et hovedkrav og sikringsgrunn. Retten avviste at Bedriftssystemer AS var avskåret fra å begjære midlertidig forføyning fordi klagemuligheter i anskaffelsesprosessen ikke var uttømt, da det ikke var påvist rettslig grunnlag for en slik begrensning.
Når det gjaldt hovedkravet, vurderte retten anførselen om avlysningsplikt som følge av vesentlige endringer etter FOA § 17-2 første ledd. Retten la til grunn at oppdragsgiver bare kan foreta rettelser, suppleringer og endringer som ikke er vesentlige før tilbudsfristens utløp. Ved vurderingen av vesentlighet fremhevet retten hensynene til forutberegnelighet og likebehandling, samt at det i praksis skal lite til før avvik fra tekniske minstekrav anses vesentlige.
Retten fant at flere av de omtvistede avklaringene faktisk innebar endringer. Den la til grunn at kravet til dedikert skjermkort opprinnelig også gjaldt high-end touch-modellene på 12 og 14 tommer, og at senere frafall av dette kravet derfor var en lemping av tekniske minstekrav. Retten anså også reduksjonen fra fire til to USB 3.0-porter i dockingstasjon som en endring. Spørsmålet om lademulighet i dockingstasjon ble ikke ansett som en relevant endring, fordi et slikt krav først ble innført og deretter trukket tilbake dagen etter.
I helhetsvurderingen la retten vekt på at endringene gjaldt obligatoriske opsjoner som måtte tilbys og prises, og at alle modeller i et tilbud måtte være fra samme produsent. Dermed kunne kravene til enkelte opsjonsmodeller påvirke hvilke produsenter som overhodet var aktuelle i konkurransen. Retten bygget også på forklaringen fra Bedriftssystemer AS om at de opprinnelige kravene påvirket valg av produsent og pris, og at de ikke reelt kunne omstille seg da kravene senere ble lempet. Slik saken var opplyst, fant retten det tilstrekkelig sannsynliggjort at endringene samlet var vesentlige, og at konkurransen kunne fått et annet utfall dersom de endrede vilkårene hadde vært kjent ved kunngjøringen. Dette innebar sannsynlig avlysningsplikt og dermed et hovedkrav om annullering av tildelingen. Fordi dette var tilstrekkelig for avgjørelsen, behandlet retten ikke de øvrige anførte feilene.
Retten fant videre at sikringsgrunn forelå fordi kontraktsinngåelse ville avskjære muligheten til å få prøvd hovedkravet effektivt. Forholdsmessighetsvurderingen etter tvisteloven § 34-1 annet ledd førte ikke til avslag. Anskaffelsen ble ikke ansett som samfunnskritisk, og de ulempene oppdragsgiver ville få ved stans ble ikke ansett å stå i åpenbart misforhold til saksøkerens interesse i forføyning.
Konklusjon
Drammen tingrett tok begjæringen om midlertidig forføyning til følge. Retten fant det sannsynliggjort at oppdragsgiver hadde foretatt vesentlige endringer i konkurransegrunnlaget i strid med FOA § 17-2 første ledd, og at dette kunne ha påvirket konkurransens utfall. Det forelå derfor et sannsynlig hovedkrav om annullering av tildelingsbeslutningen som følge av avlysningsplikt. Buskerud fylkeskommune ble forbudt å inngå kontrakt i konkurransen inntil spørsmålet om tildelingsbeslutningens lovlighet var avgjort av tingretten, forutsatt at søksmål ble reist innen 14 dager. Sakskostnader ble tilkjent Bedriftssystemer AS.
Praktisk betydning
Kjennelsen illustrerer at også endringer som formelt gjelder opsjoner kan være vesentlige dersom de påvirker hvilke produkter eller produsenter som kan tilbys i konkurransen. Særlig i anskaffelser med tekniske minstekrav og krav om ett fabrikat per tilbud, kan lemping av spesifikasjoner få betydning for deltakelse, produktvalg og pris. Avgjørelsen viser også at spørsmål og svar underveis i konkurransen kan bli bedømt som reelle endringer av konkurransegrunnlaget. For oppdragsgivere understreker saken behovet for å avklare tekniske krav før kunngjøring og å vurdere nøye om senere justeringer utløser avlysningsplikt. For leverandører viser kjennelsen at midlertidig forføyning kan være et aktuelt prosessuelt virkemiddel når kontraktsinngåelse står for døren.
Refererte rettskilder
- — adgangen til å foreta rettelser, suppleringer og endringer i konkurransegrunnlaget før tilbudsfrist
- — suspensjon av kontraktsinngåelse ved forkynnelse av begjæring
- — grunnleggende hensyn som likebehandling og forutberegnelighet i vesentlighetsvurderingen
- — vilkår for midlertidig forføyning
- — sikringsgrunn og forholdsmessighet
- — sakskostnader
- — vesentlige avvik eller endringer i tekniske minstekrav
- — vesentlighetsvurderingen ved endringer i konkurransegrunnlaget
- — uttalelser om at grunnleggende betingelser og tekniske spesifikasjoner ikke kan endres gjennom supplerende opplysninger
- — vurderingstema for avlysningsplikt og om feilen kan ha påvirket utfallet eller deltakelsen
- — krav til årsakssammenheng ved avlysningsplikt
- — krav til årsakssammenheng ved avlysningsplikt
- — rettslig interesse ved krav om avlysning
- — forholdsmessighetsvurderingen ved midlertidig forføyning
Emner
Ofte stilte spørsmål
Hva var den avgjørende feilen retten bygget på?
Retten bygget avgjørelsen på at oppdragsgiver sannsynligvis hadde foretatt vesentlige endringer i konkurransegrunnlaget etter kunngjøring, særlig ved å lempe tekniske minstekrav til enkelte obligatoriske opsjonsmodeller.
Behandlet retten alle de påberopte anskaffelsesrettslige feilene?
Nei. Etter at retten fant sannsynliggjort et hovedkrav basert på vesentlige endringer og avlysningsplikt, behandlet den ikke de øvrige anførslene om blant annet begrunnelse, antall leverandører og ulovlig tildelingskriterium.
Hva ble resultatet av kjennelsen?
Buskerud fylkeskommune ble forbudt å inngå kontrakt i anskaffelsen inntil spørsmålet om tildelingsbeslutningens lovlighet var avgjort av tingretten, forutsatt at Bedriftssystemer AS tok ut søksmål innen 14 dager.
