LE-2015-149169 Erstatning ved feil i renovasjonsanskaffelse

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:34 Eidsivating lagmannsrett - Dom - LE-2015-149169 Instans Eidsivating lagmannsrett – Dom Dato 2016-05-09 Publisert LE-2015-149169 Stikkord Offentlige anskaffelser. Krav om erstatning fra forbigått anbyder. Positiv kontraktsinteresse. Lov om offentlige anskaffelser § 5. Sammendrag Tingretten hadde – i likhet med Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) – kommet til at det heftet en feil ved anbudsprosessen, men at anbyderen uansett ikke ville fått kontrakten. Etter anke kom lagmannsretten til at det heftet flere feil ved anbudsprosessen. Oppdragsgiver hadde dels bygget på et uriktig faktum; dels hadde han på flere punkter brutt kravet til forutberegnelighet i anbudsprosessen. Det var små forskjeller mellom den forbigåtte og valgte anbyders tilbud. Lagmannsretten kom til at det var sannsynlig at ankende part ville ha fått anbudet om det ikke hadde vært for feilene, og tilkjente erstatning for den positive kontraktsinteresse. Saksgang Nedre Romerike tingrett TNERO-2014-176856 – Eidsivating lagmannsrett LE- 2015-149169 (15-149169ASD-ELAG/). Anke til Høyesterett ikke tillatt fremmet, HR-2016-1869-U. Parter Bentzen Transport AS (advokat Are Hunskaar) mot Romerike Avfallsforedling IKS (advokat Rune Nordengen). Forfatter Lagdommer Bjørn Olav Aspelund, ekstraordinær lagdommer Einar Thomesen og lagdommer Randi Egge. Sist oppdatert 2016-09-07 LE-2015-149169 Side 1

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:34 Saken gjelder spørsmål om erstatning for den positive kontraktsinteresse etter angivelig forbigåelse av den beste anbyder. Romerike Avfallsforedling IKS (heretter forkortet «ROAF») la 22. august 2011 et oppdrag om innhenting av husholdningsavfall fra private husstander ut på offentlig anbud. Avfallsinnhentingen ble på dette tidspunkt besørget av selskapet Reno Norden. Anbudskonkurransen ble delt i to kontraktsområder, der kontraktsområde 1 skulle omfatte kommunene Fet, Gjerdrum og Sørum, mens kontraktsområde 2 omfattet Enebakk, Rælingen og Lørenskog. Tilbyderne kunne velge om de ønsket å legge inn anbud på ett eller begge kontraktsområdene, men anbudene måtte omfatte hele kontraktsområdet. Konkurransegrunnlaget understreket at tildelingen ville skje etter det økonomisk mest fordelaktige anbudet, der «pris» skulle telle 60%, «kjøretøy» 19%, mens «operativ kvalitetssikring», «bemanning» og «miljø» skulle telle 7% hver. Tildelingskriteriet «kjøretøy» var i konkurransegrunnlaget nærmere beskrevet slik: «Kjøretøyenes egnethet for innsamling og transport av avfall, herunder fremkommelighet på et varierende veinett, adkomstforhold til standplasser, vegnettets bæreevne, kurvatur, stigning, snumulighet, bredde og beskaffenhet for øvrig, varierende grad av brøyting/strøing på vinteren (særlig på mindre veier) og øvrig tilpasning til kontraktsområdet. Antall kjøretøy, bruk av ulik type kjøretøy, fleksibilitet i utstyrsparken, reservemateriell og verkstedberedskap.» Konkurransegrunnlaget pkt. 3.2.2 regnet opp visse tjenester som ikke inngikk i oppdraget, bl.a. avfallstømming i veier med dårlig standard. Unntaket ble beskrevet slik: « Tømming i enkelte veier med dårlig/varierende standard. Til orientering nevnes at det er en ekstern leverandør som ROAF har kontrakt med benytter eget/mindre kjøretøy som tømmer utvalgte veier med dårlige/vanskelige adkomstforhold i kommunene. Det gjøres oppmerksom på at det likevel vil være veier av dårlig/varierende standard som inngår i kontrakten omfattes av denne anbudskonkurransen.» Konsulentselskapet Hjellnes Consult bisto ROAF under anbudsprosessen. Bentzen Transport AS (heretter forkortet «Bentzen») ønsket å få en oversikt over hvilke veier unntaket omfattet, og ba i en e-post 26. september 2011 om en liste over disse. Hjellnes Consult besvarte Bentzens henvendelse slik: «Det er en mindre komprimatorbil med firehjulsdrift som betjener mange av veiene med dårlig fremkommelighet. Bilen går i alle ROAF kommunene, men den benyttes mest i Rælingen, Lørenskog, Skedsmo og Nittedal. Bilen betjenes av 1-2 personer, dvs. ca 1,5 årsverk. Noen lister blir ikke sendt ut tilbudsfasen.» Ved anbudsfristens utløp 24. oktober 2011 kl. 1300 var det kommet inn anbud fra eksisterende leverandør Reno Norden, Norsk Gjenvinning og Bentzen transport. Reno Norden hadde det laveste anbudet for begge kontraktsområder på hhv. kr 8.500.973,34 for kontraktsområde 1 og på kr 10.541.116,46 for kontraktsområde 2. Forskjellen mellom Reno Nordens og Bentzens anbud var imidlertid små. Bentzens anbud for kontraktsområde 1 var på kr 8.527.983,11 og kr 10.765.631,19 for kontraktsområde 2. Evalueringen ble gjort slik at de enkelte tildelingskriteriene ble poengsatt på en skala fra 0 til 100, der det tilbudet som ble vurdert som best, ble gitt 100 poeng. Øvrige anbud er poengsatt slik at poengene er beregnet som en prosent av det beste anbudet (normalisert). Utfallet av tildelingskriteriet «kjøretøy» ble slik (NG er Norsk Gjenvinning, RN Reno Norden og BT er Bentzen Transport): Kontraktsområde 1 Kontraktsområde 2 Vekt NG RN BT NG RN BT Egnethet 70% 95 100 85 95 100 85 LE-2015-149169 Side 2

