Nord-Troms og Senja tingrett om sluttoppgjør for kaientreprise

NORD-TROMS OG SENJA TINGRETT DOM Avsagt: 17.08.2023 i Nord-Troms og Senja tingrett, Tromsø Saksnr.: 22-100876TVI-TNTS/TTRM Dommer: Tingrettsdommer Thorstein Funderud Skogvang Saken gjelder: Sluttoppgjør entreprise, Sluttoppgjør entreprise Roald Madsen AS Advokat Eirik Birkelund, Advokat Torbjørn Ingebrigtsen Grødahl mot Vest Betong AS Advokatfullmektig Vegard Fosso Smievoll, Advokat Kristoffer Våland Lerum Tromsø Havn KF Advokat Tobias Skurdal Tofte Advokat Fredrik Aadahl Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

Innholdsfortegnelse 1 Kort om sakens bakgrunn ................................................................................................... 4 2 Roald Madsens påstandsgrunnlag i korte trekk ................................................................ 14 3 Vest Betongs påstandsgrunnlag i korte trekk ................................................................... 20 4 Tromsø Havns påstandsgrunnlag i korte trekk ................................................................. 25 5 Rettens vurdering .............................................................................................................. 31 5.1 Innledning og noen rettslige utgangspunkt ............................................................................ 31 5.2 Krav knyttet til overgang til sjødrift – vederlagsjustering...................................................... 34 5.2.1 Innledning og rettslig utgangspunkt ................................................................... 34 5.2.2 Utfordringene knyttet til å utføre arbeidet fra land - innledning ....................... 35 5.2.3 De faktiske grunnforholdene .............................................................................. 37 5.2.4 Krav knyttet til leie av lekter/taubåt ................................................................... 44 5.2.5 Krav om kostnader til ekstra laste- og losseoperasjoner ................................... 45 5.2.6 Krav om justering av kontraktens enhetspriser .................................................. 46 5.2.7 Forseringsvederlag ............................................................................................. 48 5.2.8 Volumrelaterte riggkostnader............................................................................. 50 5.3 Krav om oppgjør etter kontraktens poster .............................................................................. 52 5.3.1 Innledning og noen rettslige utgangspunkter ..................................................... 52 5.3.2 Tolkingen av post 1.7 .......................................................................................... 55 5.3.2.1 Innledende bemerkninger: ........................................................................... 55 5.3.2.2 Overordnet postbeskrivelse: ........................................................................ 58 5.3.2.3 Vanndybde: .................................................................................................. 59 5.3.2.4 Omfang ........................................................................................................ 60 5.3.2.5 Graveskråning: ............................................................................................ 61 5.3.2.6 Lokalisering: ................................................................................................ 62 5.3.2.7 Foreløpig konklusjon: .................................................................................. 63 5.3.2.8 Formål og grunnforhold: ............................................................................. 63 5.3.2.9 Andre krav ................................................................................................... 64 5.3.2.10 Betydningen av mengdeanslag: ................................................................. 66 5.3.2.11 Betydningen av grensesnittet mellom post 1.4 og 1.7: .............................. 66 5.3.2.12 Betydningen av rekkefølgen av arbeidene som tolkningsmoment: ........... 68 5.3.2.13 Betydningen av rimelighetsbetraktninger:................................................. 68 5.3.2.14 Konklusjon tolkingen av post 1.7: ............................................................. 69 5.3.3 Post 1.7 - utmåling ............................................................................................. 69 5.3.4 Transport utenfor anleggsområde – post 1.8 ..................................................... 72 5.4 Krav mellom Roald Madsen og Vest Betong ......................................................................... 75 5.4.1 Innledning ........................................................................................................... 75 - 2 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

5.4.2 Roald Madsens krav om oppgjør etter kontraktens post 1.18 ............................ 75 5.4.3 Roald Madsens krav på tidsbestemt rigg- og driftskostnader ............................ 76 5.5 Vest Betongs krav om fristforlengelse overfor Tromsø havn ................................................ 76 5.6 Oppsummering av rettens konklusjoner ................................................................................. 79 5.6.1 Innledning ........................................................................................................... 79 5.6.2 Krav fra entreprenørsiden reist mot Tromsø Havn ............................................ 80 5.6.3 Krav fra Roald Madsen mot Vest Betong ........................................................... 80 5.6.4 Krav fra Vest Betong mot Tromsø Havn – fristforlengelse ................................ 81 5.7 Sakskostnader ......................................................................................................................... 81 5.7.1 Innledning ........................................................................................................... 81 5.7.2 Ansvar for kostnader med saken etter alminnelige erstatningsrettslige regler .. 82 5.7.3 Sakskostnader vurdert etter tvistelovens bestemmelser...................................... 82 5.7.3.1 Innledning: ................................................................................................... 82 5.7.3.2 Søksmålet mellom Vest Betong og Tromsø Havn: ..................................... 84 5.7.3.3 Søksmålet mellom Roald Madsen og Tromsø Havn ................................... 85 DOMSSLUTNING .............................................................................................................. 87 - 3 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

DOM Saken gjelder krav om kontraktsvederlag og vederlagsjustering/tilleggsvederlag etter sluttført utførelsesentreprise. Tvisten knytter seg særlig til tolkingen av prisbærende poster i teknisk mengdebeskrivelse, og hvem som skal bære risiko for at vesentlige deler av utførelsen ble gjennomført ved sjødrift fra lekter. Underentreprenørens krav er rettet mot hovedentreprenør. Byggherre er bragt inn i saken ved at underentreprenørens har videreført de vesentligste av underentreprenørens krav mot byggherre. Byggherre bestrider kravene fra entreprenørene. 1 Kort om sakens bakgrunn Tromsø Havn KF (heretter benevnt som Tromsø Havn) er et kommunalt foretak som blant annet skal legge til rette for maritim næringsutvikling. I denne delen av sin virksomhet står Tromsø Havn for etablering og utvikling av infrastruktur, herunder kaianlegg, i Tromsø. Tromsø Havn har utviklet et prosjekt kalt «Kai 28 Breivika». Det overordnede målet for prosjektet var å bygge en 50 meter lang kaifront for blant annet å tilrettelegge for sjøtransport til ny postterminal. Området der arbeidet skulle utføres er illustrert slik: Figur 1- oversikt over arbeidsområdet - 4 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Området ligger på to tomter. For enkelthets skyld kaller retten området nederst til venstre i figur 1 (sør) for Schenkerfyllinga. Området over (nord) viser den såkalte Postenfyllinga, der kaianlegget skal etableres utenfor. Området med selve kaianlegget er illustrert slik i konkurransegrunnlaget: Figur 2 Illustrasjon av kaianlegget Bildet over illustrerer området der kaia skal ligge, etter at det i et annet prosjekt var etablert en ny sjøfront. Området var i det tidligere prosjektet utfylt ved at det ble laget en omfatningsmolo, som ble fylt ut med tilfeldige masser. Den aktuelle fronten av området mot sjøen måtte som del av prosjektet i vår sak sikres og avsluttes på en annen måte, blant annet fordi området skal brukes som kai. Fronten måtte erosjonssikres på en annen måte enn i det forrige prosjektet. Prosjektet gikk altså svært forenklet sagt ut på å etablere ny plastringsfront, samt etablere kaianlegg utenfor tomten. Kontraktsarbeidets overordnede omfang er beskrevet slik i kontraktsgrunnlagets generelle del: - 5 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Arbeidene ble utlyst som en åpen anbudskonkurranse høsten 2020. Prosjektet skulle gjennomføres som en utførelsesentreprise. Selskapet Vest Betong AS vant konkurransen, og ble tildelt oppdraget. Vest Betong AS (heretter benevnt som Vest Betong) er en entreprenør lokalisert i Rogaland. Selskapet driver med ulike typer betongarbeid, herunder etablering av kaianlegg. Kontrakt mellom Tromsø Havn og Vest Betong ble inngått den 2. desember 2020. Vest Betong skulle som indikert over bygge en containerkai med tilhørende plastring, landpullere, tekniske leveranser, og føringer som beskrevet i anbudsbeskrivelsen og tegninger. Kontrakten mellom partene er en entreprisekontrakt bygget på NS 8405, men med enkelte tilpasninger. Den samlede kontraktssummen ble i kontrakten stipulert til kr. 34 261 831,- inkl. mva. Dokumentene og underlaget som utgjør del av kontrakten er beskrevet slik i anbudsinnbydelsen: Retten vil senere komme tilbake til omfanget og detaljer i de samlede kontraktsdokumentene der dette er hensiktsmessig. Vest Betong knyttet til seg en underentreprenør for å foreta grunnarbeidene i anledning prosjektet. Vest Betong tegnet i slutten av desember 2020 kontrakt med Roald Madsen AS (heretter benevnte som Roald Madsen) for utførelsen av underentreprisen/grunnarbeidene. Kontrakten ble inngått på byggeblankett 8416 A, som skal brukes ved inngåelse av kontrakter etter NS 8416. Det følger av referat fra avklaringsmøte den 19. november 2020 mellom Vest Betong og Roald Madsen at partene er enige om: -Vi jobber med et «back to back» prinsipp. Entreprenøren får betalt hvis vi får betalt. Dette gjelder selvfølgelig ikke ved tilleggsbestillinger gjort av oss Roald Madsens arbeider ble beskrevet i kontrakten til å gjelde; «Grave- og fyllingsarbeider, og VA-arbeider på ny containerkai i Breivika. I kapittelet for el-arbeider inngår foreløpig arbeid med graving og gjenfylling av grøfter samt levering av alle kummer». Det følger av dette at det vesentligste av arbeidet som skulle gjøres av Roald Madsen gjaldt grunnarbeidene i fronten av den eksiterende fyllingen mot sjøen. I teknisk - 6 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

mengdebeskrivelse for arbeidene ved sjøfronten som skulle gjøres av Roald Madsen, heter det innledningsvis i pkt. 1 «Generelt»: Postene for graving og fylling omfatter fyllingsfronten, friksjonsplaten og landpullerter. I tillegg kan det bli aktuelt å grave på sjøbunnen for plassering av plastringsstein på rett nivå. Utgravde masse skal lagres på Schenkerfyllinga, området skal avklares med byggherre. Graving av eksisterende fylling Etterfølgende poster omfatter grave- og fyllingsarbeider i forbindelse med fjerning av eksisterende plastring, etablering av ny fyllingsront med filter og ny plastring samt fjerning av plastringsstein ved ansett av peler. Dagens plastring er ned til ca. kote -4. Der kaia skal være samt 95m til hver side av kaia, skal det plastres til sjøbunnen (tilsammen 240m). Det legges et filterlag mellom sprengsteinfylling og plastring. Det vises til plan - og snitt tegninger -1701 t.o.m -1704 I de etterfølgende postene ble aktuelle mengder anslått til å være på til sammen rundt 7780 m³. Fronten av den eksisterende fyllinga strakk seg fra deler av Schenkerfyllinga i sør, og videre nordover langs Postenfyllinga som illustrert under: Figur 3 - nord mot høyre - grense eiendommene Schenker/Posten ca. ved pel 30 Grensen mellom Schenkerfyllinga og Postenfyllinga ligger omtrent ved pel 30 (markert med blå pil i bildet). - 7 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Den samlede verdien av Roald Madsens arbeider ble i kontrakten estimert til kr. 9 328 763,- inkl. mva. Dokumentene og underlaget som utgjør del av kontrakten er beskrevet i punkt 1 i kontrakten og skal utgjøre: a) Dette dokumentet, byggeblankett NS 8416 b) Revidert kontraktssum sendt på mail 18.12.2020 c) Referat fra avklaringsmøte på teams 23. 11. 2020 d) Pristilbud sendt på mail 01.09.2020 Det følger videre av NS 8416 pkt. 4 at: Er ikke annet avtalt i kontrakten inngår følgende dokumenter i kontrakten, som gjelder i den rekkefølge de er angitt: (…) tilbuds- eller konkurransegrunnlaget, herunder hovedentreprenørens kontrakt med byggherren i den utstrekning den eller deler av den er inkludert Det er klart at Roald Madsen brukte konkurransegrunnlaget ved utarbeidelsen av sitt tilbud til Vest Betong. I tilbudet datert 28. september 2020 heter det: Undertegnede entreprenør bekrefter å ha satt seg nøye inn i konkurransegrunnlaget og alle stedlige forhold og tilbyr å levere komplett entrepreprise til følgende priser: I kontraktene ble sluttfrist for Roald Madsen definert til 1. september 2020. Vest Betong hadde sluttfrist 15. september 2020. Av øvrige sentrale roller i prosjektet skal det innledningsvis nevnes at det er selskapet Multiconsult som har vært ansvarlig prosjekterende og ansvarlig søker. Uavhengig kontroll skulle utføres av Norconsult. Selskapet WSP Norge AS (WSP) hadde kontrahert med Tromsø Havn, for å fylle oppgaven som prosjektleder. Det ble utarbeidet en overordnet fremdriftsplan av Vest Betong i desember 2020. Planen på dette tidspunktet slik ut: - 8 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Figur 4- initial fredriftplan des - 20 Den 15. desember 2020 ble det gjennomført et avklaringsmøte før arbeidene skulle igangsettes over nyttår. Det ble ikke adressert noe særskilt knyttet til prosjekterte løsninger, ut over at det fra entreprenørene ble foreslått å forenkle plastringsarbeidet noe fra kote – 5. Det ble åpnet for en slik mulighet, men forslaget måtte kontrolleres av uavhengig kontroll. Det ble videre avtalt at Multiconsult skulle oversende stikningsdata til entreprenørene. Det ble etter hvert avgjort at utførselen av plastring nederst i fyllinga skulle utføres etter den alternative løsningen foreslått av entreprenørsiden (plastring i ordnet raus i stedet for plastring med steiner i forbandt). Tilleggsavtale som regulerte dette ble inngått 19. januar 2021. Stikningsdata som Multiconsult skulle fremskaffe ble oversendt av WSP den 13. januar 2021. Roald Madsen implementerte disse dataene i maskinstyringen på sine maskiner, og etablerte et generelt gravenivå ved bruk av disse dataene kombinert med «Plastringsfront rev01.xml (oversendt i e-post datert 13. januar 2020 fra Multiconsult) / «traubunn rev. 1» Den 21. januar 2021 fikk Roald Madsen oversendt stikningsdata med reguleringsgrense, se blant annet særmøte den 21. januar 2021. Arbeidene ble igangsatt noe forsinket. Partene er noe uenige om årsaken til dette, men retten nøyer seg her med å påpeke at dette rent faktisk dels skyldes sykdom hos maskinfører hos Roald Madsen, samt at det tok noe tid å få avklart om man skulle velge en alternativ løsning for plastringen fra kote – 5. Retten kommer tilbake til bakgrunnen for den noe forsinkede oppstarten senere, i den grad dette er nødvendig. I tiden rundt den 21. januar 2021 arbeidet Roald Madsen med å fjerne masser i fyllingsfronten for å øke rekkevidden på sitt utstyr/maskiner. Det ble gravet ned til rundt kote 0 i et område på 30-40 meter. - 9 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Den 21. januar 2021 ble det som indikert over avholdt et særmøte vedrørende kontrollplan for kontroll, utførelse mm. av grave- og fyllingsarbeidene i fyllingsfronten. Det ble blant annet avtalt at: RM oversender innmålinger av graveskråning (punkter oppover langs skråning) før filterlag etableres. [..] Innmålinger (bakkant filterlag, bakkant ordnet raus) oversendes i XML-format fra RM til RIGEO hver torsdag. Kopi til BL og VB. RIGEO kontrollerer innmålingene opp mot normalprofiler og stikningsdata og gir tilbakemeldinger dersom det er avvik mellom utførelse og prosjekteringsgrunnlag som må korrigeres. Kontroll utføres fredag og tilbakemelding oversendes BL med kopi til VB og RM Det er på det rene at Roald Madsen hadde planlagt å utføre gravearbeidene for det vesentligste fra land, se for eksempel referat fra avklaringsmøte mellom Vest Betong og Roald Madsen den 19. november 2020. Roald Madsen hadde i anledning prosjektet anskaffet en såkalt long-reach gravemaskin for å nå langt nok ned ved sjøfronten (kote - 13,5). Roald Madsen startet med å grave i den eksisterende plastringsfronten den 25. januar 2021. Det ble ganske umiddelbart klart at det var utfordringer knyttet til å bruke den innkjøpte gravemaskinen til å arbeide fra land som planlagt, se for eksempel dagboknotat fra Erik Nilsen WSP datert 25. januar 2021. Årsaken til dette, og hvem som har ansvaret for manglende rekkevidde, er et av de sentrale tvistepunktene i saken. Etter å ha oppdaget utfordringene beskrevet over, undersøkte Roald Madsen umiddelbart alternative utførelsesmetoder. Det ble blant annet vurdert å bygge ut et platå fra den eksisterende fyllingsfronten, se for eksempel SJA (Sikker jobb analyse) laget av Roald Madsen den 26. januar 2021. Det aktuelle forslaget ble vurdert med skepsis, særlig basert på vurderinger knyttet til HMS. Fra byggherresiden ble det etterlyst en prosjektering/sikkerhetsanalyse av den foreslåtte fremgangsmåten. Arbeidet på anlegget ble stanset den 25./26. januar som en følge av usikkerhetene knyttet til den foreslåtte fremgangsmåten. Roald Madsen arbeidet samtidig med en løsning der arbeidet skulle utføres fra lekter. Dette fremgår blant annet i referat fra Byggemøte 01 den 26. januar 2021 der det blant annet fremgår: RM/VB jobbes kontinuerlig med å se på alternative løsninger for utførelse. RM gir løpende tilbakemelding til VB, som videreformidler dette til BL og PL. Det undersøkes tilgjengelighet på lekter i markedet, fortrinnsvis nordnorge for å få mobilisert hurtig. Trenger lekter som kan bære maskin på 45 tonn, som kan legges så nær fyllingsfronten at det maskinen som står på lekter kan hente steinmasser fra land. - 10 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

VB oversender avvik på dette problemet til BL. Dette vil sannsynligvis få konsekvenser for fremdriften, men konsekvensene er ikke kjent p.t. Dette vil med all sannsynlighet påvirke/forsinke oppstart pelearbeider. VB tar dialog med sin UE på pelearbeider. Melding om avvik i anledning det ovennevnte ble sendt av Roald Madsen den 28. januar 2021. Det fremgår i meldingen blant annet at «RM og HE har diskutert løsning ved bruk av lekter og vil komme tilbake til dette når løsning er avklart.» I e-post av samme dag der Vest Betong oversender meldingen til Tromsø havn fremheves også at «Arbeidet må utføres fra lekter». Etter dette tegnet Roald Madsen kontrakt vedrørende leie av taubåt/lekter den 3. februar 2021. Retten vil påpeke at i denne innledningen vil de aktuelle varslene i saken bare beskrives på et overordnet nivå. Retten vil i de senere drøftelsene redegjøre nærmere for detaljer og forhold ved varslene og revisjonene som har betydning for rettens vurderinger. Den 4. februar 2021 sendte Roald Madsen første varsel om avvik i saken (varsel 01). Det ble forenklet sagt varslet krav om vederlagsjustering grunnet overgang til lekterdrift, og videre varslet økte kostnader ved leie av taubåt/lekter. Kravene ble avvist av Tromsø Havn den 8. februar 2021. Perioden med lekterdrift foregikk i perioden 8. februar til 25. mars 2021. Det er i saken lagt frem logger produsert av Roald Madsen som gir oversikt og dokumenterer arbeidet fra lekter, se vedlegg til es-post fra Roald Madsen til Vest Betong datert 9. mars 2021. Den 8. februar sendte Roald Madsen et nytt varsel (varsel 02). I varselet ble det beskrevet at Roald Madsen antar at det vil bli vesentlig mengdeøkning på uttak av masser sammenlignet med det som er beskrevet i kontraktens poster. I varselet ber Roald Madsen Tromsø Havn om å kontrollere den antatte mengdeøkningen. Det kreves fristforlengelse som følge av mengdeøkningen. Den 12. februar svarer byggherrens representant at mengdene for uttak er beskrevet i kontraktens post 1.3 og 1.4, og reguleres etter kontraktens bestemmelser. Krav om fristforlengelse tas det ikke stilling til. Det er lagt frem diverse korrespondanse som viser at prosjekterende og byggherrerepresentant også oppfattet at mengdene i prosjektet hadde øket betydelig – fra kontraktens anslag på 7 780 m³ til i overkant av 15 000 m³, se for eksempel referat fra særmøte den 24. februar 2021 der det fremgår: - 11 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Kontrollberegningen som Multiconsult oversendte 24.02.2021 viser at det skal graves ut et volum på 15.500 m³, fordelt på postene 1.3, 1.4 og 1.7. Det er ikke gjort en fordeling av disse mengdene til de respektive postene, men BL har bedt MC redegjørelse for hvordan de fordeler seg på postene. Kontrollberegningen viser at det dreier seg om en økning i uttak av løsmasser på 99,2%. Det var på dette tidspunktet uklart hva som gjorde at mengdeøkningene tilsynelatende var så store. Den 26. februar 2021 ble det sendt ut nye stikningsdata fra Muliticonsult som reviderte plastringsfronten. På dette tidspunktet hadde prosjekterende funnet ut at de tidligere oversendte stikningsdataene var feil. Fra 26. februar ble det arbeidet med en revidert plastringsfront som medførte lavere masseuttak. De feilaktige dataene hadde som direkte konsekvens at det ble tatt ut for mye masser fra rundt pel 30 til 70, se for øvrig figur 2 over der området er angitt. Den 1. mars 2021 sendte Tromsø Havn varsel til Multiconsult om mulig krav etter prosjekteringsfeil. Den 19. februar 2021 sendte Roald Madsen nytt varsel (varsel 3). Av varselet fremkommer at det er funnet blokkstein (stein over 1 m³) i den eksisterende fyllinga. Det gjøres krav om både vederlagsjustering og fristforlengelse, særlig fordi disse steinene måtte håndteres enkeltvis både på lekter og på land. Ved rekvisisjon (i PA-bok) blir kravene delvis imøtekommet. Vederlagsjustering ble forenklet sagt godtatt for stein som treffes ved fyllingsfoten, og der topp stein er over kote – 13 eller ligger i veien for plassering av pelene i prosjektet. Den 2. mars 2021 sendte Roald Madsen inn en revisjon av varsel 01 der det argumenteres nærmere for bakgrunnen for varselet. Troms Havn opprettholdt avvisningen av kravet i sitt svar datert 11. mars 2021. Det ble imidlertid formidlet en endringsliste fra Tromsø Havn den 11. mars knyttet til post 1.4 – der mengdene oppjusteres fra 4 800 m³ med 2 100 m³. Samme dag sendes også en revisjon av varsel 02 fra Roald Madsen. Roald Madsen varslet i revisjonen forsering. Argumentasjonen avvises av Tromsø Havn den 11. mars 2021, og den opprinnelige avvisningen opprettholdes. Det aktuelle varselet blir på nytt revidert av Roald Madsen den 16. mars 2021, med samme svar fra Tromsø Havn. Det fremkommer i byggemøte den 23. mars 2021 at lekter skal forlate anlegget i den inneværende aktuelle uken. Det følger som nevnt også over av fremlagt logg at lekterdriften avsluttes den 25. mars 2021. Etter den 25. mars fortsatte arbeidene. Fremdriften er blant annet beskrevet i referater fra byggemøter. Det fremgår av referat fra byggemøte nr. 8 at pelearbeidene startet den 10. - 12 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

mai 2021. Av byggemøte nr. 13, avholdt den 3. august 2021, fremkommer det at pele- og plastringsarbeidet i hovedsak er ferdigstilt. Utover våren og sommeren 2021 var det noe dialog mellom partene knyttet til de varsler og krav som er fremmet fra entreprenørsiden. Partene hadde en dialog knyttet til en mulig oppmannsavgjørelse, som det ikke ble noe av. Entreprenørsiden redegjorde nærmere for begrunnelsen for sine standpunkter og krav i brev datert 30. juni 2021. Tromsø Havn svarte ikke på dette brevet, da det ikke ble vurdert at brevet inneholdt noen nye opplysninger. Det er klart at arbeidene ble overtatt av byggherren den 16. desember 2021, se overtagelsesprotokoll datert samme dato. Tromsø Havn har anført at det foreligger mangler ved det overtatte arbeidet, uten at dette har betydning for nærværende sak. Tromsø Havn valgte å ta over kaianlegget til tross for disse påberopte manglene. Sluttoppstilling med sluttfaktura blir oversendt fra Roald Madsen den 28. januar 2022. Sluttoppstilling med sluttfaktura ble sendt fra Vest Betong til Tromsø Havn den 14. februar 2022. Sluttfakturaen var pålydende kr. 83 739 418,-. Sluttoppgjøret ble ikke godtatt av Tromsø Havn, som fremmet innsigelser og egen sluttoppstilling ved brev datert 8. april 2022. Det ble avholdt møter mellom Tromsø Havn og Vest Betong der flere av uenighetene knyttet til sluttoppgjøret ble avklart. Kravene knyttet til grunnarbeidene ble det imidlertid ikke oppnådd enighet om. Den 8. juli 2022 tok Roald Madsen ut stevning mot Vest Betong. Svært forenklet sagt ble det fremmet krav om kontraktsvederlag, særlig knyttet til postene 1.7, 1.4, 1.8 og 1.18. Det ble videre fremmet krav om vederlagsjustering, særlig knyttet til overgangen til sjødrift. Det ble videre fremmet krav mot Vest Betong knyttet til utlegging av masser relatert til post 1.18, samt tidsrelatert rigg og drift. Ved tilsvar datert 16. august 2022 la Vest Betong ned påstand om å dømmes til å betale de krav som Tromsø Havn dømmes til å betale til Vest Betong. Det ble videre fremmet et motsøksmål i form av et erstatningskrav mot Roald Madsen for det tilfelle at Vest Betong pålegges å betale Troms Havns sakskostnader, eller ikke får dekket sine egne. Videre ble Tromsø Havn trukket inn som part i saken som byggherre. Den 12. oktober 2022 innga Tromsø Havn tilsvar, tok til motmæle mot alle kravene fremmet mot seg, og la følgelig ned påstand om frifinnelse. Retten vil gi en nærmere redegjørelse for partenes påstandsgrunnlag i punkt 2 til 4 under. - 13 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Hovedforhandling i saken ble gjennomført i tiden 30. mai til 16. juni 2023 i Tromsø tinghus. Alle partene møtte og avga partsforklaringer. Det ble videre ført 11 vitner. For oversikt over bevisførselen for øvrig vises til rettsboken. 2 Roald Madsens påstandsgrunnlag i korte trekk Roald Madsen anfører at selskapet har krav på ytterlige kontraktsvederlag etter prosjektet. Det kreves en samlet utbetaling under kontrakten på kr. 14 382 397,- inkl. mva. Av dette beløpet er kr. 900 047,- uomtvistet. Roald Madsen anfører at de har krav på utbetaling for gjennomføring av arbeid beskrevet i post 1.7 med kr. 10 215 000,- eks.mva. Rettspraksis viser at postbeskrivelser skal tolkes i tråd med en forstandig og rimelig forståelse av kontrakten og dens system. Det fremkommer videre i rettspraksis at ved tolkingen kan en entreprenør forvente at systemet i underliggende standarder blir fulgt, og at den enkelte post tolkes i tråd med systemet. Det anføres at post 1.7 må tolkes i samsvar med Roald Madsens forståelse av posten. Post 1.7 angir at posten gjelder graving til «generelle gravenivåer» under vann. Hva som ligger i denne angivelsen er nærmere angitt i NS 3420 med veileder. Beskrivelsen er ikke forenlig med byggherres tolking, som i realiteten innebærer graving av en grøft. Et slikt arbeid har imidlertid en egen kode. Prosjektert volum kan ikke tillegges stor betydning ved tolkingen. Mengdene angis av de generelle gravenivåene. I posten er det beskrevet at gravingen skal utføres på «vanndybde» 8 – 16 meter. Dette er et matrisestikkord i postgrunnlaget, og er sentral for entreprenørens kalkulasjon. Det er ikke noen holdepunkter for at angivelsen av vanndybde i den aktuelle posten kun er et spørsmål om toleranse. Det er videre ingen holdepunkter for at begrepet vanndybde refererer til noe annet enn kotehøyde etter NN 2000. Som illustrasjon kan vises til angivelse av grensesnitt for post 1.9 og post 1.10 der det er angitt særskilte kotehøyder under bokstav a «Andre krav». I post 1.11 er det ikke angitt noe særlig under bokstav a og arbeidet skal naturlig gjøres på kote -4 til -13. Det fremkommer også av flere vitneforklaringer at vanndybdene er brukt til å trekke grensesnitt mellom plastringspostene. Roald Madsen anfører at hvis post 1.7 skulle tolkes som Tromsø Havn gjør, måtte vanndybden vært definert til -12 til -13,5. I posten angis «Omfang» å skulle inkludere opplasting. «Omfang» er også et matrisestikkord i postgrunnlaget. Angivelsen skal alltid oppgis i posten og er en sentral forutsetning for entreprenørens kalkulasjon. Tromsø Havn har ikke hevdet at denne angivelsen skal overstyres av særskilt tekst, men er opptatt av at post 1.7 faktisk inkluderer opplasting. - 14 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

