Salten og Lofoten tingrett: Norled fikk ikke stanset fergekontrakt

SALTEN OG LOFOTEN TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 11.01.2026 Sak nr.: 25-181219TVI-TSOL/TBOD Dommer: Dommerfullmektig Daniel Skjevik-Aasberg Saken gjelder: Begjæring om midlertidig forføyning i offentlig anskaffelse Norled AS Advokat Wenche Sædal mot Nordland fylkeskommune Advokat Lars Norvald Brekke, Advokat Eilif Nordahl Torghatten Midt AS Advokat Odin Horne Dybing Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

KJENNELSE Saken gjelder krav om midlertidig forføyning om å unnlate kontraktsinngåelse med operatør for driften av to fergesamband på grunn av anført brudd på reglene om offentlige anskaffelser. 1. Hva saken gjelder og bakgrunnen for den 1.1. Innledning Saksøker, Norled AS (heretter «Norled»), har begjært midlertidig forføyning om stans i kontraktsinngåelse mellom Nordland fylkeskommune og Torghatten Midt AS (heretter «Torghatten») for driften av fergesambandene Sandnessjøen–Bjørn–Løkta (rute 18-181) og Søvik–Austbø–Herøy–Brasøy (rute 18-171) i Nordland. Begjæringen er basert på to alternative hovedkrav. Begge hovedkravene gjelder påståtte feil i anbudskonkurransen som er i strid med anskaffelsesreglene. Norled mener begge feilene leder til avlysningsplikt for oppdragsgiver. Tvisten i saken handler om disse hovedkravene er sannsynliggjorte. Det første alternative hovedkravet gjelder hvorvidt kravspesifikasjon som helhet er uforholdsmessig og har begrenset konkurransen i strid med prinsippene om konkurranse og forholdsmessighet i anskaffelsesloven § 4. Det andre alternative hovedkravet gjelder hvorvidt det er stilt tilstrekkelige dokumentasjonskrav tilknyttet tildelingskriteriet «miljø» i anbudskonkurransen. Dersom et av hovedkravene er sannsynliggjort, er spørsmålet videre om det foreligger ulovfestet avlysningsplikt for oppdragsgiver basert på at feilen har virket inn på konkurransen eller deltakerinteressen og om feilen ikke kan rettes på annen måte enn ved avlysning av anbudskonkurransen. 1.2. Dialogkonferanse og konkurranse nr. 1 som ble avlyst I 2023 påbegynte Nordland fylkeskommune prosessen med å anskaffe ny driftsoperatør til fergesambandene Sandnessjøen–Bjørn–Løkta og Søvik–Austbø–Herøy–Brasøy. Sambandene knytter øyene i Herøy og Dønna kommuner på Helgeland i Nordland til fastlandet. Inneværende kontrakt med saksøker og dagens driftsoperatør, Norled, utløper 31. januar 2027. Nordland fylkeskommune arrangerte i slutten av august 2023 en todagers dialogkonferanse om anskaffelsen med aktuelle interessenter. Representanter fra flere av de større driftsoperatørene i fergemarkedet deltok på konferansen. Blant annet var Boreal Sjø AS, Fjord1 AS, Norled og Torghatten til stede. Under konferansen presenterte fylkeskommunen målene, rammene og planene for den nye anskaffelsesprosessen etterfulgt av dialog og innspill fra deltakerne. - 2 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

Fra fylkeskommunens side ble det opplyst om at antallet reisende, både kjøretøy og passasjerer, var i betydelig vekst. Trafikken har økt da billettbetalingen på sambandene er fjernet. Tidvis var kapasiteten sprengt. Værforholdene på rutene er også krevende, særlig ble anløp på Løkta og Brasøy fremhevet som utfordrende på grunn av sterk vind fra krevende retninger. I tillegg var det trangt ved anløp ved Austbø fergekai. Kravspesifikasjonen i anskaffelsesprosessen var også gjenstand for diskusjon. Fylkeskommunens vurderinger og deltakernes innspill fremgår av referatet fra møtet. Deltakerne diskuterte blant annet: Fremdriftsplaner Krav til miljø i sambandene Kapasitetskrav på ferger Utforming av ferger Ruteproduksjon Kai, infrastruktur og strøm Økonomisk godtgjørelse og reguleringsklausuler Levering av statistikk og rapporter til oppdragsgiver Kontraktsbetingelser og evaluering av tilbud Eventuelt andre tema Både krav til fartøyenes alder, operative evner, fremdrift, størrelse og lengde ble diskutert. Blant annet ble det fremhevet at alle ferger måtte kunne operere i vindstyrker opp mot 25 m/s. Det ble også vurdert å stille krav til fartøy med dekksplass til 100 eller 70 standardiserte personbilenheter (såkalt «PBE») – altså krav om tilstrekkelig plass til et bestemt antall personbiler ombord. På dialogkonferansen ble det lagt opp til kunngjøring av konkurransen høsten 2023 med kontraktsignering i mars 2024. Deltakerne mente tidsplanen for konkurransen var stram, men realistisk. Det ble også gitt tilbakemelding om at det ved nybygg av fartøy kunne påregnes en byggetid på tre år. Anbudskonkurransen for fergesambandene ble først lyst ut av Nordland fylkeskommune 11. april 2024. Fylkeskommunen ønsket tilbud på tre ulike alternativer. Alternativene 1 og 2 stilte krav til elektrisk fremdrift og thrustere for å oppnå gode manøvreringsegenskaper, mens alternativ 3 ikke hadde slike krav. For alternativ 3 var det tilstrekkelig med ror og propeller som fremdriftsløsning. - 3 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

Thrustere er en type propellenhet montert under skroget, i baugen eller i akterenden på fartøyet for å skape retningsbestemt skyvekraft. Thrustere inngår i skipets fremdrifts- og styresystem og bedrer skipets manøvreringsevne utover tradisjonelle propeller og ror. Videre ble det for alle tre alternativene stilt krav om 80 i PBE-kapasitet, men det ble ikke stilt noen krav til fartøyslengde. For alternativ 1 ble det satt en øvre budsjettramme på 127 millioner kroner for første driftsår, mens det for alternativene 2 og 3 var en øvre budsjettramme på 113 millioner kroner. For alle tre alternativene hadde kontrakten en varighet på 10 år. Ved anbudsåpningen 26. august 2024 var det kommet inn tre tilbud fra to tilbydere: Torghatten leverte tilbud på alternativene 2 og 3. Norled leverte kun tilbud på alternativ 3. Norleds tilbud ble avvist grunnet vesentlige avvik fra kravspesifikasjonen. Da det kun var ett gjenstående tilbud per alternativ, og samtlige tilbud var over budsjett, anså fylkeskommunen konkurransen for å være mislykket. Konkurransen ble følgelig avlyst. Dialogkonferansen og den avlyste anbudskonkurransen i 2024 danner bakteppet for den omtvistede anbudskonkurransen i nærværende sak. 1.3. Den omtvistede konkurransen – konkurranse nr. 2 En ny åpen anbudskonkurranse for driften av fergesambandene ble kunngjort av Nordland fylkeskommune 3. juni 2025. Konkurransen er underlagt anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften del I og del III da anskaffelsens verdi er over EØS-terskelverdien. Oppdragsgiver la opp til en samlet kontrakt for driften av begge fergesambandene, men hvor tilbyderne kunne levere tilbud på begge rutealternativer. Kontraktsperioden ble satt til mellom 1. februar 2027 og 31. januar 2034. Lengden på kontrakten var følgelig syv år. Estimert kontraktsverdi ble angitt å være 115,1 millioner kroner per år, samlet 805,7 millioner kroner. Verdien ble basert på nåværende kontrakt. Tilbyderne skulle i henhold til prosedyrereglene inngi tilbudsbrev, pris og miljøbudsjett. Det ble ikke etterspurt informasjon om fartøyene eller bedt om identifisering av hvilke fartøy som skulle benyttes til driften av fergesambandene. I prosedyrereglene punkt 2.8 fremgikk det at spørsmål og svar som ble gitt i kommunikasjonsmodulen for anbudskonkurransen også inngikk i konkurransegrunnlaget - 4 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

og skulle hensyntas ved innlevering tilbud. Spørsmålene og svarene ble fortløpende kunngjort i et eget dokument som alle interessenter hadde tilgang til. Fristen for innsendelse av tilbud ble først satt til 28. august 2025. På forespørsel av en mulig tilbyder i spørsmål og svar-runden, ble tilbudsfristen utsatt til 29. september 2025, klokken 12:00. I kravspesifikasjonen som inngikk i konkurransegrunnlaget, ble det stilt en rekke krav til fartøyene som skulle benyttes i driften av sambandene. Det sentrale i denne sammenhengen er kravene som ble stilt til PBE-kapasitet, maksimal fartøyslengde og thrustere. I kravspesifikasjonen punkt 6.1 fremgikk det at samtlige fire hovedfartøy på begge sambandene måtte ha en PBE-kapasitet på 70. For reservefartøyet som skulle dekke begge sambandene var det tilstrekkelig med en PBE-kapasitet på 60. I kravspesifikasjonen punkt 7.2 fremgikk det at effektiv fartøyslengde maksimalt kunne være 85 meter for både hoved- og reservefartøy. Det var videre vist til Vegnormalen fra Statens Vegvesen (N400 Bruprosjektering) for beregningen og begrunnelsen for kravet. I kravspesifikasjonen punkt 7.3 fremgikk det at alle hovedfartøy «skal være utrustet med en type thrustere til manøvrering og fremdrift. Ror og propell som eneste fremdriftssystem tillates ikke.» For reservefartøyet var det tilstrekkelig med ror og propell for fremdrift og manøvrering. I henhold til tildelingskriteriene i prosedyrereglene skulle pris vektes med 70 prosent og miljø med 30 prosent. Tilbyderen med lavest pris ville få 7 poeng. De øvrige tilbyderne ville få forholdsmessig færre poeng ut fra tilbyderen med lavest pris ved å dividere prisen i dette tilbudet med det aktuelle sammenlignbare tilbudets pris. Kvotienten fra dette regnestykket ble multiplisert med tallet 7. De 3 poengene for miljø ble fordelt etter utslipp basert på en poengtabell. Det var samlet godtgjørelse i første driftsår som skulle ligge til grunn for evalueringen av pris-kriteriet. Miljøkriteriet skulle evalueres etter totalt CO -utslipp i kontraktsperioden.