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:34 Antall 20% 75 75 100 89 78 100 Fleksibilitet 10% 100 100 100 100 100 100 Totalt 100% 91,5 95 89,5 94,3 95,6 89,5 (Normalisert) 96,3 100 94,2 98,6 100 93,6 Slik det fremgår av tabellen, ble Reno Nordens anbud – for begge kontraktsområder – vurdert som best og Bentzens anbud vurdert som dårligst på tildelingskriteriet «kjøretøy». Vektingen av underkriteriene «egnethet», «antall» og «fleksibilitet» fremgikk ikke av konkurransegrunnlaget. Bentzen har imidlertid ikke bestridt at ROAF hadde adgang til å operere med underkriterier, og vektingen av dem er heller ikke bestridt. Bentzen hadde i anbudet opplyst at de ville benytte tolv biler for kontraktsområde 1 og tretten for kontraktsområde 2. Dette var mer enn Reno Nordens anbud, som hadde tilbudt hhv. seks og syv biler for de to kontraktsområdene. Evalueringen av underkriteriet «antall kjøretøy» tok likevel utgangspunkt i at Bentzen hadde tilbudt henholdsvis åtte og ni biler for de to kontraktsområdene, ettersom dette svarte til antallet tilbudte arbeidslag. Tildelingskriteriet «kjøretøy» skulle som nevnt bare telle 19% i totalsammendraget. Pris skulle telle mest, med 60% av den samlede poengfastsettelsen. Totalsammendraget fremgår av følgende tabell (Norsk Gjenvinning sitt pristilbud var så vidt mye svakere enn Bentzens og Reno Nordens at de uansett ikke ville blitt tildelt kontrakten og er derfor utelatt): Kontraktsområde 1 Kontraktsområde 2 Vektet poengsum Vekt RN BT RN BT Kjøretøy 19% 19 17,9 19 17,8 Pris 60% 60 59,8 60 58,7 Kvalitetssikring 7% 7 7 7 7 Bemanning 7% 5,8 7 5,3 7 Miljø 7% 6 5,6 6,1 5,5 Totalt 100% 97,8 97,3 97,3 96,1 Etter at ROAF og Hjellnes Consult hadde evaluert anbudene, ble anbyderne 21. november 2011 meddelt at Reno Norden var tildelt kontrakten for begge kontraktsområdene. Bentzen protesterte mot tildelingen av kontrakten i e-post 8. desember 2011. De ga særlig uttrykk for at oppdragsgiver feilaktig hadde lagt til grunn at Reno Norden hadde tilbudt 15 tonns biler, mens de i realiteten hadde tilbudt biler på 19 tonn. Oppdragsgiver besvarte dette slik at henvisningen til 15 tonns biler berodde på en skrivefeil, og at man i virkeligheten hadde lagt riktig vekt til grunn. For øvrig ble Bentzen henvist til å klage til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Bentzen klaget tildelingen inn for KOFA. Det ble (i) anført at lovens krav til forutberegnelighet var brutt når tildelingskriteriet «kjøretøy» ikke ble evaluert på nytt når det viste seg at Reno Nordens kjøretøy var på 19 tonn og ikke på 15 tonn og (ii) at forutberegnelighetskravet var brutt når det ved evalueringen bare ble tatt hensyn til det antallet kjøretøy som svarte til tilbudte arbeidslag til. KOFA fattet vedtak i saken 11. mars 2014 (KOFA-2012-64). I vedtaket la KOFA til grunn at henvisningen til at Reno Norden hadde tilbudt kjøretøy på 15 tonn berodde på en ren skrivefeil. Når det gjaldt evalueringen av LE-2015-149169 Side 3

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:34 underkriteriet «antall kjøretøy», og at bare ble tatt hensyn til et mindre antall kjøretøy enn det Bentzen faktisk tilbød, het det: «Det er ingenting i konkurransegrunnlaget som setter antallet kjøretøy direkte i sammenheng med tilbudt antall lag. Måten tildelingskriteriet var beskrevet på, gjorde det derimot nærliggende å legge til grunn at det ville være positivt å tilby et høyt antall kjøretøy. Dette ved at en større bilpark for eksempel ville gi større fleksibilitet, i lys av at adkomstforhold og kjøreforhold ville kunne variere etter sesong, samt at gjennomføringen av oppdraget i mindre grad ville bli påvirket av reparasjoner og vedlikehold.» Bentzen brakte saken inn for domstolene. Nedre Romerike tingrett avsa 1. juni 2015 dom med slik slutning: 1. Romerike Avfallsformidling IKS frifinnes. 2. Bentzen Transport AS dømmes til å betale sakskostnader med 202 348 kroner til Romerike Avfallsformidling IKS innen 14 dager fra forkynnelsen av dommen. Bentzen har i rett tid påanket tingrettens dom til lagmannsretten. Ankeforhandling ble holdt 13. og 14. april 2016 i Lagmannsrettens hus, Eidsvoll. Ankende part – Bentzen Transport AS – gjør i det vesentlige gjeldende: Bentzen har krav på erstatning for den positive kontraktsinteresse, jf. anskaffelsesloven § 11. Som ansvarsgrunnlag anføres at det er gjort vesentlige feil under anskaffelsesprosessen. Det anføres at ROAF la til grunn feil faktum under evalueringen idet ROAF la til grunn at Reno Norden tilbød biler på 19 tonn, og ikke 15 tonn. Evalueringen til Hjellnes Consult viser at Reno Nordens biler ble evaluert som om de var 15 tonn, og den utgjør et tidsnært bevis som må tillegges stor vekt. ROAF brøt dessuten kravet til forutberegnelighet i anskaffelsesloven § 5 ved evalueringen av tildelingskriteriet «kjøretøy» når det ble lagt vekt på at Reno Norden, i motsetning til Bentzen, hadde tilbudt «mindre» biler. Den fortolkningen ROAF bygget på ved evalueringen av anbudene, er ikke en objektiv fortolkning av tildelingskriteriet «kjøretøy». Det er uansett ikke riktig at Reno Norden tilbød mindre biler enn Bentzen. ROAF brøt også kravet til forutberegnelighet da Bentzen ved evalueringen bare ble gitt uttelling for tilbudt antall