LE-2014-96767: Midlertidig forføyning i anskaffelsessak

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:33 Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse - LE-2014-96767 - LE-2014-98029 Instans Eidsivating lagmannsrett – Kjennelse Dato 2014-11-20 Publisert LE-2014-96767 – LE-2014-98029 Stikkord Midlertidig forføyning i sak om offentlig anskaffelse. Anskaffelsesloven § 5. Sammendrag Tilbyder fikk ikke medhold i begjæring om midlertidig forføyning for å stanse kontraktsinngåelse mellom kommunen som oppdrgsgiver og vinneren av anbudskonkurransen. Etter en tolking av konkurransegrunnlaget og tilbudet kom lagmannsretten til at saksøkeren ikke hadde sannsynliggjort hovedkravet om at vinnerens tilbud skulle vært avvist etter anskaffelsesforskriften § 20-13 første ledd bokstav e og f. Saksgang Nedre Romerike tingrett TNERO-2014-36771, TNERO-2014-36898 (14- 036771TVI-NERO, 14-036898TVI-NERO) Eidsivating lagmannsrett LE-2014- 96767, LE-2014-98029 (14-096767ASK-ELAG, 14-098029ASK-ELAG). Parter Lørenskog kommune (advokat Christian Stang Våland) mot Seby AS (advokat Anders Myhre). Forfatter Lagdommer Bernt Krohg, lagdommer Randi Egge, ekstraordinær lagdommer Reidar Vigen. LE-2014-96767 - LE-2014-98029 Side 1

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:33 Saken gjelder midlertidig forføyning i tilknytning til to offentlige anbudskonkurranser. Anbyderen som ble nr. 2 i begge konkurranser mener å ha krav på at oppdragsgiveren avviser anbudene fra vinneren. For å sikre dette hovedkravet har anbyderen krevd at oppdragsgiveren, inntil saken om hovedkravet er endelig avgjort, skal forbys å inngå kontrakt med vinneren. Bakgrunn Lørenskog kommune har planer om å bygge en ny barneskole og en ny barnehage i området Ødegården. Planene er ledd i en større bolig- og næringsutvikling i denne delen av kommunen. Både skolen og barnehagen inngår i detaljreguleringsplanen for området som ble vedtatt i desember 2012. Skolen og barnehagen er planlagt på tilgrensende felt i den østre delen av planområdet. Kommunen ønsket opprinnelig at en og samme entreprenør skulle stå for prosjektering og bygging av både skolen og barnehagen. Derfor ble det først arrangert en anbudskonkurranse som gjaldt anskaffelse av én totalentreprisekontrakt for begge prosjektene. Denne konkurransen ble imidlertid avlyst, fordi kommunen avviste alle anbudene. Deretter besluttet kommunen å splitte anskaffelsen i to kontrakter, en for skolen og en for barnehagen. Konkurransene om de nye kontraktene ble kunngjort 6. september 2013. Den ene gjaldt «anskaffelse av Ødegården skole – totalentreprise» og den andre «anskaffelse av Ødegården barnehage – totalentreprise». Begge var åpne anbudskonkurranser, og anbudsfristen for begge var satt til 6. desember 2013. Av konkurransegrunnlagene gikk det fram at tildelingskriteriene ville være «totalpris» (60 %) og «kvalitet og funksjonalitet i foreslått løsning» (40 %). I tilknytning til det siste kriteriet var det oppgitt underkriterier og vektingen av disse. Det var opplyst at anbudsåpningen ikke ville være offentlig, og at vurderingen av kriteriet «kvalitet og funksjonalitet» ville bli gjort av en evalueringsgruppe bestående av personer med kompetanse innenfor de oppgitte underkriteriene. Det kom inn tre anbud på skolen og seks på barnehagen. Kommunen hadde engasjert Thorvaldsen prosjektadministrasjon AS til å bistå med å gjennomføre konkurransen. Thorvaldsen sto for kontrollregning m.v. av pristilbudene og for vurdering av de underkriteriene som hadde med produktkvalitet og energiøkonomi å gjøre. Til å forestå vurderingen av underkriteriene som knyttet seg til planløsning og arkitektonisk uttrykk m.v. var det oppnevnt en spesiell evalueringsgruppe under ledelse av sivilarkitekt Astrid Reikvam. Det var på forhånd utarbeidet et poengsystem for å sammenholde de ulike vurderingene. Dette var det redegjort for i konkurransegrunnlagene. I ettertid er det opplyst at vurderingen av kriteriet «kvalitet og funksjonalitet» skjedde anonymt, og at Reikvams gruppe heller ikke var kjent med anbudsprisene for de ulike forslagene de vurderte. Resultatet av konkurransene ble meddelt anbyderne 13. februar 2014. De tre anbyderne i skole-konkurransen var Hent AS, Seby AS og Agathon Borgen. Etter vurderingen av de tre anbudene besluttet kommunen at kontrakten skulle tildeles Hent. Hent's anbud på drøye 172 millioner kroner var riktignok ca. 11 % dyrere enn det laveste anbudet, og det oppnådde dermed bare 8,98 poeng under tildelingskriteriet «pris». Men på underkriteriene «organisering av bebyggelsen, uteareal, trafikk», «arkitektoniske og funksjonelle løsninger», «arealeffektivitet og arealfunksjonalitet» scoret Hent best (10 poeng). Tilsvarende gjaldt underkriteriene «produktkvalitet» (10) og «energiøkonomi» (9). Basert på vektingen oppgitt i konkurransegrunnlaget endte Hent dermed på 939 av 1000 poeng. Seby's anbud var på drøye 165 millioner kroner, noe som ga 9,34 poeng under pris-kriteriet. Derimot scoret Seby lavt – 5 poeng – på «organisering av bebyggelsen» osv., og selv om Seby oppnådde samme poeng som Hent på produktkvalitet og energiøkonomi, ble samlet poengsum bare på 820. Dermed ble Seby rangert som nr. 2. I tråd med regelverket for offentlige anskaffelser hadde kommunen fastsatt en såkalt karensperiode mellom tidspunktet for meddelelsen om kontraktstildeling og det tidspunktet kommunen planla å inngå kontrakt med vinneren. Innen utløpet av denne perioden klaget Seby over tildelingen. I klagen gjorde Seby gjeldende at Hents tilbud skulle vært avvist i medhold av anskaffelsesforskriften § 20-13 bokstavene e og f. Som LE-2014-96767 - LE-2014-98029 Side 2