I forbindelse med tilbudsinnleveringen skulle tilbyderen fylle ut og levere inn et miljøbudsjett i et skjema for hvert av alternativene det ble levert tilbud på. Det skulle legges til grunn 70 prosent lastetilstand med tanke på kravene til vogntogenheter og restkapasitet for personbilenheter og passasjerer for fartøyene. Poengskalaen for miljø ved tildelingsevalueringen var som følger: - 5 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

I kontraktsvilkårene punkt 9.5 var det inntatt bestemmelser om hvordan driftsoperatøren skulle foreta miljøavregning og hvilke reaksjoner avvik fra miljøbudsjettet fikk: Oppdragsgiver foretar årlig avregning for utslipp, dette er nærmere beskrevet i Bilag 1a – Oppdragsgivers kravspesifikasjon. Avregning gjøres med bakgrunn i tilbudt miljøbudsjett, mot rapportert miljøregnskap. Miljøregnskap skal være godkjent av statsautorisert revisor, og innrapportert til oppdragsgiver innen utgangen av februar hvert år. Det foretas trekk i godtgjørelse dersom miljøregnskap viser høyere utslipp enn miljøbudsjett for det enkelte år. Satser som brukes i avregningen er beskrevet i Bilag 4 – Operatørens godtgjørelse. Dersom miljøregnskap viser lavere utslipp enn miljøbudsjett for det enkelte år, endres ikke godtgjørelse. Ved miljøavregning skal miljøbudsjett og miljøregnskap justeres i henhold til faktisk produksjon. Dersom totalt utslipp for et driftsår i kontrakten har avvik på over +10%, forbeholder oppdragsgiver seg retten til å heve kontrakten. Anbudsåpning fant sted 30. september 2025 kl. 12:00. Innen tilbudsfristens utløp var det innkommet tilbud fra tre tilbydere; Torghatten, Norled og Vestlandske Trafikk AS. Nordland fylkeskommune vurderte og avviste Norleds tilbud 10. oktober 2025 med følgende begrunnelse: Viser til prosedyreregler pkt. 3.3 Avvik fra kontraktsvilkårene «Avvik skal ikke være vesentlige, og de skal være presise og entydige, slik at oppdragsgiver kan vurdere de uten kontakt med tilbydere.». Viser videre til pkt. 6.5 Forbehold og avvik «Tilbud som er ufullstendige, uklare, ikke tilfredsstiller kravene til tilbudets utforming, inneholder vesentlige forbehold mot kontraktsvilkår, vesentlige avvik fra kravspesifikasjonen, eller som er levert for sent kan føre til avvisning.» - 6 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

I innleverte tilbud er det i dokument 3 «Informasjon om fartøy» redegjort for 2 avvik fra kontraktsvilkår: 1. 1 hovedfartøy har ikke thrustere til manøvrering og fremdrift. Bilag 1a pkt. 7.3: «Oppdragsgiver stiller krav til at alle hovedfartøy skal være utrustet med en type thrustere til manøvrering og fremdrift.» 2. 1 reservefartøy tilfredsstiller ikke kravet om kapasitet på 60 PBE, da fartøyet kun har 56 PBE. Bilag 1a pkt. 6.2: «Kapasitetskrav reserveferge AB5: 60 PBE, 6 VTE og 199 passasjerenheter inkl. mannskap.» Viser også til FOA §24-8 (1)b. Oppdragsgiver anser avvikene som vesentlige og tilbudene (1-4) fra Norled AS avvises. Klagefrist settes til 20. oktober 12:00. Det var følgelig to avvik fra kravspesifikasjonen i Norleds tilbud: Ett av de fire hovedfartøyene hadde ikke thrustere. I tillegg hadde reservefartøyet kun en PBE-kapasitet på 56 – et avvik på 4 i PBE-kapasitet. I tillegg til Norleds tilbud ble også tilbudet fra Vestlandske Trafikk AS senere avvist fra konkurransen. Etter korrespondanse mellom Norled og oppdragsgiver, påklaget Norled fylkeskommunens avvisningsbeslutning den 20. oktober 2025. Nordland fylkeskommune avga klagesvar 5. november 2025 og opprettholdt avvisningen av Norleds tilbud. Norled begjærte deretter midlertidig forføyning for å stanse Norland fylkeskommunes kontraktsinngåelse med Torghatten – den eneste gjenværende tilbyderen i anbudskonkurransen. Begjæringen om midlertidig forføyning kom inn til retten 10. november 2025. Begjæringen ble forkynt for Nordland fylkeskommune samme dag og adgangen til å signere kontrakt ble derved suspendert. Torghatten erklærte partshjelp til fordel for Nordland fylkeskommune 13. november 2025. Retten avsa kjennelse om å tillate partshjelpen 19. november 2025. Det er inngitt tilsvar og ytterligere prosesskriv. Den 12. desember 2025 besluttet Nordland fylkeskommune formelt å tildele kontrakten til Torghatten. Kontrakten er imidlertid ikke inngått som følge av suspensjonsvirkningen av begjæringen om midlertidig forføyning. - 7 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

Representanter for partene og partshjelpen møtte sammen med sine prosessfullmektiger til muntlig forhandling i Bodø tinghus 15. og 16. desember 2025. Saksøker var representert ved advokat Wenche Sædal og advokatfullmektig Andrea Dahl- Michelsen Fimland. Saksøkte var representert ved advokat Lars Norvald Brekke og advokat Eilif Nordahl. Partshjelpen var representert ved advokat Odin Horne Dybing. Det ble avgitt partsforklaringer, ført fire vitner og foretatt slik bevisføring som fremgår av rettsboken. 2. Partenes anførsler og påstander 2.1. Saksøker, Norled AS, har i korte trekk gjort gjeldende Nordland fylkeskommune har gjennomført anskaffelsen i strid med anskaffelsesregelverket, feilen har virket inn på konkurranseresultatet eller konkurransedeltakelsen og feilen kan ikke rettes på annen måte enn ved avlysning. Fylkeskommunen har plikt til å avlyse anbudskonkurransen og kontrakten kan følgelig ikke tildeles noen av tilbyderne. For det første inneholder fylkeskommunens kravspesifikasjon uforholdsmessige og konkurransebegrensende krav i strid med anskaffelsesloven § 4 og anskaffelsesforskriften § 15‑1. Kravene – særlig knyttet til PBE-kapasitet, maksimal fartøyslengde og krav om thrustere på alle hovedfartøy – er utformet som absolutte «skal»-krav uten tilstrekkelig saklig begrunnelse. Kravene har i praksis utelukket reell konkurranse i et allerede begrenset og sårbart marked. Fylkeskommunen var kjent med fartøysmangelen og at flere leverandører, herunder Norled, ikke kunne levere tilbud som oppfylte alle kravene uten betydelige ombyggingskostnader. Det foreligger ikke objektive saklige forhold som kan begrunne kravene i konkurransen, og kravspesifikasjonen representerer dermed en ubegrunnet og ulovlig konkurransebegrensning. For det andre er tildelingskriteriet «miljø» ulovlig utformet som følge av manglende dokumentasjonskrav, jf. anskaffelsesforskriften § 18‑1 niende ledd. Oppdragsgiver har kun stilt krav om opplysninger om forventet miljøbudsjett fra tilbyderne. Det er ikke stilt krav om underliggende dokumentasjon som muliggjør effektiv kontroll av utslippsnivået. Det er dermed ikke stilt et lovlig dokumentasjonskrav til tildelingskriteriet. Tildelingskriteriet er i strid med EU‑retten og Høyesteretts avgjørelse i HR‑2019‑1801‑A (Fosen‑Linjen), hvor det er fastslått at tildelingskriterier knyttet til miljø må ledsages av dokumentasjonskrav som gjør det mulig å etterprøve tilbudene. Mangelen på dokumentasjonskrav innebærer at oppdragsgiver ikke har hatt et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere de innkomne tilbudene opp mot miljøkriteriet. Mangelen på tilstrekkelig - 8 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

dokumentasjon kan ikke avhjelpes gjennom misligholdsbeføyelser eller sanksjoner i kontraktsperioden. Både feilen med kravspesifikasjonen og dokumentasjonskravet til tildelingskriteriet har hatt innvirkning på konkurransen. Kravspesifikasjonen har medført at potensielle tilbydere har avstått fra å delta. Norleds tilbud ble avvist som følge av krav som ikke var forholdsmessige. Når det gjelder tildelingskriteriet «miljø», har manglende dokumentasjonskrav påvirket vurderingen av tilbudene og dermed konkurransens utfall. Innvirkningskravet er lavt. Det er små marginer som skiller utslippsnivåene fra å oppnå god eller dårlig uttelling under kriteriet og det foreligger en nærliggende mulighet for at konkurransen ville fått et annet resultat dersom det hadde blitt stilt et tilfredsstillende dokumentasjonskrav og tilbudene hadde blitt evaluert og poengsatt forskjellig. Feilene som er begått i anbudskonkurransen, kan ikke rettes på annen måte enn ved avlysning. Kravspesifikasjonene kan ikke endres etter kunngjøring. Nordland fylkeskommune har anført at konkurransedokumentene ikke gir fylket adgang til å etterspørre nærmere dokumentasjon om tilbydernes fartøy. Både ulovlige krav i kravspesifikasjonen og ulovlig utformede dokumentasjonskrav til tildelingskriterier er forhold som leder til avlysningsplikt. Oppdragsgiver kan heller ikke rette opp feilene uten å endre konkurransegrunnlaget på en måte som krever ny kunngjøring. Norled har følgelig sannsynliggjort to hovedkrav. Vilkårene for midlertidig forføyning er dermed oppfylte da det også er sannsynliggjort sikringsgrunn og forføyningen ikke er et uforholdsmessig tiltak. Norled AS har lagt ned slik påstand: 1. Nordland fylkeskommune forbys å inngå kontrakt i konkurranse Fergesambandene Sandnessjøen – Bjørn – Løkta og Søvik – Austbø – Herøy – Brasøy inntil det er rettskraftig avgjort om konkurransen er gjennomført i strid med anskaffelsesregelverket. 2. Norled tilkjennes sakskostnader. 2.2. Saksøkte, Nordland fylkeskommune, har i korte trekk gjort gjeldende Kravspesifikasjonen er ikke i strid med anskaffelsesloven § 4 og det foreligger ikke avlysningsplikt. Oppdragsgivers har et vidt innkjøpsfaglig skjønn og domstolens prøvingsadgang er svært begrenset. Oppdragsgiver er nærmest til å vurdere egne behov og fastsette kravene som dekker disse. - 9 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