arbeidslag. ROAF så bort fra at Bentzen hadde tilbudt flere biler enn antall arbeidslag. Det er ingenting i konkurransegrunnlaget som setter antallet kjøretøy direkte i sammenheng med tilbudt antall arbeidslag. Tvert imot måtte dette forstås slik at det var positivt å tilby et høyt antall kjøretøy. Uansett er det høyst uklart hvordan ROAF nærmere har evaluert forskjellen mellom antall arbeidslag og antall biler. Således er det uklart nøyaktig hvilke biler ROAF så bort fra ved evalueringen. Som nytt påstandsgrunnlag for lagmannsretten anføres at det foreligger brudd på likebehandlingsprinsippet idet Reno Norden – i motsetning til de øvrige anbyderne – var kjent med hvilke veier som ble betjent med en «liten bil» gjennom et annet kontraktsforhold. Denne kontrakten var det Reno Norden som hadde med ROAF. Bentzen selv fikk ikke poeng for en liten bil på 7,5 tonn som var omfattet av deres anbud. Denne ville vært godt egnet på de delene av vegnettet i kontraktsområdene som nødvendigvis måtte betjenes med mindre biler. Kravene til ROAFs aktsomhet er på dette punktet skjerpet, ettersom det nettopp var Reno Norden som var den leverandøren som betjente de mindre veiene. Det foreligger således flere feil som hver for seg, og i hvert fall samlet, utgjør vesentlige feil i anskaffelsesprosessen. Feilene gjelder brudd på kravet til forutberegnelighet og likebehandling, som er et grunnleggende hensyn i anbudsretten. Uten disse feilene er det klart at Bentzen ville fått oppdraget ROAF må bedømmes etter en skjerpet aktsomhetsnorm, ettersom anbudet ble gitt til eksisterende leverandør. Bentzen gjorde ROAF gjentatte ganger oppmerksom på feilen. Det dreier seg i saken hverken om innfløkte regler eller kompliserte faktiske vurderinger. Det dreier seg om brudd på grunnleggende krav, jf. anskaffelsesloven § 5. ROAF må også vurderes som en profesjonell aktør, som kjenner regelverket godt. LE-2015-149169 Side 4

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:34 Det foreligger årsakssammenheng mellom ROAFs brudd på anskaffelsesreglene og det tapet Bentzen har lidt. Dette tapet må utmåles slik at Bentzen skal stilles økonomisk som om selskapet var blitt tildelt kontrakten. Bentzen skal således ha erstattet den fortjenesten ville ha hatt. Det er nedlagt slik påstand: 1. Romerike Avfallsforedling IKS dømmes til å betale erstatning til Bentzen Transport AS utmålt etter rettens skjønn. 2. Bentzen Transport tilkjennes sakskostnader for tingretten og lagmannsretten. Ankemotparten – Romerike Avfallsforedling IKS – har i det vesentlige gjort gjeldende: Kravet om erstatning for den positive kontraktsinteresse må vurderes på bakgrunn av Nucleus-dommen i Rt- 2001-1062. Det fremgår av denne at det er et visst rom for feil ved vurdering av anbud, og at erstatning bare kan være aktuelt der oppdragsgiveren har gjort vesentlige feil. ROAF har ikke gjort noen slike vesentlige feil. Ved vurderingen av anbudene må ROAF dessuten innrømmes et visst innkjøpsfaglig skjønn som domstolene ikke bør kunne overprøve. Domstolene må likevel kunne prøve om oppdragsgiver har lagt feil faktum til grunn, om skjønnsutøvelsen er usaklig, sterkt urimelig eller vilkårlig, jf. Rt-1962-805 og Borgarting lagmannsretts dom LB-2010-68992. ROAF har ikke lagt til grunn et uriktig faktum ved anbudstildelingen. Selv om det i regnearket som ble benyttet av Hjellnes Consult var notert at Reno Nordens lastebiler var på 15 tonn, var det en ren skrivefeil. Regnearket må imidlertid nødvendigvis sammenlignes med Reno Nordens beskrivelse av tilbudet, hvor det fremgår at det gjaldt 19 tonns lastebiler. ROAF har heller ikke endret tildelingskriteriene underveis. Kriteriene har hele tiden vært de samme, og det fremgår av dette at det særlig skal legges vekt på kriteriet «kjøretøyenes egnethet». Hvor egnet kjøretøyene i virkeligheten var, kunne man nødvendigvis ikke ta endelig stilling til før man visste eksakt hvilke anbud som faktisk kom inn. I betydelig grad ville det være opp til anbyderne selv å vise på hvilken måte den tilbudte kjøretøyparken var «egnet». For øvrig peker ROAF på at konkurransegrunnlaget uttrykkelig ba om at anbyderne selv måtte gjøre seg kjent med veinettet i kommunen. Kjøretøyenes egnethet skulle dessuten vurderes for bilparken under ett. Det var heller ikke uriktig av ROAF å legge vekt på antall arbeidslag Bentzen tilbød, i tillegg til antallet biler. Også her må det tas utgangspunkt i en rimelig forståelse av konkurransegrunnlaget. Det nevnte ikke bare antallet kjøretøy, men også fleksibilitet i utstyrsparken, tilgjengelig reservemateriell og andre forhold. Poenget må være at relative forskjeller mellom tilbyderne skal premieres, men bare i den utstrekning de har nytteverdi for oppdragsgiver. Nettopp på dette punkt må ROAF innrømmes et innkjøpsfaglig skjønn som domstolene ikke skal overprøve. I den grad ROAF har gjort feil under anbudsprosessen, er feilene ikke vesentlige etter den normen som ble lagt til grunn i Rt-2001-1062 Nucleus. Det foreligger heller ikke noen «klar sannsynlighetsovervekt» for at Bentzen ville fått tildelt oppdraget, nettopp fordi forskjellene mellom anbudene bare er helt marginale. For øvrig er det anført at manglende forutberegnelighet ved den anbudskonkurransen som ble holdt, er noe som rammet alle anbyderne like meget. Eventuelle feil skulle derfor tilsi at det måtte holdes ny anbudskonkurranse, og den muligheten er nå tapt. Endelig er det anført at det økonomiske tapet som Bentzen antydet under ankeforhandlingen, er satt for høyt. Utgifter til innkjøp av et nytt kjøretøy, slik Bentzen har opplyst at var nødvendig for å kunne oppfylle sitt anbud, må således trekkes fra. Videre må beregningen av det økonomiske tapet justeres for at noen av reservebilene som var med i Bentzens tilbud, allerede ble benyttet ved oppfyllelsen av en annen kontrakt som Bentzen hadde. Det er nedlagt slik påstand: 1. Anken forkastes LE-2015-149169 Side 5

