FOA — Forum for offentlige anskaffelser

Midlertidig forføyning i pasientreiseanskaffelse i Østfold

Sak: 25-057056TVI Domsdato: 2025-06-06 Domstol: Søndre Østfold tingrett Type: midlertidig forføyning Regelverk: FOA 2017
Søndre Østfold tingrett tok til følge krav om midlertidig forføyning i en anskaffelse av pasientreiser. Retten mente det var sannsynliggjort at tildelingsbeslutningen var i strid med anskaffelsesregelverket, fordi Taxi3 AS og Taxi4 AS skulle vært avvist. Forføyningen stanset kontraktsinngåelse for delkontraktene Moss, Våler og Råde inntil lovligheten av tildelingen er rettskraftig avgjort.

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet var om oppdragsgiver hadde brutt anskaffelsesregelverket ved ikke å avvise Taxi3 AS og Taxi4 AS fra konkurransen om pasientreiser. Retten vurderte særlig minstekrav til kapasitet, kvalifikasjonskrav om erfaring og økonomisk kapasitet, samt krav om miljøledelsessystem.

Faktum

Sykehusinnkjøp HF kunngjorde 19. desember 2024 på vegne av Sykehuset Østfold HF en åpen anbudskonkurranse etter FOA del I og III for anskaffelse av pasientreiser på vei i Østfold og Vestby. Anskaffelsen omfattet elleve delkontrakter og rammeavtaler med samlet estimert verdi på 500 millioner kroner ekskl. mva. Moss Taxi AS leverte tilbud på delkontrakt 6 Råde, delkontrakt 7 Moss og delkontrakt 8 Våler. Den 5. mars 2025 ble det meddelt at Taxi4 AS skulle tildeles delkontrakt 6 og 8, mens Taxi3 AS skulle tildeles delkontrakt 7. Moss Taxi ble rangert som henholdsvis nummer 3, 2 og 3.

Moss Taxi klaget over tildelingen og gjorde gjeldende at Taxi3 og Taxi4 skulle vært avvist. For Taxi3 ble det anført at tilbudet ikke oppfylte minstekravet til kapasitet, fordi flere tilbudte biler allerede var bundet opp i en annen pasientreiseavtale i Vestfold. Videre ble det anført at Taxi3 ikke oppfylte kvalifikasjonskravene om erfaring og økonomisk og finansiell kapasitet. For Taxi4 ble det anført at selskapet ikke oppfylte kvalifikasjonskravet om miljøledelsessystem. Etter at klagen ikke førte frem, begjærte Moss Taxi midlertidig forføyning innen karensperioden, slik at suspensjon inntrådte etter FOA § 25-3.

Rettens vurdering

Retten tok utgangspunkt i vilkårene for midlertidig forføyning etter tvisteloven §§ 34-1 og 34-2. For å få medhold måtte Moss Taxi sannsynliggjøre et hovedkrav og sikringsgrunn, samt at en forføyning ikke ville være uforholdsmessig. Som hovedkrav vurderte retten om tildelingsbeslutningen kunne settes til side etter anskaffelsesloven § 8 fordi oppdragsgiver hadde unnlatt å avvise leverandører i strid med anskaffelsesregelverket.

Når det gjaldt Taxi3, vurderte retten først minstekravet til kapasitet. Konkurransegrunnlaget og kravspesifikasjonen ble tolket objektivt, med utgangspunkt i hvordan en rimelig opplyst og normalt påpasselig leverandør ville forstå dem. Retten la til grunn at biler tilbudt i et delområde ikke samtidig kunne tilbys som dedikert kapasitet i andre delområder, og at kapasiteten skulle være fullt operativ ved avtaleoppstart. På bakgrunn av bevisføringen fant retten det sannsynliggjort at syv biler som Taxi3 hadde tilbudt i Moss, Våler og Råde allerede var tilbudt og bundet opp i en annen kontrakt i Vestfold. Dermed var minstekravet til kapasitet ikke oppfylt. Retten uttalte at dette utgjorde et vesentlig avvik som medførte avvisningsplikt etter FOA § 24-8 første ledd bokstav b.