Dommen i sin helhet
DRAMMEN TINGRETT
KJENNELSE
Avsagt: 12.12.2016 i Drammen
Sak nr.: 16-161452TVI-DRAM
Dommer: Dommerfullmektig med alm.bem Torstein Vikane
Saken gjelder: Stans av kontraktsinngåelse etter offentlig anskaffelse
Bedriftssystemer AS Advokat Robert Myhre
mot
Buskerud fylkeskommune Advokat Esther Lindalen Rohde Garder
Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse KJENNELSE
Bedriftssystemer AS (heretter BS) har begjært midlertidig forføyning overfor Buskerud fylkeskommune med følgende påstand:
1. Saksøkte forbys å inngå kontrakt frem til dom foreligger i hovedsaken, forutsatt at saksøker tar ut søksmål innen 14 dager fra kjennelse om midlertidig forføyning. 2. Saksøkte betaler sakens omkostninger.
Begjæringen ble forkynt for staten slik at adgangen til å inngå kontrakt ble suspendert, jf. forskrift om offentlige anskaffelser (heretter "FOA") § 22-3a.
Sakens bakgrunn BTV innkjøp er en del av Buskerud fylkeskommune og gjennomfører anskaffelsesprosesser på vegne av Buskerud fylkeskommune og øvrige tilknyttede kommuner og aktører. For enkelthets skyld vil saksøkte heretter benevnes "BTV".
Den 01.06.2016 kunngjorde BTV anbudskonkurranse for rammeavtale for kjøp av PC-er (stasjonære og bærbare), tynnklienter, nettbrett med videre. Rammeavtalene gjaldt for Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommune, samt en rekke kommuner i områdene, og tilknyttede foretak. Av konkurransegrunnlaget fremgår det at kontrakten vil bli delt mellom flere leverandører i parallelle rammeavtaler. Tilbudsfristen var 08.08.2016 kl. 12.
Kontrakten skal løpe i fire år, (to år med to enkeltvise opsjonsår) og har en anslått verdi per år på kr 85 MNOK eks. mva. Konkurransen ble derfor kunngjort og gjennomført etter FOA del I og III. Konkurransen var en åpen anbudskonkurranse, hvor tildeling vil skje på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige.
I konkurransegrunnlaget på side 4 er det under overskriften "Andre kvalifikasjonskrav" og "Krav knyttet til tekniske og faglige kvalifikasjoner" oppgitt:
Leverandøren skal ha erfaring fra minimum 2 relevante oppdrag. Leverandøren skal vedlegge en liste over det viktigste relevante leveransene de siste 3 år, herunder opplysninger om tidspunkt og oppdragsgiver.
I konkurransegrunnlaget side 4 er det oppgitt at "det er kun tillatt å levere ett tilbud per leverandør".
Tildelingskriteriene var fordelt på "Priser og kostnader" vektet 45 %, "Service og logistikk" vektet 25 % og "Fysisk utforming og produktkvalitet" vektet 30 %. Ved evalueringen av pris er det opplyst at det benyttes en skala fra 0-100 hvor laveste pris gir 100 poeng, og poengene for øvrige tilbydere er satt ut fra en forholdsmessig prisforskjell omregnet i prosentpoeng i forhold til laveste pris. For de øvrige tildelingskriterier gis det
-2- 16-161452TVI-DRAM beste tilbudet 100 poeng, og de øvrige får poeng ut ifra et skjønn basert på hvordan tilbudet fremstår i forhold til det beste tilbudet.
Tildelingskriteriet "Service og logistikk" ble beskrevet slik i konkurransegrunnlagets "del 2b – Tildelingskriterier, Varer":
Oppdragsgiver er opptatt av god logistikk og presis leveranse av bestilt utstyr, samt et godt serviceapparat.
For elev-PCer vil det en gang i året bli bestilt et større antall datamaskiner som skal leveres til de enkelte videregående skolene. Tilbyder bes beskrive sitt serviceapparat og hvordan de vil håndtere oss som kunder på best mulig måte. Tilbyder bes legge særlig vekt på beskrivelse av eventuelt kundeteam, rutiner for feilmelding, reparasjoner, oppfølging og rapportering. (Fritekstsvar) Tilbyder bes beskrive sine leveransealternativer med prosjektplan for ivareta sikker og effektiv logistikk for elev-PC og i vanlige bestillinger utover dette. (Fritekstsvar) Tilbyder bes oppgi 2 referanser, med en kort beskrivelse av oppdrag av tilsvarende omfang av elev-PC leveranse beskrevet i dette konkurransegrunnlaget. (Fritekstsvar) Oppdragsgivers vurdering (Lineær skala) % 25,00.
Av kravspesifikasjonen er det innledningsvis presisert at "Tilbydere skal levere tilbud på nærmere spesifiserte modeller. Disse maskinene skal være fra samme produsent, se prisskjema."
Under "Forsikring bærbare PCer" heter det:
a) ADP-vilkår: Dersom skaden skjer i skolens regi eller innenfor skoletiden skal det dekkes, inkludert også transport mellom skole og hjem. Gjelder også for skader i elevens hjem. Dette gjelder ved aktsom bruk og oppbevaring. Det tillates ikke at disse ADP-vilkår forringes i løpet av avtaleperioden, med forbedringer aksepteres. b) Som opsjon skal det tilbys forsikring for bærbare PC-er som dekker skade og/eller tap i tre år fra produktet er mottatt av kunde. Forsikringsreparasjoner skal utføres på stedet og i virksomhetenes lokaler i normal arbeidstid senest innen to arbeidsdager, når saken er meldt før kl. 13.00. Ved tap skal erstatningsenhet leveres oppdragsgiver senest tre uker etter at saken er meldt.
Under de modellspesifikke krav er det oppgitt en rekke spesifikasjoner for henholdvis a) Bærbar standard PC 14", b) Bærbar high-end PC 15", c) obligatoriske opsjoner for standardmodeller, d) valgfrie opsjoner standardmodell, e) obligatoriske opsjoner for High- end, f) valgfrie opsjoner High-end, g) Stasjonær PC og videre f-k) for øvrig utstyr. Det fremgår innledningsvis at tilbud som ikke oppfyller minimumskravene ikke vil bli vurdert.
I prisskjema for konkurransen er det bedt om pris for de beskrevne modeller, med en angivelse fra oppdragsgiver om det anslåtte volum, som vil danne grunnlag for evalueringen av pris.