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:34 2. Romerike Avfallsforedling IKS tilkjennes sakens omkostninger. Lagmannsretten er kommet til at anken må tas til følge, og skal bemerke: 1 Rettslige utgangspunkter Det er uomtvistet at anskaffelsen det er tale om i saken, omfattes av anskaffelseslovens krav om gjennomføring anbudskonkurranser. Etter anskaffelsesloven § 1 skal loven og tilhørende forskrifter bidra til at det offentlige «opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte». Loven presiserer dette ytterligere i § 5, som stiller opp en del grunnleggende krav til anbudsprosesser. Blant disse er kravet om at oppdragsgiver skal sikre at hensynet til «forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet» ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen. Det er videre et grunnleggende krav at tildeling av kontrakter skal skje på grunnlag «objektive og ikke-diskriminerende kriterier». Anskaffelsesloven hviler på en grunnleggende tanke om at det offentliges ressurser forvaltes best når anskaffelser som gjøres til fellesskapets beste, skjer etter en konkurranse. Da må kriteriene for kåring av vinneren være mest mulig klarlagt på forhånd. Dette er ikke til hinder for at kriteriene er skjønnsmessige, og rent skjønnsmessige kriteriene må domstolene være tilbakeholdne med å overprøve. Dersom den eksisterende leverandør deltar i anbudskonkurransen, må det stilles skjerpede krav til at anskaffelsesregelverket virkelig er fulgt, slik at det er sikkerhet for at konkurransen er reell. Lagmannsretten viser her til Dragsten: Offentlige anskaffelser – Reglverk, praksis og løsninger, s. 838 med videre henvisninger. 2 ROAFs evaluering av tilbudene 2.1 Innledende merknader Bentzen har anført at ROAF på flere punkter har vurdert tilbudet deres på mangelfull måte. Alle feilene som er anført, knytter seg til tildelingskriteriet «kjøretøy», gjengitt over. Dette skulle altså telle 19% ved totalevalueringen. 2.2 Vurderingen av Reno Nordens tilbud – spørsmål om feil faktum Lagmannsretten behandler først anførselen om at ROAF la et uriktig faktum til grunn, ved at de i realiteten la til grunn at bilene Reno Norden hadde tilbudt, var på 15 tonn (for begge kontraktsområder), mens de i virkeligheten (for begge kontraktsområder) var på 19 tonn. Oppdragsgiver må bygge på riktig faktum når det vurderer hvilket anbud som er det beste. Dette gjelder selv om oppdragsgiver har et visst skjønn med hensyn til hvordan han vurderer anbudet på bakgrunn av tildelingskriteriene. Oppdragsgivers ansvar her er i stor grad sammenfallende med den plikten forvaltningen ellers har til å bygge på et riktig og tilstrekkelig utredet faktum, jf. forvaltningsloven § 17 første ledd og de alminnelige regler for forvaltningens skjønnsutøvelse. Tilbudene som ble inngitt, fremgår av følgende tabell: Kontraktsområde Kontraktsområde 1 2 NG RN BT NG RN BT LE-2015-149169 Side 6

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:34 Vekt Antall Vekt Antall Vekt Antall Vekt Antall Vekt Antall Vekt Antall 15 t 1 7,5 t 1 15 t 1 7,5 t 1 19 t 4 19 t 6 18 t 4 19 t 5 19 t 6 18 t 3 26 t 1 26 t 7 26 t 2 26 t 1 26 t 9 Det fremgår av tekstdelen i Reno Nordens tilbud at de seks bilene som ble tilbudt for hvert av kontraktsområdene, var på 19 tonn, slik tabellen over viser. I det regnearket som sammenfattet tilbudene og som Hjellnes Consult benyttet under evalueringen, var det imidlertid oppført at Reno Nordens lastebiler var på 15 tonn. Spørsmålet er således om hvordan Reno Nordens tilbud i realiteten ble evaluert. I evalueringsnotatet 10. november 2011 ble spørsmålet om anbydernes bilpark var egnet og tilpasset kontraktsområdet vurdert slik: «I utgangspunktet har alle tre tilbydere presentert en bilpark som anses som godt egnet for begge kontraktsområder. Det er likevel noen forskjeller når det gjelder hva slags type biler som er planlagt brukt. Reno Norden har tilbudt en bilpark med mindre biler enn det BT og NG har. Mindre, toakslede biler anses som bedre egnet enn større treakslede biler i disse kommunene fordi veinettet har en varierende standard. Reno Norden har kun tilbudt mindre toakslede biler, med unntak av en større treakslet bil for område 2. NG har også tilbudt en bilpark med hovedvekt på toakslede kjøretøy, men der kjøretøyene er noe større en det RN har tilbudt. BT har tilbudt en bilpark med ulike typer kjøretøy, men med hovedvekt på større, treakslede biler.» På bakgrunn av denne evalueringen ble Reno Norden gitt beste poengsum – 100 – for underkriteriet «egnethet kjøretøy», Norsk