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:33 begrunnelse oppga Seby blant annet at Hents tilbud på flere punkter var i strid med plankartet og reguleringsbestemmelsene. Dette utgjorde, etter Seby's syn, vesentlige avvik fra konkurransegrunnlaget. Kommunen mente at avvikene ikke var vesentlige og tok i sitt klagesvar av 26. februar 2014 ikke klagen til følge. I barnehage-konkurransen kom det inn 5 anbud. To ble avvist under den tekniske evalueringen. De tre som ikke ble avvist, var fra Hent AS, Seby AS og Asker Entreprenør AS. Også her ble resultatet at kommunen besluttet å tildele kontrakten til Hent, selv om total tilbudssum for Hent var høyere enn summen i Sebys tilbud (ca. 46,6 millioner kroner mot ca. 44). Grunnen var at Hent scoret 10 poeng på «kvalitet og funksjonalitet», mens Seby bare fikk 3 poeng her. Selv om Seby fikk høyere poeng enn Hent på produktkvalitet og energiøkonomi, ble totalscoren til Seby, som kom på 2. plass, bare 804 poeng mot Hents 935. Også her innga Seby klage. Klagen gjaldt blant annet at Hent hadde plassert barnehagebygget utenfor byggegrensen i detaljplanen, og at dette innebar et vesentlig avvik fra konkurransegrunnlaget. Heller ikke denne klagen ble tatt til følge. Saksgangen for tingretten Da klagene ikke ble tatt til følge, begjærte Seby midlertidig forføyning i begge sakene. Forføyningskravene gikk ut på at Lørenskog kommune skulle pålegges å avstå fra å signere kontrakt med Hent inntil sakene om hovedkravene – at kommunen pliktet å avvise anbudene fra Hent og i stedet inngå kontrakt med Seby – var rettskraftig avgjort. Seby ba også om at hovedkravene skulle pådømmes samtidig. For skolens vedkommende pekte Seby på tre forhold ved Hents løsningsforslag som skulle ført til avvisning: - Skolebygningen er plassert utenfor byggegrensa - Skolebygningen overskrider maksimal kotehøyde - Reguleringsbestemmelsenes krav om at en bekk som gikk over eiendommen skulle «ivaretas i åpent vannløp over skoletomten» er ikke oppfylt For barnehagens vedkommende gjorde Seby gjeldende at Hents løsningsforslag plasserer barnehagebygningen utenfor byggegrensa. Lørenskog kommune la i sitt tilsvar ned påstand om at begjæringene om midlertidig forføyning ikke skulle tas til følge. Kommunen motsatte seg samtidig pådømmelse av hovedkravene. Tingretten besluttet 10. mars 2014 at begjæringen om samtidig pådømmelse ikke skulle tas til følge. Etter muntlig forhandling 13. og 14. mars 2014 avsa Nedre Romerike tingrett 30. mars 2014 kjennelse med slike slutninger: I sak 14-036771TVI-NERO (skolen): 1. Lørenskog kommune pålegges å avstå fra å signere kontrakt om sak 13/2867 Ødegård skole – totalentreprise inntil rettmessigheten av leverandørvalget er rettskraftig avgjort ved domstolene. 2. Seby AS pålegges frist på 14 dager til å reise søksmål om kravet. 3. Seby AS tilkjennes sakens omkostninger med kr 293 075 eks. mva. I sak 14-036898TVI-NERO (barnehagen): 1. Lørenskog kommune pålegges å avstå fra å signere kontrakt om sak 13/2865 Ødegården barnehage – totalentreprise inntil rettmessigheten av leverandørvalget er rettskraftig avgjort ved domstolene. 2. Seby AS pålegges frist på 14 dager til å reise søksmål om kravet. 3. Seby AS tilkjennes sakens omkostninger med kr 151 405 eks. mva. Tingretten la til grunn at konkurransegrunnlaget, herunder kravsspesifikasjonen, måtte underlegges en «streng, objektiv fortolking». Begge Hents løsningsforslag avvek da fra kravsspesifikasjonen, blant annet ved at bygningene var plassert slik at de overskred byggegrensene i detaljreguleringsplanen. Selv om det objektivt sett ikke var tale om store avvik, ble avvikene vurdert som vesentlige. Grunnen var at de sidene ved Hents LE-2014-96767 - LE-2014-98029 Side 3

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:33 løsningsforslag som hadde resultert i toppscore under «kvalitet og funksjonalitet» nettopp var direkte muliggjort, eller sto i nær sammenheng med, avvikene. Etter tingrettens syn viste dette at avvikene medførte risiko for konkurransevridning. Dermed hadde Seby sannsynliggjort sitt krav om at Hents tilbud skulle vært avvist i medhold av anskaffelsesforskriften § 20-13 første ledd bokstav e. Ved interesseavveiningen etter tvisteloven § 34-1 andre ledd la tingretten til grunn at behovet for en effektiv håndhevelse av anskaffelsesregelverket tilsa at det var en høy terskel for å anse at ulemper oppdragsgiveren ble påført som følge av midlertidig forføyning, ville stå i åpenbart misforhold til saksøkerens interesse i at forføyningen ble besluttet. Retten kom til at ulempene ved en utsettelse av byggingen i dette tilfelle ikke var større enn de normalt ville være i prosjekter av tilsvarende karakter. At kravet til sikringsgrunn var oppfylt, var ikke omtvistet. Lørenskog kommune anket kjennelsene til lagmannsretten 30. april 2014. Seby tok til motmæle ved tilsvar av 21. mai 2014. Lagmannsretten mottok saken fra tingretten 4. juni 2014. Partene var enige om at hensynet til en forsvarlig og rettferdig rettergang tilsa at det burde holdes muntlig forhandling i lagmannsretten, jf. tvisteloven § 29-15 andre ledd. Retten samtykket i dette. Muntlig forhandling ble holdt på Hamar 8. – 10. oktober 2014. Lørenskog kommune har i hovedsak anført: Seby har ikke sannsynliggjort kravet om at kommunen plikter å avvise tilbudene fra Hent. Anskaffelsesprosessen har vært ryddig og grundig, og Hents tilbud er samlet sett klart det økonomisk mest fordelaktige. I den grad de påpekte forholdene ved Hents løsningsforslag må anses som avvik fra konkurransegrunnlaget, er det ikke tale om vesentlige avvik. Løsningsforslagene kan bygges innenfor gjeldende regulering, enten ved at det søkes og gis dispensasjon, eller ved at byggene forskyves litt på tomta. Dette gjelder såvel overskridelsen av byggegrenser (skole og barnehage) og den angivelige overskridelsen av maksimal kotehøyde for skolebygningens vedkommende. Reguleringsbestemmelsen om å «ivareta» bekken i åpent vannløp over skoletomta kan ikke forstås som et absolutt krav om at bekken skal gå i dagen over hele eiendommen. I Hents plan går bekken åpent over det meste av tomta, og formålet med kravet – flomsikring – er håndtert. Under den fortsatte detaljprosjekteringen vil enda mer av bekken kunne legges i åpent løp ved at fotballbanen forskyves Subsidiært gjør kommunen gjeldende at interesseavveiningen etter tvisteloven § 34-1 andre ledd i dette tilfellet er til hinder for å beslutte midlertidig forføyning. Lørenskog kommune har lagt ned slik påstand I skolesaken (sak 14-096767ASK-ELAG) 1. Begjæring om midlertidig forføyning fra Seby AS tas ikke til følge. 