-3- 16-161452TVI-DRAM Under "obligatoriske opsjoner High-end (må tilbys)" i skjemaet er det bedt om pris på Bærbar High-end pc i henholdsvis 12" og 14"-versjoner, i tråd med beskrevet produkt i bokstav e). I tillegg er det etterspurt pris på Bærbar High-end Touch i henholdsvis 12" og 14", med anslåtte antall i høyre kolonne:
Bærbar High-end pc 12" 80 Bærbar High-end pc 12" Touch 40 Bærbar High-end pc 14" 1000 Bærbar High-end pc 14" Touch 100
Den 06.06.2016 ble det sendt melding om endring i konkurransegrunnlaget hva gjaldt antall tillatte tilbud:
Endringsmelding: I konkurransebetingelser er det beskrevet at det kun tillates 1 tilbud per tilbyder. Oppdragsgiver ønsker med dette å opplyse om at vi åpner for at det allikevel er tillat med flere tilbud per tilbyder. Dette må i så fall leveres som eget tilbud i KGV. Det er således ikke tilstrekkelig å kun legge ved flere prisskjemaer.
Den 10.06.2016 ble dette temaet i igjen kommentert:
Oppdragsgiver ønsker å legge til en presisering vedrørende endringsmeldingen gjort i forbindelse med at det tillates flere tilbud per leverandør: Man kan levere flere tilbud, men det er kun tillatt å levere ett tilbud per PC produsent.
Av spørsmål og svar henholdsvis 07.07 og 12.07.2016 fremgår det bl.a.:
Spørsmål knyttet til Bærbar high-end PC 15"
Vi ser en utfordring knyttet til obligatorisk opsjon; a) Skjermstørrelse 14" og 12". Vi går ut ifra at de samme generelle kravene skal gjelde for opsjonsstørrelse også. På dagens generasjon ultrabooks er det uvanlig å ha dedikert skjermkortstøtte på 12"/14". Kan oppdragsgiver godta grafikkminne allokert fra CPU-chipsett for disse opsjonene?
SVAR: Oppdragsgiver opprettholder kravet knyttet til obligatorisk opsjon om dedikert skjermkort til 14". Til 12" godtar oppdragsgiver også integrert grafikkort.
Av spørsmål og svar den 28.07 fremgår det bl.a.:
I dokumentet "Kravspesifikasjon PC Avtale 2016" for b. Bærbar high-end PC 15" nevnes det ikke noe om touch som opsjon. Men når vi ser i regnearket 2PC- Avtalen Prisskjema 2015 rev.2" står det oppført både 12 og 14 tommer Bærbar High-end pc med Touch. I tillegg har opsjonsmodellen 14 tommer med og uten touch et samlet antall som er det dobbelte av standard modellen.
[…]
1. Om det stemmer at opsjonsmodellene 12 og 14 tommer skal ha touch, ber vi om at kravet om dedikert grafikk frafalles for touchmodellene?
-4- 16-161452TVI-DRAM SVAR: Kravet for dedikert grafikkort frafaller for 12" Oppdragsgiver ber om noe ekstra tid til å besvare dette spørsmålet med henhold til 14" touchmodeller. Svaret blir lagt ut som informasjonsmelding så snart det foreligger.
Den 01.08.2016 ble svaret fra oppdragsgiver oppdatert:
Oppfølgende svar: Kravet for dedikert grafikkort for 14" touchmodeller frafaller også.
Av spørsmål og svar henholdsvis den 29.07 og 01.08.2016 fremgår det:
Spørsmål 3 Spørsmål om dockingstasjon til bærbar standard- og high-end modell. Skal det være dockingstasjon som også samtidig lader PC? Angående krav om 4 x USB 3.0 på dockingstasjon. USB 3.0 er kun en fordel ved bruk av lagringsmedia som ekstern harddisk og minnepenn. Vil dere redusere krav om antall USB 3.0 porter til 2 stk?
SVAR: Dockingstasjonen må ha mulighet til å lade batteri samtidig. Oppdragsgiver aksepterer dockingstasjon med minimun 2 stk USB 3.0 porter i tilbudet.
Påfølgende dag, den 02.08.2016, korrigerte oppdragsgiver sitt svar:
Vi ønsker med dette å informere om at kravet om å lade batteri i dockingstasjon til standard- og high-end modell utgår.
Av spørsmål og svar den 02.08.2016 fremgår det bl.a.:
Spørsmål 2 Vi viser til Kravspesifikasjon, Forsikring bærbare PCer a)ADP-vilkår. Skal ADP inkluderes i pris for bærbare PCer i prisarket?
SVAR: ADP skal være inkludert i prisen oppgitt i prisskjemaet for bærbare PC-er.
Innen tilbudsfristens utløp mottok BTV syv tilbud fordelt på fire leverandører. BTV valgte å tildele rammeavtaler til to tilbydere fordelt på totalt fire tilbud/utstyrsleverandører: 1) Komplett AS (Dell), 2) Komplett AS (Lenovo), 3) Komplett AS (HP) og 4) Dustin AS (HP).
BS mottok meddelelse om tildeling ved udatert brev fra BTV, sammen med en begrunnelse, herunder opplyst hvilke poengsummer som ble gitt tilbudene.
BS ba om innsyn i saksdokumentene og mottok valgte leverandørs tilbud og evalueringsmatrise som i det alt vesentlige var sladdet. BS fikk senere tilgang til poengberegningen med begrunnelse, med unntak for vurderingskriteriet "Service og logistikk" for øvrige tilbydere enn seg selv.
BS ba deretter den 04.10.2016 om innsyn i Komplett AS sine vedlegg til tilbudet. BTV avslo dette i e-post av samme dag under henvisning til taushetsplikt vedrørende
-5- 16-161452TVI-DRAM forretningshemmeligheter. BS varslet på den bakgrunn midlertidig forføyning i e-post av samme dag.
Begjæring om midlertidig forføyning ble inngitt 09.10.2016 til Oslo byfogdembete. Saken ble overført til Drammen tingrett den 27.10.2016. Muntlige forhandlinger ble avholdt 30.11.2016.
Bedriftssystemer AS har i det vesentlige anført: Det foreligger flere brudd på regelverket om offentlige anskaffelser ved konkurransen som gjør det sannsynlig at en domstol vil sette til side tildelingsbeslutningen eller avlyse konkurransen.
Det foreligger brudd på FOA § 17-2 (1), ved at BTV har gjort vesentlige endringer av konkurransegrunnlaget, som medfører at konkurransen skulle vært avlyst:
For det første ble den opprinnelige konkurranseformen med maksimalt ett tilbud endret to ganger, ved at det ble åpnet for flere tilbud per leverandør, og deretter at det ble lagt inn enn begrensning til at det kun kunne inngis ett tilbud per produsent. Begge endringene er vesentlige. Antallet tilbud kan påvirke resultatet av konkurransen, noe som også illustreres ved at vinnerne innga tre tilbud som alle ble valgt.