«Utførelse» er også et matrisestikkord i posten, og er en sentral kalkulasjonsforutsetning for entreprenøren. Utover dette har ikke stikkordet særlig betydning for tolkingen av posten i vår sak. «Graveskråning» er i posten angitt til 1:1,4. Uttrykket er også et matrisestikkord og en sentral kalkulasjonsforutsetning for entreprenør. Byggherre har i prosjektet valgt en graveskråning utenfor standardiserte verdier. Angivelsen styrer hvordan mengder på poster til generelle gravenivåer skal beregnes. «Lokalisering» er angitt til å være i «eksisterende fylling, der det skal plastres helt ned til sjøbunnen». Det anføres at denne beskrivelsen ikke omdefinerer andre oppgitte forutsetninger i posten. Uttrykket «sjøbunn» er også brukt om fyllingsfronten i grunnlaget, og kan ikke begrenses til området nedenfor plastringsfronten, og er ikke egnet til å omdefinere omfanget og prisgrunnlaget for post 1.7. Det er videre angitt i posten at formålet med posten er å oppnå «tilstrekkelig dybde på sjøbunn». Roald Madsen anfører at heller ikke denne angivelsen er egnet til å omdefinere de sentrale elementene i postgrunnlaget. Det samme gjelder angivelsen av at grunnforholdene er «silt og/eller sprengstein». Tegningene viser at det tidvis kan forekomme siltige masser også når posten tolkes slik den er gjort av Roald Madsen. De aller fleste av postene i konkurransegrunnlaget er angitt å ha «Andre krav». Roald Madsen mener at angivelsene under «Andre krav» må tolkes som supplering eller utfylling til det generelle innholdet i posten. Dette fremstår som helt naturlig og forventet, blant annet fordi seilingsdybde er viktig utenfor plastringsfronten. Det er spesifisert at plastringsstein ikke skal ligge over kote -13 for å oppnå tilstrekkelig seilingsdybde. Det er da naturlig med suppleringen fordi toleransekravene uten suppleringen ville vært større. Hvis det var byggherres mening å lage et helt eget postgrunnlag som bare skulle gjelde arbeid nedenfor plastringsfronten, og ikke også omfatte arbeider til generelle gravenivåer som ligger i den anvendte koden FD 5.13, ville det riktige vært å anvende en FDA-kode med en bokstav a. Videre anføres at informasjonen inntatt i bokstav b og e ikke gir særlig informasjon utover det som ellers ligger implisitt i koden anvendt på posten. Roald Madsen anfører at postens standardinnhold, definerte vanndybde og graveskråning er tilstrekkelig for å definere innholdet i post 1.7. Det vises videre til at grensesnittet mellom post 1.7 og post 1.4, og innholdet for øvrig av post 1.7, er tolket på en rekke ulike måter av Multiconsult, Norconsult og representanter på byggeherresiden. Disse tolkingene er heller ikke forenlig med andre oppgitte opplysninger og mengder i posten. Det er klart at prisbærende poster ikke skal være utarbeidet slik at tolkingen av posten skal være avhengig av etterfølgende usikre skjønnsvurderinger. - 15 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Roald Madsen kan heller ikke se at rekkefølgen av posten gir noen indikasjon på hvordan post 1.7 skal tolkes. Postene er ikke angitt på en måte som gir anvisning på en naturlig rekkefølge av hvordan arbeidene skal eller kan utføres. Det kan heller ikke legges særlig vekt på angitte mengdeanslag for de ulike poster på anbudsstadiet. Det er klart det ikke foreligger et krav om at entreprenør skal kontrollere om mengdeanslag stemmer. Beskrivelser går uansett foran tegninger. Rimelighetsbetraktninger gir ikke noe argument som svekker Roald Madsens tolking av posten. Roald Madsen har priset postene slik de med rimelighet kan tolkes. Prisen for post 1.4 ville vært mye høyere hvis posten ble tolket slik at den skulle gjelde helt ned til kote - 13. Det følger videre av praksis at eventuelle feil ved grunnlaget som gir økning i vederlaget for posten, skal være den prosjekterendes ansvar. Det er ikke noen feil ved Roald Madsens utmåling av vederlaget for post 1.7. Roald Madsen har oversendt måledata som dokumenterer mengdene, og det er ikke anført i tilsvar eller etterfølgende prosesskift at beregningen er feil. Roald Madsen har videre fremsatt krav om betaling for transport utenfor anleggsområdet, jf. post 1.8. «Anleggsområde» og «riggområdet» er definert i søknad om igangsettelse. Schenker-tomta er også definert som utenfor anleggsområdet i kontrakt. Søknad om tillatelse av 22. mars 2022 underbygger også dette. Det påpekes at den innledende teksten ikke er prisbærende. Det følger videre av post 1.4 at posten - i motsetning til post 1.7 – ikke har med ytelsen uttransport av masser. Disse ytelsene skal derfor godtgjøres som en endring. Utmålingen av kravet er dokumentert ved målebrev og er beregnet ved bruk av anvendelige enhetspriser. Roald Madsen og Vest Betong inngikk avtale om tilbakefylling av masser mot kaikonstruksjonen. Avtalen og utmålingen av kravet er ikke bestridt. Roald Madsen har videre fremsatt krav om vederlagsjustering på grunn av overgangen fra land til sjødrift. Det anføres at Roald Madsen har overholdt de aktuelle varslingsfrister og bestemmelser knyttet til varsling. Enkelte av Roald Madsens krav er ikke kostnadsrapportert, og entreprenør har da krav basert på det byggherren «måtte forstå». Det er ingen uenighet om at Roald Madsen hadde ansvar og risikoen for å utføre det aktuelle arbeidet basert på prosjekteringen og arbeidsunderlag som byggherren har utarbeidet. Det er videre enighet om at hovedentreprenør/byggherre skal presentere nødvendige og egnede beskrivelser og prosjekterte grunnlag for arbeidene som skal utføres. - 16 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Roald Madsen anfører at basert på det prosjekterte grunnlaget presentert på anbudsstadiet kunne arbeidet utføres fra land. Det var ikke gitt opplysninger eller forutsetninger i grunnlaget som gjorde det naturlig å planlegge utførelse ved sjødrift. Nedpalling av eksisterende fylling for å oppnå bedre rekkevidde er en vanlig og naturlig måte å utføre arbeidet på. Det ble ikke gitt noen forutsetninger i grunnlaget fra byggherre som skulle tilsi at slik utførelsesmetode ikke var fullt ut gjennomførbar. Det er mulig og vanlig å tilpasse arbeidet til flo og fjære på en effektiv måte. Det er videre vanlig å anvende stikkforlenger for å øke rekkevidden til gravemaskinen. Videre hadde det vært fullt mulig å etablere et kort platå på den eksiterende fyllinga for å nå nederste stein. Tilgjengelige timeverk oversteg med god margin den tiden Roald Madsen trengte for en slik utførelse fra land. Hvis det skulle vise seg å være en utfordring å nå ned til den ytterste steinen var det flere ulike løsningsalternativer for håndtere dette, herunder for eksempel bruk av kran med grabb eller en mindre modulær lekter. Manglende rekkevidde er ikke Roald Madsens begrunnelse for at arbeidet likevel ikke kunne utføres fra land. Bakgrunnen for endringen av utførelsesmetode ville vært like relevant med en maskin med lengre rekkevidde, og skyldes forutsetningssvikt knyttet til mengder, geometri og massesammensetning. Konkurransegrunnlaget og anslåtte mengder tydet klart på at det var mest masser øverst i den eksisterende fyllingen. Det er klart at det var langt større mengder som måtte bearbeides enn forutsatt i konkurransegrunnlaget. Roald Madsen anfører videre at det foreligger en forutsetningssvikt knyttet til mengder og geometri nederst i fyllingen. Det anføres at langt større volumer måtte håndteres med høye krav til rekkevidden. Den gjennomsnittlige tykkelsen på utgravingsvolum i fyllingsfronten er jevnt fordelt, og både prosjektereendes mengdeberegning og tverrprofiler i mengebergeningen viser langt større mengder nederst ved fyllingsfoten. Også masser på ved kote -13 er langt større enn forutsatt. Hvis en skal legge Norconsults tolking av post 1.7 til grunn, ville det vært utgravingsvolumer på 100% av pelnumrene, i stedet for anslåtte 10%. Mengdesvikten fremstår massiv uansett hvilke data som legges til grunn ved sammenligningen. Der er videre klart at Roald Madsen møtte på blokkstein i fyllinga. Dette utgjør et selvstendig grunnlag for krav om vederlagsjustering på grunn av nødvendig overgang til sjødrift. Slike blokksteiner skal beskrives i en egen post, og det er en klar feilopplysning at det ikke er medtatt poster for håndtering av blokkstein. Slike blokksteiner måtte håndteres nært gravemaskinens senter og ikke i ytterkanten av maskinens rekkevidde, det vil i praksis si fra sjø overflaten på flåte, som utført. At slike steiner kunne blitt liggende er ikke sannsynliggjort. Det vises til at 106 blokkstein er tatt opp i prosjektet. Det er enighet om at Multiconsult leverte feil stikningsdata. Tromsø Havn kan ikke høres med at disse dataene kun var veiledende. Bevisførselen viser at dette ikke er tilfelle. - 17 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Roald Madsen anfører at beregningen av kravet om vederlagsjustering er riktig. Kostnader til leie av lekter og taubåt er beregnet riktig, og gir rett til justering. Det er riktig å beregne kravet basert på faktiske inngående kostnader og påslag. Kostnadene ble varslet fortløpende. Tromsø Havns nye subsidiære anførsler om at lekterdrift ikke var nødvendig i det omfang som faktisk skjedde, eller at innsigelse er fremsatt for sent må avvises. Timeprisene for sjødrift i kontrakten mellom Tromsø Havn og Vest Betong er ikke anvendelige. Den lekteren som er beskrevet i kontrakten er ikke mulig å bruke til arbeidet slik det måtte utføres. Det er videre ikke grunnlag for å prekludere Roald Madsens krav knyttet til tilrigging av lekter. Byggherre har vært klar over kostnaden siden april 2021, og kravet må regnes som en justering og ikke et nytt krav. Det er ikke grunnlag for å hevde at kravet for øvrig er for høyt. Kravet må vurderes opp mot arbeid utført fra land med nedpalling. Slik nedpalling krever ikke store ressurser fra Roald Madsen. Arbeid fra sjø er langt mindre effektivt. Det er videre grunnlag for justering fordi det måtte foretas ekstra laste- og losseoperasjoner som følge av drift fra lekter. Utmålingen av kravet er basert på kontraktens timepriser. Det er lagt frem dokumentasjon på selve operasjonene og utmålingen. Det er ikke grunnlag for anførslene om at mannskap inngår i maskinprisen, eller at kravet kan prekluderes. Kravet kan ikke anses som et nytt krav og skal baseres på hva byggherre «måtte forstå». Det er forøvrig ikke grunnlag for å begrense kravet fremsatt av Roald Madsen. Det anføres videre at forutsetningssviktene det er redegjort for over, har ført til en hindring av fremdriften på kritisk linje. Peling skulle foretas fra sjø, og dette arbeidet ble forsinket og forskjøvet fordi Roald Madsen måtte bruke lekter til gravearbeidene. De var ikke mulig å drifte to lektere samtidig. Fristforlengelsen skal svare til den virkning på fremdriften som forutsetningssvikten har medført. Innvirkningen på kritisk linje skal i denne saken svare til hva byggherren «måtte forstå» at forutsetningssviktene ville få for fremdriften. Roald Madsen har krav på forseringstillegg. Forsering ble varslet den 2. mars 2021, fordi byggherre uberettiget avslo krav om fristforlengelse. Det er ikke kontraktsmessig grunnlag for å avvise forseringskravet på grunn av størrelsen eller manglende varsling. Det er ikke tvil om at arbeidene ble forsert. Det er dokumentert omtrent dobbelt fremdrift på kritisk linje som følge av forseringstiltakene. Utmålingen skal ifølge rettspraksis vurderes skjønnsmessig basert på hvilken forsinkelse som ville påløpt uten forsinkelsen. Roald Madsens krav er basert på en merkostnadsberegning. Forseringskostnader knyttet til eget personell i Roald Madsen er ikke tatt med ved utmålingen, men anføres som del av grunnlaget for kravet. Det er også grunnlag for kravet knyttet til økte kostnader til rigg og drift på grunn av økning i arbeidsvolum og tid. Utmålingen skal beregnes basert på hva byggherre «måtte forstå». Kravet er varslet i flere varsler. Tidsrelaterte riggkostnader baseres på at Roald - 18 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Madsen hadde rett til fristforlengelse til 16. desember 2021. Kravet skal beregnes basert på formelen inntatt i konkurransegrunnlaget del II pkt. B.2.4.4. Volumrelatert kostnadsøkning skal beregnes på bakgrunn av formel i kontrakt mellom Vest Betong og Tromsø havn. Kostnadsøkningen knytter seg til anleggsledelse, prosjektledelse, databehandling, dokumentasjon med mer. Roald Madsen anfører at det er grunnlag for vederlagsjustering av enhetspriser knyttet til arbeidsoperasjoner som var mer kostnadskrevende å utføre fra lekter (lavere ressursutnyttelse). Det anføres at arbeidsoperasjonen som ble utført fra lekter skal anses nær identisk med operasjonen om den hadde blitt utført fra land som forutsatt av Roald Madsen. Roald Madsens krav er begrenset til økt timeforbruk for gravemaskintid i perioden med lekterdrift. Ved årsaksvurderingen må retten legge til grunn at overgangen til flåte er byggherres risiko. Mange arbeidsoperasjoner har blitt påvirket, men Roald Madsen krever justering bare for selve gravemaskintiden. Arbeidet foregikk i en klart definert periode (8. februar til 25. mars 2021), og gravingen ble betydelig mer tidkrevende fordi det måtte graves «speilvendt» (fra lekter mot land). Det finnes videre tidsnære bevis for tid som har medgått på lekter, og volum håndtert på lekter. Det kan derfor beregnes hvor mye ressursutnyttelsen har falt ved overgangen til lekterdrift. Roald Madsen ber retten basere seg på denne beregningen ved den skjønnsmessige fastsettelsen av vederlagsjusteringen. Roald Madsen anfører at vurderingene av ansvaret for sakskostnadene i saken skal basere seg utelukkende på anvendelse av tvistelovens bestemmelser. På bakgrunn av det ovennevnte har Roald Madsen lagt ned slik påstand: Hovedkrav: 1. Vest Betong AS dømmes til å betale Roald Madsen AS kr 14 381 398,69 i kontraktsvederlag, med tillegg av lovens forsinkelsesrenter − av kr 3 552 921,25 fra 30.03.2021 til betaling skjer − av kr 7 470 105,00 fra 29.04.2021 til betaling skjer − av kr 2 226 968,75 fra 30.05.2021 til betaling skjer − av kr 678 102,44 fra 19.01.2022 til betaling skjer − av kr 362 641,00 fra 28.03.2022 til betaling skjer 2. Vest Betong AS dømmes til å betale Roald Madsen AS vederlagsjustering med et beløp fastsatt etter rettens skjønn, med tillegg av lovens forsinkelsesrenter fra 28.03.2022 til betaling skjer 3. Vest Betong AS dømmes til å betale Roald Madsen AS’ sakskostnader. Motkrav: 1. Roald Madsen AS frifinnes. 2. Vest Betong AS dømmes til å betale Roald Madsen AS’ saksomkostninger. - 19 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

3 Vest Betongs påstandsgrunnlag i korte trekk Vest Betong fastholder at Tromsø havn fremdeles ikke har full innsikt i eller forholder seg til entreprenørsidens faktiske argumentasjon, men fastholder en feilaktig oppfatning om at manglende rekkevidde på gravemaskinen alene er grunnen til overgangen til sjødrift. Alle bevis i saken tolkes av Tromsø Havn i lys av denne oppfatningen, og det har aldri vært rom for reelle drøftinger knyttet til tvistepunktene i saken. Tromsø Havn synes å være av den oppfatning at Roald Madsen søker å «lure» byggherre, hvilket det ikke finnes noen dekning for å hevde. Bakgrunnen for det andre store tvistepunktet grunner i at prosjekterende har utarbeidet en uklar post 1.7 som en forstandig tilbyder må tolke slik Roald Madsen og andre underentreprenører gjorde. Den aktuelle posten kom inn helt på slutten av prosjekteringen, og synes ikke være kontrollert på en forsvarlig måte. Ved sluttoppgjøret har en lent seg på Multiconsults tolking av posten, som ikke er riktig. Sakens tvistepunkter skal løses på bakgrunn av sakens faktum, og saken burde vært løst i minnelighet. Tromsø Havns fastlåste posisjon har også gjort det utfordrende å få opplyst saken forsvarlig. Roald Madsen og Vest Betong har nå en omforent forståelse av «back to back» avtalen mellom entreprenørene. Dette innebærer at Vest Betongs krav i saken for det vesentligste korresponderer med Roald Madsens krav, tillagt avtalte tillegg. Videre omhandler saken enkelte krav som ikke omfattes av entreprenørenes «back to back»-avtale. Kravet fra entreprenørsiden knyttet til overgang til sjødrift (bruk av lekter) innbefatter kostnader ved innleie lekter/slepebåt samt kostnader ekstra laste- og losseoperasjoner. Grunnlaget for kravet om vederlagsjustering bygger på svikt i anbudsgrunnlag og prosjektering, jf. NS 8405 pkt. 19.2 og 19.3. Entreprenøren har valgrett med hensyn til hvordan et arbeid skal utføres. Planleggingen fra entreprenørens side skal bygge på hva en forstandig tilbyder oppfatter beskrivelsene som er gitt i anbudsgrunnlaget og øvrige kontraktsdokumenter. Roald Madsen har opptrådt i tråd med dette da arbeidene ble priset med forutsetningen om at de kunne utføres fra land. Anbudsgrunnlaget la ingen begrensinger på hvordan arbeidet kunne utføres. Bevisførselen i saken viser også at det var fullt ut forsvarlig å planlegge at arbeidene skulle gjøre fra land. For det tilfelle at en long-reach maskin ikke nådde det ytterste arbeidet, er det beskrevet en rekke alternativer som enkelt ville løst dette. Bevisførselen viser at arbeidsunderlaget sett i lys av grunnforholdene innebærer en byggherresvikt, jf. NS 8405 pkt. 19.3. Det er dokumentert at det i prosjektet var store - 20 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

mengdeøkninger på den såkalte Schenker-fyllinga, særlig fra kote -8 og ned. Forholdene var altså ikke slik en hadde grunn til å regne med, nemlig en jevn fylling med noen avvik. Ved Posten-fylling utgjør byggherresvikten at det ble levert feil stikningsdata fra prosjekterende, jf. NS 8405 pkt. 19.2. Roald Madsen har naturlig bygget på de dataene en har fått fra prosjekterende, og det er uomtvistet at disse var feilaktige, og dataene kan ikke anses som bare veiledende. NS 8405 pkt. 25.2 gir rett til vederlagsjustering. Det foreligger svikt knyttet til grunnforholdene og prosjekteringen, og det er årsakssammenheng mellom svikten og overgangen til lekterdrift. Anførsel om manglende årsakssammenheng mellom byggherresvikten og overgangen til sjødrift er oppsiktsvekkende. Byggherre tar vanligvis ansvar hvis det konstateres byggherresvikt. Da arbeidene startet i den eksisterende fylling, ble det raskt oppdaget at fyllingens geometri og mengder ikke stemte med underlaget fra byggherre. Mengdene var langt større langt ut i fyllinga, og det er ikke mulig å håndtere denne typen store masser med det utstyret Roald Madsen hadde planlagt å bruke. På bakgrunn av svikten ved forutsetningene byggherre svarer for, måtte driften overføres til lekterdrift. Entreprenørsiden har også overholdt varslingsplikten, jf. NS 8405 pkt. 25.3. Tromsø Havn har uansett ikke overholdt sin plikt etter NS 8405 pkt. 8.3 tredje ledd, og har heller ikke presisert sine innsigelser etter NS 8405 pkt. 33.2. Lekterprisene beskrevet i kontrakten mellom Tromsø Havn og Vest Betong er åpenbart ikke anvendelige for typen lekterdrift byggherresvikten forårsaket. Entreprenørsiden har videre krav på oppgjør for post 1.7 slik den tolkes av entreprenørene. Det er uenighet mellom entreprenørene og Tromsø Havn om hvordan grensesnittet mellom post 1.4 og 1.7 skal forstås. Det klare utgangspunktet er at byggherren bærer ansvaret for uklarheter knyttet til uklarheter i anbudsgrunnlaget, jf. NS 8405 pkt. 19.2 og rettspraksis. Det følger videre av harmoniseringsreglene i NS 8405 pkt. 3, at spesielle regler i kontraktsdokumentene går foran generelle bestemmelser. Rettspraksis viser at det avgjørende for tolkingen skal være hva en forstandig tilbyder oppfatter beskrivelser som er gitt i kontraktsdokumentene. Roald Madsen har tolket grunnlaget slik at post 1.7 gjelder fra kote -8, og at posten ikke er en grøftepost. Rettspraksis har utdypet hvilke plikter en anbyder har ved utarbeidelsen av kontraktsdokumentene og prosjektbeskrivelsen. Post 1.7 var opprinnelig ikke med i anbudsgrunnlaget. Dette fordi det opprinnelig var tenkt at det skulle mudres nedfor fyllingsfoten. Denne planen ble endret på tampen av prosjekteringsarbeidet, og post 1.7 fikk så sin nåværende utforming. Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon på at posten ble kontrollert ved tredjemannskontroll, og det er ikke fremlagt noe skriftlig dokumentasjon som kan kaste lys over vurderingene som lå bak - 21 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