Retten vurderte deretter Taxi3s kvalifikasjoner. Om erfaring la retten til grunn at referanseoppdraget som var oppgitt, lå utenfor treårsperioden og derfor måtte ses bort fra. Taxi3 hadde vist til at morselskapet Ferder Taxi AS administrerte selskapet, men retten fant at det ikke var fremlagt managementavtale, forpliktelseserklæring eller annen dokumentasjon som viste at Taxi3 faktisk rådet over de påberopte ressursene. Retten kom derfor til at Taxi3 ikke hadde sannsynliggjort at selskapet kunne gjennomføre kontrakten, og at kvalifikasjonskravet om erfaring ikke var oppfylt.

Om økonomisk og finansiell kapasitet mente retten at kravet måtte forstås slik at leverandøren måtte ha tilstrekkelig soliditet, herunder positiv egenkapital. Selv om Taxi3 hadde positiv egenkapitalandel, la retten vekt på svak lønnsomhet, lav omsetning, manglende synlige driftskostnader i regnskapene og avvik mellom innsendt note og regnskapet registrert i Brønnøysundregistrene. Retten fant samlet sett at Taxi3 ikke hadde tilstrekkelig økonomisk og finansiell kapasitet.

For Taxi4 vurderte retten kvalifikasjonskravet om miljøledelsessystem. Retten la til grunn at kravet innebar at leverandøren måtte ha et etablert og implementert system på tilbudstidspunktet, ikke bare en påbegynt sertifiseringsprosess. Det opprinnelige tilbudet inneholdt etter rettens forståelse ikke beskrivelse av et miljøledelsessystem, bare opplysning om at sertifisering var igangsatt. Retten var heller ikke enig i at beskrivelsen av kvalitetssystemet kunne fylle kravet til miljøledelse. På denne bakgrunn kom retten til at Taxi4 ikke oppfylte kvalifikasjonskravet om miljøledelsessystem. Av den tilgjengelige domsteksten fremgår det ikke nærmere hvordan retten avsluttet drøftelsen av ettersendelsen, utover at retten kom til at Taxi4 skulle vært avvist.

Retten fant også at sikringsgrunn forelå. Kontraktsinngåelse ville avskjære muligheten for å få tildelingsbeslutningen satt til side. Det fremgår av dommen at retten også mente de øvrige vilkårene for forføyning var oppfylt.

Konklusjon

Søndre Østfold tingrett ga Moss Taxi AS medhold i begjæringen om midlertidig forføyning. Retten fant det sannsynliggjort at Taxi3 AS skulle vært avvist på grunn av manglende oppfyllelse av minstekrav til kapasitet og kvalifikasjonskravene om erfaring og økonomisk og finansiell kapasitet. Videre fant retten det sannsynliggjort at Taxi4 AS skulle vært avvist fordi selskapet ikke oppfylte kvalifikasjonskravet om miljøledelsessystem. Sykehuset Østfold HF ble derfor pålagt å unnlate kontraktsinngåelse for de aktuelle delkontraktene inntil lovligheten av tildelingsbeslutningen er rettskraftig avgjort. Moss Taxi ble også tilkjent sakskostnader.

Praktisk betydning

Kjennelsen illustrerer at domstolene ved midlertidig forføyning kan gå relativt grundig inn i om avvisningsplikt foreligger i anskaffelsessaker. Saken viser særlig betydningen av klart dokumentert kapasitet der samme materiell eller ressurser kan være disponert i flere kontrakter, og at oppdragsgiver må forholde seg strengt til egne minstekrav og kvalifikasjonskrav. Videre understrekes at støtte på andre virksomheters ressurser normalt må dokumenteres tydelig, og at kvalifikasjonskrav om miljøledelse kan kreve et faktisk etablert og implementert system på tilbudstidspunktet. Kjennelsen er også praktisk relevant for vurderingen av suspensjon og sikringsgrunn før kontrakt inngås.

Refererte rettskilder

Emner

midlertidig forføyningpasientreiserrammeavtalekapasitetskravvesentlig avvikkvalifikasjonskravmiljøledelsessystemøkonomisk og finansiell kapasiteterfaringskravsuspensjonavvisningsplikt