Erstatning etter ulovlig avlysning av slamtømmingskonkurranse

SALTEN OG LOFOTEN TINGRETT DOM Avsagt: 16.07.2021 i Salten og Lofoten tingrett, Bodø Saksnr.: 20-163871TVI-TSOL/ Dommer: Dommerfullmektig Ole Kristian Sandvik med alminnelig bemyndigelse Saken gjelder: Krav om erstatning for positiv kontraktsinteresse samt påvisningskostnader etter brudd på anskaffelsesregelverket Perpetuum Miljø AS Advokatfullmektig Lars Sørensen, Advokat Kjersti Holum Karlstrøm mot Fauske kommune Advokat Olav Endresen Haukeli Sørfold kommune Advokat Olav Endresen Haukeli Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

DOM Saken gjelder krav om erstatning for positiv kontraktsinteresse, samt påvisningskostnader etter påstått brudd på anskaffelsesregelverket. Saksøker er Perpetuum Miljø AS (heretter «PM»). De saksøkte er Fauske kommune og Sørfold kommune (heretter «Fauske» og «Sørfold» ved separat benevning, eller «kommunene» ved felles benevning). Sakens bakgrunn: Kommunene kunngjorde den 3. juli 2019 en konkurranse på Doffin. Det fremgår av kunngjøringen punkt II 1.4 at kunngjøringen gjaldt en rammeavtale på 4 år vedrørende slamtømming i kommunene Fauske og Sørfold. Videre følger det av punkt II 2.7 at rammeavtalens start ble satt til 1. januar 2020, med varighet til 31. desember 2023. Hva angår type prosedyre ble det i punkt IV 1.1 opplyst at det dreide seg om en konkurranse med forhandling. På konkurransegrunnlagets forside fremgår at det dreier seg om en åpen anbudskonkurranse etter anskaffelsesforskriften del I og III. Konkurransegrunnlaget la opp til en to-trinns prosedyre. Det ble derfor satt frist for forespørsel om deltakelse i konkurransen til 19. august 2019. Frist for innlevering av tilbud ble satt til 17. september 2019. Konkurransegrunnlagets punkt 1.3, som omhandler «Viktige datoer», opplister følgende aktiviteter og tidspunkter: Aktivitet Tidspunkt Frist for å stille spørsmål til kvalifiseringsprosessen 7. august 2019 Frist for å levere forespørsel om å bli kvalifisert 19. august 2019 Meddelelse om resultat av kvalifiseringen 22. august 2019 Frist for å levere tilbud 18. september 2019 Tilbudsåpning 19. september 2019 Evaluering/Forhandling 20 – 25 september 2019 Meddelelse om valg av leverandør 5. oktober 2019 Karensperiode 16. oktober 2019 Som det fremgår ble det avsatt tid til evaluering/forhandlinger mellom 20. og 25. september 2019. Retten kommer tilbake til betydningen av dette. I punkt 6.1 om «Anskaffelsesprosedyre» heter det: - 2 - 20-163871TVI-TSOL/

«Anskaffelsen gjennomføres i henhold til lov om offentlige anskaffelser av 17. juni 2016 (LOA) og forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) FOR 2016-08-12-974. del I og del III. Kontraktstildeling vil bli foretatt etter prosedyren åpen anbudskonkurranse, jfr. FOA § 13-1(1). I denne konkurransen er det ikke anledning til å forhandle. Det er følgelig ikke anledning til å endre tilbudet etter tilbudsfristens utløp. Videre gjøres det oppmerksom på at tilbud som inneholder vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene skal avvises etter forskrift om offentlige anskaffelser § 24- 8(1) b. Oppdragsgiver kan avvise tilbud som inneholder avvik fra anskaffelsesdokumentene, uklarheter eller lignende som ikke må anses ubetydelige, jfr. forskriftens § 24-8(2) a». Tilbyderne ble videre i punkt 6.3 om «Konkurransedokumentene» gjort oppmerksomme på følgende: «Dersom tilbyderne oppdager mangler eller uklarheter ved konkurransegrunnlaget som har betydning for gjennomføringen av oppdraget, prissetting med videre, skal tilbyder varsle oppdragsgiver om dette umiddelbart». Pris ble i henhold til punkt 8 om tildelingskriterier satt som eneste relevant tildelingskriterium, altså med en vekt på 100%. Vedrørende dokumentasjonskrav i relasjon til priskriteriet, ble det stilt følgende krav: «Ved vurderingen av tildelingskriteriet ”pris” vil det bli lagt vekt på de priser som fremgår av prisskjemaet jfr. vedlegg 1. Opsjonsprisen for tømming av slam på Vikan for Fauske kommune tas ikke med i prisvurderingen. All tømming skal skje i perioden 1 mai til og med 30 september det enkelte år. Hvis tilbyder ikke har tømt alle anlegg innen fristen ilegges tilbyder en døgnmulkt på kr. 2000.- pr dag. Høyeste oppnåelige poengsum under dette kriteriet er 100 poeng». Totalt tre tilbydere meldte seg som interessenter i prekvalifiseringsfasen. Kun to av disse leverte tilbud – PM og Stoklands Bilruter AS (heretter Stokland). Den 3. oktober 2019 ble det gjennomført forhandlinger mellom kommunene og PM. Av møtereferatets fremgår at forhandlingene skulle gjennomføres i tråd med anskaffelsesregelverket. I relasjon til prising av tjenesten ble PM av kommunene vurdert å ligge «noe høyt». Frist for å fremsette bemerkninger til referatet ble satt til 4. oktober 2019 klokken 12:00, og frist for å fremsette revidert tilbud ble satt til 14. oktober 2019. Ingen merknader ble fremsatt. - 3 - 20-163871TVI-TSOL/

Det ble også avholdt forhandlinger mellom kommunene og Stokland den 3. oktober 2019. Møtereferatet er likelydende, med unntak av at Stokland av kommunen ble vurdert å ligge «godt an» i konkurransen, men «høyt i forhold til budsjett». Stokland ble gitt tilsvarende frister som PM. Ingen merknader ble fremsatt. Den 16. oktober 2019 ble PM og Stokland meddelt varsel om tildeling av kontrakt. Av brevet fremgår at PM ble tildelt oppdraget, som følge av at den tilbudte prisen på kr. 1.973.643 var laveste pris, kontra Stoklands pris på kr. 2.112.000. Leverandørene ble opplyst om at karensperioden utløper 27. oktober 2019 klokken 12. Kommunene mottok den 19. oktober 2019 klage fra Stokland v/ advokat Robert Myhre. Fra klagen hitsettes: «Konkurransen gjennomføres som en åpen anbudskonkurranse, jf. konkurransegrunnlaget punkt 6.1. Likevel er det invitert til forhandlinger, og inngitt reviderte tilbud fra tilbyderne. Dette er i strid med forskrift om offentlige anskaffelser § 23-6 (3). Tildelingen av kontrakt må følgelig annulleres, siden den er basert på reviderte tilbud etter gjennomførte forhandlinger. Det bes om en bekreftelse på at tildelingen annulleres senest innen 23.10.2019, eventuelt ben bekreftelse på at karensperioden utsettes i påvente av behandling av klagen. I motsatt fall tas det forbehold om at det kan bli aktuelt å begjære midlertidig forføyning for å stanse kontraktsinngåelsen». Som følge av innkommet klage, sendte kommunene ut melding i Visma om at konkurransen avlyses, som følge av at det ble påvist en feil i konkurransegrunnlaget. Videre fremgikk at ny konkurranse ville kunngjøres i løpet av de nærmeste dagene. PM v/ Tom Rune Lian sendte på bakgrunn av meldingen en e-post til kommunene v/ Rolf Willy Berg i Innkjøpsservice Advokatfirma AS (heretter «Innkjøpsservice») den 22. oktober 2019, med spørsmål om hvilken feil det ble henvist til i meldingen. PM fikk følgende svar dagen etter: «Feilen i konkurransen var at det i konkurransegrunnlaget punkt 6.1 fremgikk at konkurransen skulle gjennomføres som en åpen anbudskonkurranse og ved en åpen anbudskonkurranse er det ikke tillatt med forhandlinger. I og med at det ble gjennomført forhandlinger så må derfor konkurransen avlyses. Konkurransen vil bli utlyst på nytt om kort tid». Kommunene utlyste konkurransen på nytt ved kunngjøring i Doffin den 24. oktober 2019. Det følger av kunngjøringens punkt IV 1.1 at det dreier seg om en konkurranse med forhandlinger, tilsvarende det som var tilfelle for den første konkurransen. På konkurransegrunnlagets forside fremgår at den nye konkurransen skulle gjennomføres med forhandlinger etter anskaffelsesforskriften del I og III. Videre ble frist for forespørsel om deltakelse satt til 23. november 2019, mens frist for innlevering av tilbud ble satt til 20. - 4 - 20-163871TVI-TSOL/