utformingen av posten. Det anføres at retten trygt kan legge til grunn at posten i sin endelige form er uklar. Det er i denne sammenheng nok å vise til at posten har blitt gitt flere ulike tolkinger av byggherre, prosjekterende og Norconsult. Posten er åpenbart ikke klar og presis. Det anføres at angivelsen av «vanndybde» i posten referer til gravested. Dette følger av bruken av betegnelsen ellers i grunnlaget, og underbygges av at alle entreprenørene ha tolket posten slik. Bruken av betegnelsen må tolkes i samsvar med definisjonen i post 1.10. Graveskråning er i posten angitt til å være 1:1,4. Dette kan vanskelig tolkes på annen måte enn at det refererer til graveskråningen i eksisterende fylling. Dette stenger for Tromsø Havns alternative tolkinger av posten. Angivelsen av «lokalisering» gir heller ikke støtte for Tromsø Havns tolking av posten. Uttrykket «sjøbunn» er definert i post 1.10, og må forstås slik også ved anvendelsen av post 1.7. Altså slik at uttrykket refererer til all grunn under vann. Heller ikke teksten inntatt i postens bokstav a) gir grunnlag for at posten må tolkes slik Tromsø Havn anfører. Teksten bør tolkes slik at den spesifiserer utførelsen ved foten av fyllingen, og kan ikke tolkes slik at den angir det uttømmende innholdet i arbeidsoppgaven under denne posten. Det eneste objektive holdepunktet for å trekke grensen mellom post 1.4 og post 1.7 er dermed angivelsen av vanndybde angitt til fra kote -8. Vest Betong støtter også Roald Madsens vurdering av tolkingen av post 1.8, som gir entreprenøren rett til vederlag for transport utenfor anleggsområdet. Schenkerfylling utgjør ikke anleggsområde, og posten kommer til anvendelse. Roald Madsens krav knyttet til forsering videreføres også. Grunnlaget for kravet er NS 8405 pkt. 24.8 første ledd. Alle varsler om fristforlengelse ble urettmessig avslått av Tromsø Havn, og den nevnte bestemmelsen gir da rett til forseringsvederlag. Varslingsfristen i NS 8405 pkt. 24.8 andre ledd er ikke preklusiv. Utmålingen av kravet skal basere seg på hva byggherre «måtte forstå». Roald Madsens krav om vederlagsjustering av enhetspriser støttes og videreføres av Tromsø Havn, jf. NS 8405 pkt. 25.7.2. Enhetsprisene må justeres for overgang til sjødrift. Det er dokumentert at det er vesentlig mer arbeidskrevende å utføre arbeidene fra lekter. Vest Betong slutter seg også til Roald Madsens utmåling av justeringen, som for øvrig skal baseres på skjønn. - 22 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Vest Betong krever videre volumbasert rigg- og drift etter kontraktens formler, se kontraktens pkt. B2.4.3. Når det gjelder krav i saken som ikke er omfattet av kontraktens «back to back» bestemmelser, erkjenner Vest Betong betalingsplikt knyttet til tilbakefylling av løsmasser mot konstruksjon. Roald Madsens krav på tidsbestemt rigg- og driftskostnader er udokumentert. Roald Madsen kan ikke ta utgangspunkt i kontrakten mellom Vest Betong og Tromsø Havn. Kravet må eventuelt basere seg på hva Vest Betong «måtte forstå», jf. NS 8416 pkt. 22.1. Roald Madsen hadde i praksis ikke rigg i denne perioden, og det er ikke dokumentert noen kostnader. Når det gjelder Vest Betongs krav på tidsrelaterte riggkostnader vises til kontraktens del II pkt. 2.4.4. Vest Betong krever videre dom for en fristforlengelse på 63 dager, jf. NS 8405 pkt. 24.1. Kritisk linje i prosjektet var knyttet til oppstart av pelearbeider. Oppstart ble forsinket ved oppstart fra 4. januar til 21. januar 2021. Grunnlaget for kravet er manglende oversendelse av stikningsdata fra prosjekterende. Kravet er varslet, og brev av 6. juli 2021 er ikke besvart og det spesifiserte kravet må dermed anses akseptert. Det kreves videre fristforlengelse som følge av overgang til sjødrift ved bruk av lekter. Vest Betong har krevd spesifisert fristforlengelse rettidig. Kravet grunner i at det ikke var mulig å ha to lektere i arbeid. Det kreves videre fristforlengelse grunnet økte mengder og funn av blokkstein i fyllingen. Det er påvist en mengdeøkning på rundt 37%. Mye av økningen skyldes mengder langt ut i fyllingen, der det mest tidkrevende å grave. Det er videre tapt tid som følge av at blokkstein måtte håndteres. Disse forholdene hadde som nevnt direkte innvirkning på kritisk linje i prosjektet på grunn av Roald Madsens bruk av lekter. Kravene er varslet mellom partene i tiden 11. februar til 25. mars 2021. Roald Madsens drift med lekter opphørte den 25. mars 2021. Ved beregningen av fristforlengelse skal NS 8405 komme til anvendelse. Vest Betongs lekter ble forsinket som følge av forskyvningen av arbeidene, og deler av driften mot slutten av prosjektet måtte tilpasses vinterdrift (vinterstøp). Vest Betongs krav er ikke prekludert. Det ble inngått en avtale mellom Dahl og Tromsø Havn om at nærværende rettsbehandling bare skulle omhandle videreføring av de krav Roald Madsen pretenderte å ha i saken. Også partenes etterfølgende opptreden viser at - 23 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Vest Betong hadde rimelig grunn til å tro at søksmålsfristen for krav som ikke hadde blitt gjort til gjenstand for saken ikke gjaldt. Uansett er kravet bragt inn ved Roald Madsens krav om forseringstillegg som forutsetter at byggherre har avslått et berettiget fristforlengelseskrav. Når det gjelder sakskostnadene består saken av to søksmål som forutsetter separate vurderingen av sakskostnadsspørsmålet. Avgjørelsen av spørsmålet i saken mellom Roald Madsen og Vest Betong skal vurderes etter tvistelovens bestemmelser. I tvisten mellom Vest Betong og Tromsø Havn må retten både vurdere bestemmelsen i tvisteloven, og også eventuelt ansvar for sakskostnader basert på et culpagrunnlag. Hvis Vest Betong vinner eller får medhold av betydning skal Vest Betong tilkjennes egne sakskostnader. Det anføres videre at også Roald Madsens kostnader i denne relasjon må anses som sakskostnader også på Vest Betongs hånd. Uansett vil Vest Betong ha krav på å få dekket kostnadene Roald Madsen har hatt med saken fra Tromsø Havn, basert på alminnelige erstatningsrettslige regler. Det anføres at Tromsø Havn aldri realitetsbehandlet de aktuelle kravene i prosjektperioden, og har også i saksgangen for retten nektet dette. Det er videre vist uvanlig liten vilje til å finne minnelige løsninger på tvistene, og sentrale bevis er holdt tilbake. Det foreligger årsakssammenheng mellom de erstatningsbetingende handlingene/unnlatelsene, og Vest Betongs egne sakskostnader og eventuelle kostnader Vest Betong skal dekke for Roald Madsen. Hvis Tromsø Havn skulle vinne saken eller få medhold av betydning, må tilsvarende Tromsø Havns kostnader anses som sakskostnader på Vest Betongs hånd. Basert på det ovennevnte har Vest Betong lagt ned slik påstand: I søksmålet mellom Roald Madsen AS og Vest Betong AS: 1. Vest Betong AS skal for kravene som omfattes av "back to back"-avtalen bare betale kravene som er fremsatt av Roald Madsen AS hvis Tromsø Havn KF dømmes til å betale de motsvarende kravene som er fremsatt av Vest Betong AS. Kravenes størrelse skal avgjøres basert på avtalen mellom Vest Betong AS og Roald Madsen AS. 2. Vest Betong AS dømmes til å betale NOK 196 190 til Roald Madsen AS. Vest Betong frifinnes for øvrige krav som ikke er omfattet av partenes "back to back"-avtale 3. Vest Betong AS tilkjennes sakskostnadene, samt eventuelle sakskostnader Vest Betong AS dømmes til å betale til Tromsø Havn I søksmålet mellom Vest Betong AS og Tromsø Havn KF: 1. Tromsø Havn KF dømmes til å betale vest betong NOK 14 559 723,75 inkl. mva. i kontraktsvederlag med tillegg av lovens forsinkelsesrenter til betaling skjer - av NOK 2 386 831,25 inkl. mva fra 28. desember 2021 til betaling skjer - av NOK 12 172 892,5 inkl. mva fra 17. april 2022 til betaling skjer - 24 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

2. Tromsø Havn KF dømmes til å betale Vest Betong AS vederlagsjustering med et beløp fastsatt etter rettens skjønn, med tillegg av lovens forsinkelsesrenter til betaling skjer 3. Vest Betong AS tilkjennes fristforlengelse med 63 dager fristforlengelse 4. Vest Betong AS tilkjennes sakskostnader, samt eventuelle sakskostnader Vest Betong AS dømmes til å betale til Roald Madsen AS 4 Tromsø Havns påstandsgrunnlag i korte trekk Det påpekes at saken har utviklet seg til å bli en sak som i praksis står mellom to parter. Roald Madsen og Vest Betong har i løpet av saken endt opp med tilnærmet identisk påstandsgrunnlag. Kravene i saken har også vært gjenstand for en stor utvikling. I sluttoppgjøret er det krevet rundt 78 millioner for kravene som utgjør tvisten. Særlig kravet om vederlagsjustering har blitt betraktelig lavere. Det er ikke uenighet om at endringskrav skal kompensere for merkostnader som står i årsakssammenheng med et byggherreforhold. I vår sak er det utfordrende å få tak i hva som skulle ha vært Roald Madsens opprinnelige plan. Det påpekes flere forhold som viser at Roald Madsens plan for utførelsen ikke var mulig å gjennomføre. Dette underbygges også av at Roald Madsen først tok ansvar for at hans maskiner hadde manglende rekkevidde. Før innleie av lekter ble det ikke sendt noen form for varsel eller innmålinger som ga grunnlag for å hevde at det var endrede forutsetninger om gjorde det nødvendig å gå over til sjødrift. Roald Madsens krav er utelukkende basert på etterfølgende og hypotetisk begrunnelse av hvordan det opprinnelige arbeidet kunne vært utført. Det er ingen tidsnær dokumentasjon som gir grunnlag for et slikt hypotetisk nullpunkt. Roald Madsen valgte selv å gå over til sjødrift. Det finnes ikke eksempler fra praksis som gir tillegg for merkostnader utover et anført hypotetisk driftsopplegg som entreprenøren selv velger bort. Det anføres at post 1.7 ikke kan tolkes til å gjelde utgraving av all masse for filterlag under kote -8. Dette dekkes av og skal gjøres opp etter post 1.4. Rettspraksis viser at det må vurderes om konkurransegrunnlaget ga klar nok informasjon til en forsvarlig tilbyder. Selv om det foreligger enkelte uklarheter, kan ikke dette tillegges avgjørende vekt hvis det med bakgrunn i en objektiv fortolkning av alle relevante anbudsdokumenter og forutgående poster likevel er klart hva som er ment. Det er enighet om at en objektiv tolkning av post 1.4 viser at den skal benyttes for graving for filterlag fra topp til bunn i fyllingen. Formålet er klart angitt i posten ordlyd og omfanget er beskrevet i bokstav a). Det angis ikke noen nedre grense for utgravingene. Spørsmålet blir da om innholdet i post 1.7 utsletter deler av post 1.4. Det må ta hensyn til at begge poster er A-poster utformet spesielt for dette prosjektet. - 25 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Det anføres at en objektiv tolkning av post 1.7 viser at den kun gjelder eventuell utgraving for plassering av bunnstein under kote – 13. Riktig post er brukt når det skal graves til et horisontalt nivå for å gi rom til en konstruksjon (bunnstein). Formålet med posten er direkte angitt i posten – «oppnå tilstrekkelig dybde på sjøbunnen». Graving på sjøbunn er i innledning til grunnarbeidskapitelet tydelig angitt som noe annet enn graving i fyllingsfronten. En alminnelig språklig forståelse av uttrykket «sjøbunn» er noe annet enn fyllingsfronten. Uttrykket er også brukt slik i konkurransegrunnlaget. En tolking av uttrykket som saksøkersiden legger til grunn, vil innebære at all plastringstein skal legges under kote – 13, hvilket åpenbart er feil. Omfanget av arbeidet er også klart angitt i bokstav a). Beskrivelsen kan bare referere til en lengde, nemlig der det skal plastres helt ned til sjøbunnen. Hvis post 1.7 var ment å gjelde utgraving av filterlag, hvorfor er det da angitt et helt annet omfang? Omfanget endres ikke av at det er benyttet standard matriseintervall for vanndyp fra – 8 til -16 meter. Vanndybde angir ikke gravenivå. En slik tolking er ikke forenlig med post 1.4 «oppover» og ikke «nedover» til kote -16. Angivelse av graveskråning gir heller ikke grunnlag for en tolking som saksøkersiden legger til grunn. Angivelse av graveskråningen gjelder begge veier for graving til generelle nivåer. Mengdeanslagene i posten underbygger også Tromsø Havn sin tolking. Mengdeanslagene innebærer at det skal graves ut et tynnere lag enn det som skal legges ut. Saksøkersidens tolkning av post 1.4 og 1.7 er uforenlig med kontraktens mengder. Roald Madsens tolking innebærer en forventing om at det skal bare skal graves ut 0.05 meter lagtykkelse under kote -8. Dette er ikke forenlig med beskrivelsene av eksisterende helningsgrad og helningsgrad på ferdig plastringsfront. «Forarbeidene» til posten er av liten betydning. Posten skal uansett underlegges en objektiv tolkning. Videre påpekes at det som er felles for etterfølgende tolkninger av post 1.7, er at ingen samsvarer med saksøkersidens tolkning. Det anføres videre at byggherrens utmåling av post 1.7 er riktig. Posten skal benyttes for masser som er gravd ut for legging av bunnstein. Tromsø Havn har akseptert 186 m³ for arbeidet utført til pel 70. Grunnlaget for beregningen er snitt regnet mot sjøbunnskartleggingen av 2019. Det anføres at saksøkersidens utmåling av post 1.7 ikke kan legges til grunn. Oversendte målingspunkter viser at profilene er basert på triangulering mellom svært få utmålingspunkter, og innmålingspunker som ligger utenfor fyllingsfronten. Dette vil gi - 26 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

klart uriktige volumer. Innmålingene er dessuten gjort etter at graving er påbegynt. Dette må ses opp imot presisjonsnivået ved sjøbunnscanning. Bevistvil skal uansett gå utover saksøkersiden som ble bedt om å måle inn området før arbeidene ble påbegynt. Multiconsult har ikke mottatt innmålinger for kontroll i denne sammemheng. Kontrollen var bare avtalt å skulle gjelde innmåling av bakkant filterlag og bakkant ordnet raus. Innmålingene er dessuten oversendt etter at avtale om leie av lekter/båt ble signert. Det skal uansett gjøres fradrag for mengdene som er godtgjort på prosess 1.4 og 1.7. Saksøkersidens anførsel om tilleggskrav for overgang til sjødrift anføres å ha grunnlag i NS 8405 pkt. 25.3. Spørsmålet retten skal ta stilling til er om overgangen til sjødrift var en nødvendig konsekvens av byggherreforhold, og i så fall om dette er varslet rettidig. Det er enighet om at det foreligger byggherreforhold som kan gi grunnlag for vederlagsjustering og fristforlengelse. Dette knytter seg til feil ved stikningsdata og funn av blokkstein. Men Tromsø Havn anfører at dette er kompensert gjennom kontraktens enhetspriser, avtalt pris per blokkstein og innvilget fristforlengelse. Tromsø Havn bestrider at det er sannsynliggjort at geometrien/profilen og massesammensetningen på eksisterende fylling var en annen enn det som fremgår av konkurransegrunnlaget. Vilkårene for vederlagsjustering følger av NS 8405 pkt. 25.1 og 25.2, og for fristforlengelse av pkt. 24.1. Bestemmelsene innebærer at det må foreligger faktisk årsakssammenheng mellom påberopt byggherreforhold og endret drift. Det synes for øvrig å være enighet om risikofordelingen mellom byggherre og entreprenør i kontrakten. Det følger av rettspraksis at det skal gjøres en sammenligning av faktiske påløpte utgifter, og beregnede utgifter ved en drift uten byggherresvikt. Entreprenøren har bevisbyrden for at det foreligger kostnadsøkninger som står i årsakssammenheng med påberopte byggherre forhold. Det må være ført tidsnære bevis for at det anførte byggherreforholdet faktisk var årsaken til beslutning om sjødrift, se for eksempel HAB-dommen. Det er et vilkår at entreprenør skal varsle uten ugrunnet opphold så snart entreprenøren burde blitt klar over forholdet. Dette kravet har også en bevismessig betydning ved vurdering av årsakssammenheng. Utgangspunktet ved vurderingen av om det foreligger endrede forutsetninger er hva som faktisk fremgår av konkurransegrunnlaget. Grunnlaget viser at eksisterende fylling ligger som en relativt jevn fylling med en helningsgrad på 1:1,4 med noen stedlige variasjoner. Det følger av grunnlaget at det er dimensjonerende for rekkevidden at det skal legges ut et lag på til sammen 2,1 meter, og ikke 1,3 som anført av Roald Madsen. Basert på samlet anslått mengde skulle det graves 1,16 meter i gjennomsnitt i hele fyllingsfrontens lende og høyde. I tillegg skal det altså legges ut filterlag og plastringsstein helt ned til bunnen. Rekkevidden må altså dimensjoneres for kontinuerlig arbeid ned til kote -13 langs hele - 27 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

lengden på fyllinga. I tillegg angir kontrakten mengderegulerbare poster. I dette ligger at entreprenør må være forberedt på at de faktiske mengdene er større enn anslått. I vår sak skulle Roald Madsen planlegge med et driftsopplegg og utstyr som gir rekkevidde helt ned til kote -13 for både utgraving og utfylling. Det anføres at entreprenørsiden var klar over disse forutsetningene, og adresserte en eventuelt manglende rekkevidde i avklaringsmøte mellom Vest Betong og Roald Madsen den 19. november 2020. Ved manglende rekkevidde blir løsningen angitt å være bruk av lekter. Det anføres at det tidlig ble oppdaget at Roald Madsens planlagte drift og utstyr ikke ville kunne utføre arbeidet som planlagt på grunn av manglende rekkevidde. Bevisene i saken viser at maskinen antagelig ikke rakk forbi kote – 9,5. Det anføres videre at Roald Madsens ikke har sannsynliggjort at det var mulig å gjennomføre jobben som planlagt, hvis det ikke forelå anført byggherresvikt. Skisserte alternative driftsopplegg er enten ikke mulige, eller ikke hensiktsmessige. Entreprenørsidens anførte teoretiske maksimale rekkevidde er uansett ikke tilstrekkelig til å utføre arbeidet. Videre er det uansett ikke påvist noe byggherreforhold som har vært en nødvendig forutsetning for at den planlagte utførselen ikke lot seg gjennomføre. Det er klart at stikningsdataene oversendt fra Multiconsult i midten av januar var feil, slik at plastringsfront (designflaten) ble feil. Dette medførte et økt gravevolum mellom pel 30 og 70, men utleggingsvolumet er det samme. Det økte mengdeuttaket er det kompensert for gjennom kontraktens enhetspriser, og 10 dagers fristforlengelse. Den her beskrevne mengdeøkningen står ikke i faktisk årsakssammenheng med beslutningen om overgang til sjødrift. Det vises til at mengdeøkningen som grunnlag for overgang til sjødrift ble varslet først rundt en måned etter at lekter/taubåt var kontrahert. Varselet baserer seg på målinger tatt etter overgangen til sjødrift, og målingene gir klart et uriktig bilde av fyllingens faktiske profil. Innmålingene tatt i begynnelsen av februar viser imidlertid en forventet profil. Dette viser også at mengdeøkning som grunnlag for overgang til sjødrift ikke er varslet rettidig, og derfor uansett tapt. Videre er det ikke sannsynliggjort at planlagt driftsopplegg ble umuliggjort som følge av mengdeøkningene. Økningene er uten betydning for rekkevidden, og det skal uansett legges filterlag og plastringsstein. Funnet av blokkstein er ikke varslet som grunnlag for krav knyttet til overgang til lekterdrift. Steinene som er tatt opp er gjort opp i henhold til avtalt pris. Funnet av disse steinene ble dessuten gjort etter overgangen til sjødrift, og der er derfor ikke årsakssammenheng mellom disse funnene og overgangen til sjødrift. - 28 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Det bestrides videre at faktisk påtruffet terreng avvek fra opplysninger i konkurransegrunnlaget. Tverrprofiler lagt frem som bilag 92 til stevningen gir ikke grunnlag for påstanden. Andre tverrprofiler fremlagt i stevningen gir uttrykk for den faktiske situasjonen. Som nevnt endrer ikke mengdeøkningen fra pel 40 til 70 fyllingens geometri. Videre anføres at tverrprofiler tatt inn i faktisk utdrag s. 2020 flg. ikke kan legges til grunn som uttrykk for faktisk terreng. Disse viser ikke fyllingens beskaffenhet før arbeidene tok til, det er bare gjort få og utvalgte innmålingspunkter, og det er tatt med målepunkter et stykke utenfor fyllingsfoten. Dette gjør at det ikke er grunnlag for å konkludere med at sjøbunnskartleggingen viser uriktig terreng. Uansett står ikke den anførte endrede geometrien i årsakssammenheng med overgangen til sjødrift. Ingen målepunkter er tatt før avtale om leie av lekter/taubåt ble inngått. Uansett er ikke større gravevolum i nedre del av fyllingen varslet rettidig. Det er heller ikke sannsynliggjort at massesammensetningen for øvrig var annerledes enn det en kunne forvente. Atter subsidiært bestrides entreprenørenes kravutmåling for overgangen til sjødrift. Entreprenør skal kun kompenseres for konsekvensene av påberopte byggherreforhold. Det må dokumenteres et byggherreforhold, hvilke arbeidsoperasjoner som blir påvirket og i hvilke perioder dette har skjedd. Det skal videre sannsynliggjøres årsakssammenheng mellom byggherreforholdet og entreprenørens merutgifter/forsinkelse. Det anføres at det ikke er sannsynliggjort et netto merforbruk på grunn av byggherreforhold. Utmålingen skal dessuten ses i sammenheng med det entreprenørene har fått kompensert. Når det gjelder krav om tillegg for leie av lekter/taubåt bestrides kravutmålingen. Det anføres at kravet uansett må baseres på hovedkontraktens timerater, og at det skal gjøres fradrag for utgifter entreprenørsiden ville hatt med sitt driftsopplegg fra land. Disse innsigelsene mot kravet er i behold, jf. NS 8405 pkt.25.2. Når det gjelder krav om justering av kontraktens enhetspriser anføres at disse er varslet for sent, jf. NS pkt. 25.7.3 og skal dermed begrense seg til hva byggherre «måtte forstå». Det er ikke sannsynliggjort at Tromsø Havn måtte forstå at lekterdrift ga grunnlag for justering av enhetspriser. Subsidiært anføres at det ikke er grunnlag for å justere enhetsprisene, jf. NS pkt. 25.7.2. Det vises først til at ytelsen Roald Madsen utførte ikke var vesentlig likeartet. Hvis kravet gjøres opp etter kontraktens bestemmelser som regningsarbeider, har Vest Betong allerede fått tilstrekkelig kompensasjon på kontraktspostene i mengdeoppgjøret. Atter subsidiært anføres at entreprenørsiden ikke har sannsynliggjort nedsatt effektivitet som følge av sjødrift. Eventuelle konsekvenser er ikke dokumentert underveis, og er beregnet på bakgrunn av stipulerte tall uten forankring i tidsnære bevis. Justeringen er uansett for høy både hva gjelder justeringsfaktor og mengdene. - 29 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Når det gjelder krav om tillegg for laste- og losseoperasjoner anføres at Tromsø Havn ikke hadde forutsetninger for å forstå et dette var kostnader som ville påløpe. Det er uansett ikke dokumentert eller sannsynliggjort at lasting og lossing fra lekter ville medført 110 timer ekstra maskinpådrag. Når det gjelder krav om tillegg for tilrigging av lekter er dette kravet prekludert og/eller foreldet, jf. NS 8405 pkt. 33.2 (4) og pkt. 26.3. Det anføres at Roald Madsen ikke har grunnlag for forseringstillegg. Arbeidstidsordningen ble fastsatt før entreprenørsiden hadde mottatt avslag på fristforlengelse. Forseringen ble heller ikke varslet før den ble igangsatt, jf. NS 8405 pkt. 24.8. Subsidiært anføres at det heller ikke er dokumentert at det er gjort forseringstiltak. Arbeidstidsordningen ble sannsynligvis gjort fordi det ble innleid maskinfører fra Tore Løkke AS som jobbet turnus og kom langveisfra. Den faktiske fremdriften viser også at det er usannsynlig at Roald Madsen ville klart opprinnelig fremdriftsplan uten tilsvarende ressurspådrag uavhengig av lekterdrift. Atter subsidiært anføres at Tromsø Havn ikke måtte forstå at det påløp slike aktuelle forseringskostnader. Størsteparten av kravet skyldes kostnader til innleie av alternativ maskinfører som ikke har sammenheng med noe byggherreforhold. Forseringskravet må også ses i sammenheng med andre krav og vederlag i saken. Det avvises også at Roald Madsens egne overtidstimer kan være med på å danne grunnlag for kravet, kravet er uansett prekludert eller foreldet. Det anføres at Vest Betongs fristforlengelseskrav er foreldet, jf. NS 8405 pkt. 26.3. Det er ikke avtalt noen forlengelse av søksmålsfristen. Uansett er utmålingen av kravet feil. Forsinket oppstart var ikke byggherres risiko, og krav er uansett prekludert. Overgang til sjødrift og håndtering av økte mengder er allerede kompensert. Tromsø Havns innsigelser til fristforlengelseskravet er ikke prekludert som følge av manglende svar på brev av 6. juli 2021. Også kravet fra Vest Betong om tidsrelaterte riggkostnader er foreldet, jf. NS 8405 pkt. 26.3. Det er heller ikke grunnlag for fristforlengelse, og kontraktens bestemmelser som gir rett til tidsriggskompensasjon er ikke oppfylt. Kravet om kompensasjon for økt kontraktvolum (volumrigg) avises også. Kravet er et aksessorisk krav som beror på utfallet av Vest Betongs samlede tilleggsvederlag. Det er ikke grunnlag for krav om transport av masser gjort opp etter post 1.8. Det er forutsatt i kontrakten at utgravde masser skal lagres på Schenkerfyllinga, som også er angitt som riggområde. Post 1.8 omfatter ikke massetransport til Schenkerfyllinga. Formålet med posten er å kompensere for bortkjøring av masser som ikke kan lagres på anleggsområdet. Schenkertomta var en del av anleggsområdet. Roald Madsen har også deponert masser der uten å fremme noe krav. Det var heller ingen endringer i prosjektet - 30 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