Overprøving kan kun skje dersom grunnleggende prinsipper i anskaffelsesloven § 4 er brutt, skjønnet bygger på usaklige hensyn, fremstår som vilkårlig eller sterkt urimelig, eller baserer seg på feil faktum. Kravene i kravspesifikasjonen er lovlige. De har tilknytning til leveransen og står i forhold til anskaffelsens formål og verdi, jf. anskaffelsesforskriften § 15-1 annet ledd. Kravet om thrustere er begrunnet i hensynet til regularitet, sikkerhet, værutsatt samband, mindre utvasking under fergekai og lavere vedlikehold. Kravet om PBE-kapasitet er nødvendig for å betjene økt trafikk mens kravet om fartøyenes maksimallengde er stilt for å sikre at fartøyene kan legge til på fergekaiene. Anskaffelsen har en verdi på om lag 1,5 milliarder kroner, noe som tilsier at kravene er forholdsmessige. Kravene er ikke i strid med anskaffelsesforskriften § 15-1 fjerde ledd om konkurransebegrensende krav. Det er stilt funksjonskrav, ikke krav om bestemt type, materiale eller merke. Kravene kan ikke settes til side som ulovlig konkurransebegrensende etter anskaffelsesloven § 4, da de er saklig begrunnede og vanlige i bransjen. Forholdsmessighetsprinsippet er ivaretatt; kravene er sentrale for å oppfylle oppdragsgivers behov og står i forhold til anskaffelsens verdi. Norled var ikke forhindret fra å levere tilbud som oppfylte kravene. Det var mulig å montere thrustere eller skaffe opsjon på reservefartøy. Den første avlyste konkurransen binder ikke oppdragsgiver med hensyn til kravene som er stilt i konkurransen i vår sak. Oppdragsgiver har foretatt en saklig vurdering av kravene, og denne bør ikke overprøves. Det foreligger ikke plikt til å avlyse konkurransen. Kravene i kravspesifikasjonen er lovlige, og Norled har ikke sannsynliggjort sitt prinsipale påstandsgrunnlag. Begjæringen om midlertidig forføyning skal ikke tas til følge. Nordland fylkeskommune tiltrer for øvrig partshjelpens anførsler hva gjelder dokumentasjonskravet til tildelingskriteriet «miljø» og om det foreligger avlysningsplikt. Fylkeskommunen bestrider ikke at det foreligger avlysningsplikt dersom kravspesifikasjonen er i strid med prinsippene i anskaffelsesloven § 4. Det bestrides heller ikke at det foreligger sikringsgrunn for midlertidig forføyning eller at forføyning om kontraktsinngåelse står i et åpenbart misforhold til den interessen Norled har i at forføyningen blir besluttet, jf. vilkårene i tvisteloven § 34-1. Nordland fylkeskommune har lagt ned slik påstand: 1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge. 2. Norled AS tilpliktes å betale Nordland fylkeskommunes sakskostnader - 10 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

2.3. Partshjelpen, Torghatten Midt AS, har i korte trekk gjort gjeldende Vilkårene for avlysningsplikt er ikke oppfylt. Det foreligger ingen brudd på anskaffelsesregelverket. Kravene i kravspesifikasjonen er lovlige, og det er stilt tilstrekkelig dokumentasjonskrav for tildelingskriteriet «miljø». En eventuell feil har ikke virket inn på konkurransen og kan rettes innenfor rammene av den pågående prosessen. Avlysningsplikt forutsetter at det foreligger en feil, at feilen har innvirket på konkurransen, og at den ikke kan rettes på annen måte. Det må være en nærliggende faktisk mulighet for innvirkning; en teoretisk mulighet er ikke tilstrekkelig. Norled har bevisbyrden og har ikke sannsynliggjort at flere leverandører ville deltatt eller at utfallet ville blitt annerledes. Oppdragsgiver har ikke begått feil knyttet til miljøkriteriet. Det er stilt krav om detaljert miljøbudsjett, i tråd med alminnelig praksis, og fylkeskommunen har grunnlag for å vurdere realismen i oppgitte utslippstall. Dokumentasjonskravet knyttet til miljøkriteriet gir oppdragsgiver mulighet til effektiv kontroll. Miljøbudsjettet angir rettslig forpliktende inngangsnivå til miljøavregning, og kontrakten har strenge sanksjoner ved avvik, herunder hevingsrett ved overskridelse på 10 prosent. Dette skiller saken vesentlig fra HR‑2019‑1801‑A (Fosen-Linjen), hvor det ikke var kravet til dokumentasjon var betydelig svakere og sanksjonene var utilstrekkelige. Oppdragsgiver kan etterspørre ytterligere dokumentasjon dersom det foreligger spesiell foranledning, men hovedregelen er at opplysningene i tilbudet kan legges til grunn. Eventuelle mangler kan rettes, og det foreligger derfor ikke plikt til å avlyse konkurransen. Den påståtte feilen har verken påvirket deltakerinteressen eller utfallet av konkurransen. Angivelsen av dokumentasjonskrav har ikke hindret deltakelse, og ingen tilbydere er avvist for forhold knyttet til miljøkriteriet. Torghatten tiltrer for øvrig Nordland fylkeskommunes anførsler hva gjelder lovligheten av kravspesifikasjonen etter prinsippene i anskaffelsesloven § 4 og om det foreligger avlysningsplikt. Torghatten har heller ikke bestridt at det foreligger sikringsgrunn dersom ett eller begge hovedkrav er sannsynliggjort. Det bestrides heller ikke at forføyning om kontraktsinngåelsen er uforholdsmessig. Torghatten Midt AS har lagt ned slik påstand: 1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge. 2. Norled AS dømmes til å betale Torghatten Midt AS' sakskostnader. - 11 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

3. Rettens vurdering 3.1. Konklusjon Retten har kommet til at Norled ikke har sannsynliggjort et hovedkrav. Det vises til rettens vurdering i kjennelsen punkt 3.3 og 3.4. Begjæringen om midlertidig forføyning tas derfor ikke til følge. Det er ikke grunn til å gå nærmere inn på spørsmålet om sikringsgrunn og forholdsmessighetsvurderingen etter tvisteloven § 34-1 første og annet ledd. Retten har også kommet til at Norled plikter å erstatte Nordland fylkeskommunes og Torghattens sakskostnader med henholdsvis 163 060 kroner og 708 057 kroner. Det vises til rettens vurdering i kjennelsen punkt 4. 3.2. Rettslige utgangspunkter og videre fremstilling Den som har et krav som går ut på annet enn betaling av penger kan begjære midlertidig forføyning etter tvisteloven kapittel 34 når det foreligger en sikringsgrunn, jf. tvisteloven § 32-1 tredje ledd. For å ta en begjæring om midlertidig forføyning til følge må det sannsynliggjøres et hovedkrav så vel som sikringsgrunn, jf. tvisteloven § 34-2 første ledd. Det er sannsynliggjort et hovedkrav dersom retten finner sannsynlighetsovervekt for at tildelingsbeslutningen vil bli satt til side som ulovlig etter anskaffelsesloven § 8, fordi anbudskonkurransen må avlyses. I nærværende sak er det tilstrekkelig at ett av de to anførte hovedkravene er sannsynliggjort for å ta forføyningsbegjæringen til følge, da kravene er alternative og begge hver for seg kan lede til avlysningsplikt for oppdragsgiver. Norled har anført to grunnlag for at tildelingsbeslutningen skal settes til side og at oppdragsgiver har plikt til å avlyse konkurransen. Kravet om avlysningsplikt som følge av at kravspesifikasjon er uforholdsmessig og konkurransebegrensende, tar utgangspunkt i at kravene er i strid med anskaffelsesloven § 4. Bestemmelsen oppstiller en rekke grunnleggende prinsipper til oppdragsgivers atferd gjennom anskaffelsesprosessen. Oppdragsgiver plikter å opptre i samsvar med prinsipper om blant annet «konkurranse» og «forholdsmessighet». Prinsippene danner selvstendige grunnlag for oppdragsgivers plikter i anskaffelsesprosessen og manglende etterlevelse av prinsippene kan representere et brudd på anskaffelsesregelverket som følgelig kan lede til avlysningsplikt. Flere av de nærmere reglene om oppdragsgivers plikter med hensyn til utformingen av kravspesifikasjonen i tråd med prinsippene i anskaffelsesloven § 4 følger av anskaffelsesforskriften. Retten kommer nærmere tilbake til disse. - 12 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

For kravet om avlysningsplikt som følge av ulovlig utforming av miljø-tildelingskriteriet, følger det at oppdragsgiver skal angi krav til dokumentasjon for hvert tildelingskriterium, jf. anskaffelsesforskriften § 18-1 niende ledd. Tildelingskriteriene skal ledsages av et krav om dokumentasjon som gjør det mulig å gjennomføre effektiv kontroll av tilbydernes opplysninger, jf. Direktiv 2014/24/EU (anskaffelsesdirektivet) artikkel 67 nr. 4. Basert på dokumentasjonen skal oppdragsgiver være «i stand til på grundlag av de oplys- ninger og beviser, der er fremlagt af de bydende, at vurdere, om deres bud opfylder kriter- ierne for tildeling», jf. EU-domstolens avgjørelse C-448/01 (Wienstrom) avsnitt 49–50. Et tildelingskriterium med dokumentasjonskrav som ikke gjør det mulig å foreta en effektiv kontroll av tilbudene, er i strid med EØS-retten, jf. HR-2019-1801-A (Fosen- Linjen) avsnitt 90 og Wienstrom-dommen. Oppdragsgiver kan i begge tilfellene over ha ulovfestet avlysningsplikt i tråd med etablerte rettsregler fra rettspraksis, jf. eksempelvis EFTA-domstolen i E-16/16 (Fosen I) og HR- 2019-1801-A (Fosen-Linjen) avsnitt 85. Vilkårene for avlysningsplikt er oppsummert i NOU 2024: 9 Ny lov om offentlige anskaffelser punkt 35.2.3.2 om gjeldende rett og følger også av rettspraksis, eksempelvis LH-2023-18494 og LB-2019-85112 med videre henvisninger til nasjonal rettspraksis, KOFA-praksis og EU-domstolenes rettspraksis. Det foreligger tre vilkår for at oppdragsgiver får avlysningsplikt: For det første må det være begått en feil i form av brudd på anskaffelsesregelverket. For det andre må det være en nærliggende faktisk mulighet for at feilen har hatt innvirkning på konkurransen eller deltakerinteressen. For det tredje må feilen ikke kunne rettes på en annen måte enn ved avlysning. De rettslige utgangspunktet anses i all hovedsak ubestridt. Retten går derfor ikke nærmere inn på dette. Retten behandler først spørsmålet om konkurransegrunnlaget er i strid med anskaffelsesloven § 4 og om det derfor foreligger avlysningsplikt. Retten behandler deretter spørsmålet om utformingen av miljø-tildelingskriteriet er ulovlig og om det av denne grunn foreligger avlysningsplikt. 3.3. Er kravene i konkurransegrunnlaget i strid med anskaffelsesloven § 4 og foreligger det avlysningsplikt? - 13 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