desember 2019. Også i denne konkurransen ble det i konkurransegrunnlagets punkt 1.3, vedrørende «Viktige datoer», opplister følgende aktiviteter og tidspunkter: Aktivitet Tidspunkt Frist for å stille spørsmål til 13 november 2019 kvalifiseringsprosessen Frist for å levere forespørsel om å bli 23 november 2019 kvalifisert Meddelelse om resultat av 25 november 2019 kvalifiseringen Frist for å levere tilbud 20 desember 2019 Tilbudsåpning 20 desember 2019 Evaluering/Forhandling 21 desember 2019 – 8 januar 2020 Meddelelse om valg av leverandør 10 januar 2020 Karensperiode 20 januar 2020 Kontraktsinngåelse 21 januar 2020 Den nye konkurransens punkt 6.1 om «Anskaffelsesprosedyre» avviker fra den første konkurransen, og lyder slik: «Anskaffelsen gjennomføres i henhold til lov om offentlige anskaffelser av 17. juni 2016 (LOA) og forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) FOR 2016-08-12-974. del I og del III. Kontraktstildeling vil bli foretatt etter prosedyren konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring, jfr unntaksbestemmelsene i anskaffelsesforskriften §13-2 bokstav a til d. Denne konkurransen innledes med en kvalifiseringsfase. Bare de tilbyderne som oppfyller kvalifikasjonskravene og har blitt invitert vil få anledning til å levere tilbud. Oppdragsgiver planlegger å invitere alle tilbydere som ikke skal eller kan avises til å gi tilbud og det vil bli avholdt forhandlinger med disse. Etter forhandlingene og eventuelle oppdaterte tilbud vil endelig evaluering av tilbudene bli foretatt og kontrakt tildelt». For øvrig var konkurransedokumentene likelydende. PM v/ advokat Karlstrøm kontaktet kommunene v/ Innkjøpsservice den 29. oktober 2019 vedrørende avlysningen som hadde funnet sted. Kommunene ble i e-posten bedt om å omgjøre avlysningsbeslutningen. Det ble videre bedt om innsyn. Kommunene v/ advokat Rohde Garder besvarte PMs henvendelse i e-post av 4. november 2019. Fra e-posten hitsettes: - 5 - 20-163871TVI-TSOL/

«Kommunen har avlyst konkurransen og ny konkurranse er kunngjort. Det er således ikke aktuelt å omgjøre avlysningsbeslutningen. Nedenfor svarer jeg på dine spørsmål og krav om innsyn. Det kom ingen protester på gjennomføringen av forhandlinger. Det var tre som forespurte om deltakelse i konkurransen og 2 som inngav tilbud (…)». 13. januar 2020 ble det på nytt avholdt forhandlinger mellom kommunene og tilbyderne. Av møtereferatene fremgår at PM ble vurdert å ligge «noe høyt» i relasjon til pris, mens Stokland ble vurdert å ligge «godt an», men høyt i relasjon til budsjett. Frist for reviderte tilbud ble satt til 15. januar 2020 klokken 12:00. Frist for merknader til møtereferatet ble satt til 14. januar 2020 klokken 12:00. Den 17. januar 2020 ble PM og Stokland varslet om tildeling etter den nye konkurransen. Av tildelingsbrevet fremgår at Stokland ble tildelt oppdraget. Stokland opererte denne gangen med en pris på kr. 1.628.500, mens PMs pristilbud lød på kr. 1.923.643. Av tildelingsbrevet fremgikk at karensperioden utløp ble satt til 27. januar 2020 klokken 15:00. PM klagde Fauske kommune inn for Klagenemnden for offentlige anskaffelser (KOFA) den 12. februar 2020. I klagen ble det gjort gjeldende at avlysningen var ulovlig, fordi kommunene ikke hadde plikt til å avlyse konkurransen, ettersom feilen ikke hadde virket inn på konkurransen. Kommunene tok til motmæle i tilsvar datert 27. februar 2020, hvoretter det ble gjort gjeldende at det både forelå en rett og en plikt til å avlyse konkurransen. KOFAs avgjørelse forelå den 20. august 2020, hvoretter det ble konkludert med at Fauske kommune har brutt forskriften § 25-4 første ledd ved å avlyse konkurransen uten «saklig grunn». PM sendte den 14. september 2020 krav om erstatning i størrelsesorden kr. 2.989.489 for deres påståtte økonomiske tap, på bakgrunn av avgjørelsen fra KOFA. Det ble i tillegg fremsatt krav om erstatning for sakskostnadene i forbindelse med klagebehandlingen i KOFA stor kr. 40.000 eks. merverdiavgift, samt kr. 8.000 for påløpt klagegebyr. Totalt utgjorde kravet kr. 3.037.489. I samme brev ble kommunene varslet om søksmål, jf. tvl. § 5-2. Kommunene besvarte kravet om erstatning og søksmålsvarselet i brev av 28. september 2020, hvor det prinsipalt ble gjort gjeldende at vilkårene for erstatning ikke foreligger, subsidiært at det fremsatte erstatningskravet var for høyt. - 6 - 20-163871TVI-TSOL/

Partene kom ikke til enighet og PM tok ut stevning for Salten og Lofoten tingrett den 12. november 2020, med krav om erstatning for den positive kontraktsinteressen, samt erstatning for påvisningskostnader. Kommunene tok til motmæle i tilsvar av 4. desember 2020, hvoretter det ble nedlagt påstand om frifinnelse. Hovedforhandling ble gjennomført 1. til 3. juni 2021. Det ble avhørt fem vitner og for øvrig foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken. Saksøkeren har i det vesentlige gjort gjeldende: For at avlysningen skal være ansvarsfri, må kommunene påvise at det forelå «saklig grunn» for å avlyse konkurransen, slik forskriften § 25-4 første ledd forutsetter. Terskelen for at det skal foreligge «saklig grunn» heves i situasjoner hvor avlysningen fant sted etter tildeling, som i denne saken. Det er på det rene at det forelå motstrid mellom utlysningen og konkurransegrunnlaget. Ved saklighetsvurderingen må det imidlertid vurderes hvorvidt det forelå en reell mulighet for at feilen kunne ha virket inn på konkurransen. Dette er ikke tilfelle, ettersom både PM og Stokland deltok i forhandlingene uten innvendinger mot konkurranseformen. Begge tilbyderne var således klar over at det dreide seg om en konkurranse med forhandlinger. Feilen har derfor ikke virket inn på konkurransen og det forelå ikke «saklig grunn» for å avlyse konkurransen. Kommunene kan ikke høres med at det forelå noen «reell rettslig usikkerhet». Terskelen er høy sett i sammenheng med situasjonen i HR-2019-1801-A, hvor lagmannsretten i forføyningssaken hadde påpekt to feil i konkurransen. Denne saken er annerledes, idet saken på avlysningstidspunktet lå på oppdragsgiverens bord. Videre kan det ikke anføres «reell rettslig usikkerhet» i etterkant av avlysningen. Under enhver omstendighet viser vitneforklaringen til Rohde Garder at oppdragsgiver ikke var i tvil om noe som helst på dette tidspunktet. Bruddet var tilstrekkelig kvalifisert til å danne ansvarsgrunnlag. Det stilles ikke krav om at feilen må være «åpenbar og grov». Spørsmålet må vurderes med utgangspunkt i en helhetsvurdering ut fra hvor mye skjønnsfrihet oppdragsgiveren hadde. Feilen i nærværende sak medfører etter sin art et tilstrekkelig kvalifisert brudd, idet det er tale om en strengt regelbundet vurdering. Det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at PM ville blitt tilbudt kontrakten dersom feilen ikke ble begått. Det er på det rene at PM ble tildelt kontrakten etter den opprinnelige konkurransen. Dersom feilen – avlysningen – tenkes borte fra årsaksbildet, ville PM vunnet konkurransen og blitt tildelt kontrakten. - 7 - 20-163871TVI-TSOL/

PM har sannsynliggjort sitt tap ved å fremlegge omfattende dokumentasjon for sitt krav. Kommunene har derfor bevisbyrden for at den fremlagte dokumentasjonen ikke medfører riktighet. PM skal stilles som om kontrakten hadde blitt gjennomført som normalt. Kalkylen er godt dokumentert for retten. Ved å benytte subtraksjonsmetoden viser den fremlagte kalkylen at PM ville hatt en fortjeneste på kr. 3.202.353. Hva angår kommunenes anførsler om neddiskontering av et eventuelt krav, gjøres det gjeldende at det normalt ikke neddiskonteres når det er tale om en kort periode. Ved spørsmålet om neddiskontering er det sentrale hvilke fordeler man får ved å få utbetaling erstatningssummen nå i stedet for fire år, hvilket i denne saken utgjør en svært liten fordel. Subsidiært anføres det at neddiskonteringssatsen må settes til 3%. Det er tale om et lite beløp over en kort periode, og det foreligger liten eller ingen risiko knyttet til beløpet. Endelig kreves erstatning for utgifter til KOFA-behandlingen dekket på selvstendig grunnlag. Prinsipalt kan erstatningen kreves etter regelen i anskaffelsesloven § 10, ettersom det dreier seg om et økonomisk tap som følge av feilen. Subsidiært gjøres det gjeldende at tvl. § 20-5 danner hjemmel for et slikt erstatningskrav. Saksøkerens påstand: 1. Fauske kommune og Sørfold kommune dømmes in solidum til å innen 14 dager etter forkynning av dommen betale til Perpetuum Miljø AS erstatning for tapt fortjeneste med et beløp fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kroner 3 202 353, og med tillegg av lovens forsinkelsesrenter. 2. Fauske kommune og Sørfold kommune dømmes in solidum til å innen 14 dager etter forkynning av dommen betale til Perpetuum Miljø AS kroner 41 200 i erstatning for utgifter til behandling av saken i Klagenemnda for offentlige anskaffelser, med tillegg av lovens forsinkelsesrenter. 3. Fauske kommune og Sørfold kommune dømmes in solidum til å dekke Perpetuum Miljø AS sine omkostninger med saken. De saksøkte har i det vesentlige gjort gjeldende: Kommunene hadde rett til å avlyse konkurransen. Avlysningen ble gjort med det formål å gjennomføre konkurransen på lovlig måte. Kommunene kan da umulig havne i ansvar. Ansvarsnormen som benyttes i rettspraksis er at det må være tale om et «tilstrekkelig kvalifisert brudd». Dette er forstått som at bruddet må være «åpenbart og grovt». Det - 8 - 20-163871TVI-TSOL/