2. Seby AS dømmes til å erstatte Lørenskog kommune sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett. I barnehagesaken (sak 14-098029AS-ELAG) 1. Begjæring om midlertidig forføyning fra Seby AS tas ikke til følge. 2. Seby AS dømmes til å erstatte Lørenskog kommune sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett. Seby AS har i hovedsak anført: Et sentralt formål med anskaffelsesreglene er å sikre likebehandling av tilbyderne. Derfor er det et grunnleggende krav at konkurransegrunnlaget klart angir forutsetningene for konkurransen, og at oppdragsgiveren holder fast ved disse forutsetningene også under vurderingen av anbudene. Her angir konkurransegrunnlagene klart at det skal prosjekteres i samsvar med gjeldende detaljreguleringsplan. Dette må forstås som et absolutt krav. Det er i strid både med kravene til forutberegnelighet og likebehandling at kommunen ikke avviser tilbud som bryter med reguleringsplanen og reguleringsbestemmelsene. LE-2014-96767 - LE-2014-98029 Side 4

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:33 Gjennom avvikene fra konkurransegrunnlaget skaffet Hent seg rom for å presentere bedre prosjekter enn anbydere som lojalt holdt seg innenfor kravsspesifikasjonen hadde mulighet til. Avvikene medførte dermed at Hent fikk en konkurransefordel. Dette betyr at avvikene er vesentlige, og at Hents tilbud skulle vært avvist, jf. anskaffelsesforskriften § 20-13 første ledd bokstav e. Avvikene representerer dessuten i realiteten forbehold i tilknytning til Hents tilbud. Disse forbeholdene kan ikke prises og medfører tvil om hvordan tilbudene skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene, jf. anskaffelsesforskriften § 20-13 første ledd bokstav f. Også derfor plikter kommunen å avvise tilbudene fra Hent. Sebys hovedkrav er dermed sannsynliggjort. Det er enighet om at sikringsgrunn foreligger. Ulempene kommunen blir påført ved en midlertidig forføyning står ikke i åpenbart misforhold til Sebys interesse i å hindre kontraktsinngåelsen. Seby har mer enn bare økonomisk interesse i å bli tildelt kontraktene. Dessuten må det, ved interesseavveiningen etter tvisteloven § 34-1 andre ledd, legges vekt på de samfunnsmessige interessene bak regelverket om offentlige anskaffelser. De konkrete ulempene for kommunen ved en utsettelse er selvpåført. Det er kommunens ansvar å ta høyde for mulige forsinkelser ved planlegging av nødvendige tiltak som skoler og barnehage. Seby har lagt ned slik påstand (i begge saker): 1. Anken forkastes. 2. Seby AS tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten. Lagmannsretten har følgende merknader: Etter tvisteloven § 34-2 første ledd kan midlertidig forføyning bare besluttes «dersom kravet det begjæres forføyning for og sikringsgrunnen er sannsynliggjort». Kravet det begjæres forføyning for er, i begge disse sakene, at Lørenskog kommune plikter å avvise tilbudene fra Hent. Det er dette som må sannsynliggjøres. At det foreligger sikringsgrunn, er på det rene. Det rettslige grunnlaget Seby har påberopt for sine krav om at Hents tilbud skal avvises er i begge sakene anskaffelsesforskriften § 20-13 første ledd bokstavene e og f. Bokstav e gjelder plikt til å avvise tilbud som «inneholder vesentlige avvik fra kravsspesifikasjonene», mens bokstav f gir avvisningsplikt hvis «avvik, forbehold, feil, ufullstendigheter, uklarheter eller lignende i en anbudskonkurranse kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene». Lagmannsretten tar utgangspunkt i at begge bestemmelsene er utslag av de grunnleggende kravene i anskaffelsesloven § 5, og at de må forstås og praktiseres i lys av disse. Sentralt i denne forbindelse er kravet om at anskaffelser skal baseres på konkurranse, kravet om å sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom leverandørene og kravet om å sikre forutberegnelighet gjennom anskaffelsesprosessen. Dette tilsier blant annet at retten, ved den konkrete tolkingen av konkurransegrunnlaget i vår sak, må tilstrebe en «objektiv» tolking. Et hovedformål med konkurransegrunnlaget er å gi faglig kvalifiserte og aktsomme potensielle tilbydere den samme forståelsen av hva oppdragsgiveren ønsker tilbud på. Tolkingen i ettertid må derfor bygge på det samme grunnlaget som disse tilbyderne har tilgjengelig på tilbudsstadiet. Anskaffelsesloven § 5 tilsier videre at avvik fra krav som etter konkurransegrunnlaget må forstås som absolutt, normalt vil måtte anses som vesentlige. For øvrig vil vesentlighetsvurderingen måtte foretas konkret, basert på avvikets betydning når det gjelder risikoen for forskjellsbehandling osv. Tilsvarende gjelder ved forbehold osv. etter bokstav f. Skolesaken (sak 14-096767ASK-ELAG) Den grunnleggende problemstillingen er om Seby har sannsynliggjort sitt krav om avvisning. Lagmannsretten ser først på kravet basert på anskaffelsesforskriften § 20-13 første ledd bokstav e («vesentlig avvik»)? Seby har som nevnt pekt på tre forhold ved Hents tilbud som hver for seg, og i hvert fall vurdert under ett, anføres å utgjøre vesentlige avvik og dermed obligatorisk avvisningsgrunn. Dette er skolebygningens LE-2014-96767 - LE-2014-98029 Side 5