som ga grunnlag for oppgjør etter post 1.8. Beskrivelsen av områdene i igangsettingstillatelsen har ikke relevans ved tolkingen av post 1.8. Det anføres at Vest Betong uansett ikke kan vinne saken fullt ut. Det opprinnelige kravet var uansett alt for høyt. Feil ble først erkjent under hovedforhandlingen. Tungtveiende grunner taler videre for at Tromsø Havn under alle omstendigheter må tilkjennes betydelige sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-3. Det er ikke grunnlag for at Tromsø Havn skal dekke noe av kostnadene ved saken basert på alminnelige erstatningsrettslige regler. På bakgrunn av det ovennevnte legger Tromsø Havn ned slik påstand: 1. Tromsø Havn KF frifinnes. 2. Tromsø Havn KF tilkjennes sakens omkostninger. 5 Rettens vurdering 5.1 Innledning og noen rettslige utgangspunkt Saken har som beskrevet i punkt 1 sin bakgrunn i avtale om etablering av kaianlegg i Tromsø – den såkalte Kai 28 Breivika. Byggherre er Tromsø Havn som er et kommunalt foretak. Det ble utlyst en anbudskonkurranse høsten 2020. Vest Betong vant konkurransen og kontrakt mellom Tromsø Havn og Vest Betong som hovedentreprenør ble inngått den 2. desember 2020. Avtalen mellom Tromsø Havn og Vest Betong er inngått som en utførelsesentreprise med basis i NS 8405, men med enkelte tilpasninger. Vest Betong engasjerte Roald Madsen som underentreprenør for å gjøre grunnarbeidene i prosjektet. Kontrakt mellom Roald Madsen og Vest Betong ble inngått 27. desember 2020, og var basert på NS 8416. Begge de aktuelle kontraktene regulerer utførelsesentrepriser. Ved avtale om utførelsesentreprise skal byggherren (Tromsø Havn) normalt forestå prosjektering. Det kan for eksempel vises til NS 8405 pkt 1. der det i første ledd heter: Dette betyr at byggherren skal prosjektere arbeidene, herunder utarbeide tegninger og beskrivelser som er nødvendig for å kunne utføre arbeider i henhold til byggherrens krav. - 31 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Byggherren vil som utgangspunkt være ansvarlig for de dokumenter og det underlagsmaterialet han selv har utarbeidet, se for eksempel NS 8405 pkt. 19.2 der det står: Normalt vil byggherre utarbeide et materiale som er tilstrekkelig detaljert til at entreprenørene kan prise nødvendige arbeider, og gi et tilbud. Byggherre oppstiller gjerne også funksjonskrav entreprenøren skal sørge for at blir oppfylt. Entreprenørene har risikoen for forhold de hadde mulighet for å ta i betraktning da de ga sitt tilbud, og noe forenklet sagt påtar hoved, - og underentreprenøren seg ansvaret for utførselen av det prosjekterte arbeidet som tilligger sitt arbeidsområde. Det skal imidlertid presiseres at det er ulike måter å organisere og regulere partenes ansvar og funksjoner ved gjennomføringen av et prosjekt på. Det sentrale vil derfor hva som konkret er avtalt mellom partene i et konkret prosjekt. Det synes som om alle partene er enig i disse grunnleggende utgangspunktene. Utgangspunktet i næringsforhold mellom profesjonelle parter, er at skriftlige kontrakter skal tolkes objektivt. Høyesterett har i flere saker utdypet dette, og nevnte utgangspunkt vil blant annet si at kontraktens ordlyd må tillegges stor vekt, jf. for eksempel Rt-2012-1729 avsnitt 57, jf. Rt-2002-1155. Dette innebærer at den som hevder en forståelse i strid med kontraktens ord, har bevisbyrden for at dette var partenes felles forståelse på avtaletiden, jf. for eksempel også Erlend Haaskjold; Kontraktsforpliktelser, side 102 og HR-2016-1447-A. Konsistent rettspraksis viser at de her nevnte utgangspunktene står særlig sterkt i entrepriseforhold. Hvis avtalen mellom partene er basert på eller viser til fremforhandlede standardavtaler, må det videre legges til grunn et klarhetskrav for eventuelle tolkinger som strider mot standardens system, I litteraturen er det uttrykt at målet for tolkningsprosessen er å finne frem til en forstandig og rimelig forståelse av kontrakten og dens system, se for eksempel Amund Tørum; Tolking av kommersielle kontrakter, Jussens venner 2019/1. Med bakgrunn i de ovennevnte utgangspunkter må domstolene likevel, for å avgjøre hva partene har avtalt, støtte seg på omkringliggende relevante omstendigheter som kan gi støtte for tolkningsprosessen. Dette kan være omstendigheter som partenes utsagn og øvrige atferd, samt omstendighetene rundt kontraktsinngåelsen med mer. - 32 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Partene synes også å være enig om de ovennevnte utgangspunkter og retningslinjer for tolkningsprosessen. Retten vil komme inn på de relevante formuleringer og bestemmelser i de aktuelle kontraktene der de etter rettens mening tematisk hører hjemme. Kaianlegget skulle som nevnt i punkt 1 etableres på allerede etablert fylling beliggende i Breivika. I 2019 hadde en annen entreprenør ferdigstilt en omfangsmolo og innfyllingen av tomten. Stedet der arbeidene skulle utføres lå på to tomer, som i denne avgjørelsen vil bli benevnt som Schenkerfyllinga og Postenfyllinga, se for øvrig illustrasjon i figur 1 over. Det var i 2019 bare plastret ned til kote -4, og grunnarbeidene i prosjektet Kai 28 besto forenklet sagt for det vesentligste i å fjerne eksisterende fyllingsfront, samt etablere et filterlag og plastring ned til kote- 13,5, se for øvrig punkt 1. Alle partene i saken definerer det aktuelle grunnarbeidet som et i utgangspunktet relativt enkelt prosjekt. Underveis i saken oppsto det utfordringer. Kort tid etter at arbeidene var igangsatt ble det avdekket utfordringer ved å gjøre grunnarbeidet fra land. Roald Madsen leide da inn lekter/taubåt slik at arbeidene kunne gjøres fra lekter på sjøen. Avtale om slik leie ble inngått 3. februar 2021. Driften fra lekter strakk seg over perioden 8. februar til 25. mars 2021. I anledning overgangen til lekterdrift ble det sendt avviksmelding, og varsler til Tromsø Havn. Retten kommer tilbake til disse senere. Overgangen til lekterdrift er den faktiske bakgrunnen for saksøkersidens krav om vederlagsjustering. Konkret anføres det blant annet at kostnader ved innleie av lekter/båt, kostnader for ekstra laste- og losseoperasjoner, og økte kostnader til rigg og drift skal kompenseres av byggherre. Det anføres videre at sjødrift ga grunnlag for et forseringsvederlag, samt at entreprenørene har krav på vederlagsjustering som følge av mer kostnadskrevende arbeidsoperasjoner. Hovedargumentet fra saksøkersiden knyttet til dette kravet er at det foreligger forutsetningssvikt i prosjektet som byggherren svarer for. Det andre sentrale tvistepunktet er entreprenørsiden krav på kontraktsvederlag. Mer konkret grunner tvisten forenklet sagt i hvordan særlig post 1.7 skal tolkes, og hvilke mengder som omfattes av posten. Det kreves også oppgjør for arbeid utført etter post 1.8 og 1.18. Det er av underordnet betydning i hvilken rekkefølge retten behandler de ulike krav i saken. Retten velger først å behandle entreprenørsidens krav knyttet til overgangen til sjødrift. Deretter vil retten å behandle krav om kontraktsvederlag, og da særlig tolkingen av post 1.7. - 33 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

De alt vesentligste av de rett ovenfor nevnte kravene omfattes av «back to back»-avtalen mellom Vest Betong og Roald Madsen. Vest Betong har videreført de krav Roald Madsen har fremmet, og har også rettslig og faktisk støttet Roald Madsens vurdering av de relevante faktiske og rettslige forhold. Retten vil til slutt ta stilling til de krav som ikke omfattes av «back to back»-avtalen mellom Roald Madsen og Vest Betong, og krav som kun er aktuelle mellom Vest Betong og Tromsø Havn. 5.2 Krav knyttet til overgang til sjødrift – vederlagsjustering 5.2.1 Innledning og rettslig utgangspunkt Som beskrevet over var det aktuelle prosjektet en utførelsesentreprise. Dette innebærer at alle partene er enige om at både Vest Betong og Roald Madsens har et utførelsesansvar. Entreprenørene skal utføre det arbeidet som er bestilt og priset, i tråd med det prosjekterte grunnlaget for arbeidene. Utførelsesansvaret innebærer at arbeidene skal utføres i tråd med de kvalitetskrav som er vanlige for tilsvarende arbeider, se for eksempel NS 8416 pkt. 11 og Rt. 1999 s. 922 - Salhus Flytebro. Det er sikker rett at underentreprenøren som et utgangspunkt har valgfrihet med hensyn til hvilken metode man velger for selve utførelsen av arbeidet. Dette betyr også at entreprenøren selv bærer risikoen for selve utførelsesmetoden som prises. Se for eksempel Salhus Flytebro-dommen s. 932 der det heter: At entreprenøren har ansvaret for byggverket, betyr at han plikter å utføre de nødvendige arbeidsoperasjoner selv om det skulle vise seg å være vanskeligere, mer byrdefullt eller mer kostbart enn han regnet med da anbudet ble inngitt. En slik utvikling gir heller ikke rett til å kreve ytterligere betaling for de uforutsette kostnadene. Arbeidene som skulle utføres ble prosjektert av Multiconsult på vegne av Tromsø Havn. Det er enighet om at byggherre bærer risikoen for følgene av feil, uoverensstemmelser, ufullstendigheter eller utilstrekkelig veiledning i prosjekteringsgrunnlaget, herunder tegninger, beskrivelser og beregninger, se for eksempel NS 8405 pkt. 19.1 og NS 8416 pkt. 18.1, der det blant annet står at underentreprenøren skal få det arbeidsgrunnlag han hadde grunn til å regne med, og at grunnforholdene skal være slik underentreprenøren hadde grunn til å regne med. Entreprenøren har krav på vederlagsjustering som forårsakes av svikt ved byggherrens medvirkning, herunder svikt ved prosjekteringen, se NS 8405 pkt. 25.2 der det heter: - 34 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Det er på det rene at Roald Madsen allerede første dag det ble gravet i fyllingsfronten oppdaget utfordringer knyttet til bruken av en long-reach gravemaskin fra land. Det er videre klart at Roald Madsen raskt bestemte seg for å leie lekter/båt slik at arbeidet kunne gjøres fra sjøen. Kontrakt vedrørende slik leie ble inngått helt i begynnelsen av februar 2021. Partenes uenighet knytter seg svært forenklet sagt til om foreligger byggherreforhold som har «forårsaket» overgangen til sjødrift, og videre om det er varslet rettidig. 5.2.2 Utfordringene knyttet til å utføre arbeidet fra land - innledning Det er ikke lagt føringer fra byggherre i konkurransegrunnlaget eller i de aktuelle kontraktene for hvordan grunnarbeidet skal utføres. Dette innebærer at Roald Madsen hadde valgfrihet knyttet til hvilken metode som ble valgt for utførelsen, og for prisingen av arbeidene. De mest aktuelle dokumentene som danner grunnlaget for Roald Madsens arbeid, er for det første notat om grunnforhold utarbeidet av Multiconsult og datert 15. november 2019. Notatet er en oppsummering av grunnforholdene for de aktuelle fyllingsområdene. Det fremgår av notatet at det ble utført en sjøbunnskartlegging av GeoNord i september 2019. Koter er omgjort fra sjøkartnull til NN2000 (1,8 m diferanse i Tromsø). Det fremkommer at helningsgraden på fronten er ca. 1:1,4 og at fyllingsfoten ligger på rundt kote -12. Roald Madsen kunne også forholde seg til anbudstegninger da grunnarbeidet ble priset. Som eksempel kan inntas snitt 2-2 og 3-3: Figur 5 Snitt 2-2 - 35 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Figur 6 Snitt 3-3 Disse tegningen illustrerer at det skal legges filterlag og plastres helt ned til bunnen av fyllingsfronten over hele lengden av fyllingen (ca. 240 m), samt at det skal legges en bunnstein. De aktuelle snittene viser slik retten tolker dem at den eksisterende fyllingsfronten er relativt jevn, med en helningsgrad rundt det som er beskrevet. Noen av snittene viser at det eksisterende terrenget varierer noe bortover fyllingen, men i relativt liten grad. I den tekniske mengebeskrivelsen anslås hvor store mengder masser det er snakk om å håndtere, noe retten for øvrig kommer tilbake til senere. Det er i mengdebeskrivelsen anslått at samlet mengde vil utgjøre rundt 7 780 m³. Det synes å være enighet om at dette grunnlaget forenklet sagt ga entreprenørene grunn til å tro at arbeidet skulle gjøres i en fyllingsfront med en relativt jevn helningsgrad, og noenlunde jevnt fordelte masser. Hva som faktisk var situasjonen da arbeidene tok til er partene helt uenige om, noe retten kommer tilbake til senere. Det er ikke tvil om at Roald Madsen planla å utføre gravearbeidet fra land. Se for eksempel avklaringsmøte mellom Vest Betong og Roald Madsen av 19. november 2020, der det blant annet refereres at Roald Madsen planlegger at all «plastring er tenkt utført fra land». Det er videre ikke tvil om at partene på dette tidspunktet var innforstått med at hvis det ikke var mulig å gjøre jobben fra land, var dette Roald Madsens risiko. I referatet fra møtet ble det skrevet: Hvis de ikke har rekkevidde må ytre del gjøres fra lekter. Entreprenørens ansvar Arbeidene ble ikke igangsatt som planlagt den 4, januar 2021. Det ble gjort noe arbeid med å grave ned fyllingsfronten til kote 0 fra midten av januar 2021. Selve gravearbeidene under vann i den eksisterende fyllingsfronten ble påbegynt dem 25. januar 2021. Da gravingen startet ble det ganske umiddelbart klart at arbeidene møtte på utfordringer. Hva disse utfordringene rent faktisk besto i er det uenighet om. Entreprenørsiden anfører at det - 36 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

er sannsynliggjort at geometrien og mengdene i fyllingen avvek fra det prosjekterte underlagsmaterialet, mens Tromsø Havn mener at utfordringene skyldes at Roald Madsens gravemaskin ikke hadde lang nok rekkevidde til å utføre arbeidet. 5.2.3 De faktiske grunnforholdene Det følger av arbeidsnotat fra Erik Nilsen i WSP (prosjektleder engasjert av byggherre) at han den 25. januar 2021 fikk en telefon fra Vest Betongs prosjektleder, og at «Long- reachen når ikke ned.» Hva som ligger i denne formuleringen gir så vidt retten kan se ikke særlig veiledning knyttet til grunnen til problemet. Problemet ble ytterligere adressert i Byggemøte 01 dagen etter. Det fremkommer av referatet: Figur 7 Referat Byggemøte 01 Det følger videre av referatet at: Figur 8Referat Byggemøte 01 Avviksmeldingen fra Roald Madsen datert 28. januar 2021 lyder slik: - 37 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Figur 9 Avviksmelding fra Roald Madsen Stansen det refereres til skyldes at arbeidene med å lage et platå for å fortsette arbeidene fra land ble stanset av hensynet til HMS. Retten kan ikke se at denne stansen eller den direkte årsaken til den (HMS) har særlig betydning for vurderingen av om det foreligger byggherresvikt. På dette tidspunktet var det altså klart at long-reach maskinen til Roald Madsen ikke «rekker ned». Alle parter er videre innforstått med at Roald Madsen arbeider med å få tak i en lekter, slik at arbeidet kan utføres fra sjøen. Som beskrevet over er partene helt uenige om hva som er årsaken til at det måtte leies inn lekter for å gjøre arbeidet. Entreprenørsiden anfører som nevnt at geometrien og mengdene i fyllingsfronten var annerledes enn det en kunne forvente basert på byggherres konkurransegrunnlag, Dette særlig ved at det var langt større mengder langt nede i fyllingen, noe som gjorde geometrien annerledes enn forutsatt, og omfanget som måtte håndteres på de største dybdene langt større. Slike aktuelle mengder kunne ikke håndteres med en long-reach, som heller ikke nådde helt ned grunnet geometrien i fyllinga. Det synes for øvrig å være enighet om at dette er forhold byggherre svarer for, hvis retten skulle finne entreprenørsidens faktiske anførsel sannsynliggjort. Retten er enig med entreprenørsiden i at de fremlagte tegninger og mengdeanslag gir en forventning om en relativt jevn fylling der de største mengdene ligger over kote -8. Dette underbygges også av vitneforklaringen til Martin Thuve i Multiconsult, og også dokumenter inntatt i konkurransegrunnlaget, se for eksempel RIG-TEG-1705 som viser en relativ jevn fylling: Figur 10 Utsnitt RIG-NOT-1705 - 38 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Retten vil også bemerke at hvis forutsetningene gitt i konkurransegrunnlaget er riktig, var det etter rettens mening forsvarlig å planlegge at jobben for det vesentligste skulle utføres fra land. Tromsø Havn synes å forutsette at arbeidet fra land aldri kunne la seg gjøre, også gitt at konkurransegrunnlaget var riktig. Partene har fremlagt en rekke dokumenter og beregninger som støtter de ulike standpunktene knyttet til om den aktuelle gravemaskinen hadde lang nok rekkevidde for landarbeid, gitt at grunnforholdene var som konkurransegrunnlaget skulle tilsi. Retten kan ikke se noen grunn til å gå inn på detaljene i disse ulike beregningene, da retten ikke har bedre forutsetninger enn partene og vitnene på begge sider for å vurdere hvilke beregninger eller vurderinger som er de riktige. Retten konstaterer at vitnene og dokumentasjonen gir uttrykk for ulike synspunkter, basert på hvilken faglig bakgrunn og ståsted vitnene har. Avgjørende for retten i denne sammenheng er at alle vitnene med entreprenørfaglig bakgrunn forklarte i retten at det var naturlig å planlegge med utførelse fra land, gitt konkurransegrunnlaget. Jon Egil Sørensen, daglig leder i grunnentreprenørselskapet Einar Sørensen, som også utarbeidet et tilbud på Kai 28, bekreftet at også Einar Sørensen hadde planlagt at arbeidet skulle gjøres fra land. Det er også lagt frem en rekke bilder som viser at arbeid med gravemaskin fra nedpallet fylling er en vanlig utførelse. Det er for øvrig også vist til en rekke ulike løsningsalternativer, om gravemaskinen ikke hadde nådd helt ned for å legge ut siste bunnstein. Entreprenørsiden anfører imidlertid altså at mengdene langt ned i fyllingen var langt større enn det grunnlaget skulle tilsi, slik at det ikke var mulig å håndtere disse mengdene med en long-reach maskin fra land på en tilstrekkelig effektiv måte. Heller ikke på det sistnevnte punktet har retten gode forutsetninger for å vurdere om entreprenørenes anførsel er riktig, men også på dette punktet synes det å være enighet blant parter og vitner med entreprenørfaglig bakgrunn, om at slike mengder og geometri entreprenørsiden anfører faktisk var på stedet, ikke kunne håndteres med long-reach fra land. En slik maskin har begrenset kapasitet, og for retten fremstår det logisk at behandling av store masser helt i grensen for en slik maskins rekkevidde, neppe er mulig å gjøre på en regningssvarende og tilstrekkelig effektiv måte. Retten legger dette til grunn. Partene er som nevnt helt uenige i hvilke faktiske omstendigheter retten skal legge til grunn ved sin avgjørelse av hva som var de faktiske forholdene ved fyllingsfronten. Tromsø Havn mener at sjøbunnskartleggingen fra 2019 må legges til grunn, mens Roald Madsen mener at de målingene som ble gjort i prosjektet skal legges til grunn. Denne uenigheten er åpenbart en utfordringen for retten, da retten kun kan forholde seg til partenes pretensjoner og forutsetninger ved vurderingen hvilke faktiske forhold som fremstår mest sannsynlig. Rettens utfordring underbygges ved at alle partene har holdt bestemt fast ved sine vurderinger av de faktiske forhold, og også underbygget disse ved bevismidler som har faglig tyngde. - 39 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Retten er enig i at det er lite sannsynlig at en sjøbunnskartlegging gjort på riktig måte gir feilaktige resultater. Hvilke feilmarginer som er mulige, og hvor stor sannsynlighet for at det kan gjøres feil målinger, er ikke dokumentert for retten utover at det er påpekt fra saksøktesiden og argumentert for at det er lite sannsynlig. Retten må imidlertid også forholde seg til at Roald Madsen har presentert målinger som gir et annet inntrykk av geometri og masser enn det sjøbunnskartleggingen gjør. Disse målingene er gjort ved at det forenklet sagt er tatt koordinater med gravemaskinens grabb i sann tid, der grabben treffer terrenget under vann. Retten må etter dette gjøre en vurdering av hvilke faktiske forhold entreprenørene faktisk møtte da gravingen begynte, basert på de ulike partenes pretensjoner og ulik dokumentasjon. Begge parter har lagt frem grensesnitt som anføres å støtte deres syn. Også på dette punktet er det utfordrende for retten å avgjøre hvilke grensesnitt og illustrasjoner som best gir uttrykk for de faktiske forholdene ved fyllingsfrontens geometri. Begge parter har fremført argumentasjon som basert på de ulike forutsetningene isolert sett fremstår som overbevisende, men retten må ta en avgjørelse knyttet til hvilke faktiske forhold som skal legges til grunn for rettens avgjørelse. Gitt forutsetningene for de vurderingene som må gjøres, er det klart at vurderingen har vært gjenstand for tvil fra rettens side. Roald Madsen har lagt frem grensesnitt som tilsynelatende viser at det er mer masser på bunnen av fyllingen enn det som kunne forutsettes basert på konkurransegrunnlaget. Til illustrasjon kan inntas (målestokk ikke nøyaktig gjengitt): Figur 11- grensesnitt - 40 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Figur 12- grensesnitt Figur 13- grensesnitt Disse snittene underbygger Roald Madsens anførsel om av geometrien i fyllingen var en annen en tegninger og beskrivelser i konkurransegrunnlaget skulle tilsi. Tromsø Havn har reist innvendinger til målepunktene som danner grunnlag for grensesnittene illustrert over. Det anføres blant annet at det er få målepunkter i den sørligste delen av fyllingsfronten, og at trianguleringen dermed blir misvisende, altså at det fremstår som om det er mer masser langt ned i fyllingen. Målingene stemmer heller ikke med sjøbunnskartleggingen fra 2019. Retten kan ikke se at disse innvendingene til grensesnittene over skal tillegges avgjørende vekt. Det er korrekt at det er færre målepunkter sør i fyllingen, men målingene stemmer forøvrig overens med målinger gjort lengre nord i fyllingen. Ikke minst stemmer grensesnittene overens med det faktum at gravemaskinfører da arbeidet startet, umiddelbart opplevde at fyllingen ikke var utformet og lå slik han var forberedt på. Det er på det rene at det viste seg at maskinen ikke rakk langt nok ned i fyllingen. Dette til tross for at - 41 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

rekkevidden på maskinen tilsa at rekkevidden i hvert fall var lengre enn det som var situasjonen da gravingen startet. Dette underbygger målingene, og Roald Madsens anførsel om at massene i nedre del av fyllinga var større enn forventet. Det er også lagt frem beregninger foretatt av Norconsult som tilsynelatende også viser at det var utgravingsvolumer på nær alle pelnummrene på kote -13. Dette er en betydelig økning fra forutsetningene om at det kun var små masser (10%) nede ved fyllingsfronten. Retten viser også til punkt 5.3.3 under der elementer ved Roald Madsens målinger kommenteres ytterligere. Ved vurderingen av hvilket situasjonsbilde entreprenøren hadde da gravingen startet i slutten av januar 2021, må det også bemerkes at det er enighet om at Multiconsult leverte feil stikningsdata til entreprenørene. Dette medførte at fyllingsfronten lå for langt tilbake, særlig gjelder dette Postenfyllinga, der den eksisterende fronten lå noe lengre ut enn på Schenkerfyllinga, se til illustrasjon figur 2 der blå pil angir overgangen mellom de to fyllingene. Dette innebar at det for entreprenørene, og for så vidt for alle de andre som var involvert i prosjektet - inkludert Tromsø Havn og prosjekterende - fremsto som om massene som skulle håndteres var lagt større enn anslått i konkurransegrunnlaget. Det samlede bilde Roald Madsen og deres maskinfører umiddelbart fikk, var altså at det lå større masser enn forventet langt ned i fyllingsfronten, og de totale massene som måtte håndteres var langt større en beregnet i konkurransegrunnlaget. Dette bildet ga slik retten har vurdert det Roald Madsen god grunn til å tro av gravearbeidene måtte gjøres fra sjøen, der gravemaskinen ville kunne håndtere massene uten at store deler av arbeidet måtte gjøres helt på grensen for maskinen rekkevidde, og antagelig også til dels utenfor maskinens rekkevidde. Retten har selvfølgelig merket seg at sannsynligheten for at sjøbunnskartleggingen fra 2019 var feil, er liten. Ved vurderingen av hvilke faktiske forhold som skal legges til grunn som mest sannsynlig, har retten valgt å legge avgjørende vekt på de tidsnære bevisene. Målingene og opplevelsene Roald Madsen møtte da gravingen startet ble gjennomført etter sjøbunnskartleggingen, og i direkte tilknytning til det arbeidet entreprenørene hadde påtatt seg å utføre. Forholdene medførte også at det umiddelbart ble iverksatt tiltak for å endre utførelsesmetode. For retten er det mest nærliggende å legge disse forutsetningene slik de fremsto i januar 2021, til grunn for rettens vurdering. At det forelå forutsetningssvikt ved underlaget Tromsø Havn presenterte i konkurransegrunnlaget, underbygges også av at det noe senere ble funnet mange blokkstein i fyllinga. Disse steinene var ikke funnet da overgang til sjødrift ble bestemt, og var derfor ikke motiverende for valget av utførelsesmetode i januar 2021. Funnet av blokksteiner nevnes imidlertid for å underbygge at det faktisk var feil ved grunnlaget, og at drift utelukkende fra land under alle omstendigheter uansett ville blitt utfordrende eller umulig. - 42 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Retten legger etter dette til grunn at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at grunnforholdene som møtte Roald Madsen da arbeidene startet var annerledes enn entreprenørene hadde grunn til å regne med. Dette særlig knyttet til at geometrien i fyllingen tilsynelatende skilte seg fra grunnlagsmaterialet, og at det tilsynelatende var gjort store feilberegningen knyttet til mengder. Dette er forhold Tromsø Havn har risikoen for, og gir entreprenørene grunnlag for å kreve vederlagsjustering. Retten legger til grunn som forklart av Rune Madsen at det var denne svikten i forutsetninger som byggherren bærer risikoen for, som var avgjørende og motiverende for at Roald Madsen den 3. februar 2021 mobiliserte lekter, for å gjøre arbeidene fra sjøen. Retten kan heller ikke se at det på overordnet nivå er varslet for sent. Varslingsreglene i de aktuelle kontraktene må tolkes og anvendes i lys av de faktiske forhold, og hvordan forholdene fremsto i sann tid. Det er ikke tvil om at alle i prosjektet allerede den 25. januar 2020, ble gjort oppmerksom på at det var utfordringer knyttet til gravearbeidene. I Byggmøtereferat 01 fremkommer at utfordringene ble adressert i møtet, og at det «undersøkes tilgjengelighet på lekter i markedet, fortrinnsvis i Nord-Norge for å få mobilisert hurtig». Det ble også sendt avviksmelding fra Roald Madsen den 28. januar 2021, som beskrevet over. Det er altså åpenbart at alle var klar over utfordringene. Det er imidlertid også klart at det var forvirring hos alle parter knyttet til hva som var årsaken til at den faktiske situasjonen var annerledes enn konkurransegrunnlaget forutsatte. I formelt varsel fra Roald Madsen den 8. februar 2021 - varsel 01 - gis det en beskrivelse av situasjonen. Det understrekes at arbeidene var planlagt fra land, og at det er «stor variasjon i både skråningshelning og sprengsteinmasser [..]». I NS 8416 pkt. 18.2 fremkommer at underentreprenøren skal varsle dersom han blir «oppmerksom på» svikt i tegninger, beskrivelser, beregninger mv. Gitt de ovennevnte omstendigheter legger retten til grunn at det er varslet rettidig. Det ble fra første stund klart for alle i prosjektet at det var utfordringer knyttet til grunnarbeidene, det ble også åpent kommunisert i byggemøte 26. januar 2021 at det ble arbeidet med å få mobilisert lekter. Ved formell varsling den 8. februar 2021 gjentas disse opplysningene. Det er klart at opplysningene og varslet som ble kommunisert til byggherre i sann tid kunne vært mer presise. Men dette kan ikke tillegges avgjørende vekt i vår sak, da det var stor forvirring knyttet til hva som var grunnlaget for utfordringene som oppsto. Forvirringen ble ytterligere øket ved at Multiconsult uomtvistet hadde levert feilaktige stikningsdata. Dette bidro til å underbygge at det forelå klare feil ved mengdeanslagene i konkurransegrunnlaget, og bidro også til å øke forvirringen knyttet til hva som var feil ved konkurransegrunnlaget. Entreprenørene har etter dette i utgangpunktet krav på vederlagsjustering. - 43 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