foreligger ingen presumsjon om at feil som kan påvirke utfallet av konkurransen i seg selv er «tilstrekkelig kvalifisert», ei heller de grunnleggende prinsipper. Det beror på en konkret helhetsvurdering hvorvidt avlysningsgrunnen er saklig. Videre er det på det rene at terskelen for avlysning er lav. Innvirkning er ikke et vilkår for å konstatere at det foreligger «saklig grunn» til avlysning. Vurderingen av om konkurransegrunnlaget er tilstrekkelig klart, er underlagt en objektiv fortolkning, vurdert opp mot tidspunktet for og formålet med avlysningen. Kommunene gjør gjeldende at det ikke kan være tale om enten avlysningsplikt eller ikke. Det må foreligge et visst spillerom. I motsatt fall ville en kunne havne i erstatningsansvar, til tross for at en ved avlysningen søkte å oppnå en rettferdig konkurranse. Forsiden av konkurransegrunnlaget bruker uttrykket «åpen anbudskonkurranse». Sammenholdt med opplysningene om at det hverken var anledning til å forhandle eller til å endre tilbudet etter tilbudsfristen, taler for at konkurransen var ment som en åpen anbudskonkurranse. Ved tvil må det legges vekt på opplysningene som fremgår av konkurransegrunnlaget. Opplysningene som fremgår av kunngjøringen må følgelig tillegges mindre vekt. Subsidiært, dersom det ikke forelå «saklig grunn» for å avlyse konkurransen», gjøres det gjeldende at det forelå en reell rettslig usikkerhet som dannet grunnlag for avlysning. Kommunene har i så tilfelle forstått reglene feil og feilen er unnskyldelig. Den rettslige usikkerheten oppsto tidsmessig i forbindelse med klagen fra Stokland, herunder varselet om midlertidig forføyning. På dette tidspunktet hadde kommunene tre alternativer, og valgte det som på det aktuelle tidspunktet fremsto som det beste alternativet. Avlysningen var under enhver omstendighet ikke et åpenbart og grovt brudd på regelverket. Avlysningsregelen er ikke klar og presis, men gir anvisning på en konkret helhetsvurdering. Kommunene er da tillagt et vidt skjønnsrom, hvilket i seg selv tilsier at feilen ikke kan ha vært åpenbart og grovt. Kommunene gjorde det de kunne gjøre. Vurderingene var forsvarlig ut fra rettskildene som forelå på det aktuelle tidspunktet, og kan vanskelig danne grunnlag for et erstatningsansvar. Det må kunne påvises klar sannsynlighetsovervekt for at PM ville blitt tildelt kontrakten for at kravet til årsakssammenheng skal være oppfylt. Dette er et strengt beviskrav. I tilfeller hvor det foreligger flere ulike handlingsalternativer vil det som regel ikke foreligge klar sannsynlighetsovervekt for det ene handlingsalternativet som ville medført at PM fikk tildelt kontrakten. Dette gjelder også i tilfeller hvor tildeling til den forbigåtte tilbyderen ville medført et ytterligere brudd på anskaffelsesregelverket. Slik tildeling nyter ikke erstatningsrettslig vern. - 9 - 20-163871TVI-TSOL/

Kommunene hadde, som følge av klagen fra Stokland, tre handlingsalternativer: - Avlysning - Tildeling i tråd med konkurransegrunnlaget og opprinnelig tilbud - Tildeling i tråd med reviderte tilbud etter forhandlingene På bakgrunn av bevisførselen er det på det rene at kommunene ville valgt å tildele kontrakten til Stokland dersom konkurransen ikke hadde blitt avlyst. PM hadde følgelig ikke noe lovlig krav på å bli tildelt kontrakten og PM kunne selv ha oppdaget feilen som forelå i konkurransegrunnlaget. Det foreligger derfor ikke klar sannsynlighetsovervekt for at PM ville blitt tildelt kontrakten. Når det gjelder erstatningsutmålingen er det kun påregnelige kostnader som kan kreves erstattet. PM har fremsatt et dekningsbidrag på 43,6%, hvilket fremstår som upåregnelig høyt. Det har sjelden – om aldri – blitt krevet dekningsbidrag over 43%. Dersom PM vinner frem med sitt krav, må det uansett foretas en neddiskontering av kravet, fastsatt på bakgrunn av en vurdering av kapitalens verdi for PM. Ved utbetaling nå i stedet for ved kontraktsperiodens avslutning vil PM sitte igjen med en uberettiget fordel. Dersom en benytter kapitalverdimodellen gjøres det gjeldende at kravet neddiskonteres fra kr. 3.202.694 til kr. 2.640.622. PM kan under enhver omstendighet ikke kreve erstattet utgiftene i forbindelse med KOFA- klagen. Det er hverken hjemmel for dette i anskaffelsesregelverket eller etter tvistelovens bestemmelser. De saksøktes påstand: 1. Fauske kommune og Sørfold kommune frifinnes. 2. Fauske kommune og Sørfold kommune tilkjennes sakskostnader. Rettens vurdering Rettslige utgangspunkter Lov om offentlige anskaffelser («anskaffelsesloven») får anvendelse, idet både oppdragsgiver og kontraktstypen omfattes av anskaffelsesregelverket, jf. lovens § 2. - 10 - 20-163871TVI-TSOL/

Anskaffelsens verdi er estimert til rundt 6 MNOK eks. merverdiavgift. Anskaffelsen følger dermed forskrift om offentlige anskaffelser («anskaffelsesforskriften») del I og III, jf. forskriftens § 5-1 jf. § 5-3. Vilkårene for å ha krav på erstatning for brudd på anskaffelsesregelverket følger av anskaffelsesloven § 10. Av bestemmelsen fremgår at leverandøren har krav på erstatning «for tap han har lidt som følge av brudd på loven eller forskrift gitt i medhold av loven». Som det fremgår av bestemmelsens ordlyd er vilkårene, med enkelte modifikasjoner, tilsvarende de alminnelige erstatningsvilkårene. Det må med andre ord foreligge et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlag og tap. Ansvarsgrunnlag PM har anført at kommunenes avlysning av konkurransen var et brudd på anskaffelsesregelverket. Som grunnlag er det vist til at kommunene urettmessig avlyste konkurransen. Saklig grunn til avlysning? Avlysning av konkurranse reguleres av anskaffelsesforskriften § 25-4 første ledd, som hitsettes: «Oppdragsgiveren kan avlyse konkurransen med øyeblikkelig virkning dersom det foreligger en saklig grunn» Bevisbyrden for at det forelå «saklig grunn» for avlysning ligger på kommunene, jf. KOFA-2008-60 («Credo Eiendom»), (28) og KOFA-2009-203 («Gravdal Bygg»), (45 flg.). Uttrykket «saklig grunn» er en rettslig standard, og vurderingen av om vilkåret er oppfylt må nødvendigvis bero på en konkret helhetsvurdering, hvor en rekke ulike hensyn må trekkes inn i vurderingen. I nærværende sak må det blant annet ses hen til hvilke omstendigheter som forelå på tidspunktet for avlysningen, herunder hva oppdragsgiveren ønsket å oppnå med denne, jf. for eksempel Rt. 2001 s. 473 («Concord») på s. 480, som er fulgt opp av Høyesterett i Rt. 2007 s. 983 («SB Transport»), avsnitt 91 og HR-2019-1801- A («Fosen-Linjen»), avsnitt 86. Terskelen for hva som kan utgjøre en «saklig grunn» for å avlyse en konkurranse er i utgangspunktet lav, se for eksempel Gulating lagmannsretts dom inntatt i LG-2016-133934 under punkt II Ansvarsgrunnlag annet avsnitt. Bakgrunnen for at terskelen er lav, er at det - 11 - 20-163871TVI-TSOL/

fra et samfunnsøkonomisk synspunkt fremstår som uhensiktsmessig om oppdragsgivere «tvinges» til å gjennomføre et prosjekt som av ulike årsaker ikke lengre er ønskelig. Imidlertid er det slik at jo senere i konkurransen avlysningen skjer, desto større krav stilles til avlysningens begrunnelse og formålet bak den, jf. for eksempel Borgarting lagmannsretts dom inntatt i LB-2016-75149 («Bekkevold Drift»), under punktet Avlysningen av første anbudskonkurranse, syvende siste avsnitt. Bakgrunnen for avlysningen var at kommunene oppdaget at det forelå motstridende opplysninger i konkurransedokumentene vedrørende valg av konkurranseform. På den ene siden slo kunngjøringen fast at det ville gjennomføres en konkurranse med forhandlinger, mens forsiden av konkurransegrunnlaget og innledningen vedrørende konkurranseform på den annen side slo fast at anskaffelsen ville gjennomføres som en åpen anbudskonkurranse. Samtidig fremgikk det av den mer detaljerte beskrivelsen av konkurransen, herunder fremdriftsplanen, at anskaffelsen ville gjennomføres som en konkurranse med forhandlinger. Imidlertid fremgikk det eksplisitt at det ikke var anledning til å forhandle. Partene synes enige om at diskrepansen mellom konkurransedokumentenes interne bestemmelser medfører at det fra kommunenes side er gjort en feil. I så henseende er retten tilbøyelig til å være enig med kommunene i at omstendighetene som utløste avlysningen isolert sett taler for at kommunene hadde hjemmel til å avlyse konkurransen. Det forelå objektivt sett en feil i anbudsgrunnlaget, en omstendighet hvilket etter rettens syn er å anse som saklig. Formålet med å avlyse konkurransen for deretter å utlyse den på nytt, synes videre å være at konkurransen skulle gjennomføres på bakgrunn av klare og utvetydige konkurransedokumenter. Etter rettens syn er utgjør dette objektivt sett et saklig formål. PM har imidlertid gjort gjeldende at det ved vurderingen av om det var saklig grunn til å avlyse konkurransen, må oppstilles et innvirkningsvilkår. Anførselen dreier seg om at feilen må ha virket inn på konkurransen for at feilen skal utgjøre en saklig grunn for å avlyse konkurransen. Kommunene på sin side har på sin side avvist at det kan oppstilles et slikt innvirkningsvilkår. Retten er enig med PM i at det må oppstilles et innvirkningsvilkår ved vurderingen av om det forelå saklig grunn til å avlyse konkurransen. Etter rettens syn kan innvirkningsvilkåret innfortolkes alene ut fra anskaffelseslovens formålsparagraf om at loven skal fremme «effektiv bruk av samfunnets ressurser», se anskaffelsesloven § 1 første punktum. Dersom enhver feil skulle danne grunnlag for avlysning av konkurransen, ville dette ført til at et stort antall konkurranser måtte avlyses uavhengig av hvilket betydning feilen fikk for konkurransen og deltakerne. Retten er av den klare oppfatning at dette ikke har vært lovgivers intensjon. - 12 - 20-163871TVI-TSOL/