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:33 plassering i forhold til byggegrensen, skolebygningens kotehøyde, og det forhold at deler av bekken over skoleeiendommen er lagt i rør. Plasseringen av deler av skolebygningen utenfor byggegrensa Byggegrensa for skolebygningen går fram av plankartet, som er en del av kommunens detaljreguleringsplan. Det er i dette tilfellet tale om en byggegrense fastsatt av kommunen som reguleringsmyndighet i medhold av plan- og bygningsloven § 12-7 første ledd nr. 2. Selv om grensa ikke er uttrykkelig fastsatt i teksten i en reguleringsbestemmelse, bare inntegnet på plankartet, legger lagmannsretten til grunn at den er å betrakte som en reguleringsbestemmelse med et klart definert innhold. Retten viser her til Pedersen m. fl., Plan- og bygningsrett, del I (2010) side 320. Innholdet er at det er forbud mot å oppføre bygninger utenfor byggegrensa, med mindre det blir gitt dispensasjon etter lovens kapittel 19. I Hents tilbud er plasseringen av skolebygningen vist på situasjonsplanen. Ut fra hvordan bygningen er tegnet inn på denne planen er det på det rene at et hjørne stikker ca. 6 meter utenfor byggegrensa. Av en samlet grunnflate («fotavtrykk») på ca. 3280 m2 utgjør hjørnet som stikker utenfor et sted mellom ca. 22 og ca. 40 m2, avhengig av målemetode. Seby gjør gjeldende at dette forholdet i seg selv innebærer et vesentlig avvik. Seby viser her til at det følger av konkurransegrunnlaget, den generelle kravsspesifikasjonen pkt. 1.4, at «bygget med tilhørende uteområder skal prosjekteres i samsvar med Detaljreguleringsplan for Ødegården, jf. gjeldende plankart og tilhørende reguleringsbestemmelser ... «. I følge Seby innebærer dette et krav om at tilbudene skal plassere skolebygget slik at det i sin helhet blir liggende innenfor byggegrensa. Og dette kravet må også forstås som absolutt, jf. blant annet bruken av ordet «skal» samt det forhold at reguleringsplanen er juridisk bindende. Kravsspesifikasjonen pkt. 1.17, som fastsetter at arbeid med eventuelle dispensasjonssøknader skal være inkludert i tilbudet, kan ikke forstås slik at tilbyderen kan gi tilbud basert på løsningsforslag som forutsetter at det gis dispensasjon. Seby viser i den forbindelsen blant annet til at framdriftsplanen ikke inneholder noe tidsvindu som åpner for behandling av slike søknader. Seby bestrider også at Hents forslag bare er et skisseforslag, som fritt kan justeres i ettertid. Tilbudet må tolkes slik at plasseringen av bygget er bestemt. Detaljeringsgraden i tilbudene forutsetter at skissestadiet er passert. Dette gjelder selv om de innleverte tegningene ikke er byggbare. Lørenskog kommune fastholder at overskridelsen av byggegrensa, slik den kan leses ut av Hents tilbud, ikke utgjør noe avvik, og i hvert fall ikke noe vesentlig avvik fra konkurransegrunnlaget. Selv om det er elementer i tilbudene som er mer detaljert enn et skisseprosjekt, er tegningene fortsatt på skissestadiet. Plasseringen av skolebygget på Hents situasjonsplan, som er i målestokk 1:500, kan ikke tolkes som en endelig og nøyaktig plassering. Det er helt uproblematisk å plassere Hents skolebygg innenfor gjeldende byggegrense, og dette er et forhold som kan ordnes under det videre prosjekteringsarbeidet. Alternativt kan Hent søke dispensasjon, noe konkurransegrunnlaget åpner for. Dette siste viser at kravet om «prosjektering i samsvar med» reguleringsplanen, ikke innebærer at det er noe absolutt krav at byggegrensa ikke blir overskredet. Kravsspesifikasjonen inneholder også andre elementer enn selve skolebygningen. Disse vil nødvendigvis måtte plasseres utenfor byggegrensa. Dette viser at overholdelse av byggegrensa ikke er ment som et absolutt krav. Slik er dette også oppfattet av de øvrige tilbyderne, Seby inkludert. Lagmannsretten bemerker at avgjørelsen av om tilbudet inneholder avvik fra kravsspesifikasjonen i prinsippet forutsetter to separate vurderinger. For det første må det tas stilling til hva kravsspesifikasjonen mer presis går ut på. Og for det annet må det foretas en tilsvarende tolking av tilbudet når det gjelder den nærmere plasseringen av skolebygningen. Tolkingen av kravsspesifikasjonen Når det gjelder innholdet av kravet er det på det rene at konkurransegrunnlaget ikke sier noe direkte om byggegrensene. Men via den generelle kravsspesifikasjonen pkt. 1.4 om prosjektering «i samsvar med» detaljreguleringsplanen, blir det likevel gjort klart at løsningsforslagene – selvfølgelig – må forholde seg til reguleringsbestemmelsene, og dermed også til byggegrensa. LE-2014-96767 - LE-2014-98029 Side 6

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:33 Hva som konkret kreves, er et noe annet spørsmål. En streng forståelse av kravet vil være at tilbudsdokumentene skal vise skolebygningens nøyaktige og endelige plassering innenfor byggegrensa. I motsatt ende av skalaen kan man tenke seg at kravet bare går ut på at løsningsforslaget ikke skal gjøre det nødvendig med reguleringsendring. I så fall vil også forslag som kan gjennomføres med dispensasjon fra planens byggegrense kunne være i tråd med kravsspesifikasjonen. En tredje mulig forståelse, mellom disse ytterpunktene, vil være at kravet er oppfylt hvis løsningsforslaget kan gjennomføres innenfor byggegrensa, uten at det er noe krav om at den endelige plasseringen skal være fastlagt i tilbudet. Lagmannsretten har funnet det relativt klart at det første tolkingsalternativet ikke kan legges til grunn. Dette følger, etter rettens syn, allerede av konkurransegrunnlagets bestemmelse om hvordan løsningsforslagene skal presenteres. I vår sak er dette nærmere angitt i konkurransegrunnlagets pkt. 5.2 «Tilbudsdisposisjon». Her går det fram