For det andre foreligger det endringer av kravspesifikasjonen som både enkeltvis og samlet må anses som vesentlige. Endringene gjelder frafall av krav til dedikert skjermkort for 12" obligatorisk opsjon til High-end 15", endring av krav til lading i dockingstasjon, endring av minstekravet til antall USB 3.0-porter i dockingstasjon og frafall av krav til dedikert skjermkort for først 12" High-end touch og deretter for 14" High-end touch. De opprinnelige minstekravene hadde betydning for BS sitt valg av produsent, da de opprinnelige minstekravene satte strenge krav til mulighet for konfigurasjon. Selv om de aktuelle opsjonene er lite i volum, må de ses i sammenheng med at de var obligatoriske og at det kun var mulig å tilby utstyr fra én leverandør i hvert tilbud.
Det beskrevne utgjør endringer i tekniske minstekrav, som lett må anses som vesentlige, jf. KOFA 2012/206, KOFA 2011/242 og C-368/10. Endringene kan ha hatt betydning for priser og hvilke modeller som ble tilbudt.
For det tredje foreligger det en vesentlig endring av krav til forsikring. Den opprinnelige beskrivelsen av forsikring i konkurransegrunnlagets side 3, må tolkes som at det bes om en opsjon, med det innhold som fremgår samlet av både bokstav a) og b). I spørsmål og svar endret BTV dette til at forsikring ikke lenger skulle være en opsjon, men inkluderes i prisen. Endringen medførte en merkostnad på ca. 7,1 MNOK i BS sitt tilbud, og grunnet kort tid ble BS forhindret fra å fremforhandle de beste betingelsene på forsikringen. Subsidiært anføres det at konkurransegrunnlaget på dette punktet uansett var uklart.
-6- 16-161452TVI-DRAM Videre har ikke BTV gitt en tilstrekkelig begrunnelse i tråd med FOA § 20-16. Begrunnelsen for vurderingskriteriet "Service og logistikk" gir ingen tekstbeskrivelse for poengsetting av de valgte tilbudene. Det er ut ifra den begrensede begrunnelsen umulig for BS å vurdere om det er grunnlag for å klage på poengsettingen. Konkurransen bygger på skjønnsmessige krav som øker kravet til begrunnelse. Konsekvensen av brudd på begrunnelsesplikten må i dette tilfellet bli at tildeling av kontrakten settes til side.
Det foreligger videre plikt til å annullere tildelingen da BTV kun har tildelt rammeavtaler til to leverandører, Komplett AS og Dustin. Dette er i strid med FOA § 15-3 (1) som setter krav til tildeling til minst tre leverandører. Det har ikke betydning at Atea da tilsynelatende ville fått tildeling foran BS, da det i så tilfelle skulle vært gitt en begrunnelse for valg av Atea, og deretter gitt en karensperiode med anledning til å påklage denne tildelingen. Feilen har dermed hatt betydning for resultatet, og potensielt hatt betydning for BS' mulighet til å bli tildelt kontrakt.
Videre foreligger det et ulovlig tildelingskriterium, som gir plikt til å avlyse kontrakten. Det er under tildelingskriteriet "Service og logistikk" bedt om referanser for vurdering av leverandørens erfaring. Dette er i strid med FOA § 22-2 (2). Subsidiært anføres det at tildelingskriteriet uansett sammenfaller med kvalifikasjonskravet med samme innhold både hva gjelder dokumentasjonskrav og vurderingstema. Ved ulovlig tildelingskriterium foreligger det en plikt til å avlyse konkurransen, jf. bla. C-448/09, LE-2011-50469 og KOFA-praksis.
Retten bør, som følge av feilene og dermed BS sitt hovedkrav, bruke sin kompetanse til å treffe beslutning om midlertidig forføyning. Det er tale om alvorlige feil med betydning for resultatet av konkurransen. Det er ikke tale om noen kritisk anskaffelse for det offentlige, og BTVs tilknyttede aktører vil uansett ha adgang til å foreta midlertidige eller direkte kjøp etter FOA §§ 2-1 og/eller 14-4 b).
Et erstatningssøksmål vil ikke avhjelpe problemet for saksøker. Påstanden for forføyningen er knyttet opp til søksmål, da BTV har meddelt at de ikke vil respektere en avgjørelse fra KOFA.
Buskerud Fylkeskommune har i det vesentlige anført: Det bestrides at det foreligger feil ved konkurransen, og uansett at eventuelle feil har påvirket konkurransen. BS har uansett ikke noen mulighet for å vinne konkurransen.
Partene er i utgangspunktet enige om at det foreligger sikringsgrunn dersom retten kommer til at det foreligger et hovedkrav.
For den delen av hovedkravet som knytter seg til hvorvidt konkurransen skulle vært avlyst, må retten vurdere hvorvidt BS har rettslig interesse i å få avgjort spørsmålet etter tvisteloven § 1-3, jf. eksempelvis LB-2016-39404. BTV anfører at BS ikke har rettslig interesse i å få en forføyning på dette grunnlag, så lenge BS har deltatt i konkurransen.
-7- 16-161452TVI-DRAM Retten må for øvrig vurdere om BS har adgang til å få midlertidig forføyning, uten først å ha uttømt sine klagemuligheter.
BTV er uansett ikke pliktig til å avlyse konkurransen. To vilkår må oppfylles for plikt til avlysning: Det må være begått en feil i konkurransen som ikke kan rettes opp på annen måte enn ved avlysning, og det må være en nærliggende faktisk mulighet for at feilen har virket inn på utfallet eller deltakelsen i konkurransen. Under den siste vurderingen må det også innfortolkes et krav om at eventuelle feil har hatt betydning for saksøker, jf. LE-2011- 40623, LB-2015-8828, LH-2004-5633 og Ot.prp. nr. 71 (1997-98) s. 67.
Det er saksøker som må sannsynliggjøre at det foreligger en slik "nærliggende faktisk mulighet".