Videre ble det i Gulating lagmannsretts dom inntatt som LG-2016-133934 lagt til grunn at når det gjelder avlysning på grunn av feil i konkurransegrunnlaget må det «oppstilles ytterligere krav ved at det må foreligge en reell mulighet for at feilen kan ha virket inn på konkurransen». Retten legger etter dette til grunn at det gjelder et innvirkningsvilkår. Spørsmålet retten må ta stilling til er således hvorvidt det forelå en reell mulighet for at feilen i konkurransegrunnlaget kan ha virket inn på denne konkrete konkurransen. Feilen i nærværende sak er som nevnt at det foreligger motstrid mellom konkurransedokumentenes interne bestemmelser, nærmere bestemt i relasjon til hvilken konkurranseform som skulle benyttes. Som et utgangspunkt er dette i strid med prinsippene om likebehandling og forutberegnelighet, slik de fremgår av lovens § 4. For at feilen skal ha virket inn på konkurransen, må det imidlertid foreligge en reell mulighet for at feilen rent faktisk virket inn på konkurransen. Retten finner at de motstridende opplysningene om valg av konkurranseform er en type feil som i alminnelighet må antas å ha virket inn på konkurransen. Dette skyldes at valg av konkurranseform ofte vil få avgjørende betydning for tilbydernes taktiske inngang til konkurransen. Ved en åpen anbudskonkurranse vil tilbyderne som regel presentere sine beste tilbud (her lavest pris) umiddelbart, mens tilbyderne ved forhandlinger gjerne vil inngi et for vedkommende mer lukrativt tilbud, for deretter å revurdere tilbudet etter forhandlingene er gjennomført. Når retten har kommet til at feilen ikke har virket inn på konkurransen skyldes dette i hovedsak følgende to forhold. Konkurransen ble rent faktisk gjennomført med forhandlinger, og begge tilbyderne deltok i forhandlingene uten at det ble fremsatt innvendinger mot at det skulle gjennomføres forhandlinger. Slike innsigelser ble først fremsatt fra Stoklands side den 19. oktober 2019, altså etter at PM var blitt innstilt som vinner av konkurransen. Retten kan ikke se at dette kan tillegges vekt av betydning i denne relasjon. Det fremgår eksplisitt av protokollen fra forhandlingene at tilbyderne ble gjort oppmerksom på at formålet med møtet var å gjennomføre forhandlinger i henhold til regelverket om offentlige anskaffelser. Videre fikk tilbyderne konkrete tilbakemeldinger på hvorledes vedkommende lå an så langt i konkurransen i relasjon til pris. Retten finner det helt naturlig at det ikke ble fremsatt innsigelser mot at det skulle forhandles, sett hen til informasjonen i konkurransedokumentene vedrørende konkrete tidspunkter for forhandlinger, herunder det faktum at konkurransen skulle gjennomføres i en totrinns-prosess, hvilket kun gjøres i konkurranser med forhandlinger. Etter rettens syn underbygger dette at samtlige tilbydere var innforstått med at konkurransen skulle gjennomføres med forhandlinger. Feilen – den - 13 - 20-163871TVI-TSOL/

interne motstriden i konkurransedokumentene – synes således ikke å ha fått noen innvirkning på tilbydernes inngivelse av tilbud. Ei heller synes feilen i konkurransegrunnlaget å ha fått betydning for deltakerkonkurransen, altså at en eller flere tilbydere valgte ikke å delta på grunn av valget av konkurranseform. Basert på bevisene som ble ført under hovedforhandlingen finner retten å kunne legge til grunn at slammarkedet på dette avgrensede geografiske området er såpass begrenset at det ikke fremstår som særlig sannsynlig at det er den aktuelle feilen som medførte at ikke flere tilbydere deltok i konkurransen. Retten har således kommet frem til at feilen ikke har virket inn på konkurransen. Forelå det reell rettslig usikkerhet? Kommunene har gjort gjeldende at det forelå reell rettslig usikkerhet i relasjon til avlysningsspørsmålet, hvilket medfører at det forelå «saklig grunn» til å avlyse konkurransen. Det er vist til at Stokland krevde tildelingsbeslutningen opphevet, samt varslet om midlertidig forføyning. Hva angår innholdet i denne normen uttalte Høyesterett følgende i HR-2019-1801-A («Fosen-Linjen») avsnitt 88: «Da AtB avlyste hadde lagmannsretten i forføyningssaken påpekt to feil i konkurransen. AtB var ikke enig i lagmannsrettens avgjørelse, men avgjørelsen skapte likevel en rettslig usikkerhet om holdbarheten av prosessen. En slik reell rettslig usikkerhet, på et punkt som ikke er av bagatellmessig art, må i seg selv kunne gi saklig grunn til å avlyse en konkurranse». Høyesterett gir i dommen ingen nærmere veiledning for hva som skal til for at det foreligger reell rettslig usikkerhet, eller hvilken terskel som gjelder. Forholdet i Fosen- Linjen var at en av Fosen-Linjen begjærte midlertidig forføyning for Sør-Trøndelag tingrett for å stanse kontraktsinngåelsen mellom oppdragsgiveren og Norled AS. Tingretten avsa kjennelse hvoretter kontraktsinngåelse ble avskåret. Kjennelsen ble deretter anket til Frostating lagmannsrett, som forkastet anken. Fosen-Linjen tok deretter ut stevning for tingretten. Etter lagmannsrettens avgjørelse i forføyningssaken – og etter at stevning ble innlevert – avlyste oppdragsgiveren konkurransen. Etter rettens syn illustrerer dette hvilken grad av usikkerhet som må foreligge for at usikkerheten i seg selv skal kunne utgjøre en saklig grunn for å avlyse konkurransen. Sammenlignet med situasjonen i vår sak, finner retten det åpenbart at det ikke foreligger tilstrekkelig rettslig usikkerhet for at dette skal kunne utgjøre noen saklig grunn for å avlyse konkurransen. Den usikkerhet som eventuelt skulle foreligge kan først tidfestes til - 14 - 20-163871TVI-TSOL/

tidspunktet KOFA avsa sin avgjørelse, altså 20. august 2020. Anførselen om reell rettslig usikkerhet ble imidlertid først fremsatt den 8. mars 2021. Før den tid finnes det ikke spor av at kommunene har ansett holdbarheten av prosessen som særlig usikker. Tvert imot har kommunene v/ Innkjøpsservice både før og under hovedforhandlingen gjort gjeldende at spørsmålet om avlysning var klart og at avlysning var den eneste aktuelle muligheten. Etter rettens syn fremstår således anførselen som oppkonstruert for å posisjonere seg i sakens anledning – og ikke som et resultat av noen reell rettslig usikkerhet som forelå på avlysningstidspunktet. Kommunene kan etter dette ikke høres med at det forelå noen reell rettslig usikkerhet som skulle danne grunnlag for avlysning på separat grunnlag. Oppsummering Etter en samlet vurdering finner retten at hverken feilens art, årsaken til avlysningen eller formålet med avlysningen utgjorde en «saklig grunn» til å avlyse konkurransen. Det foreligger således et brudd på anskaffelsesforskriften § 25-4 første ledd. Ansvarsnormen – var feilen tilstrekkelig kvalifisert? For å ha krav på erstatning for den positive kontraktsinteresse er det ikke tilstrekkelig å påvise en feil. Feilen må i tillegg være «tilstrekkelig kvalifisert» for å kunne utgjøre et ansvarsgrunnlag, jf. for eksempel HR-2019-1801-A («Fosen-Linjen») (77). Det foreligger uenighet mellom partene vedrørende det nærmere innholdet i normen om at feilen må være «tilstrekkelig kvalifisert». Kommunene har, blant annet med henvisning til Rt. 2008 s. 1705 («Trafikk og Anlegg»), gjort gjeldende at feilen må være «åpenbar og grov» for at den skal utgjøre et ansvarsgrunnlag. PM på sin side har gjort gjeldende at vurderingen må foretas basert på en «glideskala» basert på en rekke momenter. Slik retten forstår Fosen-Linjen-saken, og da i særdeleshet avsnittene 120-123, stilles det ikke krav om at feilen er «åpenbar og grov», slik kommunene har redegjort for, men at momentene som fremgår av EU-domstolens avgjørelse i C-46/93 («Brasserie du Pêcheur») og C-48/93 er relevante. Av nevnte avgjørelser fra EU-domstolen skal det ses hen til hvor klar og presis den tilsidesatte bestemmelsen er, hvor vidt skjønn oppdragsgiveren har etter den tilsidesatte bestemmelsen, om overtredelsen er begått forsettlig eller uaktsomt og om en eventuell rettsvillfarelse har vært unnskyldelig. Det utslagsgivende momentet i rettspraksis synes imidlertid å være hvorvidt og i hvilken utstrekning regelen som er brutt er klar og presis, herunder hvor vid skjønnsmargin vedkommende oppdragsgiver har. De mer subjektive vurderingstemaene synes å komme noe i bakgrunnen, eller som støttende momenter. Retten finner en viss støtte for denne - 15 - 20-163871TVI-TSOL/