at løsningsforslagene skal vises på tegninger i målestokker som klart indikerer at det, i hvert fall tegningsmessig, er tale om et såkalt skisseprosjekt. Et skisseprosjekt er, så å si pr. definisjon, ikke endelig når det gjelder alle detaljer. Dette gjelder også en slik «detalj» som byggets helt nøyaktige plassering på tomta. Retten kommer nærmere tilbake til dette i forbindelse med tolkingen av Hents tilbud. Her er det tilstrekkelig å peke på at konkurransegrunnlagets bestemmelse om hvordan tilbudene skal presenteres, klart forutsetter at det ikke kreves at tilbudet viser den nøyaktige, endelige plasseringen av skolebygget på tomta. Utover dette har retten hatt få konkrete holdepunkter for den endelige tolkingen av kravsspesifikasjonen for så vidt gjelder løsningsforslagets forhold til byggegrensa. Det har for eksempel ikke vært noen direkte bevisførsel med hensyn til om det foreligger en felles oppfatning av dette innen bransjen. Riktignok gjelder vår sak tolkingen av et konkret konkurransegrunnlag. Men anbudskonkurranser om kontrakter som omfatter prosjektering er nokså utbredt. Det er antagelig heller ikke uvanlig at oppgaven blir definert på samme måte som her, ved en henvisning til detaljreguleringsplanen. Derfor ville opplysninger om en slik eventuell felles forståelse innen bransjen vært en svært tungtveiende tolkingsfaktor. Retten viser her til det som er sagt ovenfor om faglig kvalifiserte anbyderes oppfatning som rettesnor for tolkingen. I mangel av mer konkrete tolkingsmomenter er lagmannsretten kommet til at kravet om prosjektering i «samsvar» med planen og reguleringsbestemmelsene, innebærer et krav om at skolebygget må kunne oppføres uten at det er nødvendig med dispensasjon fra eksisterende byggegrenser. Denne forståelsen gir potensielle tilbydere en klar bestilling å forholde seg til, noe som i utgangspunktet må anses som en fordel. I den utstrekning kravet ikke angis som absolutt, er det samtidig fortsatt en åpning for å fremme løsningsforslag med mindre avvik fra byggegrensa. Dette er noe som – sett fra oppdragsgivers side – generelt sett vil være ønskelig. Retten viser til at det er tale om en slags design-konkurranse, og at det da vil være uheldig i utgangspunktet å avskjære muligheten for kreative løsninger, selv om disse vil trenge dispensasjon fra byggegrensa for å kunne gjennomføres. Retten kan ikke se at en slik mulighet vil være i strid med de grunnleggende kravene til like konkurransevilkår og forutberegnelighet. Likheten i konkurransevilkår er i behold, i og med at muligheten for å tenke utenfor den opprinnelige «boksen» er åpen for alle. Også forutberegneligheten er ivaretatt, selv om det muligens vil stille noen spesielle krav til evalueringsprosessen. Slik lagmannsretten har tolket kravsspesifikasjonen med hensyn til prosjektering i tråd med byggegrensa, er ikke spørsmålet om dette kravet er absolutt eller ikke av avgjørende betydning for denne delen av saken. For fullstendighets skyld bemerker lagmannsretten likevel at den ikke kan se noen holdepunkter for at kravet skal forstås som absolutt. Verken det forhold at reguleringsbestemmelser er «bindende» eller bruken av ordet «skal», gir grunnlag for å trekke en slik konklusjon. Tvert om mener lagmannsretten at det går nokså klart fram av sammenhengen at dette ikke er et absolutt krav. Retten viser her for det første til at det, i den generelle kravsspesifikasjonen pkt. 1.4, nettopp finnes et eksempel på at noe – nemlig «beskrevne funksjoner og rom» – uttrykkelig er gjort til et minstekrav, «og skal oppfylles». Noe tilsvarende finnes ikke i tilknytning til kravet om prosjektering i samsvar med reguleringsplanen. For det andre viser retten til pkt. 1.17 annet ledd i kravsspesifikasjonen. Her går det fram at det kan være aktuelt å søke om dispensasjon, forutsetningsvis fra reguleringsbestemmelsene. Dette trekker også i retning av at det generelle kravet om prosjektering «i samsvar med» reguleringsbestemmelsene ikke skal forstås som et absolutt krav. LE-2014-96767 - LE-2014-98029 Side 7

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:33 Tolkingen av Hents tilbud Plasseringen av skolebygningen går fram av situasjonsplanen, som – i tråd med konkurransegrunnlaget – er et kart i målestokk 1:500. I konkurransegrunnlaget pkt. 5.2 Tilbudsdisposisjon heter det riktignok at løsningsforslaget skal presenteres i form av «Situasjonsplan/utomhusplan i målestokk 1:300 som viser disponering av tomten, adkomster samt uteareal», men dette ble i tilbudsfasen korrigert til 1:500. For barnehagekonkurransens vedkommende går dette fram av det framlagte skjemaet for tilleggsopplysninger i barnehagekonkurransen, hvor dette er besvart i spørsmål 4. Lagmannsretten legger til grunn at en tilsvarende korreksjon er gjort i skolekonkurransen. Som nevnt tidligere er det på det rene at skolebygningen på Hents situasjonsplan er tegnet inn på en måte som innebærer at et hjørne stikker noe utenfor byggegrensa i nord. Lagmannsretten har allerede slått fast at en tegning i målestokk 1:500 under prosjekteringen av et bygg, må forstås som en skisse. Skissen illustrer hvordan tomta i hovedsak er tenkt utnyttet. Byggets endelige, nøyaktige plassering er enda ikke foretatt. Denne tegningen gir dermed ikke grunnlag for å tolke Hents tilbud slik at det inneholder en plassering av skolebygningen som bryter med byggegrensa. Den nærmere utformingen av bygningen går fram av etasjeplaner, snitt og fasadetegninger, alle i målestokk 1:200. Disse tegningene, som også er en del av tilbudet, gir – selv om de ikke er målsatt – blant annet grunnlag for å vurdere om bygningen kan oppføres innen de rammene som følger av detaljreguleringsplanen, herunder byggegrensa. Det er uomtvistet at dette er fullt mulig. Samtidig er det klart