Det bestrides bruk av et ulovlig tildelingskriterium. Erfaring er ikke benyttet som tildelingskriterium, og det foreligger ikke overlappende vurderinger mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterium. Tildelingskriteriet er "serviveapparat og logistikk" og det fremgår av teksten lest i sammenheng at man ønsker en konkret beskrivelse av tilsvarende oppdrag utført for andre, i forlengelsen av beskrivelsen av hvordan god logistikk og presis leveranse er tenkt løst for det aktuelle oppdraget. Dette er noe annet enn kvalifikasjonsvurderingen som knytter seg til generelle forhold ved leverandøren. Det vises i den forbindelse til KOFA 2015/118, 2010/192 og 2010/140.
Det foreligger heller ikke vesentlige endringer av konkurransegrunnlaget. Endringene som er gjort ligger innenfor rammene av KOA § 17-2.
En endring i form av å tillate flere enn ett tilbud per leverandør er ikke vesentlig. Den etterfølgende presiseringen den 10.06 er ikke en ny endring, men en presisering av endringen meddelt 06.06. Etter presiseringen gjenstod det hele 58 dager å levere tilbud på, og det ble ikke mottatt noen innsigelser. Presiseringen har ikke hatt betydning verken for deltakelsen eller for tildelingen.
Det foreligger ingen endring av krav til forsikring. Det fremgår tilstrekkelig klart av konkurransegrunnlaget at ADP-vilkår skal tilbys, og at tilleggsforsikring som beskrevet i bokstav b) skal tilbys som opsjon. Svaret fra oppdragsgiver knytter seg kun til bokstav a) og presiserer kun at prisen for ADP-vilkår skal inkluderes i prisen for PC-ene. Teksten i konkurransegrunnlaget er heller ikke uklar. I alle tilfeller vil ikke et eventuelt brudd på regelverket i dette henseende ha hatt betydning for deltakelsen i konkurransen.
Det foreligger heller ikke vesentlige endringer av de tekniske spesifikasjonene. I kontraktsgrunnlaget er det ikke satt noen tekniske minstekrav til de obligatoriske touch- opsjonene for 12" og 14". Avklaringene om at det ikke stilles krav til dedikerte grafikkort for disse utgjør dermed heller ikke endringer. Dersom retten skulle anse at kravene til dedikert skjermkort skulle gjelde touch-modellene, er det uansett ikke tale om vesentlige,
-8- 16-161452TVI-DRAM men marginale endringer. De aktuelle postene utgjør kun 5 % av maskinene som danner grunnlag for prisevalueringen.
Frafall om krav til dedikert skjermkort på 12" high-end standard PC er en endring, men den er uansett ikke vesentlig. Endringen knytter seg til en opsjon, og det er kun tale om et volum på 80 maskiner, som tilsvarer 0,5 % av det samlede volumet PC-er. Det foreligger dermed ikke avlysningsplikt.
Det foreligger heller ikke grunnlag for å sette til side tildelingsbeslutningen på annet grunnlag, da det ikke foreligger brudd på regelverket. En eventuell feil vil uansett ikke ha hatt betydning for utfallet av konkurransen.
BTV anfører at det er valgt fire "leverandører" i tråd med FOA § 15-3 (1). Bestemmelsen må tolkes slik at kravet til valg av flere rammeavtaler også vil være oppfylt ved valg av fire separate tilbud når konkurransen åpner for flere tilbud per leverandør. Reelle hensyn og teori tilsier en slik tolkning. Subsidiært anføres det at et eventuelt brudd på bestemmelsen ikke kan danne grunnlag for et hovedkrav for saksøker, i og med at BS uansett ikke ville blitt tildelt oppdraget da de uansett ble rangert etter Atea. BS mangler således rettslig interesse for denne delen av saken.
BTVs begrunnelse er i tråd med kravene i FOA § 20-16. Det er ikke noe krav om at BTV skal redegjøre for en sammenligning av tilbudet til alle tilbyderne opp mot tilbudet til vinner av konkurransen. Begrunnelsen skal være tilstrekkelig til at leverandøren kan vurdere om oppdragsgivers valg har vært saklig, forsvarlig og basert på et korrekt faktisk grunnlag og i samsvar med tildelingskriteriene, jf. bl.a. KOFA 2015/120, 2014/42 og 2013/21. Begrunnelsen i saken opplyser hva som er forskjellen på tilbudet til BS og de valgte leverandører. Det er både opplyst om oppnådde poeng og årsaken til at BS ble trukket i poeng. BS har heller ikke klaget på manglende begrunnelse.
Subsidiært anføres det at en eventuell manglende begrunnelse uansett ikke har hatt betydning for tildelingen. Manglende begrunnelse kan som den klare hovedregel ikke danne grunnlag for et hovedkrav. Ved manglende begrunnelse alene vil det uansett være uforholdsmessig å ta begjæringen til følge.
Kommer retten likevel til at vilkårene for midlertidig forføyning er oppfylt, må retten foreta en interesseavveining av hvorvidt den skade eller ulempe BTV blir påført står i åpenbart misforhold til den interesse saksøker har i at forføyning blir besluttet, jf. tvl. § 32- 1 (2). Sett hen til de skadene og ulempene oppdragsgiver her vil bli påført, og sett hen til at saksøker uansett ikke vil vinne konkurransen, bør forføyning ikke tas til følge. Det vises til RG-2004-974.
Det legges ned følgende påstand:
1. Begjæringen tas ikke til følge
-9- 16-161452TVI-DRAM 2. Bedriftssystemer AS erstatter Buskerud Fylkeskommune BTV Innkjøp sakens omkostninger innen to uker etter forkynnelsen.
Rettens vurdering:
1. Innledende For at en begjæring om midlertidig forføyning skal kunne tas til følge, må BS sannsynliggjøre både et hovedkrav og sikringsgrunn jf. tvisteloven § 34-2. Det er i utgangspunktet enighet mellom partene at dersom det foreligger et hovedkrav, vil også kravet til sikringsgrunn være oppfylt. Det er imidlertid fra saksøktes side også anført at BS mangler rettslig interesse for enkelte av de anførte hovedkravene i saken.
Retten vil dermed først vurdere hvorvidt det er sannsynliggjort relevante hovedkrav, og deretter ta stilling til spørsmål om rettslig interesse og sikringsgrunn. Det er anført flere ulike feil i konkurransen som må medføre at tildelingsbeslutningen anses ulovlig, herunder flere feil som må medføre avlysningsplikt. Hvorvidt eventuelle feil medfører avlysningsplikt er ikke direkte regulert i forskriften, men det er i praksis lagt til grunn at det vil foreligge en avlysningsplikt dersom konkurransen kunne fått et annet utfall dersom feilen ikke var begått, ved enten at konkurransen kunne endt annerledes for en leverandør, eller at feilen kan ha virket inn på deltagelsen i konkurransen, jf. blant annet førsteinstansdomstolens avgjørelse i sak T-50/05. Vurderingstemaet er fulgt opp i norsk KOFA-praksis, og kravet til påvisning av årsakssammenheng er nærmere beskrevet i norsk lagmannsrettspraksis, jf. blant annet LE-2011-40623 og LB-2015-8828.