forståelsen i Morten Goller: Erstatning for positiv kontraktsinteresse ved brutt på anskaffelsesreglene, Tidsskrift for Forretningsjus nr. 1-2-2020 s. 100, hvor det heter: «Der oppdragsgiver ikke har noen reell skjønnsfrihet, for eksempel ved anvendelse av regler som gir plikt til avvisning, vil terskelen [for at det foreligger ansvarsgrunnlag] derfor ikke være høy». Og videre på side 101: «Basert på Høyesteretts drøftelse må det uansett kunne legges til grunn at brudd på bestemmelser som fremgår direkte av anskaffelsesregelverket (dvs. direktivene og det norske regelverket), normalt vil måtte anses som brudd på klare og presise regler. Disse reglene vil gjennomgående være klarere formulert enn den domstolskapte normen Høyesterett anså som klar i Fosen-Linjen, og de er også lettere tilgjengelig (…)». Med dette som bakgrunn finner retten å kunne legge til grunn at regelen om avlysningsrett, slik den fremgår av anskaffelsesforskriften § 25-4 første ledd, i relasjon til vurderingen av ansvarsgrunnlag, fremstår som klar og presis. Det er for så vidt riktig at vilkåret om «saklig grunn» beror på en skjønnsmessig vurdering, og at en således vil kunne legge til grunn at kommunene her er gitt en viss skjønnsmargin ved anvendelsen av regelen. Retten forstår imidlertid Høyesterett i Fosen-Linjen dithen at en mer kompleks subsumsjon er av underordnet betydning ved denne vurderingen – det avgjørende er hvorvidt regelen er klar og presis. Disse forholdene trekker dermed i retning av at bruddet er «tilstrekkelig kvalifisert» til å danne ansvarsgrunnlag. Retten har videre sett hen til graden av uaktsomhet i relasjon til saksbehandlingen av spørsmålet om avlysning, idet kommunenes subjektive forhold er relevant ved vurderingen av hvorvidt det foreligger ansvarsgrunnlag. Det bemerkes at kommunene må identifiseres med sine medhjelpere, og at kommunene ikke kan bli ansvarsfri som følge av at vurderingene er foretatt av deres medhjelpere. Kommunene har bekreftet at det ikke foreligger noen skriftlig korrespondanse mellom kommunene og Innkjøpsservice i forbindelse med vurderingen av om konkurransen skulle avlyses. Det er derfor i liten grad mulig å vurdere hvorvidt vurderingene på avlysningstidspunktet var forsvarlige. Under hovedforhandlingen ble det forklart at samtlige råd ble gitt muntlig, herunder over telefon. Retten finner dette merkelig, i og med de konsekvenser en avlysning generelt vil innebære. Ei heller synes dette å være i tråd med alminnelige advokatpraksis, hvor en i størst mulig grad sørger for skriftlighet rundt sine juridiske vurderinger. - 16 - 20-163871TVI-TSOL/

Videre har retten fått fremlagt timelister over arbeidet som skal ha vært utført i forbindelse med avlysningsspørsmålet. Retten kan ikke se at det er tatt betalt for arbeidet som ble utført i relasjon til spørsmålet om avlysning, hvilket etter rettens syn fremstår som merkelig. Det synes dersom som at spørsmålet om avlysning enten ikke ble gjort til gjenstand for vurdering overhodet, eller at arbeidet var så vidt begrenset i tid og omfang at Innkjøpsservice ikke fant grunn til å ta betalt for arbeidet. Retten finner etter dette at også saksbehandlingen i forbindelse med avlysningsspørsmålet synes noe mangelfull, tatt i betraktning de konsekvenser en avlysning vil medføre. Retten kan heller ikke se at en eventuell rettsvillfarelse hos kommunen – og deres medhjelpere – kan anses som unnskyldelig. Sett hen til at feilen er knyttet til en klar og presis regel, har retten derfor kommet frem til at feilen var «tilstrekkelig kvalifisert» til å utgjøre et ansvarsgrunnlag i saken. Årsakssammenheng Tilbyderen har kun krav på erstatning såfremt han har lidt et tap «som følge av» det aktuelle regelbruddet, jf. anskaffelsesloven § 10. Med henvisning til blant annet Rt. 2001 s. 1062 («Nucleus») og Rt. 2007 s. 983 («SB Transport») er spørsmålet om det foreligger «klar sannsynlighetsovervekt» for at PM ville blitt tildelt kontrakten dersom konkurransen ikke hadde blitt avlyst. Kommunene har bestridt at PM ville blitt tildelt kontrakten. For det første fordi PM ikke lovlig kunne blitt tildelt kontrakten, og derfor ikke nyter erstatningsrettslig vern. For det andre at kommunene hadde flere handlingsalternativer, hvilket medfører at kravene til faktisk årsakssammenheng ikke er oppfylt. Rettslig årsakssammenheng – nyter PM erstatningsrettslig vern? Den rettslige innholdet i anførselen er at erstatning for den positive kontraktsinteresse er utelukket, ettersom tildeling av kontrakten til PM ville representere ytterligere et brudd på anskaffelsesregelverket. Anførselen bygger på den slutning at det foreligger en feil i konkurransegrunnlaget, og at PM ved tildeling av kontrakten ville blitt tilført en uberettiget berikelse, i strid med anskaffelseslovens formål om konkurranse på like vilkår. Som støtte for anførselen er det vist til følgende uttalelse i Haukeland Fredriksen/Strandberg: Årsaksspørsmål ved krav om erstatning for tapt fortjeneste i anskaffelsessaker, s. 757: «Hvis det allerede i konkurransegrunnlaget foreligger feil som medfører at det ikke kan tildeles noen kontrakt, vil årsakskravet i praksis ofte sette en effektiv stopper for et krav om positiv kontraktsinteresse. Årsaksspørsmålet vil jo da være om leverandøren ville ha fått kontrakten dersom feilene i konkurransegrunnlaget tenkes borte, og i de fleste tilfeller vil oppdragsgiver da med rette kunne påberope at en alternativ utlysning ville ha inneholdt andre (forutsetningsvis lovlige) kriterier i stedet for de ulovlige. - 17 - 20-163871TVI-TSOL/

Som oftest vil det være meget vanskelig å vise klar sannsynlighetsovervekt for at man ville ha fått kontrakten i en slik alternativ utlysning». Retten er for så vidt enig i at dersom feilen i konkurransegrunnlaget er av en slik art at PM ikke lovlig kunne blitt tildelt kontrakten, skal det mye til for at årsakskravet skal være oppfylt. Når retten har kommet til at anførselen ikke kan føre frem, skyldes det at retten ovenfor kom frem til at det ikke forelå noen reell mulighet for at feilen i konkurransegrunnlaget kunne ha virket inn på konkurransen. I dette ligger at feilen i konkurransegrunnlaget synes reparert, som følge av at begge tilbyderne synes å ha lagt til grunn at det skulle forhandles og sågar gjennomførte forhandlingene. Etter rettens syn ble konkurransen således gjennomført på like vilkår og det kan ikke med rette hevdes at en tildeling til PM ville tilføre dem en uberettiget berikelse som ikke er erstatningsrettslig vernet. Faktisk årsakssammenheng –ville PM blitt tildelt kontrakten om feilen tenkes borte? Dernest oppstår spørsmålet om det, sett hen til et hypotetisk hendelsesforløp, er «klar sannsynlighetsovervekt» for at PM ville blitt tildelt kontrakten dersom konkurransen ikke hadde blitt avlyst. I rettspraksis oppstilles det ikke noe krav om visshet for et konkret resultat – det er tilstrekkelig at PM kan påvise klare holdepunkter for at de ville blitt tildelt kontrakten, jf. Rt. 2007 s. 983 («SB Transport») (89). Innledningsvis bemerker retten at det ved bevisvurderingen må legges særlig vekt på de begivenhetsnære bevisene i saken. Etterfølgende forklaringer vil på generelt grunnlag ha mindre vekt, i og med at forklaringene i alminnelighet vil være påvirket av konflikten og de impliserte interessene i sakens utfall, se LB-2017-94201 s. 10. Det er derfor ikke avgjørende at kommunene under hovedforhandlingen hevdet at kontrakten ville blitt tildelt Stokland om avlysning ikke hadde blitt resultatet. Kommunene har vist til at det ved vurderingen må ses hen til kommunenes handlingsalternativer, dersom en ser bort fra avlysning av konkurransen. Det er gjort gjeldende at det eneste riktige, som følge av konkurransegrunnlagets forbud mot å endre tilbudet etter tilbudsfristens utløp, ville være å tildele kontrakten basert på tilbudene som var innkommet før tilbudsfristen/før forhandlingene. I så tilfelle er det på det rene at Stokland ville blitt tildelt kontrakten. Retten kan ikke følge kommunene i deres syn på dette. Det mest begivenhetsnære beviset er tildelingsmeddelelsen av 16. oktober 2019. Av meddelelsen fremgår at PM ville bli tildelt kontrakten som følge av at PM hadde presentert den laveste prisen. Riktignok kan det hevdes at kommunene, som følge av klagen som ble mottatt den 19. oktober 2019, fant det forsvarlig å gjennomføre konkurransen på en annen måte. Retten kan imidlertid ikke se at kommunene, i etterpåklokskapens lys, ville foretatt en ny og annerledes vurdering av - 18 - 20-163871TVI-TSOL/