at en slik justering av skolebyggets plassering ikke vil ha noen nevneverdig innvirkning på andre sider av Hents løsningsforslag. Måten å disponere tomta på blir i all hovedsak den samme. Den foreslåtte adkomsten til bygningen berøres ikke, og den alt vesentlige delen av utearealene forblir upåvirket. Det er med andre ord også fullt mulig å plassere skolebygningen innenfor byggegrensene, uten at dette har noe å si for om resten av løsningsforslaget kan realiseres. Slik lagmannsretten tolker kravsspesifikasjonen og tilbudet, er det etter dette på det rene at Hents tilbud ikke inneholder noe avvik når det gjelder forholdet til byggegrensa. Skolebygningen overskrider maksimal kotehøyde etter detaljreguleringsplanen Plankartet angir maksimal kotehøyde til + 180 meter. Lagmannsretten legger til grunn at dette må forstås som en reguleringsbestemmelse på samme måte som byggegrensa. Innholdet av bestemmelsen er at det er forbud mot å bygge høyere enn kote 180 uten dispensasjon. I Hents tilbud, nærmere bestemt på snitt-tegningene i målestokk 1:200, er det angitt at bygningens «takplan» er på kote 180,1. Seby gjør gjeldende, dels ut fra målinger på tegningen, dels ut fra bygningstekniske forhold og dels ut fra regelverkets bestemmelser om hvilken del av bygningen som maks kotehøyde gjelder for, at reell kotehøyde er på 181 meter, tilsvarende toppen på nødvendig gesims i dette tilfellet. Dette er dermed et avvik fra kravsspesifikasjonen. Avviket er vesentlig, blant annet fordi konkurransegrunnlaget må forstås slik at kravet om å overholde reguleringsplanens kotehøyde er absolutt. Kommunen bestrider at Hents tilbud inneholder avvik, og i alle fall at avviket er vesentlig. Bygget kan uten problemer oppføres innenfor regulert kotehøyde. Lagmannsretten bemerker igjen at avgjørelsen av om det foreligger avvik i prinsippet forutsetter at kravsspesifikasjonen og tilbudet først tolkes hver for seg. Også når det gjelder kotehøyden er lagmannsretten kommet til at kravsspesifikasjonen må forstås slik at den ikke krever mer enn at tilbudet skal vise at skolebygningen kan realiseres innenfor gjeldende bestemmelser. Dette har med den endelige plasseringen av bygget å gjøre, og kravsspesifikasjonen ber ikke – slik lagmannsretten forstår denne – om at tilbudet skal vise en endelig plassering. Hents tilbud kan heller ikke tolkes slik at dette inneholder noe om kotehøyden. Riktignok angir snitt-tegningene at takplanet vil bli liggende på 180,1 meter. Men det er fortsatt ikke tale om byggbare tegninger, og den endelige utforming og plassering gjenstår. LE-2014-96767 - LE-2014-98029 Side 8

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:33 At den skolebygningen Hent har levert skissetegninger av uten problemer kan oppføres innenfor gjeldende kotehøyde, er ikke omtvistet. Lagmannsretten kan dermed ikke se at det foreligger noe avvik fra kravsspesifikasjonen på dette punktet. Deler av bekken over skoletomta er lagt i rør Det renner en bekk over skoletomta. For å få plassert skolebygningen på den delen av tomta der reguleringsplanen angir at den skal plasseres, er det nødvendig å legge om bekken. I reguleringsbestemmelsene § 7 heter det om dette: Bekk skal ivaretas i åpent vannløp over skoletomten frem til Haneborgveien. Bekkeomleggingen skal dimensjoneres for å kunne ta unna en 200-års flom. Det skal tas nødvendige vassdragstekniske hensyn slik at det ikke oppstår oppstuving med økt flomfare, endrede strømnings- og erosjonsforhold samt masseavlagring. ( ... ) Hents utomhusplan, som er en del av tilbudet, viser at bekken enkelte steder er lagt i rør. Blant annet går den i rør under et hjørne av fotballbanen og der den krysser under hovedadkomsten til skolen. I den skriftlige redegjørelsen for tilbudet heter det om bekken følgende: Bekken gjennom tomta legges om forbi skolebyggets nordre gavl, og vil kunne fremstå som et vakkert element i anlegget. Den omlagte bekken føres til et lite, oppdemmet areal ved oppholdssonen i nordvest tilknyttet amfiet. Her vil en terskel med et overløp styre vannmengden som slippes videre via en rørføring under amfiet og langs kortsiden på idrettsbanen. Langs langsiden på banen kommer bekken opp i dagen, og i denne sonen vil vannstanden kunne ha en kontrollert variasjon og arealet vil fremstå grønt, beplantet med trær og annen vegetasjon. I hele det åpne bekkeløpet vil bunn og skråninger plastres med stein og vegetasjon for å gi løpet en vakker og robust utforming gjennom sesongen, som også står i mot flomerosjon. Ved å bruke et lag av rund stein i bekkebunn i en større bredde, vil dybden på vannet unntaksvis være over 10 cm. Seby gjør gjeldende at når bekken foreslås lagt i rør, utgjør dette avvik fra kravsspesifikasjonen. Denne går ut på at det skal prosjekteres i samsvar med reguleringsbestemmelsene, og reguleringsbestemmelsene § 7 krever at bekken skal ivaretas i åpent løp. Avviket er vesentlig, fordi kravet om prosjektering i samsvar med bestemmelsene må anses som absolutt. Kommunen anfører at konkurransegrunnlaget må tolkes, og at en fullstendig åpen bekk ikke er et absolutt krav. Uttrykket «ivaretas» er i seg selv ikke absolutt, og åpner for en viss smidighet der dette er nødvendig for å få til praktiske løsninger. Det sentrale er å sikre mot flom, og dette er løst gjennom Hents tilbud. Lagmannsretten konstaterer innledningsvis at Hents tilbud ikke kan forstås på noen annen måte enn at flere partier av bekken faktisk er lagt i rør. Dersom konkurransegrunnlaget krever at bekken skal ligge åpen over hele tomta, inneholder Hents tilbud et avvik. Og hvis kravet er absolutt, er avviket vesentlig. Det grunnleggende spørsmålet her er hvordan selve reguleringsbestemmelsenes § 7 er å forstå. Ordlyden i denne er gjengitt ovenfor. Hjemmelen for reguleringsbestemmelser