Retten mener kravene i konkurransegrunnlaget ikke er i strid med anskaffelsesloven § 4. Det foreligger derfor ikke avlysningsplikt på dette grunnlag. Norled har anført at kravspesifikasjonen i konkurransen både er uforholdsmessig og konkurransebegrensende, jf. anskaffelsesloven § 4. Oppdragsgiver har et betydelig handlingsrom ved fastsettelsen av kravspesifikasjonen. Domstolenes prøvingsadgang er begrenset til om kravene er forenelige med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4, samt om skjønnet bygger på feil faktum, usaklige hensyn eller fremstår som vilkårlig eller sterkt urimelig. Oppdragsgiver vil som ofte være nærmest til å vurdere egne behov og spesifisere krav for å dekke disse og domstolene kan i begrenset grad overprøve oppdragsgivers skjønn, jf. blant annet Ot.prp. nr. 71 (1997–1998) side 67 og Rt-2007-1783 avsnitt 44. Nordland fylkeskommune har anført at kravene i anskaffelsesforskriften fanger opp prinsippene i anskaffelsesloven § 4 og at krav som er i samsvar med forskriften forutsettes å være i samsvar med anskaffelsesloven § 4 ut fra lex specialis-prinsippet. Det skal derfor mye til for å sette til side kravene etter bestemmelsen. Retten er ikke enig i dette. Forskriften bygger rett nok på prinsippene i anskaffelsesloven § 4, men krav som i utgangspunktet er oppstilt i samsvar med forskriften må likevel være i overenstemmelse med de overordnede prinsippene i lovens § 4 som også er av høyere trinnhøyde. Retten mener det derfor er nødvendig å gjøre en bredere vurdering av kravspesifikasjonen opp mot de prinsippene i loven § 4 som saksøker mener er brutt ved oppstilling av kravene. Vurderingen tar utgangspunkt i det innkjøpsfaglige skjønnet som oppdragsgiver er tillagt, de rammer som følger av anskaffelsesregelverket som redegjort for over og de faktiske forholdene som er opplyst for retten. 3.3.1. Er kravspesifikasjonen uforholdsmessig? Retten tar først stilling til om kravspesifikasjonen er uforholdsmessig. Spørsmålet er om kravene i konkurransegrunnlaget (samlet eller hver for seg), herunder krav til thrustere for manøvrering og fremdrift, PBE-kapasitet og maksimal effektiv fartøyslengde på 85 meter, er i strid med prinsippet om forholdsmessighet i anskaffelsesloven § 4 eller kravene i anskaffelsesforskriften. Kravspesifikasjonen skal angi «kravene som stilles til egenskapene til […] tjenestene», jf. anskaffelsesforskriften § 15-1 første ledd. Kravene skal videre ha «tilknytning til leveransen og stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi», jf. forskriften § 15-1 annet ledd. Vilkåret innebærer at det ikke stilles krav til ytelsen som er strengere enn det som er nødvendig for å oppnå formålet med anskaffelsen og hva som er nødvendig for å tilfreds- - 14 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

stille oppdragsgivers behov, jf. EU-domstolens sak 265/87 (Schröder). Kravene skal også utformes som «ytelses- eller funksjonskrav», jf. forskriften § 15-1 tredje ledd bokstav a. Når det gjelder kravet om thrustere var dette begrunnet i bedre manøvreringsevne på fartøyene, bedre regularitet og sikkerhet på værutsatte samband, mindre utvasking under fergekaiene som anløpes og lavere vedlikehold. Nordland fylkeskommune har særlig fremhevet hensynet til regularitet, sikkerhet og beredskap på svært værutsatte fergestrekninger. Befolkningen på øyene har ikke fastlandsforbindelse og er slik sett avhengige av fergetransport for å komme seg til fastlandet i forbindelse med arbeid, fritid og andre sentrale gjøremål. Det er anført at både mannskap, passasjerer og gods vil ha økt sikkerhet ved bruk av thrustere. Det er i liten grad ført tekniske bevis for retten om betydningen av thrustere for egenskapene og behovene slike innretninger skal dekke. Retten må derfor legge til grunn det faktum den finner mest sannsynlig. Retten mener thrustere på fartøyene mest sannsynlig vil bidra til å oppnå de legitime behovene fylkeskommunen har anført som begrunnelse for oppstilling av thruster-kravet. Ingen av partene eller vitnene har bestridt at thrustere på fartøy har slike egenskaper og fordeler som fylkeskommunen har anført. Flere av vitnene, herunder Norleds partsrepresentant Betsaker, Torghattens partsrepresentant Sundbakk og Kristoffersen fra Fjord1 AS, forklarte riktignok at det ikke vanligvis oppstilles krav om thrustere, men heller krav om manøvreringsevne og/eller sjømargin. Det ble også vist til enkelte fergesamband hvor det stilles slike mer generelle krav. Vitnene har imidlertid ikke fremhevet andre funksjonskrav eller innretninger som i stedet kan stilles for å dekke behovene som fylkeskommunen har anført og som samtidig oppfyller tilsvarende funksjon som thrustere. Betsaker forklarte at det i stedet for å stille krav om thrustere ofte ble stilt alderskrav som i praksis medfører at det er krav om thrustere, da det finnes få fartøy bygget i Norge etter år 2000 som ikke har thrustere. Retten mener dette understreker fylkeskommunens argumentasjon om at det ikke bare er oppdragsgiverne av fergetjenester som ser behovet for thrustere, men at dette har utviklet seg til å bli normalen ved bygging av nye fartøy som er bestilt av driftsoperatørene i fergemarkedet. Sen hen til utviklingen, taler den for at det ikke er usaklig eller uforholdsmessig å stille et slikt krav også i anbudskonkurransen. Vurdert isolert kun med tanke på thrustere, fremstår det som liten praktisk forskjell på om det hadde vært stilt et alderskrav fremfor et krav om thrustere, gitt at flesteparten av fartøyenes estimerte tekniske levetid er angitt å være om lag 20–30 år, mens enkelte fartøy, særlig reservarfartøyene, kan være eldre. I dagens kontrakt inngått i 2023 ble det for eksempel stilt krav til at fartøy måtte være bygget etter - 15 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

1992. Det vises i denne sammenheng til KOFA-2012-238. I saken ble alderskrav til fartøy ved anskaffelse av drift av hurtigbåter funnet saklig begrunnet, fordi alderskrav nettopp kan sikre visse egenskaper ved fartøyene som er ønskelige for oppdragsgiver. Som dokumentasjon på behovet for thrustere er det også fremlagt vindkart for fergesambandene, videoer over fergeanløp fra fartøyet MF Vikingen uten thrustere under krevende vindforhold samt vitneforklaringer fra fylkeskommunen og regularitetsrapporter for fergesambandene. Fylkeskommunen har også vist til at et stort flertall av fergene som opererer på fergesambandene i Nordland har thrustere. Norleds ferger som opererer på sambandene i dag har også thrustere. Kravet om thrustere er videre formulert som et funksjonskrav, begrunnet i manøvrering og fremdrift, jf. anskaffelsesforskriften § 15-1 tredje ledd bokstav a. Det er ikke inntatt krav om spesifikasjon av en bestemt type thruster eller merke. Tilbyderne stod slik sett fritt til å tilby ethvert fartøy som oppfylte funksjonskravet. Kravet er etter rettens syn utformet i tråd med anskaffelsesforskriftens bestemmelse om å være et ytelses- eller funksjonskrav. Når det gjelder kravet om PBE-kapasitet på 70 for hovedfartøyene og 60 på reservefartøyene samt maksimalt effektiv fartøyslengde på 85 meter, mener retten disse kravene også er saklige og godt begrunnede. Nordland fylkeskommune formidlet under dialogkonferansen i 2023 at de vurderte å stille krav om opp mot 100 i PBE-kapasitet. Dette skyldtes trafikkøkningene på sambandene. Trafikkøkningen og trafikkgrunnlaget er ikke bestridt. PBE-kravet ble imidlertid justert betydelig ned i konkurransen, blant annet som følge av innspillene fra driftsselskapene. Begrunnelsen for å redusere kravet var for eksempel hensynet til fartøyslengde og tilgjengelige fartøy i markedet. Nordland fylkeskommune har dermed redusert PBE-kravet i konkurransen ned under hva som opprinnelig var behovet. Retten mener det ikke er rimelig å pålegge fylkeskommunen å redusere kravet ytterligere med tanke på formålet med anskaffelsen. Det fremstår klart for retten at det er saklig og forholdsmessig å stille krav om PBE-kapasitet da dette anses å være i kjernen av anskaffelsen og hva som ligger innenfor oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn. Et annet resultat vil kunne sette fylkeskommunen i en situasjon hvor anskaffelsen blir forfeilet og ikke oppfyller formålet med å frakte det nødvendige antall kjøretøy og passasjerer. Kravet til maksimal effektiv fergelengde på 85 meter, ble innført som følge av kaiinfrastrukturen på sambandene og kravene som følger av Vegnormalen til Statens Vegvesen i N400 Bruprosjektering. Vegnormalen er videre forankret i vegloven og utgjør et viktig styringsverktøy med krav til utformingen og dimensjoneringen av trafikkanlegg, herunder fergesamband. Forutsetningene for å trafikkere sambandene med kaiinfrastrukturen på anløpsstedene er følgelig at maksimal effektiv fergelengde ikke overstiger kravet på 85 meter. Kravet utgjør følgelig en nasjonal standard og et regelverks- - 16 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