tilbyderne enn det som fremgår av tildelingsmeddelelsen. Tvert imot finner retten, som følge av at det foreligger en konkret tildelingsmeddelelse, at PM har klart å påvise så vidt klare holdepunkter for at PM ville bli tildelt kontrakten, dersom en ser bort fra den uriktige avlysningen av konkurransen. Kravet til årsakssammenheng er følgelig oppfylt. Økonomisk tap – erstatningsutmåling Bevissituasjonen PM anfører at deres økonomiske tap er sannsynliggjort, og at bevisbyrden for at det presenterte tallmaterialet er uriktig påhviler kommunene. Slik retten har forstått PM gjøres det gjeldende at det presenterte tallmaterialet skal legges uprøvd til grunn, som følge av at kommunene ikke har fremsatt holdbare innsigelser. Som rettslig grunnlag for sin anførsel er det vist til Borgarting lagmannsretts dom inntatt som LB-2019-13312, samt Skoghøy: Tvisteløsning, s. 246-247. På side 13 i dommen heter det: «Lagmannsretten kan ikke se at PRE har kunnet påvise at BKPs beregninger av hva selskapet ville oppnådd ved byggingen av flatmarksboliger og rekkehus i samsvar med opprinnelig plan, er uholdbare, og lagmannsretten mener man må bygge på disse tallene». Lagmannsretten la således til grunn at det presenterte tallmaterialet, i mangel av konkrete eller holdbare innsigelser fra motparten, måtte legges til grunn. Retten kan imidlertid ikke se at domspremissene kan tas direkte til inntekt for at beregningene må legges uprøvd til grunn. Etter rettens syn ligger det mellom linjene at lagmannsretten fant beregningene holdbare og at motparten ikke hadde presentert holdbare argumenter som skulle tilsi en annen beregning. Dette er etter retten noe annet enn at tallene ble lagt uprøvd til grunn. Hva angår henvisningen til Skoghøy, hitsettes følgende: «Hvis det i en sak om hvorvidt det er inngått bindende avtale, er tvil om hvorvidt en avtale er inngått, kan retten ikke legge til grunn at det er inngått avtale uten at det foreligger sannsynlighetsovervekt for dette. Blir det sannsynliggjort at det er inngått en avtale, må retten legge til grunn at avtalen er inngått og står ved lag, såfremt det ikke blir frembrakt sannsynlighetsovervekt for at den er beheftet med ugyldighetsgrunn, gjort opp eller av andre grunn falt bort» (rettens understrekning). På samme måte som i lagmannsrettens dom, finner retten at Skoghøy her behandler det tilfellet at et krav allerede er sannsynliggjort. Retten er derfor av den oppfatning at - 19 - 20-163871TVI-TSOL/

tallmaterialet ikke nødvendigvis kan legges uprøvd til grunn. Det må derfor foretas en gjennomgang av tallmaterialet og utmåle erstatningen etter en skjønnsmessig vurdering. Utgangspunktet ved erstatningsutmålingen Utgangspunktet for erstatningsutmålingen er at kommunene skal dekke PMs tap som følge av avlysningen. Det er den positive kontraktsinteressen som skal erstattes, hvilket betyr at PM skal stilles i samme økonomiske stilling som om kontrakten hadde blitt gjennomført. Ved utmålingen av erstatningen er det således naturlig å ta utgangspunkt i den såkalte subtraksjonsmetoden. Metoden innebærer at det ses hen til det avtalte vederlaget for hele kontraktsperiode, fratrukket de besparelser PM har fått ved ikke å ha gjennomført kontrakten («fortjenestetapet»). Utmålingen vil nødvendigvis bli skjønnsmessig. Retten har imidlertid fått fremlagt en rekke kalkyler og beregninger som skriver seg fra tiden før tilbudet ble inngitt. Vitnet Harald Eivind Kjelstrup har forklart seg i detalj om hvorledes kalkylene er utformet og bakgrunnen for PMs beregninger av sitt fortjenestetap. Retten finner så vel vitneforklaringen som kalkylene overbevisende og har funnet veiledning i det presenterte materialet ved utmålingen av PMs fortjenestetap. Som nevnt skal det tas utgangspunkt i det avtalte vederlaget for hele kontraktsperioden. Kontraktssummen er en konstant størrelse, og fremgår direkte av anbudsdokumentene. Partene synes enige om – og retten legger til grunn – at den avtalte kontraktssummen utgjør kr. 1.835.143 per år. Over hele kontraktsperioden på fire år utgjør dette kr. 7.340.572. Fra dette utgangspunktet må det som nevnt gjøres fradrag for de besparelsene PM har hatt som følge av at kontrakten ikke ble gjennomført, for at en skal kunne konkretisere et fortjenestetap. Besparelsene er delt inn i henholdsvis personalkostnader og kjøretøykostnader. Retten finner grunn til å gå gjennom de ulike kostnadspostene separat. Personalkostnader Som direkte personalkostnader er det vist til at det benyttes to personer på én bil og at disse arbeider 45 timer i uken i totalt 21 uker. Dette skyldes at tjenesten har en driftsperiode på fem måneder. Timeprisen for sjåførene er dokumentert til å være kr. 211,25, samt at det påløper et overtidstillegg på kr. 105,63. Ifølge beregningene utgjør dette en direkte lønnskostnad på kr. 421.444, i tillegg til feriepenger på totalt kr. 50.573, samt arbeidsgiveravgift på totalt kr. 24.073. Det er i tillegg gitt en oversikt over den kostgodtgjørelse PM antar at vil påløpe. Kostgodtgjørelsen er prissatt til kr. 12.242 per år inkludert arbeidsgiveravgift og - 20 - 20-163871TVI-TSOL/

feriepenger. Grunnlaget for kostgodtgjørelsen er kontraktsbestemmelsen i særavtalen om at ansatte som er bosatt lengre enn sju mil eller én time fra arbeidsstedet, har krav på en nærmere bestemt kostgodtgjørelse. Endelig er det tatt inn en skjønnsmessig antakelse om leie av bolig ved anleggsdrift i Sørfold kommune på kr. 10.000 per måned per sjåfør, totalt kr. 20.000. Endelig er det tatt høyde for en årlig indeksregulering på 2% for samtlige poster i hele kontraktsperiode, hvilket retten finner naturlig. Totalt er det således redegjort for at de direkte personalkostnadene for hele kontraktsperioden ville utgjort kr. 2.177.577. Hva angår de indirekte personalkostnadene, er det ført opp 1,5 timer per dag i administrativ oppfølging av kontrakten, hvis logistikkarbeider i henhold til arbeidsavtale er oppført med en timepris på kr. 256. Medregnet feriepenger og arbeidsgiveravgift utgjør de indirekte personkostnadene således kr. 195.931. I tillegg kommer øvrige indirekte personalkostnader, hvilket retten har forstått er arbeidstøy, inventar, annet utstyr og øvrige mindre poster. Totalt er det gjort rede for at de indirekte personalkostnadene utgjør kr. 213.616. Retten kan ikke se at det er grunnlag for å trekke de ovennevnte beregningene i tvil. Samtlige poster fremstår som påregnelige kostnader i forbindelse med utførelse av den aktuelle kontrakten, og enhetsprisene som er oppgitt fremstår som beregnet etter beste evne. PM har i tillegg opplyst at enkelte av tallene er basert på erfaringer fra dagens drift, omfang og snittberegninger. Retten finner etter dette å kunne legge til grunn et fratrekk for personalkostnader på kr. 2.587.124 for hele kontraktsperioden, i tråd med PMs beregninger. Kjøretøykostnader Når det gjelder kjøretøykostnader dreier det seg om fem måneder med leasing av bil, tre måneder med leie av henger, tre måneder avskrivning av container, samt én uke med ekstra bil for tømming av traktortanker. Retten har fått fremlagt leasingavtalene for bil og ekstra bil, samt leieavtale for hengeren. Tallene som fremgår av kalkylen er i overensstemmende med det underliggende dokumentasjonsgrunnlaget. Retten legger derfor til grunn at leasing- og leiekostnadene for samtlige kjøretøy utgjør kr. 1.195.019 for hele kontraktsperioden. Videre har PM redegjort for hvilke indirekte kjøretøykostnader som ville påløpt dersom kontrakten hadde blitt tildelt PM. Dette dreier seg i hovedsak om drivstoff, vedlikehold, dekk, kjetting, vask, forsikring og lignende. Det presenterte tallmaterialet er basert på gjennomsnittsberegnet drivstofforbruk, samt erfaringsdata fra og bilag til regnskapet. - 21 - 20-163871TVI-TSOL/