5.2.4 Krav knyttet til leie av lekter/taubåt Kravene fra Roald Madsen/Vest Betong knytter seg først til utgifter knyttet til mobilisering/leie av lekter/taubåt. Det er lagt frem dokumentasjon som viser at utgiftene beløper seg til kr. 4 330 086,- eks. mva, inkludert kostnader for tilrigging med kr. 55 000,-. Det synes ikke å være omtvistet at dette tilsvarer de faktiske kostnadene Roald Madsen hadde ved å leie lekter/båt. I henhold til NS 8405 pkt. 31.1 og NS 8416 pkt. 23.4 skal entreprenørene ha betalt for nødvendige kostnader ved å utføre arbeidet, med avtalt påslag. I varsel 01 fra Roald Madsen fra begynnelsen av februar 2021 gis det informasjon om forventet driftstid på lekter, og hvilke utgifter slik drift vil generere per uke. Det er også lagt frem dokumentasjon som viser at Roald Madsen har fulgt opp med ytterligere informasjon knyttet til de påløpte kostnadene ved leie av lekter/taubåt. Retten legger til grunn at kostnadene er varslet rettidig. Tromsø Havn har anført at vederlaget må begrenses til timerater for lekter angitt i kontrakten pkt. F.2.3 mellom Vest Betong og Tromsø Havn. Hvorvidt denne anførselen skal føre frem, avhenger av hvordan en skal tolke den aktuelle kontraktsbestemmelsen. Det er korrekt at det i det aktuelle punktet i tilbud fra Vest Betong er angitt timerater for lekter og lettbåt. Spørsmålet er om disse er ment å omfatte også en lekter/taubåt av den typen som ble nødvendig for å gjøre vesentlige deler av gravearbeidet. Den aktuelle lekteren benyttet av Roald Madsen er en svært stor lekter som måtte håndteres av en slepebåt. Det er enighet blant partene og vitnene med entreprenørfaglig bakgrunn om at det var nødvendig med en stor lekter når det skulle gjøres store gravearbeider og utlegging av masser fra lekter. Timeprisene angitt i tilbudet fra Vest Betong (lekter 450,-/ lettbåt gratis) viser med tydelighet at denne prisingen gjelder en liten lekter som eventuelt måtte mobiliseres for pelearbeid beskrevet i mengdebeskrivelsen post 3.9 og 3.10. Det fremstår for retten som tydelig at de angitte prisene ikke var ment å gjelde en lekter/taubåt anvendelig for større gravearbeider på sjø. Vederlaget for leie av nødvendig lekter/båt må derfor beregnes i henhold til de aktuelle kontraktenes bestemmelser om regningsarbeid. Tromsø Havn har videre anført at perioden med lekterarbeid kunne vært begrenset fordi mer av arbeidet kunne vært utført fra land. Retten kan ikke se at denne anførselen kan føre frem. Det vises særlig til at det underveis i arbeidet ble funnet blokkstein i fyllingen som antagelig måtte håndteres fra lekter. Håndteringen av disse blokksteinene har Tromsø Havn godtatt at er en endring som skal kompenseres for. Det er heller ikke dokumentert at det hadde vært regningssvarende å utføre større deler av gravearbeidene fra land. - 44 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Retten kan heller ikke se at det skal gjøres fradrag i de her aktuelle kostnadene for besparelser ved å gå over til lekterdrift. Så vidt retten kan se har ikke Tromsø Havn sannsynliggjort at Roald Madsens driftsopplegg som tiltenkt fra land ville medførte kostnader av en slik betydning eller art at det skal komme til fradrag fra de direkte kostnadene ved leie av lekter/båt. Hvorvidt dette har betydning for entreprenørenes krav om justering av enhetsprisene, kommer retten tilbake til senere. Entreprenørene har også krevet dekket utgifter for tilrigging av lekter med kr. 50 000,- pluss påslag. Retten kan ikke se at slike utgifter er varslet før ved begynnelsen av hovedforhandlingen. Retten vurderer at dette kravet ikke kan anses som en skrive- eller regnefeil eller liknende ved det opprinnelige kravet, og dette kravet knyttet til overgang til lekterdrift er derfor prekludert/foreldet etter NS 8405 pkt. 33.1 (4)/ pkt. 26.3. 5.2.5 Krav om kostnader til ekstra laste- og losseoperasjoner Entreprenørsiden har videre krevet dekket kostnader til ekstra laste- og losseoperasjoner som følge av overgangen til sjødrift. Kravet er på kr. 698 500,- eks. mva. fra Roald Madsen. Kravet kreves dekket som regningsarbeider, fordi det ikke finnes anvendelige enhetspriser. Det stilles krav til varsling og dokumentasjon av regningsarbeider i kontrakten mellom Vest Betong og Tromsø Havn. Det følger av NS 8416 pkt. 22.3 og NS 8405 pkt. 25.8.1 at entreprenøren skal varsle byggherre før arbeidene igangsettes hvis entreprenøren mener at arbeidene skal skje etter bestemmelsene om regningsarbeid. Retten kan ikke se at Roald Madsen/Vest Betong har varslet om at overgangen til sjødrift vil innebære økte laste- og lossekostnader før arbeidene startet. Det er i varslene som er sendt i tiden etter at arbeidene fra lekter tok til beskrevet flere utfordringer knyttet til overgangen til sjødrift og økte mengder. Retten kan imidlertid ikke se at entreprenørene har varslet om at overgangen vil gi vesentlige endrede eller nye arbeidsoperasjoner knyttet til lasting og lossing på grunn av lekterdrift – i hvert fall ikke før arbeidene startet. Det er videre regulert i kontrakten at entreprenøren ved regningsarbeider hver uke skal sende hovedentreprenør/byggherre spesifiserte oppgaver over kostnader, herunder forbruk av tid når det gjelder mannskap og maskiner, se NS 8416 pkt. 23.4 tredje ledd og NS 8404 pkt. 31.4. Retten kan ikke se at dette er gjort på en måte som gir byggherre mulighet til å skjønne og kunne vurdere omfanget av eventuelle ekstra arbeidsoperasjoner. Så vidt retten kan se er det egentlig først ved stevningen at det spesifiseres særskilte krav om oppgjør for ekstra lasting/lossing. Dette innebærer at et krav fra entreprenørene må begrenses til kostnader byggherre «måtte forstå» at endringen ville medføre, se NS 8416 pkt. 23.4 fjerde ledd og NS 8405 pkt. 31.4 femte ledd. - 45 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Partsrepresentanten for Tromsø Havn forklarte at byggherre ikke forsto, og for så vidt heller ikke i dag forstår og anerkjenner, at overgangen til sjødrift ville medføre økte kostnader til lasting- og lossing. Formålet med bestemmelsene om varsling og løpende presisering er blant annet at det skal sikres tidsnære bevis for påløpte utgifter, og at byggherre skal få anledning til å kontrollere kostnadspådraget mens det finner sted. Så vidt retten kan se er ikke de her aktuelle kostandene varslet og spesifisert før arbeidene fra lekter hadde pågått over tid. Den mest spesifikke dokumentasjonen av kravet synes å være produsert og fremført i ettertid. Dette frarøvet Tromsø Havn mulighet til å kontrollere nødvendigheten og størrelsen av kostandene. Retten kan heller ikke se at det er intuitivt innlysende for en byggherre at laste- og losse operasjonene blir vesentlig annerledes om de gjøres fra lekter. Særlig ikke når dette ikke presiseres fra entreprenørsiden. Retten kan etter dette ikke se at Tromsø Havn «måtte forstå» at det ville påløpe ekstra kostnader til lasteoperasjoner, og entreprenørsiden gis etter dette ikke medhold i sitt krav. 5.2.6 Krav om justering av kontraktens enhetspriser Entreprenørsiden har videre krevet justering av kontraktens enhetspriser. Kravet bes fastsatt etter rettens skjønn. Roald Madsen har beregnet at utgangspunktet for skjønnsberegningen bør være en justering med kr. 3 202 913,- eks.mva. Det synes ikke omtvistet at det er entreprenørsiden som skal sannsynliggjøre og dokumentere at det foreligger kostnadsøkninger som har årsakssammenheng med påberopte byggherreforhold, se for eksempel Kolrud; Kommentarer til NS 8405 1. utg. side 282 pkt. 4 og Marthinussen m.fl; Kommentarer til NS 8405 pkt. 25.2. Dette følger også av konsistent rettspraksis, se for eksempel den såkalte HAB-dommen HR-2019-1225- A som spesifikt gjelder krav om årsakssammenheng ved krav om plunder og heft (ineffektiv drift), men dommen gir etter rettens mening også veiledning ved vurderingen av direkte virkninger endringer eller andre byggherreforhold har for entreprenørens utførelse. Retten må altså ta stilling til om entreprenørsiden har påvist forhold som Tromsø Havn svarer for, og som har forårsaket at entreprenørene har rett til justering av enhetsprisene, se NS 8416 pkt. 22.1 og NS 8405 pkt. 25.2. I den nevnte HAB-dommen redegjør Høyesterett nærmere for kravet om årsakssammenheng: Årsakssammenhengen må fastlegges i to trinn. Først skal det bevises at det foreligger forstyrrelser eller ineffektiv drift som følge av byggherrens forhold. Dette omfatter å føre bevis for at det har inntrådt forhold under arbeidet som er byggherrens risiko, hvilke arbeidsoperasjoner disse har påvirket, i hvilke perioder det har skjedd og hvilke konsekvenser i form av redusert produktivitet som dette har medført for entreprenøren. Når - 46 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

det er ført sannsynlighetsbevis for konsekvensene, må det deretter sannsynliggjøres en årsakssammenheng mellom disse og entreprenørens merutgifter. Som beskrevet over har retten kommet til at det foreligger et byggherreforhold som kan gi rett til vederlagsjustering, nemlig overgangen til sjødrift grunnet svikt i konkurransegrunnlaget og data levert av Multiconsult. Som beskrevet over varslet Roald Madsen i varsel 01 om at overgangen til sjødrift ville føre til økte kostnader knyttet til leie av lekter/båt. Dette var et krav som var grunnet i vederlagsjustering etter reglene om regningsarbeid. Så vidt retten kan se er det først den 16. mars 2021 (varsel 01 revisjon 2) at Roald Madsen varsler om at det vil kreves justering av enhetsprisene i kontrakten. I revisjonene heter det: Dette er altså flere uker etter drift fra lekter var igangsatt. I henhold til NS 8405 pkt. 25.7.3 skal slike krav varsles uten ugrunnet opphold. I motsatt fall har entreprenøren bare krav på justering i tråd med det Tromsø Havn «måtte forstå». I dette tilfelle fremstår det for retten som vanskelig å hevde at Tromsø Havn måtte forstå at den endrede driften ga slike utfordringer at det ville gi grunnlag for omfattende justering av enhetsprisene. Dette underbygges slik retten vurderer det av at Roald Madsen ikke umiddelbart varslet om slike krav. Oppgavene som skal utføres er etter rettens mening svært like, og det er da ingen intuitiv grunn til å tro at driftsendringen vil gi grunnlag for krav om vederlagsjustering, særlig når det ikke sendes varsel om dette uten ugrunnet opphold. Retten vil også påpeke at Roald Madsens beregning av justeringskravet i stor grad er gjort med bakgrunn i hypotetiske beregninger og henvisning til erfaringstall som krever en skjønnsmessig tilnærming. I HAB-dommen uttaler Høyesterett (79): Jeg antar videre at generelle «erfaringstall» for produktivitetstap – for eksempel slike som Hab Construction har anvendt for sin beregning – vanligvis ikke vil gi noe særlig dekkende uttrykk for entreprenørens faktiske merutgifter. Dette må i tilfelle forutsette at det kan dokumenteres at tallene er representative for karakteren og innholdet av det entrepriseoppdraget som saken gjelder. Slik retten vurderer det er det ovennevnte dekkende også i vår sak. Kravet synes som nevnt i stor grad å være basert på etterfølgende overlegninger og henvisninger til generelle tabellariske vurderinger av gravekapasitet og liknende. Det er ikke lagt frem noen tidsnære - 47 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

bevismidler som gir noe kontrollerbart uttrykk for effektivitetstapet og beregningen av dette. Det gjør at Tromsø Havn da arbeidene fant sted, og for så vidt også i ettertid, manglet muligheten til å gjøre en reell vurdering av entreprenørenes krav. Retten vil også påpeke at det synes klart at driftsopplegget Roald Madsen hadde planlagt neppe ville kunne gjennomføres fullt ut, hensyntatt forutsetningene gitt i konkurransegrunnlaget. Det følger slik retten vurderer det av konkurransegrunnlaget at grunnentreprenøren måtte påregne å gjøre gravearbeider helt ned til kote -13. Det skulle først graves ut masser av relativt jevn tykkelse, og så legges ut filterlag (beskrevet til 60 cm) og plastringsstein (beskrevet til 150 cm). Det er også klart at det skulle legges en plastringsstein (bunnstein) utenfor den etablert fyllingsfronten langs hele fyllingens front. Dette arbeidet er dimensjonerende for rekkevidden Roald Madsen måtte beregne. Det er lagt frem en rekke ulike tegninger og beskrivelser knyttet til den aktuelle gravemaskinens faktiske rekkevidde. Partene er til dels uenige i hvor lang rekkevidde maskinen i realiteten vil ha. Retten har imidlertid kommet til at Roald Madsens beregninger ikke sannsynliggjør at den planlagte utførelsen kunne gjennomføres enkelt ved gravearbeid kun fra land, uten at masser eller liknende måtte bearbeides og/eller endres, eventuelt at det ble benyttet kran eller liknende. Retten finner det lite sannsynlig at maskinens rekkevidde er stor nok til å kunne håndtere i hvert fall utlegging av den beskrevne plastringen helt nederst i fyllingen, og med bunnstein som nødvendigvis må legges først, uten at det ble iverksatt ytterligere tiltak som økte gravemaskinens rekkevidde eller ble benyttet kran eller liknende. Dette gjør at usikkerheten knyttet til i hvilken grad overgangen til sjødrift i realiteten påvirket effektiviteten i prosjektet øker ytterligere. Det er ikke lagt frem noen beregningen som på realistisk vis viser hvordan, og med hvilke konsekvenser et slik arbeidsopplegg fra land ville hatt. Det er helle ikke gjort forsøk på å beregne noe fradrag for slike utfordringer, som også ville oppstått hvis arbeidet ble utført fra land. Kombinert med manglende varsling uten ugrunnet opphold, gjør dette at retten finner det tvilsomt at Roald Madsen har påvist tilstrekkelig årsakssammenheng mellom byggherreforholdet og ineffektiv drift, og eventuelt mellom konsekvensene og merutgifter for entreprenørene. Kravet fra Roald Madsen/Vest Betong tas ikke til følge. 5.2.7 Forseringsvederlag Det er videre fremsatt krav om forseringstillegg fra Roald Madsen/Vest Betong. Kravet utgjør kr. 796 190,- eks. mva. fra Roald Madsen. Kravet grunner i NS 8416 pkt. 21/ NS 8405 pkt. 24.8 der det fremgår at entreprenør kan gjennomføre forsering hvis hovedentreprenør/byggherre avslår et berettiget krav på fristforlengelse. Forsering innebærer forenklet sagt at entreprenør tilfører ekstra ressurser i prosjektet for å hente inne en forsinkelse som byggherren har skapt. - 48 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Det er enighet om at Roald Madsen gjennomførte arbeidet fra lekter med doble skift. Det følger for eksempel av Byggemøte 02, avholdt 9. februar 2021, at: Det er to vilkår som må være oppfylt for at en entreprenør kan kreve fristforlengelse. Se for eksempel HAB-dommen (104) der det siteres fra Marthinussen, Giverholt og Arvesen, NS 8405 med kommentarer, 4. utgave følgende: Det er to vilkår for at entreprenøren skal kunne kreve fristforlengelse. Det ene vilkåret er at fremdriften er blitt hindret, og det andre at dette kan henføres til byggherrens forhold. Begge vilkår må være oppfylt. Det må være årsakssammenheng mellom fremdriftshindringen og at den har sin årsak i forhold som byggherren har risikoen for. Det sentrale er at fremdriften påvirkes, i den forstand at det må foreligge et hinder for fremdriften. Det kan skje flere forskyvninger av operasjoner i et byggeprosjekt uten at fremdriften hindres slik at muligheten for å nå den avtalte fristen påvirkes. Et forseringstillegg fordrer etter dette at det må være årsakssammenheng mellom bakgrunnen for overgang til sjødrift (byggherresvikten), og Roald Madsens valg om å arbeide med doble skift. Retten kan basert på de tidsnære bevisene vanskelig se at slik årsakssammenheng er sannsynliggjort i tilstrekkelig grad. Det følger av ovennevnte punkter i begge de aktuelle standardkontrakter at: Før forsering etter første ledd iverksettes, skal hovedentreprenøren varsles med angivelse av hva forseringen antas å ville koste. Som vist over ble den aktuelle arbeidstidsordningen beskrevet i Byggemøte 02, 9. februar 2021. Retten kan ikke se at det i referatet er angitt at denne arbeidsordningen var et forseringstiltak. Roald Madsen/ Vest Betong krevde fristforlengelse i varsel 01 datert 8. februar 2021. Svar på dette varselet ble utarbeidet av Tromsø Havn den 12. februar 2021, altså etter at den planlagte arbeidstidsordningen var beskrevet i byggemøte. Dette er slik retten vurderer det en sterk indikasjon på at arbeidsplanen med doble skift ikke nødvendigvis var motivert og forårsaket av avslaget på krav om fristforlengelse. Det ovennevnte underbygges slik retten vurderer det av at Roald Madsen heller ikke varslet om forsering og kostnadene dette ville medføre, før forseringen ble iverksatt. Så vidt retten kan se er det først i revidert varsel 02 av 3. mars 2021 at det informeres om at: - 49 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Det gjennomføres allerede forsering ved skiftordning på maskin og bruk av overtid på alle støttefunksjoner. Timer for dette til rapporteres. At det først varsles om forsering etter at arbeidstidsordningen og den angivelige forseringen har vært gjennomført i nesten en måned, underbygger slik retten ser det at kravet om forsering ikke kan anses å ha årsakssammenheng med urettmessig avslag på fristforlengelse. I denne sammenheng kan påpekes at det etter rettens mening også finnes plausible grunner for å legge opp til en arbeidstidsordning som den aktuelle, selv om det ikke var motivert av avslag på krav om fristforlengelse. Plastringsarbeidet i vår sak ble gjort av innleid plastrer med svært høy timepris. Han hadde også bosted langt unna Tromsø, og måtte bo på hotell. I en slik situasjon er det naturlig å forsøke å forkorte tiden det er nødvendig å benytte denne innleide maskinføreren, for eksempel ved å jobbe lange skift. Retten kan også påpeke at innregistrert bemanning i driftsperioden på lekter ikke var særlig høy. I den opprinnelige fremdriftsplanen skulle fjerning og utlegging av plastring ta rundt 3,5 måneder. Den faktiske fremdriften viser imidlertid at det gjenværende plastringsarbeidet, etter at lekterdrift var avsluttet, først ble ferdigstilt sommeren 2021. Dette viser at det sannsynligvis hadde vært vanskelig eller umulig å opprettholde den opprinnelige fremdriftsplanen uten tilsvarende ressursbruk som i perioden med lekterdrift. På bakgrunn av det ovennevnte tas ikke Roald Madsens/Vest Betongs krav til følge. 5.2.8 Volumrelaterte riggkostnader Roald Madsen og Vest Betong krever videre justering av volumrelaterte riggkostnader. Vederlaget skal beregnes etter formel inntatt i konkurransegrunnlaget, jf. kontrakt mellom Tromsø Havn og Vest Betong pkt. 15.1./ B.2.4.3. Det følger av kontrakten at det bare skal gis kompensasjon hvis det gjøres vederlagsjusteringer etter NS 8405 pkt. 25.2 som overstiger 10% av kontraktssummen (kr. 34 261 831,-). Som det fremgår av denne dommen overstiger netto vederlagsjustering denne summen, og kostnader basert på den angitte formelen skal anvendes. Så vidt retten kan se er det ikke reist innvendinger mot entreprenørenes anvendelse av den aktuelle formelen. Formelen er beskrevet slik i kontrakten mellom Vest Betong og Tromsø Havn, se pkt. 15.1: - 50 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Retten har anvendt denne formelen, slik retten forstår den, ved den endelige utregningen som er gjort i punkt 5.6 under. Det har ikke vært lagt frem noen endelig utregning av kravet fra entreprenørene, da utregningen avhenger av rettens resultat knyttet til andre krav. Retten vil derfor understreke at de følgende vurderingene og utregningen i punkt 5.6.2 muligens ikke er nøyaktige og riktig forstått, og beløpet må derfor anses utmålt etter rettens skjønn. Retten har lagt til grunn avtalt pris på rigg og drift (A) var på henholdsvis kr. 220 000,- (Roald Madsen) og kr. 2 288 000,- (Vest Betong). Retten legger videre til grunn at opprinnelig kontraktssum (C) var på kr. 8 957 780,- (Roald Madsen) og kr. 27 409 465,- (Vest Betong). Tromsø Havn har ifølge sin innstilling til sluttoppgjør godtatt følgende mellomværende: Ved beregning av verdien av B i formelen over, har retten for Vest Betongs vedkommende lagt ovenstående til grunn, med tillegg av de beløp retten finner at Vest Betong får medhold i (se punkt 5.6 under). Så vidt retten kan se på underlagsdokumentene til Tromsø Havns sluttoppgjør skal det ikke gjøres noen fratrekk i de aktuelle beløpene for allerede godkjente VOE og liknende. Vest Betong har så vidt retten kan se aldri beregnet noen beløp som godtas som tillegg og kontraktsvederlag i kravet fra Roald Madsen. Siden avtalen mellom Vest Betong og Roald Madsen er en «back to back»- avtale er det slik retten vurderer det da naturlig i denne sammenheng å ta utgangspunkt i vedlegg 1 og vedlegg 2-2 til Tromsø Havns innstilling til sluttoppgjør for å beregne hva Vest Betong har «godtatt» som kontraktvederlag og diverse - 51 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

tillegg for grunnarbeidene. Så vidt retten kan se av vedlegg 1 har Tromsø Havn godtatt kr. 7 011 512,-. Fra dette beløpet må det trekkes 10% på grunn av Vest Betongs påslag. Beløpet blir da kr. 6 310 361,- Så vidt retten kan se av vedlegg 2-2 har Tromsø Havn godtatt VOE og liknende relatert til grunnarbeidene med kr. 557 049,-. Fra dette beløpet skal det trekkes 12% på grunn av Vest Betong påslag. Beløpet blir da kr. 490 204,-. For å finne verdien av B må det i tillegg til nevnte beløp legges til de beløp retten finner at Roald Madsen får medhold i. Endelig utregnet justering av volumrigg fremkommer i punkt 5.6 under. Krav fra Roald Madsen knyttet til tidsrelatert riggkostnader, behandles senere da det er enighet om at dette kravet ikke oppfattes av Roald Madsens og Vest Betong «back to back» avtale. 5.3 Krav om oppgjør etter kontraktens poster 5.3.1 Innledning og noen rettslige utgangspunkter Roald Madsen og Vest Betong har videre fremmet krav på ytterligere kontraktsvederlag. Så vidt retten har forstått er det omforent at uomtvistet innestående for Roald Madsens vedkommende utgjør kr. 720 038,- eks.mva. for utførte kontraktsarbeider. Det er videre fremmet krav om ytterligere betaling for oppgjør etter post 1.7 og 1.8 beskrevet i konkurransegrunnlagets tekniske mengdebeskrivelse. Roald Madsen har også et krav mot Vest Betong knyttet til post 1.18, men dette drøftes i eget punkt senere der kravene som ikke omfattes av «back to back» avtalen mellom Roald Madsen og Vest Betong behandles. Uenigheten vedrørende betaling etter post 1.7 og 1.8 grunner hovedsakelig i at det er uenighet mellom Tromsø Havn og entreprenørene hvordan de aktuelle postene skal tolkes og anvendes. Det vises først til retten innledende bemerkninger i punkt 5.1 vedrørende de grunnleggende rettslige utgangspunktet for tolking av kontrakter og kontraktsbestemmelser inngått mellom profesjonelle parter i næringsforhold. Rettspraksis viser videre at det stilles relativt strenge krav til en anbyder/byggherre når konkurranse-/kontraktsgrunnlaget utarbeides. I den såkalte Byggholt-dommen HR-2007- 1835-A uttales i avsnitt (62): Det vil på denne bakgrunn være av vesentlig betydning at anbudsgrunnlaget som legges fram for anbyderne, er grundig gjennomarbeidet med sikte på å få fram en klar og presis prosjektbeskrivelse. Det samme gjelder for de enkelte utgiftsposter som forutsettes priset. Av - 52 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