og myndighetskrav som det eventuelt må dispenseres fra. Slike krav er etter rettens syn også i kjernen av hva som må inngå i en kravspesifikasjon med hjemmel i anskaffelsesforskriften § 15-1 tredje ledd bokstav b. Retten mener at thruster-kravet, kravet til PBE-kapasitet og maksimal effektiv fergelengde fremstår saklig begrunnede. Utformingen av kravene fremstår ikke vilkårlig, urimelig eller strengere enn det som er nødvendig for å tilfredsstille fylkeskommunens saklige behov. Sett hen til formålet om sikker og effektiv transport med høy regularitet og tilstrekkelig kapasitet som i tillegg skal oppfylle myndighetskrav til anløp med tanke på fartøylengde, fremstår heller ikke kravene som uforholdsmessige med anskaffelsens formål. Spørsmålet er videre om kravene står i forhold til anskaffelsens verdi. Kontraktsverdien for sambandene ble ved utlysning oppgitt å være 805,7 millioner kroner for hele kontraktsperioden på syv år fordelt med 115,1 millioner kroner per driftsår. Samtlige tilbydere hadde tilbudspriser på om lag det dobbelte av dette for sine rimeligste tilbud. Kontraktsverdien ble anslått på bakgrunn av erfaringstall og gjeldende godtgjørelse for sambandene med tillegg av prisjustering. Det er ikke ført særlige bevis for de konkrete årsakene til kostnadsøkningene og hvorfor tilbudsprisene avvek vesentlig fra fylkeskommunens kontraktsverdi. Under vitneforklaringene ble økte driftskostnader til lønn, drivstoff, økte investeringskostnader og generell prisstigning pekt på som generelle årsaker til avviket mellom tilbudene og fylkeskommunens angivelse av kontraktsverdi. I tillegg ble det påpekt at fartøyene som er nødvendige for å betjene sambandene med nye kapasitetskrav, krever noe mer drivstoff. Basert på bevisførselen i retten, er det ikke grunnlag for å konkludere med at fylkeskommunens verdivurdering var uforsvarlig, se blant annet avgjørelsen i KOFA-2020-202 og LH-2018-99424. Sett hen til årsaken for kostnadsøkningene og det tilgjengelige fergemateriellet med thrustere på markedet, samt at de fleste fartøy bygget etter år 2000 er bygget med thruster, fremstår det lite sannsynlig at thruster-kravet har hatt betydning for kostnadsøkningene og tilbudsprisene. Retten kan ikke se at det er misforhold mellom thruster-kravet og anskaffelsens verdi. Også Norled kunne levere tre av fire hovedfartøy med thrustere uten å anskaffe nytt materiell eller foreta ombygginger. Retten mener det er mer sannsynlig at økte kapasitetskrav og maksimal fartøyslengde har ført til større fartøy og økt drivstofforbruk som har drevet kostnadene. Heller ikke dette kan få avgjørende betydning. - 17 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

I spørsmål og svar-runden som inngikk i konkurransegrunnlaget, ble det stilt eksplisitt spørsmål om fylkeskommunens angivelse av kontraktsverdien var en budsjettbegrensning. Det ble ved samme anledning stilt spørsmål om konkurransen ville bli avlyst om alle tilbudene var over kontraktsverdien. Nordland fylkeskommune besvarte spørsmålet med et tydelig «nei» og oppga at verdien i kunngjøringen kun var dagens godtgjørelse av driften av sambandene. Fylkeskommunen tok derfor høyde for at den angitte kontraktsverdien kunne fravikes. Tilbyderne og interessentene var dermed klare over at den oppgitte kontraktsverdien ikke var en begrensning og et «tak». De innordnet seg dette og leverte tilbud som var vesentlig dyrere. Det er derfor vanskelig å se hvordan kravene om thrustere, kapasitet og fartøyslengde var uforholdsmessig eller har begrenset konkurransen med tanke på kontraktsverdien. Anskaffelsen har, hensyntatt tilbudsprisene, en samlet verdi på om lag 1,5–1,6 milliarder kroner og gjelder et av fylkeskommunens mest trafikkerte samband. Det fremstår ikke uforholdsmessig å stille krav som styrker regularitet og kapasitet i lys av anskaffelsens verdi og betydning. Retten mener at anskaffelsens verdi og at anskaffelsen utgjør en samfunnskritisk tjeneste kan begrunne skjerpede funksjonskrav, forutsatt at de er saklige og nødvendige for formålet. Kravene er derfor ikke uforholdsmessig med anskaffelsens formål eller verdi (verken den oppgitte kontraktsverdien eller tilbudsprisene). Retten mener heller ikke at kravspesifikasjonen samlet er uforholdsmessig. Fylkeskommunen har forsøkt å gjøre kartlegginger av fergemarkedet gjennom dialogkonferansen og egne undersøkelser i anskaffelsesprosessen. Det er også gjort tilpasninger etter den mislykkede og avlyste første konkurransen. Kravspesifikasjonen ble deretter endret for å oppnå bedre konkurranse blant annet ved å ta ut rute 18-188 av konkurransen for enklere drift, ved å nedjustere PBE- og salongkapasiteten samt ved å lempe kravene for vogntogenheter (VTE), responstid og vertikalavstand. Et sentralt tema for partene har vært hvorvidt driftsselskapene omsetter fergemateriell mellom seg eller om det for øvrig foregår kjøp og salg av brukte fartøy. Nordland fylkeskommune ser ut til å ha lagt til grunn en antakelse om at slik kjøp og salg foregår. Retten finner det imidlertid ikke sannsynliggjort at antakelsen har virket inn på oppstillingen av kravspesifikasjonen eller konkurransen ellers. Sett hen til fylkeskommunens dialog med markedet, tilpasninger av kravspesifikasjonen samt kommunikasjonen og vurderingene rundt kontraktsverdien, mener retten kravene ikke er uforholdsmessige. Retten finner at kravspesifikasjonen samlet ikke fremstår vilkårlig, urimelig eller strengere enn det som er nødvendig for å tilfredsstille fylkeskommunens behov. Den fremstår heller ikke uforholdsmessig med anskaffelsens formål eller verdi. - 18 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

3.3.2. Har kravspesifikasjonen begrenset konkurransen ulovlig? Spørsmålet er videre om kravspesifikasjonen er konkurransebegrensende i strid med anskaffelsesloven § 4. Retten har funnet at kravspesifikasjonen er saklig og ikke i strid med prinsippet om forholdsmessighet, jf. kjennelsen punkt 3.3.1. Proporsjonalitetsvurderingen har dels overlappende sider til spørsmålet om konkurransebegrensning. Retten viser derfor til vurderingene i punkt 3.3.1 i den videre vurderingen av om kravspesifikasjonen er ulovlig konkurransebegrensende. Kravspesifikasjonen skal ikke skape ubegrunnede hindringer for konkurranse, jf. EU- domstolens sak C-368/10 (Max Havelaar) premiss 62 og anskaffelsesdirektivets artikkel 42 nr. 2. Kravspesifikasjonen er i sin natur konkurransebegrensende. Det følger av rettspraksis at konkurransebegrensende krav i sin alminnelighet tillates dersom de er saklige begrunnede, jf. Anskaffelsesloven med forskrift - Kommentarutgave (Dragsten) s. 564. Det kan ikke utledes et krav om at kravspesifikasjonen må utformes på en slik måte at alle, som kan tenkes å være potensielle leverandører, kan levere ytelsen. Det ville da blitt opp til markedet/leverandørene å definere oppdragsgivers behov. Dersom en tilbyder ikke kan tilby et fartøy i tråd med kravspesifikasjonen er det ikke i seg selv tilstrekkelig for å si at kravene er til hinder for konkurranse, jf. avgjørelsene i blant annet KOFA-2012-238 avsnitt 39 og KOFA-2011-248 avsnitt 26. Saklige og objektivt begrunnede krav som kun kan oppfylles av et mindretall av leverandører, utelukker ikke at kravene kan stilles, jf. KOFA-2015-102 avsnitt 17 og 18. Norled har vist til avgjørelsen i KOFA-2011-198 som grunnlag for at Nordland fylkeskommunes krav er urettmessig konkurransebegrensende. Saken gjaldt en fellesanskaffelse av bøker og media til folkebibliotekene i seks kommuner. Klagenemnda fant at oppdragsgiverne ikke kunne kunngjøre anskaffelsen av bøker og media sammen med anskaffelsen av katalogdata fordi det ikke forelå tilstrekkelige objektive grunner til en slik felles anskaffelse og oppdragsgiverne kunne oppnådd formålet på en mindre konkurransebegrensende måte. Retten mener saken har begrenset overføringsverdi til nærværende sak da det i avgjørelsen var tale om en fellesanskaffelse av ulike produkter som kunne vært delt opp for å bedre konkurransen. I vår sak er det imidlertid tale om flere ulike krav knyttet til anskaffelse av samme tjeneste (fergedriften) som ikke lar seg oppdele i ulike anbudskonkurranser. KOFA peker også i avgjørelsen på at det vanligvis vil være tillatt å stille opp konkurranse- begrensende krav som er saklig begrunnet. - 19 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

Norled har også vist til avgjørelsen i KOFA-2021-1192. Saken gjaldt anskaffelse av elektrisk kraft og tilhørende porteføljeforvaltning. Oppdragsgiver hadde i den aktuelle saken oppstilt et krav om særskilt fakturanummerering. Kravet innebar at hvert målepunkt skulle ha en egen fakturanummerering som skulle bestå av en uavbrutt tallrekke. Klagenemnda fant kravet sterkt og ulovlig konkurransebegrensende fordi oppdragsgiver ikke i tilstrekkelig grad hadde begrunnet hvilke fordeler kravet ga. Retten mener heller ikke denne avgjørelsen er treffende i vår sak. Som vurdert i kjennelsen punkt 3.3.1 har retten funnet at kravspesifikasjonen i sin helhet er saklig, herunder kravene om thrustere, PBE-kapasitet og maksimal effektiv fartøyslengde. Kravene er som nevnt en konsekvens av saklige drifts- og sikkerhetsbehov på sambandene og Norled har ikke sannsynliggjort at kravene og oppdragsgivers skjønn bygger på feil faktum er usaklig eller fremstår vilkårlig eller sterkt urimelig. Norled har argumentert for at særlig thruster-kravet var sterkt konkurransebegrensende og dermed ulovlig. Retten er ikke enig i dette. Retten mener det i motsetning til i KOFA-2021-1192 nettopp er argumentert tilstrekkelig for at thrustere på fartøyene har klare fordeler som gjør at kravet er saklig og lovlig kan oppstilles. Det vises særlig til fordelene om manøvreringsevne på fartøyene, bedre regularitet og sikkerhet på værutsatte samband, mindre utvasking under fergekaiene som anløpes og lavere vedlikehold. Retten mener heller ikke historikken til og utviklingen av kravspesifikasjonen i anskaffelsesprosessen fører til at thruster-kravet er ulovlig konkurransebegrensende. Selv om kravet var nytt i konkurranse nr. 2 sammenlignet med konkurranse nr. 1, ble det også i den første konkurransen stilt krav om thrustere for alternativ 1 og 2. Det var kun i alternativ 3 det ikke var krav om thrustere på hovedfartøyene. Allerede i den eksisterende kontrakten fra 2022 ble det stilt krav om thrustere for å bedre fartøyenes manøvreringsegenskaper. Dette var en kontrakt som ble tildelt Norled med krav som Norled ikke hadde innsigelser til. Selv om fylkeskommunen avlyste den første konkurransen og fikk tilbakemeldinger om at thruster-kravet medførte utfordringer for en av interessentene i konkurranse nr. 2, gjorde fylkeskommunen andre tilpasninger i kravspesifikasjonen for å åpne opp konkurransen. Retten har i lys av dette kommet til at thruster-kravet var saklig og at kravet heller ikke strider mot prinsippet om konkurranse etter anskaffelsesloven § 4. Overordnet sett mener retten det heller ikke er sannsynliggjort at det er andre momenter som tilsier at konkurransen har vært ulovlig konkurransebegrensende. - 20 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