Retten anser tallmaterialet som dokumentert og fremstilt etter beste evne. De indirekte kjøretøykostnadene utgjør således kr. 280.026 for hele kontraktsperioden. Endelig er det fremsatt en oversikt over utgiftene i forbindelse med polymer. Slik retten har forstått det tilsettes polymer slamtankene som et filtrerings- eller avvanningshjelpemiddel. Utgiftene er følgelig nødvendige for å gjennomføre kontrakten på en forurensningsmessig og forsvarlig måte. Literprisen på polymer er godt dokumentert for retten, og vurderingen av at det benyttes 0,5 liter polymer mer tank bygger på erfaringstall. Retten finner ikke grunn til å trekke dette i tvil. Utgiftene for polymer i hele kontraktsperioden utgjør således kr. 76.050, og skal gå til fradrag. På samme måte som for personalkostnadene finner retten at kostnadene som er presentert fremstår som godt dokumentert og beregnet etter beste evne. Beregningene legges til grunn og retten finner at det kan gjøres fratrekk for kjøretøykostnader i størrelsesorden kr. 1.551.095. Oppsummering Som nevnt ville kontraktsinntekten i løpet av hele kontraktsperioden utgjort kr. 7.340.572. Etter fratrekk for påregnelige personalkostnader på kr. 2.587.124 og påregnelige kjøretøykostnader på kr. 1.151.095, gir dette følgende utregning og beregning av fortjenestetapet: Kontraktsinntekt 7.340.572 Personalkostnader - 2.587.124 Kjøretøykostnader - 1.551.095 Fortjenestetap 3.202.353 Det presenterte fortjenestetapet utgjør et dekningsbidrag på 43,6%. Kommunene har anført at dekningsbidraget er vesentlig for høyt og at det av den grunn må settes ned. Det er vist til en rekke avgjørelser fra landets lagmannsretter hvor det maksimale dekningsbidraget som har blitt tilkjent ligger på rundt 15%, se for eksempel LB-2015-72805. Det er ikke riktig at det maksimale dekningsbidraget som har blitt tilkjent som fortjenestetap er 15%. Det finnes eksempler på at domstolene har tilkjent fortjenestetap med et dekningsbidrag på 50% eller mer, se for eksempel TAHER-2005-25248 (53%) og RG-1993-1249 (50%). Retten er likevel langt på vei enig i at et dekningsbidrag på 43,6% isolert sett fremstår som høyt. Det bemerkes imidlertid at den rettspraksis som foreligger i liten grad dreier seg om slamkontrakter. Retten finner derfor ikke at den rettspraksis det er vist til nødvendigvis er sammenlignbart med utmålingen av tapet i denne konkrete saken. I den anledning vises det til at hovedpoenget med erstatningsutmålingen er at det skal utmåles et konkret tap i den konkrete saken. Ettersom det i liten grad finnes - 22 - 20-163871TVI-TSOL/

sammenlignbare saker å ta utgangspunkt i ved erstatningsutmålingen, finner retten at en trygt kan legge til grunn tallmaterialet PM har presentert. Som nevnt fremstår både grunnlaget og kostnadsutregningen som godt dokumentert, velbegrunnet og fremstilt etter beste evne. Selv om et dekningsbidrag på 43,6% isolert fremstår som høyt, kan retten ikke se at det i denne saken fremstår som oppkonstruert, urimelig høyt eller upåregnelig. Tapsbegrensningsplikt Kommunene har anført at kravet uansett må begrenses ettersom PM ikke har oppfylt sin tapsbegrensningsplikt. Dette kan ikke føre frem. En eventuell nedjustering av kravet som følge av misligholdt tapsbegrensningsplikt må dokumenteres og konkretiseres. Kommunene har bevisbyrden for at så er tilfelle. Retten kan ikke se at kommunene har ført bevis som skulle tilsi at det aktuelle tapet kunne vært begrenset i større grad enn det som er tilfelle. Det er blant annet ikke ført bevis som skulle tilsi at PM eksempelvis fikk fristilt kapasitet som følge av bortfallet av kontrakten, og at inntjeningen i andre deler av selskapet av den grunn ble forhøyet. Retten kan heller ikke på fritt grunnlag se hvilke konkrete tiltak PM eventuelt skulle ha iverksatt for å begrense tapet. Neddiskontering Det er ubestridt mellom partene at fortjenestetapet skal neddiskonteres, og at diskonteringstidspunktet skal settes til oktober 2020. Partene har fremsatt sterkt avvikende syn på hvilke deler av erstatningsbeløpet som skal neddiskonteres, samt hvilken kapitaliseringsrente som skal benyttes. Retten tar stilling til dette i nevnt rekkefølge. Hvilke deler av erstatningsbeløpet skal neddiskonteres? Kommunene har anført at hele beløpet skal neddiskonteres, mens PM på sin side har gjort gjeldende at det kun er grunnlag for å neddiskontere den årlige kontraktssummen for årene 2022 og 2023. Som begrunnelse har PM vist til at det kun er fremtidige tap som skal neddiskonteres, og at gjenstående utbetalinger i inneværende år i alminnelighet ikke skal neddiskonteres. Retten bemerker at formålet med å neddiskontere et erstatningsbeløp er å omregne det fremtidige tapet til nåverdien. Rent konkret er poenget å utjevne den fordelen PM oppnår ved å at hele kontraktssummen utbetales nå i stedet for ved kontraktsperiodens utløp i 2023. I den anledning bemerkes at dersom PM hadde blitt tildelt kontrakten, ville kontraktssummen for 2020 og de første månedene i 2021 allerede vært utbetalt, jf. vedlegg - 23 - 20-163871TVI-TSOL/

2b til konkurransegrunnlaget: «Alminnelige Innkjøpsvilkår Tjenester» punkt 12.5 fjerde ledd. Videre er retten enig med PM i at gjenstående utbetalinger inneværende år heller ikke skal neddiskonteres. Retten legger på denne bakgrunn til grunn at det kun er kontraktssummen for årene 2022 og 2023 som skal diskonteres. Denne lyder på totalt kr. 1.601.177. Kapitaliseringsrentesatsen Dernest gjenstår det å ta stilling til hvilken kapitaliseringsrente som skal legges til grunn. PM har anført at korrekt kapitaliseringsrente maksimalt bør settes til 3%. Som begrunnelse er det vist til at det for tiden er et lavt rentenivå i markedet, at det dreier seg om et forholdsvis lavt beløp, kort kontantstrømhorisont og at det ikke er knyttet noen usikkerhet eller risiko til beløpet. Kommunene på sin side har gjort gjeldende at korrekt kapitaliseringsrente i nærværende sak er 12,2%. Retten har kommet frem til at kapitaliseringsrentesatsen korrekt kan settes til 4%. Ved vurderingen har retten funnet veiledning i Høyesteretts dom inntatt som Rt. 2014 s. 1203, hvor samtlige dommere var enige om at den alminnelige kapitaliseringsrenten burde reduseres fra 5% til 4%. Saken gjaldt riktignok neddiskontering av fremtidig inntektstap, samt at skadelidte var satt under vergemål. Slik sett skiller faktum i saken seg noe fra vår sak. Høyesterett gav imidlertid generelle uttalelser om neddiskontering av pengebeløp, hvilket retten finner at kan gis overføringsverdi til denne saken. Det foreligger etter rettens syn ikke holdepunkter for å fravike hovedregelen. Kapitaliseringsrentesatsen settes derfor til 4%. Retten har ovenfor lagt til grunn at PMs fortjenestetap utgjør kr. 3.202.353. Av dette beløpet skal kr. 1.601.177 neddiskonteres. Med en kapitaliseringsrentesats på 4%, medfører dette at fortjenestetapet neddiskonteres til kr. 3.111.162. Forsinkelsesrenter Partene er enige om at forsinkelsesrentene skal regnes fra 14. oktober 2020. Retten er enig i dette, og bemerker at den omforente forfallsdatoen er i tråd med påkravsregelen i forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd annet punktum. Kommunene svarer således forsinkelsesrente fra 14. oktober 2020 og frem til betaling skjer. Oppsummering erstatningsutmåling PM har dokumentert et fortjenestetap på kr. 3.202.353. Etter neddiskontering av beløpet med en kapitaliseringsrentesats på 4% utgjør fortjenestetapet kr. 3.111.162. Kommunene - 24 - 20-163871TVI-TSOL/

plikter å betale forsinkelsesrenter etter gjeldende forsinkelsesrentesats fra 14. oktober 2020 og til betaling skjer. Erstatning for utgifter til KOFA-behandling PM har krevet erstatning for utgiftene i forbindelse med KOFAs behandling av saken, hvor KOFA som kjent konkluderte med at Fauske kommune hadde brutt anskaffelsesforskriften § 25-4 første ledd ved å avlyse konkurransen uten «saklig grunn». Forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 13 første punktum slår fast at partene bærer sine egne omkostninger i anledning klagebehandlingen. Retten bemerker at regelen synes ment å gi en enkel saksbehandling i KOFA, i den forstand at KOFA ikke behøver å ta stilling til sakskostnadsspørsmålet. Det er derfor ikke utelukket at det kan kreves erstatning for utgifter i forbindelse med KOFA-behandlingen. Slik erstatning må imidlertid kreves på et annet grunnlag. PM har prinsipalt gjort gjeldende at utgiftene kan kreves dekket i medhold av anskaffelsesloven § 10. Bestemmelsen slår fast at tilbyderen har krav på erstatning for tap vedkommende har lidt «som følge av» brudd på loven eller forskrift i medhold av loven. Utgiftene til KOFA-behandlingen er riktignok påført i forbindelse med PMs ønske om å konstatere at det foreligger brudd på anskaffelsesregelverket. Det tap PM har lidt som følge av regelbruddet er imidlertid fortjenestetapet. Retten kan ikke se at ordlyden kan strekkes så langt at også den rettslige forfølgingen av kravet av dekningsberettiget. Det bemerkes at dette også ble resultatet i Rt. 2008 s. 982, dog under sterk dissens og med et ganske annet saksforhold. Subsidiært er det vist til at KOFA-utgiftene kan kreves etter tvistelovens regler, idet utgiftene er å anse som «nødvendige kostnader ved saken», jf. tvl. § 20-5. Uttrykket «ved saken» sikter til at det kun er kostnader i anledning rettssaken som kan kreves erstattet. Dette medfører at alle kostnader fra og med utarbeidelse av stevningen er dekningsberettiget, jf. Ot.prp. nr. 15 (2004-2005) side 447. Stevning ble tatt ut for Salten og Lofoten tingrett den 12. november 2020, mens klagen til KOFA – og formentlig arbeidet i den forbindelse – ble fremsatt i februar 2020. Utgifter i forbindelse med KOFA- behandlingen faller derfor som et utgangspunkt utenfor de kostnadene som med rette kan kreves etter tvl. § 20-5. Etter omstendighetene kan imidlertid også kostnader som har vært nødvendige for den forutgående forberedelsen av stevningen kan omfattes, se HR-2016-1507-U (16). Forutsetningen for dette synes å være at arbeidet har kommet til nytte i rettssaken, og at de forutgående utgiftene har medført besparelser i så måte. Retten kan ikke se at utgiftene som påløp i forbindelse med KOFA-behandlingen kom til nytte i saken i særlig grad. Det - 25 - 20-163871TVI-TSOL/