samme grunn vil det være av vesentlig betydning at anbudsgrunnlaget er basert på en korrekt og konsekvent bruk og forståelse av de standarder som er anerkjent i byggebransjen, jf. i denne sammenheng forskrift om offentlige anskaffelser § 3-9. Det sier seg selv at det vil være byggherren som ved utformingen av anbudsgrunnlaget vil måtte bære ansvaret for at en slik målsetting blir oppnådd. I Mika-dommen HR-2012-2126-A understrekes i avsnitt (58) at: Rt-2002-1155 gjaldt tolking av en kontrakt mellom to i utgangspunktet likestilte parter. Ved anbud, der kontraktsgrunnlaget er utarbeidet av den ene parten alene, er det krav om like konkurransevilkår for tilbyderne. Prinsippet om en objektiv fortolkning av avtaler mellom næringsdrivende får derfor en særlig styrke i entrepriseforhold. For at tilbyderne skal kunne konkurrere på like vilkår, må anbudsgrunnlaget – som danner basis for den senere kontrakten – være klart formulert. Uklarhet må i utgangspunktet gå ut over anbudsinnbyderen, som ensidig utformet det grunnlaget tilbyderen må forholde seg til. Er det – til tross for enkelte uklare punkter – etter en objektiv fortolkning likevel klart hva som er ment, må tilbyderen holde seg til dette. Disse rettslige utgangspunkt framgår særlig av to dommer fra den senere tid. Det heter videre i avsnitt (67) at: I tilknytning til det siterte finner jeg grunn til særlig å presisere at når det nærmere innhold i konkurransegrunnlaget skal fastlegges, vil også systembetraktninger kunne ha betydning, og det vil kunne være nødvendig å se samtlige kontraktsdokumenter i sammenheng. Det gis i dommen videre anvisning på at systembetraktninger og det hierarkiske systemet i standardkontrakter/ formularer er av betydning ved tolkingen av prisbærende poster. Det understrekes altså i Mika-dommen at det gjelder et klarhetskrav ved utarbeidelse av anbudsgrunnlag og prosjektunderlag. Høyesterett påpeker imidlertid også at dette klarhetskravet har grenser. I avsnitt (102) uttaler Høyesterett: Selv om det gjelder et krav til klarhet i utformingen av konkurransegrunnlaget, kan ikke dette strekkes så langt at tilbyder ved enhver mulig uklarhet uten videre kan legge til grunn den forståelsen som er vedkommendes interesse, når det framstår som klart hva anbudsinnbyderen har ment. En slik adgang ville kunne åpne for en uheldig jakt på uklare formuleringer og spekulasjoner i tekstutformingen. I den såkalte Sveen-dommen HR-2019-830-A trekker Høyesterett linjer fra tidligere rettspraksis og gjentar hvilken «mal» for tolkingen som skal legges til grunn, under henvisning til Mika-dommen avsnittt (69). I Sveen-dommen avsnitt (39) uttales: Spørsmålet blir om konkurransegrunnlaget ga selskapet – bedømt som en normalt forstandig tilbyder – klar nok informasjon for å beregne sprengningsarbeidene. - 53 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Juridisk teori har også forsøkt å oppsummere rettstilstanden slik den må anses å være i dag. I Tørum; Jussens Venner (april 2019) vol. 54 pkt. 1.3 stilles det opp fire verktøy som kan anvendes ved tolkningsprosessen. Tørum beskriver i artikkelen at: For det første har Høyesterett anerkjent objektiv tolking som det klare utgangspunktet for tolking av kommersielle kontrakter. [..] For det andre har Høyesterett – som trinn to i den objektive tolkingen – utviklet hvordan kontraktens «system» kan bidra i tolkingen. En slik tilnærming er særlig aktuell ved tolking av utførlige kommersielle kontrakter, som presumtivt er ment å utgjøre en konsistent helhet. Dette gjelder ikke minst standardkontrakter. [..] For det tredje har Høyesterett klargjort at den såkalte uklarhetsregelen har et begrenset virkeområde, og at den har en helt subsidiær funksjon ved tolking av kommersielle kontrakter. [..] Hva som er en forstandig og rimelig forståelse av kontrakten og dens system er nå etablert som det grunnleggende utgangspunktet for tolkingen av kommersielle kontrakter – selve gravitasjonspunktet. [..] Det blir eksempelvis tydeligere at dersom en objektiv tolking av kontrakten ikke gir noe umiddelbart svar på tolkningsspørsmålet, skal man i neste trinn undersøke nærmere om kontraktens system eller bakgrunnsretten likevel kan gi et bidrag til tolkningsspørsmålet. Det skal også påpekes at anvendelse av standardkontrakter anses å gi noen føringer ved tolkningsprosessen. I HR-2010-1875-A (Oslo vei) uttaler Høyesterett i avsnitt (59): For kontrakter mellom profesjonelle parter må det foreligge sterke grunner for å fravike det tolkingsalternativ som følger av en naturlig forståelse av ordlyden, jf. Rt-2000-806, Rt-2002- 1155 og Rt-2003-1132. Dette gjelder i særlig grad for spørsmål som er regulert av standardkontrakter som er blitt til ved forhandlinger mellom interesseorganisasjoner. Det følger for eksempel videre av veileder til NS 3420 at: Korrekt bruk av NS 3420 og NS 3450 bidrar til å skape klare og entydige beskrivelser. [..] - 54 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Dersom det framgår av tilbudsgrunnlaget at beskrivelsen er basert på NS 3420, etableres det en forventning hos entreprenøren om at systemet blir fulgt. Dette vil være et viktig moment ved tolkningen av avtalen mellom partene. Uklarheter i prisgrunnlaget som oppstår som følge av at systemet ikke følges, vil være oppdragsgivers risiko. Dette kan eksempelvis være at det ikke er samsvar mellom kode og tekst. Retten legger den ovennevnte beskrivelsen av rettstilstanden til grunn for de videre drøftelsene. Så vidt retten kan forstå er det heller ikke uenighet mellom partene knyttet til de rettslige utgangspunktene for rettens vurderinger. 5.3.2 Tolkingen av post 1.7 5.3.2.1 Innledende bemerkninger: Den sentrale faktiske uenigheten mellom Tromsø Havn og entreprenørene er hvorvidt post 1.7 skal benyttes for utgraving av masse under kote -8 for etablering av filterlag. Også denne delen av tvisten mellom Tromsø Havn og entreprenørene gir retten utfordringer, i den forstand at begge parter anfører at anvendelsen av de rettslig fastlagte tolkningsprinsipper gir støtte for deres respektive syn. Også i denne delen av tvisten har partene fremført argumentasjon som gitt partenes pretensjoner fremstår overbevisende. Retten vil i det følgende peke på de tokningsfaktorer retten har funnet har størst betydning ved fastleggingen av innholdet i posten. Innledningsvis skal nevnes at i konkurransegrunnlaget del II – fremgår at: Det vises forøvrig til mengdebeskrivelsen som er utarbeidet i NS3420 versjon 2017. Det følger av pkt. 1 i standarden at: NS 3420 er et standardisert system av postgrunnlag for delprodukter og ytelser innenfor bygge- og anleggsarbeider, med hovedformål å danne grunnlaget for utarbeidelse av entydige poster i en detaljbeskrevet prisforespørsel. Standarden inneholder beskrivelse av de enkelte delprodukters eller ytelsers omfang og prisgrunnlag samt krav til materialer, utførelse, toleranser, prøving og kontroll. I tillegg fastsetter standarden regler for mengdeberegning. Som følge av hovedformålet nevnt over, er det naturlig å bruke standarden i forbindelse med kalkulasjon, oppfølging og kvalitetsikring av bygge- eller anleggsarbeider. [..] Systemet består av et kodesystem som identifiserer delprodukter eller ytelser på ulike detaljeringsnivåer. På det laveste (mest detaljerte) nivået ligger postgrunnlag som, ferdig utfylt, gir grunnlag for prising. - 55 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Ved tolkingen av NS 3420 følger det av veiledningen at: Systemet består av en koding som identifiserer delprodukter eller ytelser på ulike detaljeringsnivåer. Koden viser til hvilken del av NS 3420 bestemmelsene befinner seg i, samt på hvilket nivå i den enkelte del. l et hierarkisk oppbygd kodesystem gjelder bestemmelser på høyere og mer overordnede nivåer også for lavere og mer detaljerte nivåer i relevant omfang. Ved motstrid gjelder bestemmelsene på laveste nivå. Om forholdet mellom tekst og koder sier veiledningen følgende: En kode for et postgrunnlag kan være FS1.1x--- som ferdig utfylt kan være FS1.171221 (se eksempel 3). Koder på høyere nivå for dette delproduktet er FS1.1, FS1, FS og F. En kode for en ferdig post basert på standardens postgrunnlag vil da bestå av to bokstaver etterfulgt av siffer (pluss eventuelt en A bakerst i koden, se NS 3420-1, tillegg A). For ytelsen i eksempel 3 gjelder i relevant omfang følgende bestemmelser: NS 3420-1 Fellesbestemmelser F Grunnarbeider – del 1 FS Utlegging av løsmasser FS1 Utlegging av løsmasser i fylling FS1.1 Utlegging i fylling Ytelsen skal tilfredsstille de kravene som er som er angitt under alle de overnevnte nivåene. Post 1.7 i tekniske mengdebeskrivelse i vår sak er utformet slik (figur inntatt neste side): - 56 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Figur 14 utforming post 1.7 Det er også av interesse å innta post 1.4: Figur 15 utforming post 1.4 Retten vil i det følgende gå gjennom ordlyden i posten. Som beskrevet over skal tolkningen ta utgangspunkt i en objektiv forståelse av ordlyden. Ved tolkingen er det likevel og selvfølgelig av betydning hvordan de angitte ordene og uttrykkene brukt i posten er tenkt brukt under NS 3420. Retten vil i det følgende gå gjennom de vesentligste stikkordene brukt i postgrunnlaget. - 57 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

5.3.2.2 Overordnet postbeskrivelse: Ved tolkingen av post 1.7 mener retten at en må ta utgangspunkt i den overordnede kode og beskrivelsen av posten som lyder: Ved anvendelsen av denne beskrivelsen og koden må det legges til grunn at prosjekterende har ment å følge systemet og oppbygningen i NS 3420. Dette ble for øvrig også bekreftet av vitner fra prosjekterende og Tromsø Havn. Noe annet ville forøvrig vært overraskende. Se også veiledning til NS 3420 der som nevnt det heter: Dersom det framgår av tilbudsgrunnlaget at beskrivelsen er basert på NS 3420, etableres det en forventning hos entreprenøren om at systemet blir fulgt. Dette vil være et viktig moment ved tolkningen av avtalen mellom partene. Uklarheter i prisgrunnlaget som oppstår som følge av at systemet ikke følges, vil være oppdragsgivers risiko. Dette kan eksempelvis være at det ikke er samsvar mellom kode og tekst. I NS 3420 fremgår om FD5.1 – som inngår i koden gitt i post 1.7 – at den blant annet omfatter: Omfatter uavstivet eller avstivet graving under vann ned til generelle gravenivåer. Groper og grøfter under dette nivået omfattes av FD5.21 og FD5.3. MERKNAD Med generelle gravenivåer menes definerte gravenivåer for forskjellige deler av utgravingen, ofte til utgravd nivå for bunnplate. Det fremgår videre av standarden at: x1) Graving til generelle gravenivåer under vann regnes i henhold til figur F6, eventuelt figur F7. Volumet skal i aktuelle tilfeller inkludere tilleggsmasse, som vist på figur F7. Dersom konstruksjonen har fundament, skal avstanden (a) utenfor fundamentet være minst 1 m. Til illustrasjon er i standarden inntatt figur 6 som ser slik ut (figur inntatt neste side): - 58 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Figur 16-NS3420 fig. 6 Så vidt retten kan se omfatter denne beskrivelsen og illustrasjonen i standarden, graving ned til generelle gravenivåer også i det som i vår sak ville vært fyllingsfronten (se blå piler i figuren). Dette utgangspunktet gjør det etter rettens mening mest naturlig å tolke posten slik at den i utgangspunktet også gjelder utgraving i selve fyllingsfronten. 5.3.2.3 Vanndybde: I posten er det videre beskrevet at: Roald Madsen tolker denne informasjonen som at den gir uttrykk for at den øvre grensen for graving i fyllingsfronten går fra kote -8, altså at posten omfatter graving fra kote -8 og ned. Tromsø Havn på sin side anfører at betegnelsen «vanndybde» her ikke skal angi gravenivå, da dette ikke kan gjelde oppover i fyllingen (avgrenses av post 1.4), og heller ikke nedover (skal ikke graves til kote -16). Så vidt retten kan forstå er angivelsen av «vanndybde» et matrisestikkord i postgrunnlaget. Ordet referere til matrise FD5:1 som angir siffer 4 for vanndybde fra 8 til og med 16 meter: - 59 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Dette gjenspeiles også i koden ved bruk av tallet 4 anvendt i koden for post 1.7. Retten har vanskelig for å se annet enn at bruken av dette matrisestikkordet indikerer at det skal graves fra vanndybder på – 8 og ned. At matrisen også strekker seg noe dypere i matrisen endrer slik retten ser det ikke dette utgangspunktet, siden matrisen angir nivåer. Slik retten tolket vitnet Keren Schwartz, geotekniker i Norconsult, bekreftet hun at angivelse av vanndybde er standard når man skal lage mengdebeskrivelser, slik at tilbyder vet hvilket utstyr man trenger for å utføre arbeidet – altså at graving i vår sak skal foregå fra vanndybder fra 8 meter. I denne sammenheng fremstår det for retten også som nærliggende å anvende kontraktens høydereferansesystem NN2000, ellers ville bruken av uttrykket «vanndybde» variert mellom flo og fjære. At «vanndybde» skal referere til toleranskrav fremstår ikke å være riktig, i og med at standarden kun angir ulik toleranse mellom dybder på over/under 8 meter. Retten vil videre peke på at de ulike postene som knytter seg til plastring under post 1.9 og 1.10 spesifikt angir plastringsdybdene under bokstav a). Under post 1.11 angis det ikke noe spesielt, men det angis under matrisestikkordet «vanndybde» at plastringen skal foregå på vanndybde mellom 4 – 13 meter. Dette samsvarer med at det skal plastres fra kote -4 til -13 (NN2000) under denne posten, hvilket også samsvarer med de andre plastringspostene og de faktiske forhold. Det kan i denne sammenheng også nevnes at vitnet Martin Hovde Thuve fra Multiconsult bekreftet at vanndybden er anvendt til å trekke grensesnittet mellom disse postene. Vitnet Schwartz bekreftet også at vanndybde er brukt for å definere grensesnitt mellom poster i et senere prosjekt – Kai 24. 5.3.2.4 Omfang Det heter videre i post 1.7: Også dette er en matrisestikkord i postgrunnlaget av betydning for kalkulasjonen av posten. Det er angitt at lasting er inkludert, hvilket viser til Matrise FD:1 som lyder slik: - 60 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Dette gjenspeiles også i koden ved bruk av tallet 2 anvendt i koden for post 1.7. Her følges altså systemet opp, ved at matrisestikkordene viser til de aktuelle matrisene for å definere ytelsen. Dette underbygger slik retten vurderer det en tolking som beskrevet over av hva «vanndybde» refererer til. Retten kan ikke se at beskrivelsen om «Utførelse: Uavstivet» gir særlig veiledning ved tolkingen av posten i den her aktuelle sammenheng, utover at også dette er et matrisestikkord som viser til en matrise F:2 der det valgte alternativet «uavstivet» er gitt tallet 1, hvilket også gjenspeiles ved bruk av tallet 1 anvendt i koden for post 1.7. 5.3.2.5 Graveskråning: I post 1.7 heter det videre: Dette er også et matrisestikkord i postgrunnlaget, som må anses å ha betydning for kalkulasjonsgrunnlaget for posten. Ved bruken av dette uttrykket vises til matrise FD:3 som er slik: Som det fremgår av matrisen er her graveskråning angitt spesielt for dette prosjektet til 1.1,4, hvilket ikke svarer til noen av de forhåndsdefinerte angivelsene av graveskråning. Dette gjenspeiles også i koden ved bruk av tallet 9 anvendt i post 1.7, se blå pil over. Dette gir slik retten ser det viktig informasjon til entreprenør, fordi helningen gir informasjon av betydning for geometri og mengder, samt at prosjekterende har valgt en spesifikk helningsgrad ikke svarende til noen av de standardiserte. I dette ligger at det er nærliggende for entreprenør å anvende denne angivelsen også ved tolkingen av hvilke - 61 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

arbeider post 1.7 omfatter. Helningsgraden samsvarer med den beskrevne helningsgraden på fronten av fyllingen, og det er da nærliggende for entreprenør å tolke også dette som at arbeidet blant annet skal foregå i skråningen på den eksisterende fyllingsfronten, noe som også samsvarer med den overordnede koden på arbeidet brukt i post 1.7. 5.3.2.6 Lokalisering: Om «Lokalisering» heter det i post 1.7: Det følger av «Beskrivelsestekster for Bygg, anlegg og installasjoner» – NS 3420 at: Stikkordet Lokalisering skal fortelle hvor på bygge- eller anleggsplassen delproduktet eller ytelsen skal utføres. Se tillegg A, punkt A.4. MERKNAD Angivelsen kan være i form av henvisning til tegning, romskjema eller lignende. I tillegg A, punkt A4.1 angis at: Det første stikkordet er normalt Lokalisering. Her angis hvor arbeidet skal gjøres innenfor prosjektområdet eller bygget. Angivelsen kan være i form av henvisning til tegning, romskjema eller lignende. Partene er også uenig i hvordan selve ordlyden i denne angivelsen i vår post 1.7 skal tolkes. Retten kan vanskelig se at beskrivelsen av at arbeidet skal gjøres i «eksisterende fylling, der det skal plastres ned til sjøbunnen» kan tolkes slik Tromsø Havn anfører, nemlig at dette gir anvisning på at arbeidet kun skal utføres helt i bunnen av eksisterende fylling. Denne tolkingen lar seg ikke forene med de øvrige matrisestikkordene retten har gjennomgått over. Videre deler ikke retten Tromsø Havns oppfatning av at ordlyden isolert sett gir dekning for deres tolkning. Det første definerende angivelsen er «i eksisterende fylling», hvilket retten mener ganske klart bør tolkes som den eksisterende fyllingen under angitte vanndybder og med helningsgrad som angitt, se over. Retten kan heller ikke se at uttrykket, «der det skal plastres helt ned til sjøbunnen» kan avgrense området til i praksis å skulle gjelde området nedenfor den eksisterende fyllingen på sjøbunnen der den flater ut. En slik tolkning henger ikke sammen med, og er ikke konsistent, sett i sammenheng med de forutgående kodene og bruken av matrisestikkord. - 62 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Retten kan videre ikke se at uttrykket «sjøbunnen» anvendt i den her aktuelle sammenheng naturlig skal referere til sjøbunnen der den slakker av under eller helt i bunn av den eksisterende fyllingen. Det kan i denne sammenheng vises til at uttrykket brukes noe ulikt i ulike deler av konkurransegrunnlaget. Det kan argumenteres for at bruken noen steder referer til bunnen utenfor fyllingen. Men det fremkommer også flere steder, herunder i notat om grunnforhold utarbeidet av Multiconsult, at uttrykket mest nærliggende kan tolkes til å også omfatte området langs fyllingen under vann. Av interesse er det også at uttrykket er anvendt i en annen prisbærende post, nemlig i post 1.10. I post 1.10 er det ikke tvil om at arbeidet omfatter arbeid med plastring under vann (kote -4 til kote – 1,8). I posten står det: I denne posten er det altså utvilsomt at man med «sjøbunn» også refererer til området langs fyllingsfronten under vann. Basert på det ovennevnte, og ikke minst sett i sammenheng med de andre matrisestikkordene, er det etter rettens mening ikke grunnlag for å tolke det her aktuelle matrisestikkordet «lokalisering» slik Tromsø Havn anfører. 5.3.2.7 Foreløpig konklusjon: Som det fremgår av det ovennevnte fremstår det for retten som mest sannsynlig og nærliggende at de hittil gjennomgåtte stikkordene i post 1.7 trekker i retning at arbeidene skal tolkes til å omfatte utgraving av masser i eksisterende fylling, fra kote -8 og ned til bunnen. 5.3.2.8 Formål og grunnforhold: Under «formål» og «grunnforhold» heter det i post 1.7: Om stikkordet «formål» heter det i «Beskrivelsestekster for Bygg, anlegg og installasjoner» – NS 3420 at: Angi under stikkordet Formål hva slags byggeobjekt eller installasjon det tas ut løsmasser for. Eventuelle konstruksjonsdetaljer som kan ha betydning for uttaket, skal beskrives her. - 63 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Om stikkordet «grunnforhold heter det: Angi under stikkordet Grunnforhold – henvisning til geoteknisk rapport; – hva slags materialer grunnen består av (geoteknisk betegnelse eller karakteristisk fraksjon); – om det er fyllmasser eller naturlige masser; – grunnvannsforhold; – det skal eventuelt komme frem om de geotekniske undersøkelsene viser at arbeidet i grunnen vil kunne føre til omrøring av masser som kan endre grunnens fasthet; Retten kan ikke se at de her nevnte stikkordene gir mye ved tolkingen av posten. At det skal oppnås tilstrekkelig dybde på «sjøbunnen» kan referer både til fyllingsfronten og bunnen av denne, og at det skal graves ut tilstrekkelig for å få plass til ny plastringsfront/og bunnstein. Ordlyden kan i hvert fall ikke tolkes slik at den redefinerer innholdet i posten så langt. At grunnforholdene er angitt til å være silt og/eller sprengstein gir heller ikke særlig veiledning. Det synes uansett å være enighet om at det kan bli aktuelt med noe graving også helt i bunnen av fyllingsfronten. At det her kan finnes silt er ikke overraskende, og gir slik retten vurderer det ikke noen antydning om at arbeidene bare skal foregå helt på bunnen av og utenfor fyllingsfronten. 5.3.2.9 Andre krav Under beskrivelsen av «Andre krav» står det i post 1.7: Om stikkordet «Andre krav» heter det i «Beskrivelsestekster for Bygg, anlegg og installasjoner» – NS 3420 at: Angi eventuelt under stikkordet Andre krav – lokale adkomstbegrensninger; – graverestriksjoner; - 64 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

– disponering av masser; – tiltak mot grunnbrudd; – krav til metode dersom det er fare for omrøring i leire og silt og dermed redusert fasthet; – krav til metode dersom det er fare for endrede stabilitetsforhold for planlagt eller eksisterende anlegg ved graving eller henlegging av masser; – andre spesielle utførelsesmetoder; – behov for at det tas hensyn til eksisterende anlegg i grunnen (se merknaden under); – annet. MERKNAD Dersom det forekommer eksisterende anlegg i grunnen i nærheten slik at dette kan medføre ekstra kostnader for gravearbeidene, skal dette nevnes under denne koden. Det skal da imidlertid alltid tas med poster for disse kostnadene under kode FD8.5. Slik retten tolker angivelsen av «Andre krav» skal det under dette punktet tas inn spesielle omstendigheter og forhold som er av betydning for gjennomføringen av arbeidene beskrevet i posten, dette være seg for eksempel forhold ved adkomst, krav til metode hvis det er fare for stabiliteten på massene, bygningsmessige forhold det skal tas hensyn til og så videre. Heller ikke her kan retten se at ordlyden eller oppbygningen av posten gir grunnlag for Tromsø Havns tolking. Det synes som om Tromsø Havn anfører at beskrivelsen i bokstav a) under «Andre krav» gjengir det fullstendige omfanget av hvilke arbeider som skal utføres under posten. Altså slik at posten kun begrenser seg til graving i bunn av fyllingsfronten hvis det er behov for det. Retten kan ikke se at ordlyden i posten sett i sammenheng gir grunnlag for en slik tolkning. En slik tolkning forutsetter at flere av de andre matrisestikkordene og kodetallene mister all eller deler av sin betydning. En slik tolkning har heller ikke støtte i veiledningene til hvordan matrisestikkordene i NS 3420 skal tolkes, eller hvordan en prisbærende post skal tolkes når den er utarbeidet etter NS 3420. Dette underbygges ytterligere av at det i «Beskrivelsestekster for Bygg, anlegg og installasjoner» – NS 3420 brukes som et eksempel på hva som kan tas inn under andre krav: y1.5) Det kan i mange tilfeller være tilstrekkelig med mindre strenge krav til toleranser enn de som er angitt i punkt d) over, noe som vil kunne gjøre arbeidene billigere. Dette er forhold som den prosjekterende må vurdere og eventuelt spesifisere under stikkordet Andre krav. [..] y4.3) Ved prosjektering av graving under vann, for eksempel for kaianlegg, kan det være ønskelig med + 0 som toleranse for bunn. Den prosjekterende må da ta stilling til om dette skal legges inn ved bruk av stikkordet Andre krav, eller om prosjektert bunn skal legges noe lavere. - 65 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Slik retten vurderer det er det mest nærliggende å tolke ordlyden i bokstav a) under «Andre krav» som en presisering av at det ikke er noen toleransemargin for bunnsteinen på kote -13, men at entreprenøren skal sørge for at bunnsteinen aldri kommer over kote -13. En slik tolking er slik retten vurderer det i tråd med de øvrige matrisestikkordene, tallkoden og veiledningene til NS 3420. 5.3.2.10 Betydningen av mengdeanslag: Det skal påpekes at mengdeangivelsen i post 1.7 er begrenset (100 m³). Dette er et moment av vekt som kan støtte Tromsø Havns tolking av posten. Retten har imidlertid kommet til at ordlyden for øvrig i posten mest sannsynlig må tolkes slik som anført av Roald Madsen, hvilket etter rettens vurdering er i tråd med en objektiv tolkning av ordlyden og systemet i NS 3420. Det kan i en slik situasjon ikke legges avgjørende vekt på at mengdeangivelsen i posten synes å være lav. Det kan også vises til HR-2019-830-A (Sveen) som synes å indikere at det i liten grad kan kreves at en entreprenør går inn i tegninger og tolker disse opp imot mengdeanslagene i kontrakten. De fremlagte profiltegningene som i vår sak ga en profil av eksisterende terreng med nogenlund jevne mellomrom, ga ikke Roald Madsen noe godt grunnlag for å etterkontroller om anslåtte mengder var feilaktige. Det er i rettspraksis heller ikke stilt strenge krav til at entreprenører skal tolke fremlagte tverrprofiler inngående. Se ovennevnte dom avsnitt (49): Slik jeg ser det, kan ikke dette få avgjørende betydning i vurderingen av om det er grunnlag for vederlagsjustering. Her peker jeg først på at de færreste entreprenører synes å ha den nødvendige programvaren for å kunne foreta beregninger med utgangspunkt i det elektroniske materialet som gjøres tilgjengelig gjennom «Vips-data» – Vegvesenets interaktive planleggingssystem. Jeg finner det ikke riktig å basere en vurdering av ansvar og risiko på at entreprenørene må anskaffe slik programvare, noe som heller ikke er anført fra vegvesenets side. Hvis Magne Sveen AS hadde gått inn i tverrprofilene, ville selskapet på denne bakgrunn hatt et grunnlag for skjønnsmessig å korrigere beregningene av gjennomsnittlig pallhøyde, men heller ikke mer (rettens utheving]. Jeg kan ikke se at Statens vegvesen har påvist hvordan kalkulasjon med utgangspunkt i profiltegningene noenlunde enkelt kunne gjøres manuelt på en mer nøyaktig måte. Gjennomsnittsberegningen med utgangspunkt i arealangivelsen ville fortsatt hatt sentral betydning for prisingen. 5.3.2.11 Betydningen av grensesnittet mellom post 1.4 og 1.7: Tromsø Havn anfører videre at post 1.7 ikke kan tolkes slik entreprenørene gjør, fordi det vil innebære at deler av post 1.4 mister sin betydning. Dette er slik retten vurderer det et argument av vekt. Retten kan imidlertid ikke se at dette argumentet er av slik vekt at det rokker ved de vurderingene retten har gjort over. Retten kan ikke se at det at en senere post - 66 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