Gjenvinning 95, mens Bentzen ble gitt 85 og således dårligste poengtall av de tre anbyderne. Da Bentzen gjorde oppmerksom på feilen i e-posten 8. desember 2011, ble det svart at bare dreide seg om en ren skrivefeil, som var uten betydning for ROAFs vurdering av anbudene. Lagmannsretten finner det for sin del tvilsomt om det bare dreier seg om en skrivefeil som har vært uten betydning ved evalueringen av anbudene. Dersom anbyderne bare sammenlignes med seg selv, er det for så vidt riktig å si at Bentzens tilbud gjaldt en bilpark med «hovedvekt på større treakslede biler». Det er derimot ikke treffende å si at Reno Norden tilbød en bilpark med mindre biler enn det Bentzen eller Norsk Gjenvinning tilbød. For kontraktsområde 1 hadde Bentzen tilbudt fem biler som var mindre enn de 19 tonns bilene Reno Norden hadde tilbudt, mens Bentzen for kontraktsområde 2 hadde tilbudt fire biler som var mindre enn de 19 tonns bilene Reno Norden hadde tilbudt. Vurderingen som ble gjort, gir etter lagmannsrettens syn bare mening dersom ROAF faktisk la til grunn at Reno Norden hadde tilbudt 15 tonns biler. I så tilfelle ville nemlig alle bilene Bentzen hadde tilbudt (bortsett fra den 7,5 tonns bilen som var tilbudt for hvert kontraktsområde), vært større enn bilene i Reno Nordens tilbud. Det er heller ikke treffende å si at Norsk Gjenvinning hadde tilbudt en bilpark der kjøretøyene er «noe større» enn for Reno Norden sine. Norsk Gjenvinning tilbød kjøretøyer der bare ett kjøretøy var større enn Reno Norden sitt tilbud (kontraktsområde 1); ellers var tilbudet likt. For kontraktsområde 2 var tilbudet slik at det ble tilbudt to 26 tonns biler, mot Reno Nordens ene. Utsagnet gir derimot mening hvis ROAF virkelig la til grunn at Reno Norden tilbød biler på 15 tonn. I det tilfellet ville det vært treffende å karakterisere Norsk Gjenvinnings 19 tonns biler som «noe større» enn Reno Nordens «15 tonns biler». Motsatt fremstår det som meningsløst å nevne at Norsk Gjenvinnings biler er «noe større» enn Reno Norden sine, dersom evalueringen faktisk la til grunn at de var like store. Lagmannsretten peker videre på at Hjellnes Consult i sitt brev 8. desember 2011 til Bentzen nevnte at Reno Norden kun hadde «tilbudt mindre toakslede biler på 15 tonn, med unntak av en større treakslet bil for kontraktsområde 2». Det het videre at det «ikke stemte» at Bentzen hadde «tilbudt biler som er kortere, smalere, lavere og lettere enn RN sine biler». Brevet kom som svar på at Bentzen flere ganger hadde bedt om innsyn i Reno Nordens og Norsk Gjenvinnings tilbud, og der Bentzen hadde gitt uttrykk for at man mente Hjellnes Consult / ROAF hadde bygget på feil faktum. Det fremgår av Hjellnes Consults brev at hensikten med det var «å gjennomgå evalueringen i forhold til tildelingskriteriene for å se om det er gjort feil, mangler eller om skjønnsutøvelsen er usaklig, sterkt urimelig eller vilkårlig». Når Hjellnes Consult fremdeles viste til Reno LE-2015-149169 Side 7

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:34 Nordens biler som «mindre» enn Bentzens, kan dette vanskelig forstås på annen måte enn at disse virkelig hadde bygget på et uriktig faktum ved evalueringen Når evalueringsnotatet så klart viser til at Reno Norden hadde tilbudt en bilpark med mindre lastebiler enn det Bentzen Transport hadde gjort, og at nettopp dette forholdet gjorde Reno Nordens bilpark mer egnet for vegnettet i kontraktsområdene, kan lagmannsretten vanskelig vurdere situasjonen annerledes enn at Hjellnes Consults / ROAFs uriktige vurdering av faktum også virket inn på poengsettingen. ROAFs uriktige oppfatning må dessuten sees i sammenheng med hvordan disse ellers vurderte Bentzens tilbud, se nedenfor. 2.3 Kravet til forutberegnelighet 2.3.1 Vurdering av bilparken Spørsmålet er så om måten ROAF vurderte anbudene på, var i strid med det kravet til forutberegnelighet i anbudsprosessen som fremgår av anskaffelsesloven § 5. Kravet forstås slik at når oppdragsgiver først tilkjennegir tildelingskriterier som han vil bedømme innkomne anbud etter, kan ikke disse endres i ettertid. I dette ligger også at det bare i begrenset grad er adgang til å «presisere» tildelingskriteriene i etterkant. Tildelingskriteriene må fortolkes ut fra den potensielle anbyders ståsted, slik EU-domstolen la til grunn i dom C-368/10 avsn. 52. Spørsmålet er hvorvidt ROAF hadde adgang til å foretrekke «mindre, toakslede biler», i lys av de skisserte tildelingskriteriene. Fremfor alt er spørsmålet om det var adgang til å premiere Reno Norden, som utelukkende kunne tilby toakslede lastebiler på 19 tonn, med høyeste poengsum. Lagmannsretten er langt på vei enig med ROAF i at domstolene må vike tilbake fra å ta stilling til hvilket av de tre anbudene som var det beste for ROAF. Sagt med andre ord må ROAF kunne utøve et «innkjøpsfaglig skjønn» som domstolene ikke kan overprøve. Lagmannsretten kan således ikke ta stilling til hvorvidt Reno Norden sitt tilbud alt i alt ga ROAF – og kommunens innbyggere – et bedre tilbud enn Bentzen Transport sitt. I det innkjøpsfaglige skjønnet ligger også en rett for det offentlige til selv å bestemme tildelingskriteriene. Hvilke kriterier som er valgt, og den innbyrdes vekten mellom de kriteriene som er valgt, kan bare i begrenset grad prøves av domstolene. Dersom oppdragsgiver har benyttet skjønnsfriheten til å utforme tildelingskriterier, må imidlertid terskelen for å kontrollere hvorvidt kriteriene virkelig er etterlevd, settes lavere. Det fremgår av konkurransegrunnlagets beskrivelse av tildelingskriteriet «kjøretøy» at man ønsket anbud som tok hensyn til at kontraktsområdet også omfattet veier av dårlig kvalitet. Konkurransegrunnlaget kan likevel ikke oppfattes slik at det utelukkende var standarden på dårligste veiene som skulle være utgangspunktet for evalueringen av anbudene. Dels var de to kontraktsområdene nokså vidt definert. Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at det allerede innad i den enkelte kommune ville være behov for noe forskjellige renovasjonsbiler. I denne saken bestod hvert kontraktsområde av tre «hele» kommuner (dvs. alle veiene, med unntak av enkelte spesielt dårlige). I tillegg angir konkurransegrunnlaget uttrykkelig at tildelingskriteriet «kjøretøy» også omfattet «bruk av ulik type kjøretøy» og «fleksibilitet i utstyrsparken» (uthevet her). Slik tildelingskriteriet var formulert, tilsier en objektiv fortolkning av kriteriet at tilbyderen av en variert bilpark, der noen av bilene var dimensjonert og utrustet slik at også husstander i de dårligste vegstrekningene kunne betjenes på fornuftig vis, faktisk også ville bli premiert for dette Det ligger innenfor ROAFs innkjøpsfaglige skjønn, som lagmannsretten ikke kan prøve, å vurdere om Reno Nordens tilbud av 19 tonns biler gjorde dette tilbudet mer egnet til ROAFs behov enn Bentzens tilbud om 7,5 tonns, 18 tonns og 26 tonns biler. Det er likevel vanskelig å se hvorfor Reno Norden ble belønnet med beste poengsum for «kjøretøy» når de bare tilbød én type renovasjonskjøretøy, samtidig som Bentzen – som tilbød tre ulike typer – ble belønnet med dårligste poengsum. Lagmannsretten ser det slik at når tildelingskriteriet er formulert slik at det vil bli lagt vekt på at anbyderen kan tilby ulike typer kjøretøy, kan oppdragsgiver ikke samtidig velge å unnlate å honorere det når anbudene evalueres. LE-2015-149169 Side 8

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:34 Ettersom konkurransegrunnlaget etterspurte ulike typer kjøretøy og fleksibilitet i utstyrsparken, brøt det med kravet til forutberegnelighet å belønne Bentzen med dårligere score enn Reno Norden som bare tilbød én type kjøretøy. 2.3.2 Reduksjon av antallet biler til tilbudt antall arbeidslag Som nevnt over, tilbød Bentzen tolv biler for kontraktsområde 1 og tretten for kontraktsområde 2. Antallet arbeidslag svarte imidlertid ikke til det tilbudte antall biler for noen av kontraktsområdene. Bentzen tilbød således åtte arbeidslag for kontraktsområde 1 og ni arbeidslag for kontraktsområde 2. Ved evalueringen av anbudene beregnet ROAF poengsettingen utelukkende ut fra antallet tilbudte arbeidslag, slik at antallet tilbudte biler ble redusert til et antall som svarte til tilbudte arbeidslag. Også på dette punkt må evalueringen av de innkomne anbudene ta utgangspunkt i konkurransegrunnlaget. Når kriteriet var formulert som «antall biler», kan det etter lagmannsrettens syn vanskelig forstås på annen måte at det var antallet biler – og ikke det antall biler det var arbeidslag til – som ville bli gitt poeng. Sagt på en annen måte: konkurransegrunnlaget var utformet slik at det ville være positivt å tilby et høyt antall biler, og ansporet således anbyderne til å tilby en reservebilpark. Det er lett å forstå ROAFs synspunkt om at man ikke har behov for renovasjonsbiler det ikke finnes mannskaper til. Poenget i denne sammenheng er likevel at tildelingskriteriet «kjøretøy» var presisert slik at det ville bli lagt vekt på «antall kjøretøy»; ikke nødvendigvis «antall bemannede kjøretøy», «antall operative driftsenheter» e.l. Lagmannsretten føyer dessuten til at «bemanning» var satt opp som et eget tildelingskriterium, som dessuten var presisert slik at det skulle legges vekt på «bemanning for oppgaven» (uthevet her) og «antallet renovatører/sjåfører». Tildelingskriteriet «bemanning» ville imidlertid bare telle 7% i totalvurderingen, altså snaut en tredjedel av tildelingskriteriet «kjøretøy». Slik ROAF etter et fritt skjønn hadde utformet konkurransegrunnlaget, var det etter lagmannsrettens syn i strid med kravet til forutberegnelighet i anskaffelsesloven § 5 da ROAF unnlot å regne med alle kjøretøyene som Bentzen hadde tilbudt. Ved evalueringen av underkriteriet «antall kjøretøy», ble Bentzen gitt 100 poeng, og altså beste poengsum, for begge kontraktsområder. Reno Norden ble gitt 75 og 78 poeng for henholdsvis kontraktsområde 1 og 2. Denne poengsettingen passer direkte med det antallet kjøretøy Reno Norden tilbød, målt i forhold til det antallet Bentzen tilbød når det var «redusert» til antall arbeidslag. Siden Bentzen skulle vært honorert for det antallet kjøretøy de tilbød, følger det med nødvendighet at Reno Nordens tilbud skulle vært honorert dårligere. Denne feilen har således virket inn på utfallet av evalueringen. 