Fylkeskommunen hadde forventet å få tilbud fra tre aktører og mottok tre tilbud. Herunder ble det mottatt tilbud fra to av de fire største aktørene i fergemarkedet. To av tilbudene oppfylte kravspesifikasjonen. Vitnene har for retten forklart at det i praksis kun er de fire største fergeselskapene som har kapasitet og forutsetninger for å konkurrere om anskaffelsen på grunn av anskaffelsens generelle størrelse. Retten finner det derfor naturlig at fylkeskommunen kun mottok tre tilbud. Etter rettens syn er det ikke sannsynliggjort at fylkeskommunens krav har begrenset konkurransen slik at færre deltok i konkurransen utover det som ellers ville vært normalt ut fra fergeselskapenes kapasitet og tilgjengelighet på tidspunktet. Heller ikke vitnet Kristoffersen fra Fjord1 AS, som representerer en av de to øvrige større fergeselskapene som ikke innga tilbud, ga uttrykk for at kravspesifikasjonen var ulovlig konkurransebegrensende. Kristoffersen formidlet at det ikke var vanlig å stille krav om thrustere, men heller mer generelle krav om sjømargin og manøvreringsevne og eventuelt alderskrav. Fjord1 AS hadde ikke tilgjengelige fartøy med tanke på den aktuelle konkurransen og anskaffelsen passet heller ikke med selskapets profil/satsingsområder. Selskapet prioriterer særlig konkurranser med miljøprofil for eksempel der det er krav om elektriske ferger eller LNG-ferger. Sammenholdt med forklaringene til Sundbakk fra Torghatten og Betsaker fra Norled var det derfor en antakelse om at det kun var Norled og Torghatten som hadde anledning til å delta i konkurransen. Begge aktørene leverte tilbud, men Norled hadde to avvik som medførte avvisning av fylkeskommunen. Når Norleds tilbud likevel ble avvist, skyldes dette kravet til likebehandling av tilbyderne i konkurransen. Nordland fylkeskommune kunne ikke se vekk fra at Norleds tilbud avvek fra kravspesifikasjonen. I spørsmålsrunden ble det flere ganger spurt om fylkeskommunen kunne fravike kravet om thruster for et hovedfartøy og tillate PBE-kapasitet på 56 for reservefartøyet. Dette ble avvist av fylkeskommunen ved flere anledninger. Når Norled tross dette leverte tilbud med avvikene, innebar det en risiko for avvisning som tilbyder må ta ansvar for når kravspesifikasjonen ellers var saklig og i tråd med anskaffelsesloven. Retten mener for øvrig at fylkeskommunen ved tilpasningene som ble gjort fra dialogkonferansen i 2023, og endelig ved nyutlysningen av konkurransen i 2025, har hensyntatt konkurransesituasjonen og sårbarhetene i fergemarkedet. I den andre konkurransen ble Nordland fylkeskommune riktignok bedt om å revurdere kravene i konkurransen for å motta gyldige tilbud. Spørsmålet var generelt og kom fra en annen aktør enn Norled. Det er imidlertid ikke ført bevis for hvem dette var eller hvilke innsigelser vedkommende hadde til kravene. Retten finner at det ikke kan legges vekt på denne typen vage og generelle uttalelser ved vurderingen av om konkurransen er påvirket. - 21 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

Retten har derfor kommet til at kravene til thrustere, kapasitet og maksimal effektiv fartøyslengde ikke strider mot prinsippet om konkurranse. Heller ikke kravspesifikasjonen som helhet har begrenset konkurransen i strid med anskaffelsesloven § 4. På bakgrunn av vurderingene i punkt 3.3.1 og 3.3.2 konkluderer retten med at Nordland fylkeskommunes kravspesifikasjon er lovlig. Det er derfor ikke sannsynliggjort noen avlysningsplikt basert på kravspesifikasjonen. 3.4. Er utformingen av miljø-tildelingskriteriet ulovlig og foreligger det avlysningsplikt? Anskaffelsesreglene oppstiller krav til oppdragsgivers tildelingskriterier. Alle tildelingskriterier skal ledsages av et dokumentasjonskrav, jf. anskaffelsesforskriften § 8-11 fjerde ledd og § 18-1 niende ledd. Dokumentasjonskravet må ivareta prinsippene i anskaffelsesloven § 4. Videre må dokumentasjonskravet muliggjøre effektiv kontroll av opplysningene i tilbudet, jf. anskaffelsesdirektivet artikkel 67 nr. 4 og EU-domstolens avgjørelse i sak C-448/10 (Wienstrom). Med effektiv kontroll menes muligheten for å undersøke om opplysningene er troverdige og særlig om tilbyder vil være i stand til å levere det han har tilbudt, jf. EFTA-domstolens avgjørelse E-16/16 (Fosen 1) avsnitt 121. Dersom det ikke er mulig å foreta effektiv kontroll av tilbudene med dokumentasjonskravene som er stilt, vil tildelingskriteriet være i strid med EU-retten. Høyesterett har fulgt opp EU-retten i avgjørelsen HR-2019-1801-A (Fosen-Linjen). Saken gjaldt en tilbudskonkurranse om driften av et fergesamband i Trøndelag. Et av tildelingskriteriene i konkurransen var miljø. Oppdragsgiver skulle evaluere tilbyderne på estimert drivoljeforbruk i liter per år. Oppdragsgiver hadde ikke etterspurt dokumentasjon utover drivoljeforbruket. Høyesterett mente dokumentasjonskravet ikke var tilstrekkelig til å foreta en objektiv og etterrettelig etterprøving av opplysningene i tilbudet. Det var heller ikke tilstrekkelig at leverandøren gjorde rede for hvordan drivoljeforbruket var beregnet ettersom vurderingene og beregningene ikke ble etterspurt i konkurransegrunnlaget. Høyesterett drøftet ikke om det forelå avlysningsplikt, men konstaterte at det forelå saklig grunn til avlysning fra oppdragsgiverens side. Norled har også vist til Oslo tingretts avgjørelse i TOSL-2021-100376 (Lyreco). Saken gjaldt en anskaffelse av en fellesavtale om kjøp av forbruksmateriell. Under miljø- tildelingskriteriet var dokumentasjonskravet angivelsen av en prosentandel miljøtransport innenfor angitte perioder av kontrakten. Dokumentasjonskravet inneholdt ikke krav til noen ytterligere opplysninger. Tingretten kom til at kravet var ulovlig da det ikke fulgte noen konkrete beskrivelser eller informasjon som underbygget hvordan tilbyderne ville oppfylle det de tilbød. - 22 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

I sakene hadde oppdragsgiver få eller ingen holdepunkter for å etterprøve om informasjonen i tilbudene var troverdige. I Fosen-Linjen-saken gjaldt dokumentasjonskravet det konkrete drivoljeforbruket til fartøy som verken var prosjektert eller bygget. I Lyreco-saken gjaldt dokumentasjonskravet angivelsen av en gitt prosentandel miljøtransport som det ellers ikke forelå informasjon om. Retten kom til at det i realiteten ikke forelå noe dokumentasjonskrav. Felles for begge sakene var at oppdragsgivers evalueringsgrunnlag var så utilstrekkelig at det ikke ga muligheten for å vurdere om opplysningene i tilbudet var troverdige. Retten mener sakene har klar overføringsverdi til nærværende sak. Nordland fylkeskommunes miljøkriterium baserer seg på hvilket utslippsnivå man rettslig forplikter seg til gjennom kontraktsperioden, jf. tildelingskriteriene i prosedyrereglene punkt 7.1 og miljøbudsjettet i vedlegg 2a til konkurransegrunnlaget. Dette fremgår tydelig ved å lese tildelingskriteriet i sammenheng med kontraktsvilkårene i punkt 9.5 om miljøavregning. Tilbyderne konkurrerer på utslippsnivå-forpliktelser som skal avregnes årlig mot et rapport miljøregnskap som godkjennes av revisor og hvor datagrunnlaget rapporteres løpende til fylkeskommunen. Fylkeskommunen mener spørsmålet derfor er hvordan det kan gjennomføres effektiv kontroll av tilbydernes inngangsnivå for miljøavregningen som en rettslig forpliktelse – altså hvilken risiko for utslipp den aktuelle tilbyderen tør påta seg. Det er videre anført at det ikke er nødvendig å oppstille dokumentasjonskrav for miljøkriteriet utover miljøbudsjettet på samme måte som for pris. Retten er ikke enig i dette. Anskaffelsen innebærer inngåelsen av en bruttokontrakt som medfører at fylkeskommunen betaler driftsoperatøren et forhåndsbestemt beløp for å trafikkere sambandene. Prisen reflekterer derfor tilbyderens kostnader og er utelukkende operatørens risiko. Det ligger i priskriteriets natur at prisen for anskaffelsen vil ligge fast uavhengig av tilbyderens risiko og tilpasninger. Slik kontrakten og priskriteriet er strukturert, forutsetter det derfor lempeligere dokumentasjonskrav. Miljøkriteriet er i sin natur annerledes. Selv om tilbyderne konkurrerer om et inngangsnivå for hvilken miljøavregning de tør risikere, er det grunnleggende sett tale om et kriterium og opplysninger om hvilket CO -utslippsnivå tilbyderne skal ha gjennom kontraktsperioden.