Hva gjelder anførselen om hvorvidt BS er avskåret fra å gå til sak med krav om midlertidig forføyning som følge av at BS ikke har uttømt sine klagemuligheter i anskaffelsesprosessen, kan ikke retten se at dette kan føre frem. Retten kan ikke se at det er godtgjort noe rettslig grunnlag for en slik begrensning, dersom lovens vilkår for midlertidig forføyning ellers er oppfylt.
2. Hovedkrav basert på avlysningsplikt som følge av vesentlige endringer BS har anført at konkurransen skulle vært avlyst, som følge av at oppdragsgiver gjorde vesentlige endringer i konkurransegrunnlaget etter kunngjøringen.
Det følger av FOA § 17-2 (1) at:
Innen tilbudsfristens utløp, jf. kapittel 19 (frister), har oppdragsgiver rett til å foreta rettelser, suppleringer og endringer av konkurransegrunnlaget som ikke er vesentlige.
Det følger motsetningsvis av bestemmelsen at vesentlige endringer i konkurransegrunnlaget vil være i strid med forskriften.
- 10 - 16-161452TVI-DRAM BS har anført at det foreligger flere endringer av tekniske minimumskrav til produktene som hver for seg, og i alle tilfeller samlet, må anses å utgjøre en vesentlig endring av konkurransegrunnlaget. De anførte endringene i tekniske krav kan oppsummeres slik:
1) Frafall av krav til dedikert skjermkort for Bærbar High-end PC 12" 2) Endring av krav til lademulighet i dockingstasjon. 3) Endring av krav fra 4 til 2 USB 3.0-porter i dockingstasjon. 4) Frafall av krav til dedikert skjermkort for Bærbar High-end PC Touch 12" 5) Frafall av krav til dedikert skjermkort for Bærbar High-end PC Touch 14"
Det er enighet mellom partene om at 1) utgjør en endring. I konkurransegrunnlaget var det opprinnelig et krav til at Bærbar High-end PC 15" skulle ha "Min 1 GB dedikert minne", jf. Modelspesifikke krav, bokstav b), underpunkt f). Det er ikke bestridt mellom partene at opsjonsstørrelsene 12" og 14" for "High-end" måtte oppfylle de samme underliggende krav til 15" "High-end".
Det er videre enighet om at 3) utgjør en endring, da det under Modelspesifikke krav, boktstav c), underpunkt j), fremgår: "Minimum 4 USB-porter, hvor minimum 4 er USB 3.0."
Partene er uenige om hvorvidt 2), 4) og 5) utgjør endringer av konkurransegrunnlaget. Vurderingen beror på en tolkning av kravene i det opprinnelige konkurransegrunnlaget. Ved tolkningen av konkurransegrunnlaget skal retten legge til grunn et objektivt tolkningsprinsipp.
Retten finner det klart at det i utgangspunktet ikke var noe krav om lademulighet for dockingstasjoner. Et slikt krav fremkommer ikke av de modellspesifikke krav, og dockingstasjoner leveres etter det opplyste både med og uten denne funksjonen. Objektivt sett var derfor innføringen av et slikt krav i oppdragsgivers svar den 01.08.2016 en endring. Oppdragsgiver informerte imidlertid allerede neste dag om at kravet til lading utgikk igjen. Grunnet det korte tidsrommet mellom meddelelsene, som samlet sett ikke medførte noen endring, anser retten at det ikke foreligger noen relevant endring av konkurransegrunnlaget på dette punktet.
Hva gjelder 4) og 5) behandles disse samlet. Det er under modellspesifikke krav ikke særskilt beskrevet "Bærbar High-end PC" med "touchfunksjon", for verken 12" eller 14". Kravet til obligatorisk opsjon på disse to variantene fremgår av prisskjemaet, hvor det er påført "Touch" under henholdsvis "Bærbar High-end PC 12" " og "Bærbar High-end PC 14" ". Det er angitt et volum på henholdsvis 40 og 600 for opsjonene. Det var obligatorisk å inngi tilbud på disse.
- 11 - 16-161452TVI-DRAM BTV har anført at da touch-modeller ikke er særskilt beskrevet under de modellspesifikke krav, må konkurransegrunnlaget og prisskjemaet forstås slik at det ikke gjaldt noen tekniske minstekrav for de etterspurte touch-modellene – ut over touch-funksjonen. BS har på sin side anført at det følger klart av angivelsen av touch-modellene som opsjoner til "High-End" i skjemaet at det er tale om de samme krav som for de øvrige "High-end"- modellene, men med et tillegg av touchfunksjonen.
Retten anser at det fremgår tilstrekkelig klart av konkurransegrunnlaget at de tilbudte "High-end"-touchmodellene for øvrig måtte oppfylle samme krav som "High-end"- opsjonene uten touch. Retten legger ved tolkningen avgjørende vekt på skjemaets oppsett og begrepsbruk: "Bærbar High-end pc 12" Touch" følger like etter "Bærbar High-end pc 12" ", før samme angivelse av 14". Dette tilsier en sammenheng mellom opsjonene med og uten touch. Videre er både variantene med og uten touch angitt identisk, som "High-end". Begrepet har ikke noe objektivt fast innhold utover spesifikasjonene angitt i de modellspesifikke kravene. Det er derfor naturlig for tilbyderne å forstå de identiske angivelsene, med tillegget av "touch", slik at det er tale om de samme underliggende kravene til ytelse, med tillegget av touch-funksjon. At både oppdragsgiver og tilbyder tilsynelatende har lagt til grunn en slik forståelse i spørsmål- og svarrunden, i form av at oppdragsgiver "frafalt" kravene for touch-modellene, underbygger også en slik tolkning.
Formålsbetraktninger trekker i samme retning, da det har formodningen mot seg at det skulle være opp til tilbyderne selv å definere hva som utgjør en "High-end" touch PC, med den følge at enhver tilbudt modell med touchfunksjon ville ha oppfylt kravene til den obligatoriske opsjonen.
Retten anser etter dette at konkurransegrunnlaget opprinnelig satte krav til dedikerte skjermkort for begge touchmodellene, og at frafallet av dette kravet for 12" og 14", henholdsvis den 28.07 og 01.08, utgjorde endringer av de tekniske minstekravene.