vises til at store deler av dokumentmaterialet og hovedforhandlingen dreide seg om selve erstatningsutmålingen, hvilket ikke var tema hos KOFA. Retten kan heller ikke se at utgiftene som påløp under KOFA-behandlingen har medført noen besparelse i forbindelse med tingrettens behandling av saken. Retten finner på denne bakgrunn at utgiftene i forbindelse med KOFA-behandlingen ikke er dekningsberettiget etter tvl. § 20-5. PMs krav om erstatning for KOFA-utgiftene tas således ikke til følge. Sakskostnader PM har fått medhold i sitt krav på erstatning for den positive kontraktsinteresse, hvilket utgjør den klart største posten i saken. PM har således vunnet saken fullt ut og har krav på å få erstattet sine nødvendige sakskostnader av motparten, jf. tvl. § 20-2 første jf. annet ledd jf. § 20-5 første ledd. Retten har vurdert unntaksregelen i tvl. § 20-2 tredje ledd, men kan ikke se at det foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita kommunene for sakskostnadsansvaret. PMs prosessfullmektig, Advokat Karlstrøm, har fremsatt et sakskostnadskrav på kr. 886.732. Av totalbeløpet utgjør salær kr. 840.509, utgifter til reise, kost og losji for prosessfullmektigen utgjør kr. 11.294, mens kostnader for vitners deltakelse under hovedforhandlingen, samt reise, kost og losji for disse utgjør kr. 21.740. Det er opplyst at beløpene er oppgitt uten merverdiavgift, i og med at PM har fradragsrett for inngående merverdiavgift. I tillegg kommer rettsgebyr på kr. 13.189 (11R), hvilket også er krevet dekket. Kommunenes prosessfullmektig, advokat Haukeli, har gjort gjeldende at kravet fremstår som uforholdsmessig høyt i en sak som denne. Vedrørende salæret er det innvendt at tidsforbruket frem til hovedforhandling fremstår høyt. Videre er det anført at det ikke var nødvendig at PMs vitner var til stede under hovedforhandlingen i den utstrekning som var tilfelle. Retten finner det ikke unaturlig at saksøkeren i denne saken bruker noe mer tid på forberedelser frem til hovedforhandling enn det som er tilfelle for saksøkte. Noe av grunnen skyldes riktignok at saksøkte i liten grad har medvirket til å opplyse utmålingsspørsmålet. Differansen i timebruk er imidlertid markert. Advokat Karlstrøm har opplyst at det har medgått 250 timer, mens advokat Haukeli har arbeidet i 167 timer. Sett hen til saksøktes timebruk i saken og forholdene det er redegjort for ovenfor, finner retten grunn til skjønnsmessig å redusere advokat Karlstrøms salær i relasjon til arbeidet frem til hovedforhandling til kr. 525.000. Dette innebærer at rundt 200 av timene anses «nødvendig». - 26 - 20-163871TVI-TSOL/

Videre er retten enig med kommunene i at det i sakskostnadsøyemed ikke fremstår som nødvendig at PMs vitner i så stor grad som var tilfelle deltok under hovedforhandlingen. Sakskostnadene for vitnenes deltakelse under hovedforhandlingen reduseres således skjønnsmessig til kr. 15.000. Foruten de ovenfor nevnte reduksjoner, finner retten at saksøkerens sakskostnader har vært rimelig og nødvendig å pådra. Totalt tilkjennes sakskostnader med kr. 753.254. *** Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Dette skyldes en kombinasjon av ferieavvikling, dommerens arbeidsmengde og manglende anledning til å skrive dom. DOMSSLUTNING 1. Fauske kommune og Sørfold kommune dømmes in solidum til innen 14 dager etter dommens forkynnelse å betale til Perpetuum Miljø AS erstatning for tapt fortjeneste med 3.111.162 – tremillioneretthundreogellevetusenetthundreogsekstito – kroner, med tillegg av lovens forsinkelsesrenter fra 14. oktober 2020 til betaling skjer. 2. Fauske kommune og Sørfold kommune frifinnes for kravet om erstatning for utgifter i forbindelse med KOFAs behandling av saken. 3. Fauske kommune og Sørfold kommune dømmes in solidum til innen 14 dager etter dommens forkynnelse å erstatte Perpetuum Miljø AS sine sakskostnader med 753.254 – sjuhundreogfemtitretusentohundreogfemtifire – kroner. Retten hevet Ole Kristian Sandvik - 27 - 20-163871TVI-TSOL/

Veiledning om anke i sivile saker I sivile saker er det reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 som gjelder for anke. Reglene for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger er litt ulike. Nedenfor finner du mer informasjon og veiledning om reglene. Ankefrist og gebyr Fristen for å anke er én måned fra den dagen avgjørelsen ble gjort kjent for deg, hvis ikke retten har fastsatt en annen frist. Disse periodene tas ikke med når fristen beregnes (rettsferie): - fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag - fra og med 1. juli til og med 15. august - fra og med 24. desember til og med 3. januar Den som anker, må betale behandlingsgebyr. Du kan få mer informasjon om gebyret fra den domstolen som har behandlet saken. Hva må ankeerklæringen inneholde? I ankeerklæringen må du nevne - hvilken avgjørelse du anker - hvilken domstol du anker til - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hva du mener er feil med den avgjørelsen som er tatt - den faktiske og rettslige begrunnelsen for at det foreligger feil - hvilke nye fakta, bevis eller rettslige begrunnelser du vil legge fram - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det kravet ankesaken gjelder, og hvilket resultat du krever - grunnlaget for at retten kan behandle anken, dersom det har vært tvil om det - hvordan du mener at anken skal behandles videre Hvis du vil anke en tingrettsdom til lagmannsretten Dommer fra tingretten kan ankes til lagmannsretten. Du kan anke en dom hvis du mener det er - feil i de faktiske forholdene som retten har beskrevet i dommen - feil i rettsanvendelsen (at loven er tolket feil) - feil i saksbehandlingen Hvis du ønsker å anke, må du sende en skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har behandlet saken. Hvis du fører saken selv uten advokat, kan du møte opp i tingretten og anke muntlig. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater, anker muntlig. Det er vanligvis en muntlig forhandling i lagmannsretten som avgjør en anke over en dom. I ankebehandlingen skal lagmannsretten konsentrere seg om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet, og som det er knyttet tvil til. Lagmannsretten kan nekte å behandle en anke hvis den kommer til at det er klart at dommen fra tingretten ikke vil bli endret. I tillegg kan retten nekte å behandle noen krav eller ankegrunner, selv om resten av anken blir behandlet. Retten til å anke er begrenset i saker som gjelder formuesverdi under 250 000 kroner Hvis anken gjelder en formuesverdi under 250 000 kroner, kreves det samtykke fra lagmannsretten for at anken skal kunne bli behandlet. Når lagmannsretten vurderer om den skal gi samtykke, legger den vekt på - sakens karakter - partenes behov for å få saken prøvd på nytt - om det ser ut til å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket, eller ved behandlingen av saken Hvis du vil anke en tingretts kjennelse eller beslutning til lagmannsretten En kjennelse kan du som hovedregel anke på grunn av - feil i de faktiske forholdene som retten har beskrevet i kjennelsen - feil i rettsanvendelsen (at loven er tolket feil) - feil i saksbehandlingen - 1 - 20-163871TVI-TSOL/

Kjennelser som gjelder saksbehandlingen, og som er tatt på bakgrunn av skjønn, kan bare ankes dersom du mener at skjønnsutøvelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan du bare anke hvis du mener - at retten ikke hadde rett til å ta denne typen avgjørelse på det lovgrunnlaget, eller - at avgjørelsen åpenbart er uforsvarlig eller urimelig Hvis tingretten har avsagt dom i saken, kan tingrettens avgjørelser om saksbehandlingen ikke ankes særskilt. Da kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Kjennelser og beslutninger anker du til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anken avgjøres normalt ved kjennelse etter skriftlig behandling i lagmannsretten. Hvis du vil anke lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Samtykke gis bare når anken gjelder spørsmål som har betydning utover den aktuelle saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta anker over kjennelser og beslutninger til behandling. Hvis de blir tatt til behandling, er det som regel hvis spørsmålet har betydning utover den aktuelle saken, hvis andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller hvis saken reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelser og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg. - 2 - 20-163871TVI-TSOL/