Kriteriet springer ut av anskaffelsesforskriften § 7-9 og formålet er å redusere klima- og miljøbelastningene. I motsetning til prisen i en bruttokontrakt, vil utslippene nettopp variere på bakgrunn av hvilken risiko og tilpasninger tilbyderen velger. Dette foranledninger behovet for tilstrekkelige og relevante dokumentasjonskrav. Selv om tilbyderne utsetter seg for risiko ved å forplikte seg til et inngangsnivå for utslipp som senere skal avregnes, må det likevel være mulig å gjøre en vurdering av om opplysningene om utslippsforpliktelsen er troverdig, gitt tildelingskriteriets formål – lavest mulig utslipp. - 23 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

Nordland fylkeskommune har bedt tilbyderne levere miljøbudsjett med beregninger for samtlige rutealternativer for hvert driftsår. Det skulle opplyses om drivstoffmengde, antall kilometer og omregningsfaktorer for ulike energibærere. I tillegg fulgte det beregningsforutsetninger i skjemaet som skulle benyttes for inngivelsen av budsjettet. Fylkeskommunens partsrepresentant, Lauritzen, forklarte seg nærmere om hvilken øvrig informasjon fylkeskommunen har tilgang på. Fylkeskommunen besitter omfattende historiske data og erfaringstall fra flere år med fergedrift på mange fergesamband. Blant annet har dagens driftsoperatør, Norled, allerede levert omfattende miljøregnskap som er registrert i fylkeskommunene databank. Informasjonen fra fylkeskommunens data kan derfor benyttes for å vurdere tilbudene. Norled har anført at dokumentasjonskravet kunne vært utformet annerledes for å sikre bedre etterprøvbarhet. For eksempel kunne man krevet mer detaljerte utslippsberegninger, og beregningsforutsetninger samt informasjon om fartøy og tekniske forhold. Gitt anskaffelsens verdi ville det ikke vært uforholdsmessig å kreve slik informasjon, jf. anskaffelsesloven § 4. Norled har blant annet vist til en rekke andre anbudskonkurranser for fergedrift hvor miljøkriteriet har flere dokumentasjonskrav som sikrer at tilbudene kan etterprøves med større grad av sikkerhet. Flere av vitnene forklarte seg om vanskelighetene ved å etterprøve utslippsnivåene uavhengig av dokumentasjonskravene, gitt variablene som ligger til grunn for en fremtidig utslippsforpliktelse. Spørsmålet er imidlertid om oppdragsgiver, tross dette, har tilstrekkelig informasjon for å vurdere om tilbudene er troverdige. Retten mener det ved oppstillingen av dokumentasjonskrav til tildelingskriterier ikke gjelder noe vilkår om at dokumentasjonen skal gi grunnlag for å fastslå informasjonen i tilbudet med nær sikkerhet. Spørsmålet er om dokumentasjonen, eventuelt i sammenheng med andre opplysninger i tilbudet, er troverdige, jf. eksempelvis EFTA-domstolens avgjørelse i E-16/16 (Fosen 1) avsnitt 122 og KOFA-2022-41. Når opplysningene i miljøbudsjettet sammenholdes med fylkeskommunens erfaringstall, mener retten oppdragsgiver et stykke på vei har grunnlag for å gjennomføre en kontroll for å sikre at tilbudsopplysningene er troverdige. Samtidig vil en rekke forutsetninger fra dagens drift endres i den nye kontraktsperioden, herunder hvilke fartøy som trafikkerer sambandene, fartøyenes størrelse og fart. Det er også en svakhet at etterprøvingen må skje på bakgrunn av erfaringstall og ikke basert på konkrete opplysninger om de tilbudte fartøyene, se HR-2019-1801-A avsnitt 95. Erfaringstall blir derfor ikke tilstrekkelige for å vurdere troverdigheten av opplysningene som er oppgitt i anbudskonkurransen. Retten - 24 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

fremhever at det er en betydelig svakhet at fylkeskommunen ikke har etterspurt fartøysinformasjon for å vurdere utslippsnivåenes troverdighet. Nordland fylkeskommune og Torghatten har anført at sanksjoner i kontraktfasen medfører at det kan stilles lempeligere krav til dokumentasjonskravet. Dette er begrunnet i at tilbyderne vil ha et sterkt incentiv for å gi riktige opplysninger. For eksempel vil avvik fra miljøbudsjettet medføre et høyt miljøgebyr. I tillegg vil overskridelser av miljøbudsjettet på mer enn 10 prosent gi fylkeskommunen hevingsrett. Hvorvidt sanksjonsbestemmelser kan avhjelpe dokumentasjonskrav er ikke avklart i norsk rett. I Fosen-Linjen-dommen avsnitt 97–98 pekte Høyesterett på grunnleggende betenkeligheter med en slik tilnærming fordi anskaffelsesreglene bygger på et skille mellom konkurransefasen og kontraktfasen, da anskaffelsesprosessen og sanksjoner i kontraktfasen skal ivareta ulike hensyn og formål. Høyesterett tok imidlertid ikke endelig stilling til spørsmålet. I vår sak mener retten i tillegg at målsetningen med miljøkriteriet gjør det vanskelig å akseptere sanksjoner som avbøtende tiltak for dokumentasjonskrav, da dette ikke vil redusere utslippene eller miljøbelastningen. For at sanksjoner i kontraktfasen eventuelt skal kunne avhjelpe mangelfulle dokumentasjonskrav mener retten en rekke vilkår må oppfylles. For det første må det være en nærliggende risiko for oppdagelse av misligholdet. For det andre må det være en tydelig og adekvat reaksjon ved mislighold. For det tredje må sanksjonsadgangen være reell og troverdig avskrekkende. Formålet med slike sanksjoner må da være å hindre tilbydernes spekulasjoner i og insentiv til å gi uriktige opplysninger i konkurransen. I dette tilfellet har fylkeskommunen, Norled og Fjord1 AS gitt uttrykk for at det ikke er en realitet i hevingsadgangen som er inntatt i kontrakten. Dette er begrunnet i markedssituasjonen og de praktiske aspektene med gjennomføringen av en heving. Blant annet vil driftsoperatørenes fartøy være bundet opp og tidsaspektet med å gjennomføre en ny anskaffelse gjøre nyanskaffelsen krevende. For øvrig er effektene av miljøavregningen og de økonomiske konsekvensene ved mislighold i denne kontrakten uklare. Retten mener det derfor ikke er sannsynliggjort at kontroll- og sanksjonsmekanismene er tilstrekkelig effektive. De kan derfor ikke avhjelpe det mangelfulle dokumentasjonskravet. På denne bakgrunn konkluderer retten med at Nordland fylkeskommunes ikke har oppstilt et lovlig dokumentasjonskrav til tildelingskriteriet miljø. Dokumentasjonskravet er derfor et brudd på anskaffelsesreglene. Selv om retten mener dokumentasjonskravet er ulovlig, er det ikke alene tilstrekkelig for å konkludere med avlysningsplikt. En eventuell feil må også ha virket inn på konkurransen. - 25 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

Spørsmålet er videre om flere aktører ville deltatt i konkurransen eller om en annen tilbyder ville vunnet konkurransen om dokumentasjonskravet ble endret – om det såkalte innvirkningskravet er oppfylt, jf. eksempelvis KOFA-2023-521 og KOFA-2025-556. Saksøker har bevisbyrden for at vilkåret er oppfylt, jf. eksempelvis LE-2011-40623 og KOFA-2024-984 avsnitt 62. Retten nøyer seg med å vise til at partene i liten grad har belyst spørsmålet for retten. Det er ikke ført bevis for at andre aktører ville deltatt dersom miljøkriteriet og dokumentasjonskravet var innrettet annerledes. Spørsmålet blir da videre om utfallet av konkurransen påvirkes av feilen. Norleds tilbud er avvist fra konkurransen under henvisning til avvik fra kravspesifikasjonen. Torghattens tilbud er dermed det eneste gjenværende gyldige tilbudet i konkurransen. For at feilen ved tildelingskriteriet skulle innvirket på konkurransen måtte Norled ha sannsynliggjort at tilbudet ikke skulle vært avvist fra konkurransen og at det var en nærliggende mulighet for at evalueringen av miljøkriteriet og poenggivningen var feil og ville gitt et annet resultat. Det er heller ikke ført beviser for dette. Retten kan følgelig ikke legge dette til grunn. De små poengforskjellene ved evalueringen av miljøkriteriet har derfor ikke betydning. Retten konkluderer derfor med at innvirkningskravet ikke er oppfylt. Retten har konkludert med at det foreligger en feil ved dokumentasjonskravet til miljø- tildelingskravet. Innvirkningskravet er imidlertid ikke oppfylt. Det er derfor ikke sannsynliggjort noen avlysningsplikt basert på miljø-tildelingskriteriet. 4. Sakskostnader Nordland fylkeskommune og Torghatten har vunnet saken og har etter hovedregelen krav på full erstatning for sine sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-2 første og annet ledd, jf. § 20-5, jf. § 32-2. Norled har anført at Norleds kostnadsansvar bør lempes, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Anførselen er begrunnet med at Nordland fylkeskommune har begått flere feil i anbudskonkurransen som har gitt Norled god grunn til å få saken prøvd. Det vises særlig til at Norleds tilbud i konkurransen ble avvist på bakgrunn av et absolutt krav (i rettslig forstand) til thrustere i kravspesifikasjonen. Kravet er senere lempet av fylkeskommunen. Tingretten har vurdert, men ikke funnet at det foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita Norled for omkostningsansvaret verken helt eller delvis, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd eller § 20-3. - 26 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