Dedikerte skjermkort vil si at PC-en inneholder en egen maskinvare som alene ivaretar grafikkfunksjonen. Et integrert skjermkort vil si at PC-ens hovedkort selv ivaretar grafikkfunksjonen. Et dedikert skjermkort er som regel ytelsesmessig overlegent et integrert skjermkort, og vil vanligvis derfor også være tilsvarende dyrere. Frafallene av kravet til dedikert skjermkort innebar dermed en lemping av de tekniske minstekravene.
Spørsmålet er etter dette om endringene i tekniske krav i 1), 3), 4) og 5) enkeltvis eller samlet må anses som "vesentlige", jf. FOA § 17-2 (1). Hvorvidt endringene er vesentlige beror på en konkret helhetsvurdering, hvor et sentralt moment er hvorvidt endringene er av en slik karakter at de kan påvirke potensielle tilbyderes ønske om eller mulighet til å delta i konkurransen. Hensynene til forutberegnelighet og likebehandling er de sentrale hensyn bak vurderingen av vesentlighetsterskelen, jf. lov om offentlige anskaffelser § 5. Det er videre i praksis lagt til grunn at det skal lite til for at avvik fra minstekrav til tekniske
- 12 - 16-161452TVI-DRAM spesifikasjoner må anses som vesentlige, jf. eksempelvis KOFA 2011/242. Dette synes også lagt til grunn av EU-domstolen i sak C-368/10 (Max Havelaar), hvor det i premiss 55 er uttalt:
Selv om […] de supplerende oplysninger om udbudsbetingelserne og de supplerende dokumenter, der er omhandlet i denne bestemmelse, kan kaste lys over visse punkter eller give visse oplysninger, kan de ikke, end ikke ved rettelser, ændre rækkevidden af de grundlæggende betingelser for utbuddet, herunder de tekniske specifikationer og tildelingskriteriene, således som disse betingelser er blevet formuleret i udbudsbetingelserne, og som interesserede erhvervdrivende med rette har baseret sig på for at træffe en beslutning om at forberede en indgivelse af et bud eller modsat at afstå fra at deltake i den omhandlede utbudsprocedure.
Det er ikke for retten belyst eller sannsynliggjort at endringene av minstekravet til antall USB-porter i dockingstasjonene alene var av en slik betydning at dette utgjorde en vesentlig endring.
Det er heller ikke påvist at de opprinnelige kravene til dedikerte skjermkort faktisk har medført at aktuelle konkrete tilbydere har avstått fra å levere inn tilbud i konkurransen, men BS har anført at kravet i utgangspunktet begrenset aktuelle produsenter.
BTV har vist til at frafall av krav til dedikerte skjermkort kun gjaldt opsjoner, og for øvrig at det samlede volumet av PC-er som omfattes av endringene bare utgjør i størrelsesorden 5-6 % av det samlede anslåtte volumet PC-er, og at kravenes betydning dermed tilsier at endringene klart ikke kan anses som vesentlige.
Retten kan ikke se at det kan tillegges særlig vekt i noen retning at endringene knytter seg til opsjoner. Det følger klart av konkurransen at de aktuelle opsjonene var obligatoriske, og dermed at tilbyderne var nødt til å tilby og prise de aktuelle modellene. Opsjonene utgjorde videre en del av den samlede prisen som skulle evalueres. Hva gjelder volumet, er retten enig i at et lite omfang av modeller berørt av endringene isolert sett er et moment som trekker i retning av å ikke anse endringene som vesentlige. Vurderingen må likevel ta i betraktning sammenhengen med konkurransens krav til at alle tilbudte modeller måtte være fra samme produsent. Det vil igjen si at dersom en produsent ville ha vanskeligheter med å oppfylle de tekniske kravene til en eller flere obligatoriske opsjonsmodeller, ville denne produsenten heller ikke være aktuell i konkurransen i det hele tatt – uavhengig av opsjonenes størrelse.
Daglig leder i BS, Rune Hansen, har for retten forklart at de aktuelle opprinnelige kravene var den sentrale årsaken til at de valgte å gå bort ifra sin foretrukne PC-produsent, Dell, og i stedet så seg nødt til å forhandle og basere seg på produsenten Lenovo, da denne produsenten hadde tilstrekkelige støtte for å sette inn det nødvendige utstyret i sine modeller.
- 13 - 16-161452TVI-DRAM Det er ikke for retten dokumentert at noen produsenter, herunder Dell, ikke ville kunne tilby et sortiment som ville oppfylle alle de opprinnelige minstekravene. Hansens redegjørelse om at minstekravene begrenset aktuelle produsenter støttes imidlertid av spørsmålet fra en av tilbyderne den 07.07.2016, hvor det fremgår at "på dagens generasjon ultrabooks er det uvanlig å ha dedikert skjermkortstøtte på 12"/14". Kan oppdragsgiver godta grafikkminne allokert fra CPU-chipsett for disse opsjonene?".
Hansen har videre vist til at BS kun unntaksvis tilbød Lenovo i sine tilbud til det offentlige, da de har Dell som sin foretrukne produsent. Han har videre vist til at BS i sin rammeavtale med Troms fylkeskommune i tråd med dette leverer Dell-maskinvare. Slik saken er opplyst, legger retten dermed til grunn Hansens forklaring om bakgrunnen for BS sitt valg av produsent i saken.
Videre har Hansen forklart at de etter å ha gått inn i forhandlinger med Lenovo, ikke hadde praktisk eller reell mulighet for å endre valgt produsent når de aktuelle minstekravene etter hvert ble frafalt. Dette var både grunnet tidsmomentet, men særlig grunnet at produsentene i forhandlinger med mindre aktører som BS stiller krav til at disse ikke samtidig forhandler med andre leverandører. BS har forsøkt å reservere seg mot slike begrensninger, men har ikke fått gjennomslag for dette. De få helt store leverandørene, herunder Komplett AS, opplever ikke slike begrensninger på grunn av sin markedsstilling. Frafallet av krav til dedikerte skjermkort fant sted henholdsvis 12.07, 28.07 og 01.08.2016, forut for tilbudsfristen den 08.08.2016.
Slik saken er opplyst legger retten daglig leders forklaring til grunn for vurderingen.