2.4 Brudd på likebehandlingsprinsippet Som nevnt over, tilbød Bentzen – for begge kontraktsområdene – også en mindre bil på 7,5 tonn. Per Lenborg, som håndterte anbudsprosessen fra ROAFs side, forklarte under sin vitneforklaring for lagmannsretten at det var Reno Norden som hadde kontrakten med ROAF for de mindre veiene som ikke var omfattet av den aktuelle anbudsinnbydelsen (jf. konkurransegrunnlaget pkt. 3.2.2, gjengitt på s. 2 over) og at denne kontrakten inneholdt en liste over de veiene som ikke var omfattet av den aktuelle anbudsinnbydelsen. Han forklarte videre at Bentzen Transport ikke var gitt «poenguttelling» for å ha tilbudt den «lille» renovasjonsbilen på 7,5 tonn. Som ny anførsel for lagmannsretten har Bentzen anført at det er i strid med likebehandlingsprinsippet i anskaffelseslovens § 5 når Bentzen ikke ble gitt poeng for denne bilen og videre at det var i strid med dette prinsippet at Bentzen – til tross for forespørsel – ikke hadde mottatt noen liste over veier som på grunn av ekstra dårlig fremkommelighet ikke var omfattet av anbudsinnbydelsen. Lagmannsretten bemerker først at den ikke kan se at tvisteloven § 29-18, jf. § 9-16 første ledd bokstav a), er til hinder for at lagmannsretten behandler den nye anførselen. Anførselen er nødvendiggjort av en vitneforklaring som kom frem under ankeforhandlingen, og som den ankende part ikke hadde kunnskap om fra tidligere. LE-2015-149169 Side 9

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:34 Lagmannsretten har over konkludert med at det var i strid med forutberegnelighetsprinsippet i anskaffelsesloven § 5 når den bilparken som Bentzen tilbød, fikk dårligere poengsum enn f.eks. Reno Norden sin, når den altså var mer variert enn de øvriges tilbud. Hensikten med Bentzens tilbud av denne mindre bilen, var å imøtekomme oppdragsgivers behov for renovasjonsbiler tilpasset de dårligste veiene i kontraktsområdene. At Bentzen overhodet ikke ble honorert for å ha tilbudt bilen på 7,5 tonn, anser lagmannsretten således i strid med forutberegnelighetsprinsippet. Ettersom det var Reno Norden som hadde kontrakten med ROAF om avfallsinnhenting på de «mindre kurante» vegstrekningene, hadde Reno Norden ved inngivelsen av sitt eget anbud førstehånds kunnskap om de veiene som uansett ville falle utenfor anbudet. Reno Norden hadde således et bedre grunnlag enn de øvrige anbyderne til å prise sitt eget anbud og til å tilby en bilpark som ikke hadde tatt hensyn til de dårligste veiene. Et anbud som ikke også omfattet de dårligste veistrekningene, ville neppe bli tildelt kontrakten(-e). Samtidig må det antas at det er de dårligste vegstrekningene som er dyrest å betjene. Å vite nøyaktig hvilke strekninger anbyder ikke trengte å ta hensyn til ved prissettingen, ville således være en fordel. På denne bakgrunn finner lagmannsretten det uheldig at ROAF under tilbudsfasen avviste Bentzens forespørsel om å få utlevert listen over veier som var betjent av andre og som derfor falt utenom anbudet. Lagmannsretten har ikke fått opplyst hvilke vegstrekninger som falt utenom anbudet, og kan således ikke vurdere hvor stor fordel Reno Norden evt. kunne ha av å ha kjennskap til det. Det sentrale må likevel være at anbyderne ikke har konkurrert på lik fot. Alene det forhold at Bentzen ikke hadde tilgang til listen, utgjorde i seg selv et brudd på likebehandlingsprinsippet. Når Bentzen heller ikke er honorert for å ha tilbudt den bilen som var ment å betjene de dårligste veiene, er det lagmannsrettens syn at kravet til likebehandling er brutt. 2.5 Sammenfatning Lagmannsretten er kommet til at det hefter flere feil ved måten ROAF evaluerte anbudene på. Det er ikke nødvendig å ta stilling til om den enkelte feil kan karakteriseres som vesentlig, idet feilene samlet sett gjorde at ROAF vurderte og poengsatte Bentzens tilbud som dårligere enn det konkurransegrunnlaget tilsa. Det avgjørende for lagmannsretten har ikke vært hvorvidt de ulike tilbudte lastebilene har vært best egnet for ROAF, men hvorvidt ROAF har etterlevd de kriteriene som konkurransegrunnlaget oppga at anbudene ville bli bedømt etter. Det er ikke grunnlag for å si at ROAF bevisst favoriserte eksisterende leverandør Reno Norden. Vektleggingen av nettopp de bilene Reno Norden tilbød sammenholdt med at ROAF nektet å gi ut listen over veier som skulle være unntatt fra anbudet men som altså eksisterende leverandør Reno Norden hadde kjennskap til, har gjort at Reno Norden fikk en urimelig fordel på Bentzens bekostning. Bare det forhold at ROAF ikke ga Bentzen innsyn i en liste Reno Norden hadde kjennskap til, var i seg selv i strid med likebehandlingskravet. Når evalueringen i tillegg reelt sett favoriserte Reno Norden, har ROAFs handlemåte totalt sett ikke vært i samsvar med det skjerpede aktsomhetskrav som må stilles der en eksisterende leverandør deltar i konkurransen. 