Spørsmålet om avvisning av Norleds tilbud som følge av thruster-kravet var tema i forføyningsbegjæringen. Anførslene om dette kravet ble imidlertid frafalt før de muntlige forhandlingene. Saken for retten har handlet om fylkeskommunens avlysningsplikt. Retten mener det ikke foreligger grunnlag for å frita Norled fra sakskostnadsansvaret begrunnet i et saksforhold som er lagt vekk av saksøker. Retten har videre vurdert om fylkeskommunens feil i konkurransen knyttet til tildelingskriteriet gir grunnlag for å lempe Norleds sakskostnadsansvar, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd og HR-2023-206-A avsnitt 64. Retten mener det heller ikke foreligger tilstrekkelige tungtveiende grunner for å lempe erstatningsansvaret på dette grunnlag. Retten viser til at fylkeskommunens feil ikke virket inn på konkurransens deltakelse eller resultat og at forføyningssakens utfall ble det samme. Spørsmålet var heller ikke tvilsomt. Retten mener det er avgjørende at saken ikke har vært tvilsom eller ble bevismessig avklart etter innsending av begjæringen. Verken Nordland fylkeskommune eller Torghatten kan bebreides for at det kom til sak. Heller ikke styrkeforholdet mellom partene eller andre momenter tilsier fritak. Tvisten har stått mellom betalingsdyktige og profesjonelle parter. Heller ikke unntakene i tvisteloven § 20-4 kommer til anvendelse. Nordland fylkeskommune krever erstattet 163 060 kroner som utelukkende er salær. Det er medgått totalt 124 timer fordelt på 15 timer til tilsvar, 95 timer fra tilsvar til de muntlige forhandlingene og 14 timer i forbindelse med de muntlige forhandlingene. Fylkeskommunen har brukt interne advokater og lagt til grunn offentlig salærsats på 1 315 kroner per time. Retten er kommet til at kostnadene er rimelige og nødvendige, jf. tvisteloven § 20-5. Saken gjelder store verdier – en fergedriftsanskaffelse med verdi på 1,5–1,6 milliarder kroner. Kostnadene er derfor proporsjonale. Dokumentmengden er omfattende og det er fremsatt en rekke provokasjoner før møtet som fylkeskommunen måtte håndtere. Saksøker endret også påstandsgrunnlaget rett for de muntlige forhandlingene. Utgangspunktet er at fulle sakskostnader ved å benytte internadvokater skal beregnes ut fra en forholdsmessig andel av det estimerte årsverket for vedkommende advokat basert på tidsforbruket som saken har medført. Dette inkluderer utgifter til pensjonsfond, arbeidsgiveravgift, kontorhold med videre, jf. HR-2023-767-U avsnitt 19 og 20. Med tanke på den relativt lave timesatsen og størrelsen på kravet, mener retten det ikke er grunn til å problematisere beregningen, jf. HR-2023-2068-A avsnitt 81. Torghatten har heller ikke hatt merknader eller innsigelser til fylkeskommunens sakskostnadskrav. Kravet tas dermed til følge. - 27 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

Reglene om sakskostnader i tvisteloven gjelder også for partshjelpere, jf. tvisteloven § 20-1 tredje ledd. Torghatten krever erstattet 708 057 kroner som bortsett fra utlegg på 19 733 kroner er salær. Det er gått med samlet 129,25 timer fordelt på 9,25 timer frem til inngitt erklæring om partshjelp, 100 timer fra erklæringen til rettsmøtet med muntlig forhandling og 20 timer i forbindelse med de muntlige forhandlingene. Torghattens advokater har hatt en gjennomsnittlig timepris på 5 315 kroner ekskludert merverdiavgift. Torghatten har fradragsrett for merverdiavgift og merverdiavgiften erstattes ikke. Norled bemerket at timeforbruket på saksøktes side samlet sett er høyere enn på saksøkersiden. Norled anførte videre at partshjelpen har involvert mange personer; to advokater, to advokatfullmektiger og én advokatassistent. Det ble også fremmet kritikk mot at Torghatten har hatt ansvaret for en større del av saksforholdet enn det som isolert knytter seg til partshjelperen. Torghatten har herunder hatt ansvaret for hele hovedkravet om miljø-tildelingskriteriet. Norled mener det ikke er rimelig at selskapet skal bære risikoen for dette eller ved partshjelperens inntreden. Partshjelperens rett på dekning av sakskostnader følger de samme regler som for partene, jf. tvisteloven § 20-1 tredje ledd. Retten har derfor – på samme måte som for fylkeskommunen – vurdert kostnadsoppgaven etter § 20-5. Retten mener Torghattens kostnader har vært nødvendige og rimelige å pådra saken, jf. bestemmelsens første ledd. En begrenset andel av kostnadene er knyttet til advokat Goller som hadde ansvaret for erklæringen om partshjelp og bistod Torghatten innledningsvis. Da det ble klart at saken ville trekke noe ut i tid kunne Goller ikke lenger bistå. Det var behov for avklaringer av bevisprovokasjoner og klargjøringer av anførsler, hovedsakelig som følge av Norleds anførsler og prosessopplegg. Torghatten kan derfor ikke bebreides for disse kostnadene. Advokat Dybing overtok deretter prosessoppdraget og representerte Torghatten i det videre. I tillegg har han i noen grad benyttet advokatfullmektigene Thommassen og Orskaug for inntil 22,75 timer og advokatassistent Berg i 4,25 timer. Når det kreves erstatning for arbeid utført av flere, må det vurderes om dette fremstår som nødvendig eller hensiktsmessig for å få oppdraget utført på en effektiv måte, eller om de nødvendige kostnadene kunne ha vært lavere dersom det bare hadde vært benyttet én advokat, jf. HR-2020-1515-U. Torghatten har levert en fyllestgjørende redegjørelse for arbeidsfordelingen og tidsbruken til Thommassen, Orskaug og Berg. Retten finner det godtgjort at arbeidsfordelingen har vært effektiviserende og kostnadsbesparende fordi arbeidet ellers ville blitt utført av en advokat med høyere timepris. - 28 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

Retten finner også at det forholdsvis høye timeforbruket sammenlignet med Norleds timebruk, er godtgjort. Det er da lagt vekt på at fylkeskommunen og partshjelperen har fordelt saken mellom seg ut fra en fornuftig og effektiv oppdeling av saken. For tilsvarende vurdering vises det til HR-2023-2068-A avsnitt 79. Norled har også fremprovosert en rekke dokumenter og opplysninger som både fylkeskommunen og Torghatten måtte forholde seg til. I tillegg endret Norled påstandsgrunnlag rett før de muntlige forhandlingene, noe som førte til merarbeid. Som redegjort for over, er saken omfattende og gjelder betydelige verdier. Et timeforbruk på 129,25 timer og 708 057 kroner er ikke uproporsjonalt med tvistesummen. I tillegg er fylkeskommunens og partshjelperens samlede kostnadskrav lavere enn Norleds krav. Retten har derfor kommet til at kostnadskravet godkjennes. - 29 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

SLUTNING 1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge. 2. Norled AS betaler sakskostnader med 163 060 – hundreogsekstitretusenogseksti – kroner til Nordland fylkeskommune innen to uker etter forkynnelsen av denne kjennelsen. 3. Norled AS betaler sakskostnader til Torghatten Midt AS med 708 057 – syvhundreogåttetusenogfemtisyv – kroner innen to uker etter forkynnelsen av denne kjennelsen. Daniel Skjevik-Aasberg Veiledning om anke i sivile saker vedlegges. Ved anke må den ankende parten betale ankegebyr, som er 8 070 kroner. - 30 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

Veiledning om anke i sivile saker I sivile saker er det reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 som gjelder for anke. Reglene for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger er litt ulike. Nedenfor finner du mer informasjon og veiledning om reglene. Ankefrist og gebyr Fristen for å anke er én måned fra den dagen avgjørelsen ble gjort kjent for deg, hvis ikke retten har fastsatt en annen frist. Disse periodene tas ikke med når fristen beregnes (rettsferie): - fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag - fra og med 1. juli til og med 15. august - fra og med 24. desember til og med 3. januar Den som anker, må betale behandlingsgebyr. Du kan få mer informasjon om gebyret fra den domstolen som har behandlet saken. Hva må ankeerklæringen inneholde? I ankeerklæringen må du nevne - hvilken avgjørelse du anker - hvilken domstol du anker til - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hva du mener er feil med den avgjørelsen som er tatt - den faktiske og rettslige begrunnelsen for at det foreligger feil - hvilke nye fakta, bevis eller rettslige begrunnelser du vil legge fram - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det kravet ankesaken gjelder, og hvilket resultat du krever - grunnlaget for at retten kan behandle anken, dersom det har vært tvil om det - hvordan du mener at anken skal behandles videre f.eks. om det bør være muntlig behandling i rettsmøte, skriftlig behandling og/eller rettsmekling. Hvis du vil anke en tingrettsdom til lagmannsretten Dommer fra tingretten kan ankes til lagmannsretten. Du kan anke en dom hvis du mener det er - feil i de faktiske forholdene som retten har beskrevet i dommen - feil i rettsanvendelsen (at loven er tolket feil) - feil i saksbehandlingen Hvis du ønsker å anke, må du sende en skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har behandlet saken. Hvis du fører saken selv uten advokat, kan du møte opp i tingretten og anke muntlig. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater, anker muntlig. Det er vanligvis en muntlig forhandling i lagmannsretten som avgjør en anke over en dom. I ankebehandlingen skal lagmannsretten konsentrere seg om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet, og som det er knyttet tvil til. Lagmannsretten kan nekte å behandle en anke hvis den kommer til at det er klar overvekt av sannsynlighet for at dommen fra tingretten ikke vil bli endret. I tillegg kan retten nekte å behandle noen krav eller ankegrunner, selv om resten av anken blir behandlet. Retten til å anke er begrenset i saker som gjelder formuesverdi under 250 000 kroner Hvis anken gjelder en formuesverdi under 250 000 kroner, kreves det samtykke fra lagmannsretten for at anken skal kunne bli behandlet. Når lagmannsretten vurderer om den skal gi samtykke, legger den vekt på - sakens karakter - partenes behov for å få saken prøvd på nytt - om det ser ut til å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket, eller ved behandlingen av saken Hvis du vil anke en tingretts kjennelse eller beslutning til lagmannsretten En kjennelse kan du som hovedregel anke på grunn av - feil i de faktiske forholdene som retten har beskrevet i kjennelsen - feil i rettsanvendelsen (at loven er tolket feil) - feil i saksbehandlingen - 1 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD

Kjennelser som gjelder saksbehandlingen, og som er tatt på bakgrunn av skjønn, kan bare ankes dersom du mener at skjønnsutøvelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan du bare anke hvis du mener - at retten ikke hadde rett til å ta denne typen avgjørelse på det lovgrunnlaget, eller - at avgjørelsen åpenbart er uforsvarlig eller urimelig Hvis tingretten har avsagt dom i saken, kan tingrettens avgjørelser om saksbehandlingen ikke ankes særskilt. Da kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Kjennelser og beslutninger anker du til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anken avgjøres normalt ved kjennelse etter skriftlig behandling i lagmannsretten. Hvis du vil anke lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Samtykke gis bare når anken gjelder spørsmål som har betydning utover den aktuelle saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta anker over kjennelser og beslutninger til behandling dersom anken ikke reiser spørsmål av betydning utover den aktuelle saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves. Anken kan også nektes fremmet dersom den reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelser og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg. - 2 - 25-181219TVI-TSOL/TBOD