griper inn i deler av en forutgående post, per definisjon medfører at den siste posten må tolkes innskrenkende forutsatt at en objektiv tolking av den siste posten gir et tydelig bilde av postens omfang. Det skal videre bemerkes at Tromsø Havns argument i denne sammenheng svekkes til dels betydelig ved at grensesnittet mellom post 1.4 og post 1.7 uansett ville vært svært uklar med Tromsø Havns tolking. Både Multiconsult og Norconsult har forsøkt å angi deres forståelse av dette grensesnittet. Det er illustrerende at tolkningene er ganske ulike, og også til dels har variert under sakens gang. Slik retten opplevde det hadde representantene for begge de aktuelle rådgivingsselskap vanskelig for å angi en grensedragning mellom de to postene som fremsto logisk og i tråd med den øvrige ordlyden i post 1.7. Også Tromsø Havns egen tolking av grensesnittet mellom postene fremsto for retten ganske anstrengt. Som eksempel kan vises til at en av tolkningene fra byggherresiden går ut på at post 1.7 i realiteten gir anvisning på utgraving av en grøft i bunn av fyllingen. Det vises som illustrasjon til Multiconsults redegjørelse for post 1.7 datert 22. mai 2023 der følgende illustrasjon er inntatt: Figur 17 Illustrasjon fra notat Multiconsult 22. mai 2023 Så vidt rettens kan se mener Multiconsult at denne illustrasjonen skal vise at post 1.7 gjelder graving av grøft helt nederst i fyllingen (se blå pil). For retten fremstår det som lite nærliggende å tolke posten slik. Denne tolkningen stemmer ikke med de øvrige stikkord i posten, og heller ikke konkurransetegningene. Saksøkte argumenterte for eksempel med at helningsgraden nevnt i posten, også refererer til skråningen som skråner mot havet, og ikke mot fyllingen. Retten kan ikke se at det er støtte for en slik tolkning, som fremstår anstrengt og ulogisk når en ser posten i sammenheng. Videre skal påpekes at hvis det var tenkt at post 1.7 i realiteten gjaldt graving av en grøft under vann, finnes det egne koder for dette i NS 3420, se FD5.2. - 67 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Dette innebærer slik retten vurderer det at den klareste måten å skille innholdet i de to postene fra hverandre, er å tolke posten slik Roald Madsen har gjort. Denne tolkingen av postene gir et klart skille mellom postene ved kote -8. Det er i denne sammenheng også av betydning at de rådgivende selskapenes og Tromsø Havns tolking av det innholdet i post 1.7 isolert sett fremsto som lite konsistent. Det har gjennom saken vært gitt ganske ulike tolkninger av hva det gjenstående innholdet i post 1.7 ville vært, gitt Tromsø Havns tolking. Også under hovedforhandlingen ble det bekreftet av noen av de nevnte vitner på byggherresiden, at deres fremlagte illustrasjoner av innholdet i post 1.7 ikke kunne være riktige. 5.3.2.12 Betydningen av rekkefølgen av arbeidene som tolkningsmoment: Tromsø Havn har også anført at rekkefølgen i utgravingspostene gir støtte til deres tolking. Retten deler ikke denne oppfatningen. Man vil uansett møte store tolkningsutfordringer som beskrevet rett over. Videre kan ikke retten se at rekkefølgen av arbeidene er beskrevet på en konsistent måte i konkurransegrunnlaget, slik at rekkefølgen kan tillegges særlig betydning for tolkingen. For retten er det tilstrekkelig å som eksempel vise til plastringspostene (post 1.9 til 1.11), som beskriver plastringen høyt oppe i fyllingsfronten først, og plastring i bunnen sist. Det er slik retten forstår det enighet om at plastring må utføres i motsatt rekkefølge av det som er beskrevet i de angjeldende postene – altså nedenfra og opp. 5.3.2.13 Betydningen av rimelighetsbetraktninger: Retten kan ikke se at rimelighetsbetraktninger har særlig plass ved tolkingen av kontrakter mellom profesjonelle parter i entrepriseforhold. Alle parter har fagkunnskap, og/eller konsulterer med rådgivingsselskap eller liknende. I denne sammenheng må det også legges vekt på at entreprenørenes prising følger hvordan postene og omfanget av dem skal tolkes. I vårt tilfelle er det logisk slik Rune Madsen har forklart at post 1.4 ville vært priset høyere hvis han hadde tolket posten til å gjelde utgraving av hele fyllingsfronten. Det synes videre som om særlig to av de konkurrerende grunnentreprenørene har priset post 1.7 høyt. Dette kan indikere en viss form for taktisk prising, der Roald Madsen har antatt at i hvert fall deler av fortjenesten i prosjektet skal tas ut under denne posten. At det senere viser seg at de reelle mengdene i post 1.7 tolket på en objektiv måte viste seg å være langt høyere enn antatt, er byggherres ansvar, og gjør ikke rettens tolking av post 1.7 urimelig. - 68 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

5.3.2.14 Konklusjon tolkingen av post 1.7: Basert på det ovennevnte, og basert på en objektiv tolking av post 1.7 - slik en forstandig og rimelig anbyder ville tolket posten - har retten kommet til at post 1.7 må tolkes slik som anført av Roald Madsen og Vest betong. Det legges her vekt på at alle parter er profesjonelle parter, og at prinsippet om at en objektiv tolkning skal legges til grunn derfor står særlig sterkt. Retten viser også til at post 1.7 bygger på en standard, der entreprenørene må kunne legge til grunn at utarbeidelsen av hver post følger standardens forståelse og beskrivelse av matrisestikkordene brukt i posten. Entreprenørene må også kunne legge til grunn at hver post følger den interne logikken i en post som anvist i standarden. I denne sammenheng er det også av relevans at de åpenbare tolkingsutfordringene retten har redegjort for over, har oppstått som følge av uklarheter som ligger i de tekniske mengdebeskrivelsene utarbeidet av Tromsø Havn med rådgivere. Rettens konklusjoner underbygges for øvrig også av at vitnet Jon Egil Sørensen, daglig leder hos en konkurrerende grunnentreprenør, forklarte i retten at han tolket konkurransegrunnlaget og den her aktuelle posten på samme måte som Roald Madsen. 5.3.3 Post 1.7 - utmåling Entreprenørene krever at post 1.7 gjøres opp med en mengde på 4272 m³ til en enhetspris på kr. 2 500,- slik Roald Madsen hadde priset posten i sitt tilbud. Vest Betong hadde en timepris for arbeidene på kr. 2 750,-. Kravet fra Roald Madsen er videreført fra Vest Betong basert på Vest Betongs timepriser. Beregningen av mengder er gjort med bakgrunn i masserapport fra Roald Madsen av 30. april 2021. Tverrprofilene som illustrerer uttaket er også vedlagt de aktuelle fakturaene. Måledata som Roald Madsen produserte ble også løpende oversendt i prosjektet ved innmålinger med gravemaskin. Dette synes for øvrig å være i tråd med det som ble avtalt under Avklaringsmøte 01 den 15. desember 2020 der det i referatet står: - 69 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Så vidt retten har forstått produserte og oversendte også Roald Madsen xml-filer visualisert som triangelnett. Mengdeberegningene er altså basert på de ovennevnte dataen, som er formidlet i prosjektet, og gjennomført slik det ble avklart at entreprenøren skulle dokumentere/kontrollere utførelsen. Slik retten ser det må byggherre sannsynliggjøre at det foreligger feil ved disse dataene, for at retten ikke skal legge disse til grunn ved utmålingen. Retten kan ikke se at det er sannsynliggjort at dataene fra Roald Madsen er feil. Vitnet Kenneth Reinholdtsen, stikningsingeniør hos Roald Madsen, forklarte at maskinstyringen og målingene som gjøres med maskinen i sann tid, kontrolleres løpende mot fastmerke. Det er i saken også lagt frem et skjema som viser hvilke elementer som inngår i Roald Madsens kontroll av GPS/maskinstyring. Det er så vidt retten kan se ingen bevismessige holdepunkter for at det var tekniske feil ved de målingene som er gjort av maskinen. Retten kan heller ikke se at antallet målepunkter, eller at noen av målepunktene ligger litt utenfor fyllingsfronten skal tillegges avgjørende betydning. Antallet målepunkter kan nok påvirke mengdene noe, men dette vil sannsynlig både gå i Roald Madsens favør og disfavør. Det er så vidt retten kan se for øvrig mange målepunkter i brorparten av fyllingsfronten. Retten kan heller ikke se at målepunktene som ligger litt utenfor fyllingsfronten innebærer at mengdene blir vesentlig feilaktige. Så vidt retten kan se er det også tatt målepunkter langt ned i fyllingen de aller fleste stedene der det er målepunkt også rett utenfor fyllingsfronten. Dette betyr at sannsynligheten for vesentlige feil etter rettens mening er lav. Retten kan heller ikke se at geometrien i fremlagte tverrprofiler underbygger at slike systematiskes feil har funnet sted i særlig utstrekning. Tvert imot synes målepunktene gi uttrykk for naturlig varierende måleresultater som gir et sannsynlig bilde av massene som ble gravd ut. Det ble under hovedforhandlingen antydet at Roald Madsens maskinfører kan ha dratt massene nedover i fyllingsfronten, slik at målingene av den grunn blir feil. Retten kan ikke se at det er fremlagte noen bevis som peker på en slik mulighet. Retten vil uansett påpeke at det er lite sannsynlig at et slikt forhold ville skjedd gjennom hele fyllingsfrontens lengde, slik at målingene gir en konsistent feilaktig bilde av geometrien i fyllingen. Dette fremstår også usannsynlig fordi Roald Madsens maskinfører oppdaget problemet med geometrien og mengdene nederst i fyllingen før overgangen til lekterdrift med graving «nedover» i fyllingen. Retten har merket seg at det i avklaringsmøte den 15. desember 2020 er referert at «VB må ta innmålinger av sjøfront før arbeidene starter». For retten er det uklart hva som ligger i dette. For det første er det uklart hva som rent faktiske er ment med setningen. Er det ment - 70 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

at målingene skal gjøres ved bruk av grabb, slik det er gjort? Er det ment at det skal gjøres en helhetlig innmåling av hele fyllingen før arbeidene startet? Hvorfor dette skulle gjøres av Vest Betong er i så fall uvisst. Det er klart at Tromsø Havn har basert prosjektet på en sjøbunnskartlegging de per i dag mener umulig kan være feilaktig. Det ville i denne sammenheng vært ulogisk om byggherre skulle kreve en ny innmåling av hele fyllingen, utover målingene som er gjort av Roald Madsen. Det fremstår uansett for retten klart at utsagnet i referatet uansett ikke overfører risikoen for feil i prosjekteringsgrunnlaget til entreprenør. Dette er heller ikke anført, og retten kan ikke se at den ovenfor siterte formuleringen gir noen føringer for rettens vurderinger. Retten er etter dette kommet til at vederlaget for post 1.7 skal basere seg på den mengdeberegningen som bygger på Roald Madsens innmålinger i fyllingsfronten mens arbeidet fant sted. Tromsø Havn anfører at det skal gjøres et fradrag for det entreprenørene har fått godtgjort for arbeid med post 1.4 og 1.7. Så vidt retten kan se har ikke Tromsø Havn lagt frem noen beregning av hvor stort et slikt fradrag bør være. Det er riktig at entreprenørene har fått et oppgjør for arbeid med de aktuelle postene basert på Tromsø Havn sin tolking og utmåling. Slik retten skjønner det må det være logisk at slik godtgjørelse må komme til fradrag, slik at ikke deler av arbeidet blir godtgjort to ganger. Det fremkommer i vedlegg 1 til sluttopptilling fra Tromsø Havn at det er godkjent en sum for godtgjørelse etter arbeider under post 1.4 og 1.7 tolket slik Tromsø Havn mener er riktig. Kravet på Roald Madsens hånd utgjør kr. 10 215 000,- etter hovedforhandlingen. Da er godkjent mengde (186 m³) under post 1.7 trukket fra. Kravet på Vest Betong hånd basert på sine timepriser utgjør kr. 11 748 000,-. Fra dette beløpet må trekkes for 186 m³ for godkjente mengder under post 1.7 Dette utgjør med Vest Betongs timepriser kr. 511 500,-. Under post 1.4 har entreprenørsiden krevet oppgjør for 3 655 m³, mens Tromsø Havn har godtatt oppgjør for 5 912 m³. Slik retten forstår det må det fra Roald Madsens krav, i tillegg til de 186 m³ Tromsø Havn har godtatt som oppgjør for post 1.7, også gjøres fradrag for de m³ som er godtatt og som overskyter det entreprenørene har krevet under post 1.4, til sammen 2 257 m³. Dette for å unngå at entreprenørsiden får godtgjøring for deler av arbeidet under post 1.4 to ganger. - 71 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Det ytterligere fradraget på Roald Madsens hånd vil da utgjøre kr. 124 135,- eks.mva. (kontraktspris ganger overskytende godtatt under post 1.4). Fradraget vil utgjøre kr. 136 548,- på Vest Betongs hånd. Kravene entreprenørene tilkjennes er etter dette kr. 10 090 865,- (Roald Madsen) og kr. 11 099 952,- (Vest Betong). 5.3.4 Transport utenfor anleggsområde – post 1.8 Roald Madsen og Vest Betong har videre krevet oppgjør etter post 1.8 for masser som er transportert til den såkalte Schenkerfyllinga. Kravet utgjør på Roald Madsens hånd kr. 373 890,-. Post 1.8 lyder slik: En forutsetning for at entreprenørene skal gis medhold i dette kravet, er at post 1.8 omfatter transport av masser til Schenkerfyllinga. Figuren under gir en oversikt over området der arbeidene foregikk: Figur 18 Oversiktsbilde over de aktuelle tomtene - 72 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

De aktuelle grunnarbeidene skulle som nevnt utføres både på Schenkerfyllinga (til venstre i bildet over) og Postenfyllinga (til høyre i bildet over). Figuren under viser de to fyllingene (markert med sirkel) som ble etablert under prosjektet. Figur 19 - de to aktuelle deponiene Det opprinnelige deponiet er det som er etablert lengst nord, se pil. Deponiet som er markert litt lengre sør, er det deponiet det kreves oppgjør for etter post 1.8. Begge deponiene ligger på Schenkerfyllinga, altså til venstre i figur 18 over. Det synes klart at den overordnede forutsetningen i kontrakten var at utgravde masser skulle lagres på Schenkerfyllinga, se kontraktens teknisk mengdebeskrivelse der det står: Under anbudsbefaringen ble området på Schenkerfyllinga pekt ut som «riggområde». I dette ligger intuitivt at entreprenørene hadde dette området til disposisjon under prosjektet. Det ble først etablert et byggegjerde omtrent midt over Schenkerfyllinga. Det er uomtvistet at i den første fasen av prosjektet deponerte Roald Madsen utgravde masser på Schenkerfylling, altså det området som ble benevnt som riggområde under anbudsbefaringen, se deponiet merket med pil i figur 19 over. - 73 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Det ble etter hvert klart at det var behov for å deponere mer masser (blant annet på grunn av økte mengder) enn det var plass til i det opprinnelig etablerte deponiet. Riggområdet ble på forespørsel fra entreprenørene derfor utvidet noe slik at større deler av Schenkerfyllinga ble lagt innenfor byggegjerde. Entreprenørene fikk betalt for å etablere større deler av Schenkertomta som riggområde. Etter at det ble etablert et nytt deponi på Schenkerfyllinga, like ved det opprinnelige deponiet, krevet Roald Madsen vederlag etter post 1.8 for transport av masser til deponiet. Retten kan ikke se at entreprenørene har grunnlag for dette kravet. Det står som vist spesifikt i pkt. 1 i kontrakten at utgravde masser skal lagres på Schenkerfyllinga. Post 1.8 omfatter masser som tas opp fra sjøbunnen, og som skal «kjøres bort». Sett i sammenheng med pkt. 1 i kontrakten fremstår det tydelig for retten at post 1.8 er ment å omfatte utgravde masser som må fraktes bort til ikke angitt sted utenfor Schenker- og Postenfyllinga, altså masser som ikke kan eller vil kunne anvendes, slik at de må fjernes fra området. Selv om ikke pkt. 1 i kontrakten er en prisbærende post, angir informasjonen som fremkommer i punktet relevant informasjon ved tolkingen av 1.8, der det heter at posten omfatter masser som skal «bort» og ikke mellomlagres. Entreprenørene synes å mene at «riggområde» på Schenkertomta skal defineres som noe annet enn «anleggsområde». Dette fremstår for retten som en unaturlig tolkning, særlig sett hen til ordlyden i kontrakten pkt. 1 og post 1.8. Slik retten ser det er det kun i søknad om IG (igangsetting) til Tromsø kommune at det poengteres et skille i så henseende. I denne søknaden er prosjektet delt inn i anleggsområde og riggområde. Slik retten ser det er ikke denne opplysningen i søknad om IG av en slik karakter at den gir grunnlag for å tolke kontrakten i strid med en naturlig tolkning av ordlyden og formålet bak den aktuelle posten – masser som skal kjøres «bort». En søknad om IG har dessuten et annet formål enn å angi for entreprenørene hvilke områder på de aktuelle tomtene som skal anvendes til hva under prosjektets gang. Retten kan heller ikke se at en IG skal anses som en del av konkurransegrunnlaget eller kontrakten mellom partene. Når omfanget av anleggsområdet skal tolkes mellom kontraktspartene er det slik retten vurderer det unaturlig å hevde at et inngjerdet riggområde i umiddelbar nærhet til der arbeidene utføres, ikke skal anses som en del av anleggsområde i den her aktuelle sammenheng. Ved tolkingen av posten er det også naturlig å peke på at det er sannsynlig at heller ikke Roald Madsen eller Vest Betong initialt tolket Schenkerfyllinga som et område utenfor anleggsområde, slik at masser som ble deponert der skulle anses som kjørt «bort». Det er her tilstrekkelig å vise til at det er etablert to deponier på Schenkerfyllinga, rett ved siden av hverandre, der det ikke er krevet oppgjør etter post 1.8 for det ene deponiet. Dette synes å underbygge at heller ikke entreprenørene i starten av prosjektet tolket post 1.8 slik de nå anfører er riktig. - 74 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Entreprenørenes krav tas ikke til følge. 5.4 Krav mellom Roald Madsen og Vest Betong 5.4.1 Innledning Retten vil under dette punktet kun behandle krav som det er enighet om at ikke omfattes av «back to back» avtalen mellom Roald Madsen og Vest Betong, altså krav det ikke pretenderes at kan videreføres til Tromsø Havn. Dette gjelder to separate krav som behandles i hvert sitt punkt under. Så vidt retten har forstått er Vest Betong krav mot Roald Madsen knyttet til erstatningsansvar for sakskostnader ikke opprettholdt. Først behandles Roald Madsens krav om oppgjør etter kontraktens post 1.18. 5.4.2 Roald Madsens krav om oppgjør etter kontraktens post 1.18 Kravet gjelder tilbakefylling av eksterne masser mot konstruksjon (friksjonsplate). Kravet er på kr. 196 190,- eks. mva. Det fremkom under bevisføringen at de stedlige massene som skulle brukes til gjenfylling var frosset og ikke kunne brukes. Det er videre enighet mellom Roald Madsen og Vest Betong om at det aktuelle arbeidet ble bestilt av Vest Betong, se e-poster datert 10. desember 2021: - 75 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Retten kan heller ikke se at Vest Betong har bestridt utmålingen gjort av Roald Madsen. Roald Madsens krav tas etter dette til følge. 5.4.3 Roald Madsens krav på tidsbestemt rigg- og driftskostnader Kravet er fremmet overfor Vest Betong, og er beregnet til kr. 75 548,-. Så vidt retten skjønner baserer denne utregningen seg på anvendelse av formelen inntatt i konkurransegrunnlaget del II. Retten kan ikke se at Roald Madsen har sendt noen form for løpende spesifisering av kostnader, eller varsel om justering av enhetspriser. NS 8416 gir da bare krav på å få dekket endringer eller justering etter hva hovedentreprenør «måtte forstå». Vest Betong anfører at de ikke «måtte forstå» at utsettelsen av deler av arbeidet førte til økte riggkostnader for Roald Madsen. Det er vanskelig for retten å ta stilling til hva Vest Betong «måtte forstå». Normalt vil det være nærliggende at forsinkelser med ferdigstillelse fører til økte kostnader til rigg. I vår sak er det imidlertid på det rene at Roald Madsens hadde ferdigstilt det vesentligste av sitt arbeid sommeren 2021. Det siste gjenstående arbeidet ble særlig gjennomført i desember samme år, etter at kaianlegget var ferdig. Arbeidet som ble gjennomført i desember har Roald Madsen fått vederlag for. Det fremkommer også at det alt vesentligste av timepådrag hos Roald Madsen etter ferdigstillelse av Roald Madsens arbeider sommeren 2021, var administrativt arbeid. Om dette arbeidet relaterte seg til de gjenstående arbeidene, eller andre oppgaver knyttet til utført arbeid og tvisten som hadde oppstått, er det vanskelig for retten å si noe om. Tilsvarende vil det etter rettens mening være vanskelig å hevde at Vest Betong «måtte forstå» at det påløp økte riggskostnader i perioden som følge av forsinkelsen, når det ble utført så vidt lite arbeid på anlegget av Roald Madsen. Roald Madsen krav tas etter dette ikke til følge. 5.5 Vest Betongs krav om fristforlengelse overfor Tromsø havn Vest Betong har opprinnelig krevet en fristforlengelse på 120 dager. Vest Betong er enige i at det skal gjøres fratrekk for fristforlengelse godtatt av Tromsø Havn, og Roald Madsens forseringsdager. Tromsø Havn har som sitt prinsipale grunnlag anført at kravet er foreldet. NS 8405 inneholder særlige foreldelsesfrister. Kontraktsbestemmelsen lyder slik: - 76 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

I juridisk teori er det antatt at denne typen frister i standarder skal anses som en avtalt materiell foreldelsesfrist. Det er enighet om at Tromsø Havn har avvist brorparten av Vest Betongs krav om fristforlengelse. Dette innebærer at Vest Betongs søksmålsfrist for å forfølge kravet gikk ut den 16. august 2022 – 8 måneder etter overtagelse. Det var ikke tatt med krav om fristforlengelse i Roald Madsens stevning av 16. august 2022. I Vest Betongs tilsvar, der det også ble fremsatt begjæring om subjektiv kumulasjon mot Tromsø Havn, ble det så vidt retten kan se heller ikke fremmet noe krav om fristforlengelse mot Tromsø Havn - i søksmåls former. Det ble i tilsvaret datert 16. august 2022 beskrevet i pkt. 1 at: Kravet mot Tromsø Havn vil bestå av Roald Madsens krav, med Vest Betongs enhetspriser- og påslag. I tilsvarets i pkt. 5 fremholdes at: Regresskravet bygger på at sak 22-100876TVI-TNTS/TTRM og søksmålet mot Tromsø Havn KF utelukkende dreier seg om å forfølge Roald Madsens krav, og at saken i realiteten står mellom Roald Madsen og Tromsø Havn. I pkt. 7 heter det at: Vest Betong har i kontraktsperioden fremsatt totalt 31 fristforlengelseskrav mot Tromsø Havn. Dersom Tromsø Havn opprettholder kravet om dagmulkt som ble fremmet i byggherrens innsigelser til sluttoppgjøret, vil Vest Betong i senere prosesskriv redegjøre for sine fristforlengelseskrav. Slik retten vurderer det kan ikke det ovennevnte gi grunnlag for å hevde at Vest Betong har reist sak i søksmåls former vedrørende de her aktuelle kravene, innen fristen på 8 måneder. I tilsvaret er ikke det faktiske eller rettslige grunnlaget for kravet presisert eller nevnt, og det er heller ikke fremmet noen påstand knyttet til kravet. I sitt prosesskriv datert 9. februar 2023 skriver Tromsø Havn: - 77 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

I tilsvaret fra TH er det lagt til grunn at VB ikke har andre krav mot TH i prosjektet enn de kravene som er videreført fra RM, og at øvrige uenigheter fra sluttoppgjøret ikke er gjort til gjenstand for tvisten. I planmøtet ga VBs prosessfullmektig uttrykk for at dette var korrekt oppfattet, og at VB skulle gi en skriftlig tilbakemelding. TH har purret på en slik bekreftelse før jul, men kan fremdeles ikke se å ha mottatt bekreftelse som lovet. TH ber for ordens skyld VB om en skriftlig bekreftelse på dette. Vest Betong svarer i sitt prosesskriv 15. mars 2023 at: Hva gjelder Tromsø Havns prosesskriv, fremholdes det som i stevning at Vest Betong har videreført Roald Madsens krav kontrakts- og tilleggskrav og det vises derfor til Roald Madsens prosesskriv av 8. mars 2023 og den fremstillingen som der er gitt. Retten kan ikke se annet enn at det her bekreftes at det ikke er reist krav i søksmålet knyttet til krav som kun gjelder mellom Vest Betong og Tromsø Havn. Fristforlengelseskravet ble først presisert og utdypet inngående fra Vest Betong i prosesskriv av 2. mai 2023. Påstand knyttet til kravet ble først formulert i sluttinnlegget. Retten legger etter dette til grunn at det ikke er reist søksmål om kravet innen fristen på 8 måneder. Så vidt retten skjønner anføres det at det er inngått en avtale mellom Tromsø Havn og Vest Betong om forlengelse av søksmålsfristen. Partsrepresentant for Vest Betong Bjørn Menzoni Dahl forklarte at han oppfattet at det var inngått en slik avtale. Partsrepresentanten fra Tromsø Havn og andre som var involvert i prosjektet på byggherresiden benektet at slik avtale var inngått. Hvilken part som gir uttrykk for realiteten her, er det vanskelig for retten å vurdere. Det fremstår som sannsynlig at partene har diskutert hvordan man skal forholde seg til krav og tvister som utelukkende består mellom Vest Betong og Tromsø Havn. Hvorvidt disse diskusjonene endte opp i en avtale, er det ikke mulig for retten å ta sikkert stilling til. Retten har derfor lagt avgjørende vekt på at det ikke er lagt frem en avtale eller noen annen skriftlig dokumentasjon som skulle tilsi at en faktisk avtale er inngått. Tromsø Havns uttalelser i prosesskriv under saksforberedelsen underbygger også slik retten ser det at Tromsø Havn ikke oppfattet at det forelå noen form for avtale knyttet til krav reist av Vest Betong uavhengig av Roald Madsens krav. Tromsø Havn ber i prosesskriv om en bekreftelse på at andre uenigheter enn de fremmet av Roald Madsen ikke er gjort til gjenstand for tvist. Til dette svarer som vist over Vest Betong at det «fremholdes [..] som i stevning at Vest Betong har videreført Roald Madsens krav». Disse formuleringen kan ikke retten se gir uttrykk for at det foreligger noen avtale om fristutsettelse, snarer tvert imot. - 78 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

I mangel av et klart skriftlig uttrykk for en avtale, som enkelt kunne formuleres, må bevistvilen i denne relasjon gå ut over Vest Betong. Kravet om fristforlengelse tas ikke til følge. Av dette følger at heller ikke Vest Betongs krav om tidsrelaterte riggkostnader kan tas til følge. 5.6 Oppsummering av rettens konklusjoner 5.6.1 Innledning Retten vil først under punkt 5.6.2 gi en oppsummering av de krav som er reist av Roald Madsen mot Vest Betong, og som Vest Betong har videreført mot Tromsø Havn. Dette utgjør de vesentligste av kravene i saken. Retten beskriver kun de krav der entreprenørene er gitt medhold. Alle beløp i dette punktet er angitt eksklusive merverdiavgift. Retten vil deretter i punkt 5.6.3 gi en oversikt over konklusjonene knyttet til krav som kun står mellom Roald Madsen og Vest Betong. Til sist vil retten i punkt 5.6.4 konkludere hva gjelder Vest Betongs krav mot Tromsø Havn. For oversiktens skyld inntas en tabell utarbeidet av Roald Madsen, med oversikt over de vesentligste av kravene. Tabellen gir en oversikt over de vesentligste krav i saken før Vest Betongs påslag, og er beregnet eksklusiv merverdiavgift: - 79 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

5.6.2 Krav fra entreprenørsiden reist mot Tromsø Havn Retten har i punkt 5.2 over behandlet de av kravene fra entreprenørsiden som knytter seg til overgangen til sjødrift. Som det fremkommer av rettens drøftelser har retten kommet til at entreprenørene skal få dekket kostnadene knyttet til leie av lekter og taubåt. På Roald Madsens hånd utgjør dette kravet kr. 4 330 086,- eks. mva. Til dette beløpet skal Vest Betong ha et påslag på 12%, se kontraktsmøtereferat datert 2. desember 2020, samlet kr. 4 849 696,-. De øvrige krav knyttet til overgangen til sjødrift har ikke entreprenørene fått medhold i. Når det gjelder entreprenørenes krav om kontraktsvederlag har entreprenørene fått medhold i kravet om oppgjør etter post 1.7 basert på deres tolking av posten, og deres kontraktspris, henholdsvis 2500,- og 2750,-. Dette kravet utgjør på Roald Madsens hånd kr. 10 215 000,- eks. mva. I tillegg skal gjøres fradrag for overskytende godkjente mengder fra Tromsø Havn under post 1.4 som utgjør kr. 124 135, se nærmere om dette over i punkt 5.3.3. Roald Madsens krav det gis medhold i utgjør etter dette kr. 10 090 865,-. I tillegg til dette skal det utbetales et innestående beløp på kr. 720 038,-. Så vidt retten forstår er dette beløpet ikke omtvistet. Samlet utgjør kravet Roald Madsen får medhold i her kr. 10 810 903,-. Vest Betongs krav mot Tromsø Havn utgjør her 11 099 952,-, se punkt 5.3.3. Basert på det ovennevnte og de tall/den formel som er nærmere beskrevet i punkt 5.2.8 over, har retten kommet til at vederlag for volumrigg til Roald Madsen skal justeres med kr. 139 596,-. For Vest Betongs vedkommende har retten med ovennevnte tall og den aktuelle formel kommet til at vederlag for volumrigg skal justeres med kr. 581 942,-. I domsslutningen beregnes de aktuelle beløpene inkludert merverdiavgift. 5.6.3 Krav fra Roald Madsen mot Vest Betong Som beskrevet i punkt 5.4.2 har retten gitt Roald Madsen medhold i sitt krav mot Vest Betong knyttet til post 1.18 (tilbakefylling av eksterne masser mot konstruksjon). Vest Betong har ikke reist faktiske eller rettslige innvendinger mot grunnlaget for eller utmålingen av kravet. - 80 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Kravet Roald Madsen får medhold i utgjør kr. 196 190,- eks. mva. Retten har ikke gitt Roald Madsen medhold i øvrige krav mot Vest Betong. 5.6.4 Krav fra Vest Betong mot Tromsø Havn – fristforlengelse Som det fremgår av retten drøftelse under punkt 5.5 har ikke Vest Betong fått medhold i sitt krav. Kravet knyttet til ansvar for sakens omkostninger behandles i neste punkt. 5.6.5 Renteberegning Retten kan ikke se at Tromsø Havn har reist noen innvendinger om startpunktet for og beregningen av renter som krevet av Roald Madsen og Vest Betong. Det beregnes derfor rente av de ovennevnte beløp som påstått av entreprenørene. Så vidt retten kan se er beløpet som tilkjennes Roald Madsen i kontraktsvederlag omhandlet i a-nota 02, 03 og 04. Retten har derfor beregnet rente på det aktuelle tilkjente vederlag korresponderende med utført tillagt merverdiavgift, beskrevet i underlaget til de nevnte fakturaene, slik anført av Roald Madsen. Retten velger å beregne rente av uomtvistet innestående fra en måned etter sluttoppgjør fra Roald Madsen. Retten er noe usikker på om den ovennevnte renteberegningen blir helt korrekt, men antar at partene selv kan justere inn eventuelle misforståelser fra retten side. Vest Betongs krav på kontraktsvederlag beregnes det rente av slik som påstått, basert på forfallstidspunkt for aktuelle fakturaer. Roald Madsen har anført at det skal beregnes forsinkelsesrente av vederlagsjustering fra forfall etter sluttfaktura. Vest Betong har så vidt retten kan se lagt ned påstand om forsinkelsesrenteberegning fra forfall etter dom. 5.7 Sakskostnader 5.7.1 Innledning Som beskrevet innledningsvis har Roald Madsen rettet sine krav mot Vest Betong, som sin kontraktspart i anledning prosjektet med bygging av Kai 28 Breivika. Ved subjektiv kumulasjon har Vest Betong videreført de vesentligste av kravene mot sin kontraktspart Tromsø Havn. - 81 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Ved avgjørelsen av spørsmålet om ansvar for sakskostnader etter tvisteloven, er det uomtvistet at retten skal vurdere sakene mellom hver av partene hver for seg, og på selvstendig grunnlag. 5.7.2 Ansvar for kostnader med saken etter alminnelige erstatningsrettslige regler Vest Betong har initialt i saken anført at Roald Madsen må stå ansvarlig for Vest Betongs eventuelle ansvar for sakskostnadene. Dette kravet er ikke opprettholdt, men så vidt retten kan forstå anføres nå at Troms Havn må bære ansvar for Vest Betongs sakskostnader etter alminnelige erstatningsrettslige regler. For retten fremstår det noe usikkert hvilke omstendigheter Vest Betong peker på, som er av en slik karakter at det i denne saken skulle foreligge et alminnelig erstatningsansvar knyttet til sakskostnader. Så vidt retten kan forstå anføres det at Tromsø Havn har forholdt seg erstatningsbetingende ved sitt forsvar mot de aktuelle kravene, og sin manglende vilje til å forlike saken. Retten finner ikke grunn til å drøfte spørsmålet inngående. Som det fremkommer av rettens drøftelser over har alle partene i saken fremført relevante, og ut fra sitt ståsted, overbevisende faktiske og rettslige argumenter vedrørende tvistepunktene. Flere av avgjørelsene retten har måttet ta har vært utfordrende og har bydd på tvil. Også Vest Betong har for øvrig under saken endret sitt standpunkt vedrørende kravene i saken. Det er åpent erkjent at Vest Betong i utgangspunktet var skeptiske til Roald Madsens krav, men under hovedforhandlingen ble det tydelig at Vest Betong for det alt vesentligste støttet Roald Madsens faktiske og rettslige argumentasjon knyttet til de vesentligste tvistepunktene. I en slik situasjon som beskrevet over, kan retten vanskelig se at det er grunnlag for å hevde at noen av partene har opptrådt erstatningsbetingende ved å forsvare seg mot fremsatte krav, og ikke ønske å forlike saken uten at det foreligger en dom. Retten har etter dette kommet til at spørsmålet som sakskostnader skal avgjøres med bakgrunn i tvistelovens bestemmelser. 5.7.3 Ansvar for sakskostnader vurdert etter tvistelovens bestemmelser 5.7.3.1 Innledning: I likhet med enkelte av kravene i saken, er det også utfordrende for retten å ta stilling til sakskostnadsspørsmålet. Det følger av de ovennevnte drøftelsene at entreprenørene har fått medhold i deler av de kravene som er fremsatt overfor Tromsø Havn. Roald Madsens og - 82 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Vest Betongs stevning og påstander i saken viser imidlertid at de ikke har fått medhold fullt ut eller for det vesentligste. Entreprenørene har ikke fått medhold i alle sine krav mot Tromsø Havn, og beløpene de er tilkjent ligger under påstandsbeløpene. Grunnlaget for at en av partene skal få medhold i krav om å få erstattet hele eller deler av sine sakskostnader, vil da være tvisteloven § 20-3. I følge bestemmelsen kan en part som har «fått medhold av betydning» bli tilkjent sakskostnader. For å ha fått medhold av betydning må en part i alle fall ha oppnådd så mye at det ikke ville være rimelig å forlange at parten skulle akseptert motpartens standpunkt, se for eksempel HR-2019-1611-U avsnitt (18). Det fremkommer av det ovennevnte og forholdet mellom stevning/påstander og domsresultatet i tingretten, at Vest Betong har fått medhold av betydning i sitt søksmål rettet mot Tromsø Havn. Roald Madsen har fått medhold av betydning i sitt søksmål rettet mot Vest Betong. Det er på det rene at Vest Betong som hovedentreprenør også her blir stående i en mellomstilling, noe som bør tillegges en viss vekt ved de vurderingene retten skal gjøre ved anvendelsen av tvistelovens bestemmelser. For at en part skal få tilkjent sakskostnader hvis parten har «fått medhold av betydning», må det også foreligge «tungtveiende grunner» som tilsier at parten tilkjennes sakskostnader. Utgangspunktet er ifølge rettspraksis og forarbeidene at den klare hovedregel er at partene ikke tilkjennes sakskostnader, i hvert fall ikke fullt ut, og videre at terskelen for denne unntaksbestemmelsen må ligge «relativ høyt», se for eksempel HR- 2010-2199-A. Det må altså foreligger «tungtveiende grunner», jf. tvisteloven § 20-3, for at en part skal få medhold i krav om dekning av deler av sakens kostnader. I tillegg til momentene i § 20-2 tredje ledd andre punktum, skal det «legges særlig vekt på» hvor mye parten har fått medhold i, og andelen av sakskostnadene som knytter seg til den delen av saken. Disse forholdene er i rettspraksis fremhevet som det mest sentrale vurderingskriteriet, se for eksempel Tore Schei mfl., Tvisteloven, Lovkommentar til § 20-3 i Juridika, der det heter: Ordlyden gir anvisning på at det ved vurderingen særlig skal legges vekt på hvor mye parten har fått medhold, og hvor stor andel av de samlede sakskostnadene som knytter seg til denne delen av saken. Det fremheves i rettspraksis som det «helt sentrale vurderingskriteriet», jf. HR‑2020‑565‑U avsnitt 29 med henvisning til Rt‑2013‑1112 avsnitt 33. Som det fremkommer over har det særlig vært kravene knyttet til overgangen til sjødrift og tolkingen av post 1.7 som har stått sentrale. Retten antar også at det er disse spørsmålene som både beløpsmessig og tidsmessig var sentrale under forberedelsen av saken. Som drøftelsene over viser får entreprenørene et stykke på vei medhold i sin grunnleggende argumentasjon knyttet til disse temaene. Entreprenørene gis imidlertid ikke fullt medhold, - 83 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

og tilkjennes et lavere beløp enn påstått. Dette utgangspunktet skulle tilsi at entreprenørene gis delvis medhold i sine krav om dekning av sakens kostnader. Med utgangspunkt i det ovennevnte vil retten anvende tvisteloven § 20-3 for hver av tvistesakene som er behandlet over. Selv om kostnadsspørsmålet avgjøres særskilt for hver enkelt sak, vil det etter rettens mening være riktig og rimelig at det tas hensyn til forhold som omhandler hele sakskomplekset, den klare sammenhengen mellom sakene og tvistesakens historie. 5.7.3.2 Søksmålet mellom Vest Betong og Tromsø Havn: Som beskrevet over har Vest Betong fått «medhold av betydning» overfor Tromsø Havn. Kostnadsspørsmålet skal da avgjøres etter tvisteloven § 20-3, se nærmere punktet over. På bakgrunn av hvilke krav, og i hvilken grad, Tromsø Havn har fått medhold, vil utgangspunktet være at det er naturlig at Vest Betong delvis tilkjennes sakskostnader. For at sakskostnader skal tilkjennes må det imidlertid også foreligge «tungtveiende grunner» for det. Ved vurderingen vil momentene i § 20-2 tredje ledd være av betydning. Bestemmelsen lyder slik: Motparten kan helt eller delvis fritas for erstatningsansvar hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Det legges særlig vekt på 5) om det var god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom eller først ble bevismessig avklart etter saksanlegget, b) om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller har avslått et rimelig forlikstilbud, eller c) om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak. Slik retten ser det er det gode grunner for at tvistesaken måtte avgjøres av domstolene. Retten vil først peke på at saken har bydd på utfordringer for retten av både faktisk og rettslig karakter. Det påpekes særlig at saken har reist en rekke spørsmål der partene har vært uenige om hva som skal legges til grunn som de faktiske forhold. Det har også tydelig kommet frem at vitner og andre med fagrelevant bakgrunn har vært dypt uenige i hvordan de faktiske omstendigheten og grunnlaget for prosjektet skal tolkes. På denne bakgrunn er det naturlig at tvisten måtte løses av domstolene. - 84 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Det fremkommer videre av rettens drøftelser over at retten på flere punkter har vært i tvil om hvordan tvisten skal løses. På enkelte punkter av betydning har retten måttet ta et valg basert på rettens skjønn, etter at begge parter har fremført argumentasjon som fremstår logisk og overbevisende gitt de ulike partenes ståsted. I slike tilfeller skal det etter rettens mening mer til for at en part skal tilkjennes kostnader der parten har fått medhold av betydning. Retten vil videre påpeke at kravet fra Vest Betong før hovedforhandlingen startet, var langt høyere enn det påstanden i saken gir uttrykk for. Hva det konkrete kravet var i stevningen er også usikkert, da deler av kravet anføres at skal utmåles etter rettens skjønn. I anledning sluttoppgjøret har Vest Betong presentert en sluttfaktura på nesten 84 millioner kroner. I sluttoppgjøret ble produksjonen i prosjektet videre angitt til å ha en verdi av nesten 110 millioner kroner, altså langt høyere en kontraktsverdien da kontrakt ble inngått. Retten har forståelse for at det fremsatte kravet var av en slik karakter at det ga svært dårlige forutsetninger for at partene skulle kunne komme til en enighet. Også for retten fremstår det henimot uforståelig hva som var bakgrunnen og begrunnelsen for det opprinnelige kravet mot Tromsø Havn i sluttoppgjøret. Hva som var entreprenørenes faktiske og endelige krav i saken, som presentert i endelig påstand, ble først presentert for Tromsø Havn under hovedforhandlingen. I en slik situasjon mener retten det ikke er rom for å legge til grunn at det foreligger tungtveiende grunner for å tilkjenne Vest Betong delvis dekning av sakens kostnader, selv om Vest Betong kan sies å ha fått medhold av betydning sett hen til endelig påstand. Det er anført at det skal vektlegges at Tromsø Havn ikke har vist noen forliksvilje i saken. Så vidt retten har forstått har det aldri vært noen reelle forliksforhandlinger mellom partene. Gitt omstendigheten retten har redegjort for over kan manglende forliksvilje før saken ble tatt opp til doms, ikke få særlig betydning ved vurderingen av kostnadsspørsmålet. Sakskostnader tilkjennes etter dette ikke. 5.7.3.3 Søksmålet mellom Roald Madsen og Tromsø Havn Som beskrevet over må Roald Madsen anses å ha fått «medhold av betydning» overfor Vest Betong, sett hen til nedlagt påstand. Kostnadsspørsmålet skal da avgjøres etter tvisteloven § 20-3, se nærmere punkt 5.7.3.1 over. Retten vil for øvrig påpeke at det ikke er av avgjørende betydning for rettens vurderinger om kostnadsspørsmålet mellom Roald Madsen og Vest Betong drøftes med bakgrunn i tvisteloven § 20-2 eller 20-3. Det er uansett bestemmelsen i tvisteloven 20-2 tredje ledd som er førende for rettens konklusjoner. - 85 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

For at sakskostnader skal tilkjennes må det som beskrevet i punktene over foreligge «tungtveiende grunner» for at Roald Madsen skal tilkjennes sakskostnader fra Vest Betong. Retten kan ikke se at slike grunner foreligger. Det skal først påpekes at Vest Betong i realiteten ikke har bestridt Roald Madsens vesentligste krav. De har videreført disse, og lagt ned påstand om at Vest Betong skal dømmes til å betale det Tromsø Havn dømmes til å betale Vest Betong. Dette tillegges noe vekt. Som beskrevet over har også rettens avgjørelse bydd på utfordringer av en slik karakter at retten har vært i tvil om resultatet på flere tvistepunkter av betydning. Videre vil retten i likhet med over påpeke at Roald Madsen i sitt sluttoppgjør presenterte et krav som var uforståelig høyt, mange ganger høyere enn kontraktens verdi og også mange ganger høyere enn endelig påstand. I sluttfakturaen fra Roald Madsen til Vest Betong fremsettes et krav på i overkant av kr. 67 500 000,-. Hva som var det reelle kravet i stevningen var noe uklart av de samme grunner som er påpekt i punkt 5.7.3.2 over. Så vidt retten kan se var det først under hovedforhandlingen at Vest Betong ble presentert for det reelle og endelige kravet fra Roald Madsen. I likhet med over mener retten at det i en slik situasjon ikke er rom for å legge til grunn av det foreligger tungtveiende grunner til å tilkjenne Roald Madsen delvis dekning av sakens kostnader, selv om Roald Madsen kan sies å ha fått medhold av betydning sett hen til endelig påstand. Sakskostnader tilkjennes etter dette ikke. Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Grunnen er dommerens avvikling av 4 uker planlagt sommerferie, som startet kort tid etter hovedforhandlingens avslutning. - 86 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

DOMSSLUTNING Roald Madsen AS mot Vest Betong AS: 1. Vest Betong AS dømmes til å betale Roald Madsen AS til sammen kr. 13 513 629,- inkl. mva. i kontraktsvederlag, med tillegg av lovens forsinkelsesrente - av kr. 3 552 921,- fra 30. mars 2021 til betaling skjer - av kr. 7 470 105,- fra 29. april 2021 til betaling skjer - av kr. 1 770 565,- fra 30. mai 2021 til betaling skjer - av kr. 720 038,- fra 28. mars 2022 til betaling skjer 2. Vest Betong AS dømmes til å betale Roald Madsen AS til sammen kr. 5 587 102,- inkl. mva. i vederlagsjustering, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 28. mars 2022 til betaling skjer. 3. Vest Betong AS dømmes til å betale Roald Madsen AS til sammen kr. 245 237,- inkl. mva. i kontraktvederlag (post 1.18) med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 28. mars 2022. 4. Vest Betong AS frifinnes for øvrige krav som ikke omfattes av partenes «back to back» avtale. 5. Sakskostnader tilkjennes ikke. Vest Betong AS mot Tromsø Havn KF: 1. Tromsø Havn KF dømmes til å betale Vest Betong AS til sammen kr. 13 874 940,- inkl. mva. kontraktsvederlag, med tillegg av lovens forsinkelsesrente - av kr. 2 386 831,- fra 28. desember 2021 - av 11 488 109,- fra 17. april 2022 til betaling skjer 2. Tromsø Havn KF dømmes til å betale Vest Betong AS til sammen kr. 6 789 547,- inkl. mva. i vederlagsjustering innen 2 uker fra forkynnelse av dommen, med tillegg av lovens forsinkelsesrente til betaling skjer. 3. Tromsø Havn KF frifinnes for kravet om fristforlengelse, samt krav om dekning av sakskostnader etter alminnelige erstatningsrettslige regler. 4. Sakskostnader tilkjennes ikke - 87 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Retten hevet Thorstein Funderud Skogvang Veiledning om anke i sivile saker vedlegges. Dokument i samsvar med original. Sebastian Storvestre førstekonsulent - 88 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Veiledning om anke i sivile saker I sivile saker er det reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 som gjelder for anke. Reglene for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger er litt ulike. Nedenfor finner du mer informasjon og veiledning om reglene. Ankefrist og gebyr Fristen for å anke er én måned fra den dagen avgjørelsen ble gjort kjent for deg, hvis ikke retten har fastsatt en annen frist. Disse periodene tas ikke med når fristen beregnes (rettsferie): - fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag - fra og med 1. juli til og med 15. august - fra og med 24. desember til og med 3. januar Den som anker, må betale behandlingsgebyr. Du kan få mer informasjon om gebyret fra den domstolen som har behandlet saken. Hva må ankeerklæringen inneholde? I ankeerklæringen må du nevne - hvilken avgjørelse du anker - hvilken domstol du anker til - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hva du mener er feil med den avgjørelsen som er tatt - den faktiske og rettslige begrunnelsen for at det foreligger feil - hvilke nye fakta, bevis eller rettslige begrunnelser du vil legge fram - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det kravet ankesaken gjelder, og hvilket resultat du krever - grunnlaget for at retten kan behandle anken, dersom det har vært tvil om det - hvordan du mener at anken skal behandles videre Hvis du vil anke en tingrettsdom til lagmannsretten Dommer fra tingretten kan ankes til lagmannsretten. Du kan anke en dom hvis du mener det er - feil i de faktiske forholdene som retten har beskrevet i dommen - feil i rettsanvendelsen (at loven er tolket feil) - feil i saksbehandlingen Hvis du ønsker å anke, må du sende en skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har behandlet saken. Hvis du fører saken selv uten advokat, kan du møte opp i tingretten og anke muntlig. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater, anker muntlig. Det er vanligvis en muntlig forhandling i lagmannsretten som avgjør en anke over en dom. I ankebehandlingen skal lagmannsretten konsentrere seg om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet, og som det er knyttet tvil til. Lagmannsretten kan nekte å behandle en anke hvis den kommer til at det er klar sannsynlighetsovervekt for at dommen fra tingretten ikke vil bli endret. I tillegg kan retten nekte å behandle noen krav eller ankegrunner, selv om resten av anken blir behandlet. Retten til å anke er begrenset i saker som gjelder formuesverdi under 250 000 kroner Hvis anken gjelder en formuesverdi under 250 000 kroner, kreves det samtykke fra lagmannsretten for at anken skal kunne bli behandlet. Når lagmannsretten vurderer om den skal gi samtykke, legger den vekt på - sakens karakter - partenes behov for å få saken prøvd på nytt - om det ser ut til å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket, eller ved behandlingen av saken Hvis du vil anke en tingretts kjennelse eller beslutning til lagmannsretten En kjennelse kan du som hovedregel anke på grunn av - feil i de faktiske forholdene som retten har beskrevet i kjennelsen - feil i rettsanvendelsen (at loven er tolket feil) - feil i saksbehandlingen - 1 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM

Kjennelser som gjelder saksbehandlingen, og som er tatt på bakgrunn av skjønn, kan bare ankes dersom du mener at skjønnsutøvelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan du bare anke hvis du mener - at retten ikke hadde rett til å ta denne typen avgjørelse på det lovgrunnlaget, eller - at avgjørelsen åpenbart er uforsvarlig eller urimelig Hvis tingretten har avsagt dom i saken, kan tingrettens avgjørelser om saksbehandlingen ikke ankes særskilt. Da kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Kjennelser og beslutninger anker du til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anken avgjøres normalt ved kjennelse etter skriftlig behandling i lagmannsretten. Hvis du vil anke lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Samtykke gis bare når anken gjelder spørsmål som har betydning utover den aktuelle saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta anker over kjennelser og beslutninger til behandling dersom anken ikke reiser spørsmål av betydning utover den aktuelle saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves. Anken kan også nektes fremmet dersom den reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelser og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg. - 2 - 22-100876TVI-TNTS/TTRM