er plan- og bygningsloven § 12-7. Paragrafen angir en rekke ulike «forhold» det kan gis bestemmelse om. Lagmannsretten antar at reguleringsbestemmelsen om hvordan bekken over tomta skal håndteres med tanke på flomsikring, må forankres i § 12-7 nr. 4. Denne gir anledning til å gi bestemmelser om «funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal». Etter lagmannsrettens syn er det sentrale ved den aktuelle bestemmelsen i vår sak et funksjonskrav, jf. blant annet kravet om dimensjonering for å kunne ta unna en 200-årsflom. Riktignok er det, gjennom formuleringen om at bekken skal «ivaretas i åpent vannløp» også innslag av kvalitetskrav. Men denne formuleringen er for det første nokså vag, og for det annet må den forstås i lys av de konkrete forholdene på tomta. Disse tilsier at det i praksis ikke er realistisk å unngå i hvert fall enkelte rørføringer, for eksempel der bekken nødvendigvis må krysse adkomsten fra Haneborgvegen. Samlet innebærer dette at «kvalitetskravet», både som reguleringsbestemmelse betraktet og som kravsspesifikasjon, må tolkes slik at det åpner for andre løsninger enn åpen bekk på deler av strekningen. LE-2014-96767 - LE-2014-98029 Side 9

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:33 Når kravsspesifikasjonen tolkes på denne måten, inneholder ikke Hents tilbud avvik på dette punktet heller. Alternativt har Seby gjort gjeldende at kommunen plikter å avvise Hents tilbud fordi det, på grunn av avvik og forbehold, «kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene», jf. anbudsforskriften § 20-13 første ledd bokstav f. Slik lagmannsretten forstår denne anførselen, er den basert på at de ovennevnte forholdene ved Hents tilbud (plasseringen i forhold til byggelinje, kotehøyden, bekk delvis i rør) må ses på som skjulte forbehold ved tilbudet. Synspunktet er at Hents tilbud må forstås slik at skolebygningen skal plasseres nøyaktig slik det framgår av situasjonsplanen, og at det i realiteten tas forbehold om prisøkning dersom kommunen krever at bygningen bringes innenfor byggegrensene. Og tilsvarende med kotehøyden og bekken. I og med at disse prismessige konsekvensene ikke lar seg kalkulere i forbindelse med evalueringen av tilbudene, er vilkåret om «tvil» i § 20-13 første ledd bokstav f oppfylt. Lagmannsretten kan ikke se at denne anførselen kan føre fram. Retten viser til det som er sagt ovenfor om at Hents tilbud nettopp ikke kan tolkes slik at bygningen nødvendigvis skal plasseres nøyaktig slik det går fram av situasjonsplanen, eller med slik takhøyde som går fram av snitt-tegningene. Slik retten forstår tilbudet, påtar Hent seg å prosjektere og oppføre skolen innenfor byggegrensa og innenfor regulert kotehøyde for den prisen som er angitt. Når det gjelder bekken, kan heller ikke lagmannsretten se at det er grunnlag for uklarheter. Hents tilbud gjelder den løsningen som er beskrevet, og denne er i tråd med kravsspesifikasjonen, slik retten forstår denne. Seby har etter dette ikke sannsynliggjort sitt hovedkrav når det gjelder skolesaken, og kommunen må derfor frifinnes for forføyningskravet. Barnehagesaken (sak 14-098029ASK-ELAG) Lagmannsretten ser først på om Seby har sannsynliggjort kravet om at kommunen plikter å avvise Hents tilbud fordi tilbudet inneholder vesentlige avvik fra konkurransegrunnlaget; anskaffelsesforskriften § 20-13 første ledd bokstav f. Det anførte avviket består i at barnehagebygningen delvis er plassert utenfor byggegrensa. Seby gjør gjeldende at avviket er vesentlig. For det første anfører Seby at kravet om å overholde byggegrensa må forstås som absolutt. I tillegg peker Seby på at det i dette tilfellet heller ikke er mulig å justere plasseringen slik at bygningen blir liggende innenfor byggegrensa. Kommunen gjør gjeldende at konkurransegrunnlaget ikke kan tolkes slik at avvik fra byggegrensa medfører avvisningsplikt. Blant annet viser kommunen til de tilleggsopplysningene som ble gitt alle deltagerne i barnehagekonkurransen i løpet av tilbudsperioden. Lagmannsretten bemerker at det er tale om en byggegrense fastsatt av kommunen som reguleringsmyndighet, og at den rettslig sett er å betrakte som en reguleringsbestemmelse. Innholdet i bestemmelsen er at det er forbud mot å oppføre bygninger utenfor byggegrensa, med mindre det blir gitt dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19. Grunnlaget for å fastslå at Hents tilbud plasserer bygningen i strid med byggegrensa, er situasjonsplanen. Planen er i målestokk 1:500. Det er enighet om at slik bygningen er tegnet inn på planen, stikker noen mindre deler av bygningen utenfor byggegrensa. Selv om det er tale om små overskridelser, legger lagmannsretten videre til grunn at det er riktig, som anført av Seby, at det ikke er mulig å tilpasse bygget til grensene ved å forskyve det. Dette skyldes at overskridelsene forekommer på flere sider. Når det gjelder tolkingen av konkurransegrunnlaget, viser lagmannsretten i utgangspunktet til det som er sagt i forbindelse med skolesaken. De relevante delene av konkurransgrunnlaget er formulert nøyaktig på samme måte, og kravet må i utgangspunktet forstås som i skolesaken. Det er at løsningsforslaget skal kunne realiseres med bygget plassert innenfor byggegrensa. For så vidt gjelder spørsmålet om dette kravet er «absolutt», inneholder dessuten barnehagesaken to elementer som ikke finnes i skolesaken. Det ene knytter seg til den generelle kravsspesifikasjonen pkt. 1.3 og 1.13, hvor det uttrykkelig varsles om at reguleringen av barnehagetomta vil bli endret. Blant annet heter det i pkt. 1.3 tredje avsnitt: LE-2014-96767 - LE-2014-98029 Side 10