Endringene i minimumskravene har ifølge forklaringen fra Hansen dermed hatt betydning for pris og hvilket PC-utstyr som kunne tilbys. Da endringene knytter seg til frafall av tekniske minstekrav, da endringene kom til dels sent i anbudsprosessen forut for tilbudsfristen, og da det som beskrevet er sannsynlig at dersom de lempeligere minstekravene hadde forligget allerede ved utlysning så ville dette kunne påvirket hvilke produsenter som ble tilbudt, er retten kommet til at de beskrevne endringene i tekniske minstekrav samlet sett må anses som vesentlige. Endringene var dermed i strid med FOA § 17-2 (1). Retten har ved vurderingen av vesentlighetsterskelen i saken sett hen til KOFA- praksis, jf. KOFA 2012/206 og 2011/242.
Retten anser videre, på bakgrunn av det beskrevne faktum, at det er en tilstrekkelig nærliggende mulighet for at konkurransen kunne ha fått et annet resultat, også for BS sin del, dersom de gjeldende vilkår hadde vært kjent på kunngjøringstidspunktet. Retten viser til at det var tilbudet med Dell som produsent som vant konkurransen, og som fikk høyest poeng både på pris og på produktkvalitet/fysisk utforming. Retten viser også til at tilbudet fra BS kun var avhengig av å ha oppnådd en plassering blant de tre beste for å ha vært sikret kontrakt. Det kan i et slikt tilfelle ikke være tvilsomt at BS har rettslig interesse i å få prøve et det aktuelle hovedkravet. Foranlediget av saksøktes anførsler finner retten grunn til å bemerke at uttalelsene i den fremlagte dommen fra Borgarting lagmannsrett (LB-
- 14 - 16-161452TVI-DRAM 2016-39404), som reiser spørsmål om rettslig interesse ved avlysningsplikt, knytter problemstillingen til tilfellet hvor det alene er hensynet til andre potensielle tilbydere som begrunner avlysningsplikten. I vår sak er det lagt til grunn en tilstrekkelig nærliggende mulighet for at feilen kan ha hatt konkret betydning for saksøker selv.
Slik saken har vært opplyst, anser retten det dermed tilstrekkelig sannsynliggjort at en domstol vil gi BS medhold i et hovedkrav om annullering av tildelingen som følge av brudd på avlysningsplikten.
Da retten er kommet til at det er sannsynliggjort et hovedkrav om annullering av tildelingen som følge av vesentlig endring og avlysningsplikt, behandles ikke de øvrige anførte grunnlagene for hovedkrav i saken.
3. Sikringsgrunn og forholdsmessighet Retten finner det videre klart at kravet til sikringsgrunn i tvisteloven § 34-1 (1) er oppfylt, da hovedkravet ikke vil kunne gjøres gjeldende etter at de tildelte kontrakter er inngått. En kontraktsinngåelse vil medføre at BS mister muligheten til selv å få kontrakten og at BS blir henvist til å søke erstatning.
Retten må videre vurdere hvorvidt en forføyning vil være uforholdsmessig i saken. Det følger av tvisteloven § 34-1 (2) at:
Midlertidig forføyning kan ikke besluttes dersom den skade eller ulempe som saksøkte blir påført står i åpenbart misforhold til den interesse saksøkeren har i at forføyning blir besluttet.
Kravet er at et eventuelt misforhold må være "åpenbart". Det følger av ordlyden og juridisk teori at det skal mye til før forføyning nektes på dette grunnlaget, jf. Dragsten, Offentlige anskaffelser (2013) side 856.
Retten anser ikke at kontrakten gjelder en samfunnskritisk leveranse. BTV har i hovedsak vist til at en forføyning som hindrer kontraktsinngåelse vil kunne medføre et langt tidsspille og betydelige merkostnader for de aktører som skal benytte seg av rammeavtalene. Hovedregelen er imidlertid at rene merkostnader for oppdragsgiver ikke vil gi grunnlag for avslag, da økonomisk tap vil være en ordinær følge av en midlertidig forføyning i slike saker. Det er klart for retten at en forføyning vil være betydelig belastende for oppdragsgiver, men retten kan ikke se at disse ulempene står i et åpenbart misforhold i BS sin interesse i å få en midlertidig forføyning i påvente av en rettslig avklaring av sitt krav, sett hen til avtalens betydning.
4. Forføyningens innhold Retten har etter dette kommet til at saksøkers begjæring om midlertidig forføyning for å stanse kontraktsinngåelse inntil rettslig avklaring må tas til følge. Det er saksøkte som har motsatt seg at forføyningen knyttes til en behandling i KOFA. Da det etter dette er avklart at det relevante skritt for å få avgjort hovedkravene i saken vil være domstolsbehandling,
- 15 - 16-161452TVI-DRAM utformes slutningen i hovedsak i tråd med saksøkers påstand, slik at forføyningen vil gjelde frem til avgjørelse foreligger i første instans.
5. Sakskostnader Det er nedlagt påstand om sakskostnader. Etter resultatet har BS krav på å få dekket sine omkostninger etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd. Etter rettens vurdering er det ikke grunnlag for å frita saksøkte for sakskostnadsansvaret etter tvisteloven § 20-2 tredje ledd.
Advokat Myhre har fremlagt sakskostnadsoppgave på til sammen kr 110 200 eks. mva. I tillegg kreves rettens gebyr med kr 2 562. Saksøkte har ikke hatt innvendinger mot størrelsen på kravet, og retten anser at beløpet er innenfor hva som må anses rimelig å pådra i saken.
Sakskostnader tilkjennes dermed med kr 112 762.
***
SLUTNING
1. Buskerud fylkeskommune forbys å inngå kontrakt i anbudskonkurranse om rammeavtale for innkjøp av PC-er, tynnklienter, nettbrett mv. frem til spørsmålet om tildelingsbeslutningens lovlighet er avgjort av tingretten, forutsatt at Bedriftssystemer AS tar ut søksmål innen 14 dager fra denne kjennelsens dato.
2. I sakskostnader betaler Buskerud fylkeskommune kr 112 762 til Bedriftssystemer AS innen to uker etter at kjennelsen er forkynt.
Torstein Vikane
Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges.
- 16 - 16-161452TVI-DRAM Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger.
Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Ankefristen avbrytes av rettsferien. Rettsferie er følgende: Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar, jf. domstolloven § 140.
Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales.
Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen.
Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under 125 000 kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken.
I tillegg kan anke – uavhengig av verdien av ankegjenstanden – nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner.
Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke.
I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgjørelse som ankes - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det - den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten.
Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.
En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig.
Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer.
Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen.
Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten.
Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser.
Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. – Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling.
Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål.
Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett.
Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg.