Hordaland tingrett om avskjed etter opptreden i fagforeningsmøte

Hovedspørsmålet var om en statsansatts opptreden under et jobbrelatert fagforeningsmøte kunne inngå i grunnlaget for avskjed etter statsansatteloven § 26 bokstav c og d. Retten vurderte også gyldigheten av tidligere skriftlige advarsler, habilitetsinnsigelse og lovligheten av suspensjonsvedtaket.

Saksøkeren hadde vært ansatt i B siden 1980 og hadde over tid hatt flere konflikter og rettsprosesser med arbeidsgiver knyttet til omorganisering, suspensjon, ordensstraff, advarsler og påstått trakassering. Den aktuelle saken springer ut av et medlemsmøte i [FAGORGANISASJON1] 11. desember 2019 ved B fylkeskontor [fylke3]. Foranledningen var et innlegg A hadde fremmet i et møte i medbestemmelsesapparatet 19. november 2019, hvor det ble reist omfattende kritikk mot fylkesledelsens håndtering av omorganisering og tilsettinger. Etter medlemsmøtet 11. desember 2019 mottok arbeidsgiver fem skriftlige reaksjoner på As opptreden under møtet. Arbeidsgiver gjennomførte samtaler med møtedeltakerne og fattet 6. januar 2020 administrativt vedtak om suspensjon. Suspensjonen ble stadfestet av ansettelsesrådet 16. januar 2020. Deretter ble A forhåndsvarslet om mulig avskjed, og ansettelsesrådet i B [fylke3] traff 3. juni 2020 vedtak om avskjed. Etter klage opprettholdt det sentrale ansettelsesrådet vedtaket 30. november 2020. Saksøkeren reiste søksmål med krav om ugyldighet av avskjed og suspensjon, erstatning, oppreisning og utsatt iverksettelse.

Retten tok utgangspunkt i at den etter statsansatteloven § 34 kunne prøve lovligheten av klageinstansens vedtak, herunder faktum, rettsanvendelse, saksbehandling og om vedtaket var vilkårlig, bygget på utenforliggende hensyn eller var grovt urimelig. Retten avviste imidlertid at den kunne foreta en fri forholdsmessighets- og rimelighetsprøving av avskjeden utover rammene for alminnelig domstolskontroll med forvaltningen, og viste blant annet til HR-2017-2479-A.

Et sentralt spørsmål var om As opptreden på medlemsmøtet i [FAGORGANISASJON1] kunne danne grunnlag for avskjed. Her delte retten seg. Flertallet la til grunn at møtet var jobbrelatert, ble avholdt i arbeidstiden og i arbeidsgivers lokaler, og at arbeidstakerne hadde tjenestefri etter Hovedavtalen for å delta. Flertallet mente likevel at deltakelsen måtte anses som en del av tjenesten i vid forstand, fordi arbeidstakerorganisasjonenes medbestemmelsesrolle er integrert i virksomhetens beslutningsprosesser. Flertallet mente derfor at opptreden på møtet kunne vurderes etter statsansatteloven § 26 bokstav c. Mindretallet mente derimot at A ikke var i tjeneste, og at opptreden i medlemsmøtet derfor ikke kunne anses som krenkelse av tjenesteplikter.

Retten vurderte også om en reaksjon fra arbeidsgiver på bakgrunn av det som skjedde i medlemsmøtet krenket organisasjonsfriheten. Flertallet mente nei, fordi reaksjonen etter deres syn var knyttet til atferd overfor kolleger, ikke til medlemskap eller fagforeningsvirksomhet som sådan. Mindretallet mente at bruk av ytringer eller atferd i et medlemsmøte som avskjedsgrunn innebar et inngrep i organisasjonsretten.

For avskjed etter § 26 bokstav c måtte det foreligge tidligere skriftlig advarsel. Retten vurderte to advarsler. Om advarselen 26. januar 2018 kom flertallet til at den var rettmessig, basert på As kommunikasjonsform i et møte med nærmeste leder. Mindretallet mente dette var en overreaksjon. Når det gjelder advarselen 21. oktober 2019, er rettens fullstendige vurdering ikke gjengitt i den foreliggende domsteksten. Den avkortede teksten viser at retten gikk inn på prøvingsadgangen og innledet vurderingen av advarselen, men sluttresultatet fremgår ikke her. Tilsvarende fremgår det at retten også skulle ta stilling til habilitetsinnsigelsen mot medlem av det sentrale ansettelsesrådet og til gyldigheten av suspensjonsvedtaket, men den endelige vurderingen og domsslutningen er ikke med i det mottatte utdraget.

Den mottatte domsteksten viser at tingretten, under dissens, kom til at opptreden under et jobbrelatert fagforeningsmøte i utgangspunktet kunne brukes som grunnlag for avskjed etter statsansatteloven. Flertallet kom også til at advarselen av 26. januar 2018 var rettmessig. Den endelige konklusjonen i saken, herunder om avskjedsvedtaket og suspensjonsvedtaket ble kjent gyldige eller ugyldige, fremgår imidlertid ikke av den avkortede teksten. Domsslutningen er derfor ikke spesifisert i dommen slik den er mottatt her.

Dommen er arbeidsrettslig, ikke anskaffelsesrettslig. Den har likevel generell interesse for offentlige virksomheter fordi den behandler domstolskontroll med vedtak etter statsansatteloven, betydningen av tidligere skriftlige advarsler og grensen mellom tjeneste og fagforeningsaktivitet. Særlig illustrerer den at jobbrelaterte fagforeningsmøter kan reise vanskelige spørsmål om organisasjonsfrihet, tjenesteplikt og arbeidsgivers plikt til å ivareta arbeidsmiljøet. Fordi den foreliggende teksten mangler domsslutningen, bør dommen brukes med varsomhet som rettskilde for det endelige resultatet.