3 Spørsmålet om erstatningsansvar Etter anskaffelsesloven § 11 har en tilbyder krav på erstatning for det tapet som er lidt som følge av brudd på loven. Det er fremfor alt anskaffelsesloven § 5 som er aktuell her. Lagmannsretten konstaterer at flere av feilene som er begått, gjelder kravet til forutberegnelighet for anbyderne, som etter anskaffelsesloven § 5 tredje ledd er et «grunnleggende krav» til anbudsprosessen. Ved brudd på slike grunnleggende krav kan erstatningskrav lett bli følgen. Fremfor alt gjelder dette at Bentzen fikk dårligere uttelling enn Reno Norden til tross for at Bentzen tilbød en mer variert bilpark enn Reno Norden. Slik tildelingskriteriet var formulert, er det en rimelig forståelse av det at den som kan tilby en variert bilpark, skal honoreres bedre enn den som bare har én type biler. Sammenholdt med at Bentzen i virkeligheten tilbød mindre biler enn Reno Norden, som ROAF selv understreket at var et sentralt hensyn bak tildelingskriteriet, og sammenholdt med at Bentzen ikke ble honorert for bilen som var ment å dekke de minste veiene, er det etter lagmannsrettens syn klart at Bentzen ble honorert for dårlig. På denne bakgrunn var det ekstra uheldig at ROAF avslo Bentzens ønske om innsyn i listen over de veiene som uansett var dekket av en annen kontraktør og det derfor ikke var nødvendig å prissette. Når det i tillegg viser LE-2015-149169 Side 10

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:34 seg at denne andre kontraktøren var Reno Norden, har ROAF ikke etterkommet det skjerpede aktsomhetskrav som antas å gjelde der eksisterende leverandør deltar i anbudskonkurransen. I Rt-2001-1062 Nucleus la Høyesterett til grunn at det må være et «visst rom for feil ved vurdering av anbod, både med omsyn til det faktiske grunnlaget og med omsyn til forståing av regelverket, uten at dette gir grunnlag for ansvar for den positive kontraktsinteressa». Utgangspunktet må således være at det må foreligge vesentlige feil for at slik erstatning skal komme på tale. Slik saken ligger an, var det bare marginale forskjeller i poengvurdering mellom partenes tilbud. Bentzens anbud ville likevel blitt poengsatt som best for begge kontraktsområder dersom Bentzens anbud hadde blitt som best på tildelingskriteriet «kjøretøy». Det er intet i saken som tyder på annet enn at kontrakten ville bli tildelt den som oppnådde den høyeste poengsummen, selv med marginale forskjeller til nest beste anbyder. Lagmannsretten er således kommet til at det er «klar sannsynlighetsovervekt», jf. kriteriet i Nucleus-dommen, for at kontrakten ville blitt tildelt Bentzen dersom deres kjøretøy hadde blitt vurdert som best. Feilene ROAF har gjort, må i hvert fall samlet sies å være «vesentlige» etter Nucleus-dommens forståelse. Fordi anbudene i utgangspunktet ble vurdert så nært, ville bare mindre endringer i vurderingen av tildelingskriteriene kunne få avgjørende betydning for hvilket anbud som måtte vurderes som best, og som derfor skulle tildeles kontrakten. 4 Erstatningsutmåling Lagmannsretten er etter ovenstående kommet til at ROAF må dekke det tapet Bentzen har lidt ved ikke å få tildelt de aktuelle kontraktene. Det ligger i sakens natur at utmålingen her må bli svært skjønnsmessig. Bentzen har fremlagt et hjelpedokument som, med utgangspunkt i faktiske regnskapsdata for 2013, har antydet et overskudd for begge kontraktsområder på rundt 6 mill. kroner. Det er da tatt hensyn til at kontrakten for kontraktsområde 2 skulle strekke seg over halvannet år. Beregningene er utført av Bentzens regnskapsfører. ROAF har gjort gjeldende at tapet er beregnet for høyt, og at det må justeres bl.a. for at Bentzen sparte utgifter til kjøp av et kjøretøy som var nødvendig for å oppfylle kontrakten. Under ankeforhandlingen forklarte Egil Bentzen at mens det tidligere var mulig å oppnå driftsmarginer på opptil 30%, er det mye vanskeligere nå. Slik det er nå, er det vanskelig å oppnå mer enn rundt 10-15%. Lagmannsretten legger bare mindre vekt på at Bentzen evt. måtte kjøpe et nytt kjøretøy for å oppfylle kontrakten med ROAF. Det er lønn til arbeidsstokken som er det vesentligste elementet i Bentzens kostnadsberegning. Spørsmålet om denne arbeidsstokken kunne disponeres til andre prosjekter, slik at Bentzens tap knyttet til lønnskostnader som følge av at Bentzen ikke ble tildelt kontrakten, ble bare i begrenset utstrekning berørt under ankeforhandlingen. Utgangspunktet for lagmannsrettens skjønn, er således usikkert Bentzen har vist til dommen inntatt i RG-2012-25, der erstatningsberegningen ble beregnet ut fra et dekningsbidrag på 8 til 10%, og anført at utmåling av erstatning i praksis gjerne gjøres slik. Slik saken er opplyst for lagmannsretten, fremstår en driftsmargin på rundt 10% av en samlet kontraktssum på rundt 19 mill. kroner å representere et rimelig anslag på den gevinsten Bentzen gikk glipp av når kontrakten ikke ble tildelt dem. Alt i alt bør erstatningen således settes til kr 2.000.000. 5 Sakskostnader Anken har ført frem, og Bentzen har nedlagt påstand om sakskostnader. Det er fremlagt en kostnadsoppgave på kr 396.720,- ekskl. mva., hvorav kr 147.120 gjelder gjennomføring av saken for tingretten og resten gjennomføring av saken for lagmannsretten. Kostnadene fremstår som rimelige og nødvendige, og sakskostnadskravet tas således til følge, jf. tvisteloven § 20-5 jf. § 20-2. Dommen er enstemmig. Slutning 1. Romerike Avfallsforedling IKS dømmes til å betale 2.000.000 – to millioner – kroner til Bentzen Transport AS innen 2 – to – uker. LE-2015-149169 Side 11

Utskrift fra Lovdata - 28.04.2026 09:34 2. I saksomkostninger for ting- og lagmannsrett betaler Romerike Avfallsforedling IKS 396.720,- – trehundreognittisekstusensyvhundreogtyve 0/100 – kroner innen 2 – to – uker. LE-2015-149169 Side 12