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:33 Det forutsettes at tilbyderne legger en slik tomteutvidelse til grunn for sitt løsningsforslag, selv om det medfører reguleringsendring parallelt med byggesak. Selv om det ikke sies uttrykkelig, ligger det her i kortene at heller ikke byggegrensa er helt fastlåst. Det andre elementet går fram av en «avklaring» kommunen foretok i løpet av tilbudsperioden i form av svar på et spørsmål fra en av tilbyderne. I spørsmålet ble det vist til planens byggegrenser og spurt om «vi må tilpasse bygget innenfor disse byggegrenselinjene». Svaret, som sammen med svar på andre spørsmål ble meddelt alle tilbyderne den 16. oktober 2013, lød slik: Ja, barnehagen må plasseres i tråd med byggegrenser slik de fremgår av vedtatt plankart. Det er ikke regulert noen byggelinje, kun en byggegrense vist med stiplet linje på plankartet. Bygget må derfor plasseres innenfor regulert byggegrense, men ikke slik at vegglivet nødvendigvis følger byggegrensen. Eventuelle mindre avvik fra regulert byggegrense vil utløse behov for å søke dispensasjon fra gjeldende plan. Eventuelle større avvik vil utløse behov for endring av planen og frarådes. Etter lagmannsrettens syn er det etter dette helt klart at kravet om plassering av barnehagebygningen innenfor byggegrensa, ikke er et absolutt krav. Spørsmålet blir derfor om det avviket fra grensa som Hents tilbud inneholder, etter en mer sammensatt vurdering likevel må anses som vesentlig. Sentralt i denne forbindelse er for det første størrelsen på selve avviket. For det annet vil de mer grunnleggende kravene i anskaffelsesloven § 5, særlig kravene om likebehandling og forutberegnelighet, være av betydning. Når det gjelder størrelsen, er det allerede nevnt at det er tale om mindre overskridelser, riktignok på flere sider. Like viktig er det, etter lagmannsrettens syn, at overskridelsene ikke innebærer at det som tilbys er «noe annet» enn det kravsspesifikasjonen etterspør. Tvert om innebærer overskridelsene at Hent har vært i stand til å tilby det kommunen ønsket, nemlig en barnehage med alle avdelingene plassert på én flate. Når det gjelder forholdet til de grunnleggende kravene i anskaffelsesloven § 5, er det etter lagmannsrettens syn heller ikke noe som tilsier at det avviket Hents tilbud inneholder bør vurderes som vesentlig og dermed avvisningsgrunn. Når kravet om å overholde byggegrensa ikke er absolutt, innebærer det nettopp at alle tilbydere har lik mulighet til å fremme løsningsforslag med mindre avvik. Her er dette til og med uttrykkelig klargjort i løpet av tilbudsperioden, jf. det som er sagt om spørsmål og svar ovenfor. Dermed var det også forutberegnelig at oppdragsgiveren var åpen for å vurdere tilbud hvor byggegrensa var overskredet. Slik denne saken ligger an, mener lagmannsretten derfor at det ikke er noe som gir grunnlag for å vurdere Hents avvik som vesentlig. I realiteten har Hent tatt konsekvensen av den opplysningen om «reguleringsendring parallelt med byggesak» som kommunen ga allerede i kravsspesifikasjonen pkt. 1.3 tredje avsnitt. Selv om det teknisk sett er et «avvik», i hvert fall slik lagmannsretten har tolket konkurransegrunnlaget, er det avvik på et punkt hvor alle tilbyderne hadde oppfordring til å vurdere det samme. At avviket har gitt Hent mulighet til å levere et vesentlig bedre løsningsforslag enn det Seby leverte, innebærer ikke at avviket i seg selv må vurderes som vesentlig. Seby hadde, som nevnt, samme mulighet, men benyttet den ikke. Å godta Hents tilbud er dermed verken i strid med hensynet til konkurranse, likebehandling eller forutberegnelighet. Seby har etter dette ikke sannsynliggjort et krav basert på anbudsforskriften § 20-13 første ledd bokstav e. Det alternative rettslige grunnlaget, anbudsforskriften § 20-13 første ledd bokstav f, forutsetter at Hents tilbud inneholder et «skjult» forbehold som ikke kan prises, og som dermed kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige. Lagmannsretten har, som nevnt ovenfor, kommet til at Hents tilbud inneholder et avvik, men at dette ikke medfører avvisningsplikt. Retten kan ikke se at det ligger noe forbehold, verken åpent eller skjult, i tilbudet. Da er det heller ikke sannsynliggjort noe avvisningskrav på grunnlag av § 20-13 første ledd bokstav f, og forføyningskravet kan ikke tas til følge. Sakskostnader Spørsmålet om sakskostnader skal avgjøres separat for hver av sakene. LE-2014-96767 - LE-2014-98029 Side 11

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:33 Lørenskog kommune har vunnet i begge sakene og har etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd krav på full erstatning for sine kostnader, både for tingretten og lagmannsretten. Noen tungtveiende grunn til å gjøre unntak fra dette foreligger ikke i noen av sakene. Advokat Vaaland har levert kostnadsoppgave på 1 040 600 kroner pluss rettsgebyr. Lagmannsretten legger oppgaven til grunn. Retten legger også til grunn at kostnadene fordeler seg med 60 % (624 360 kroner) på skolesaken og 40 % (416 240 kroner) på barnehagesaken. Rettsgebyret for hver av ankene er på 5.160 kroner og kommer i tillegg. Avgjørelsene er enstemmige. Retten beklager at kjennelsene ikke er avsagt innen lovens frist. Det skyldes dels at saken har vært komplisert, dels andre berammede saker. Slutning: I skolesaken (sak 14-096767ASK-ELAG): 1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge. 2. I sakskostnader for tingretten og lagmannsretten betaler Seby AS til Lørenskog kommune 629 520 – sekshundreogtjuenitusenfemhundreogtjue – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen. I barnehagesaken (sak 14-098029ASK-ELAG): 1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge. 2. I sakskostnader for tingretten og lagmannsretten betaler Seby AS til Lørenskog kommune 421 400 – firehundreogtjueentusenfirehundre – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen. LE-2014-96767 - LE-2014-98029 Side 12