Nord-Troms tingrett: Rødne fikk erstatning etter ulovlig avlysning

NORD-TROMS TINGRETT

Ikke begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

-----DOM --- --

Avsagt: 29.11.2006

Saksnr.: 06-003904TVI-NHER

Dommer: dommerfullmektig Erik Arnesen

L Rødne & Sønner AS Advokat David Caspar Brambani

mot

Troms Fylkeskommune Advokat Trond Skogly

- 2 - 06-003904TVI-NHER Det ble avsagt slik

d o m :

Saken gjelder krav om erstatning i forbindelse med offentlig anskaffelse.

Sakens bakgrunn:

L. Rødne & Sønner AS (heretter betegnet Rødne) er et av landets største hurtigbåtrederier med hovedkontor på Stjernarøy i Rogaland. Selskapet driver 16 båter, hvorav to ambulansebåter.

Kvænangen-bassenget var tidligere betjent av to ambulanse / legeskyssbåter. Disse var henholdsvis ” Kvænangstind”, som eies og drives av Josefsen Transport og er stasjonert i Burfjord, og ”Nautilus”, stasjonert på Skjervøy. Rutetrafikken med passasjerer og gods ble utført av Troms Fylkes Dampskipsselskap (heretter TFDS). I 2000 ble det igangsatt arbeide med å samordne båtambulansetjenesten og rutetrafikken i området

Fylkestinget i Troms fattet i sak 0040/00 slikt vedtak:

1. Ambulanse- og lokalbåttjenesten for kommunene Skjervøy og Kvænangen søkes i hovedsak løst ved kombibåt stasjonert i Skjervøy. Det er av helt avgjørende betydning at: - Troms fylkeskommune får sluttført forhandlingene med TFDS - Avklart særskilt ambulansebåt for indre Kvænangen - Ta opp forhandlinger med Rikstrygdeverket med tanke på bindende avtale vedrørende de økonomiske forhold ved kombibåt stasjonert på Skjervøy, og ambulansebåt med stasjon i indre Kvænangen (Burfjord).

2. Forhandlingsresultatet legges frem for fylkesutvalget til endelig godkjenning.

Saken ble fulgt opp ved at Fylkesutvalget i Troms i sak 0051/02 fattet slikt vedtak:

1. Fylkesutvalget gir fylkesrådmannen fullmakt til å bruke anbud på innkjøp av rutetjenester i Nord-Troms, i samband med gjennomføring av kombibåtprosjektet.

2. Troms fylkeskommune koordinerer felles anbud på rutetjenester, ambulanse- og syketransport og transport av helsepersonell, på vegne av Troms fylkeskommune, UNN Helseforetaket og Fylkestrygdekontoret. Det vil bli stilt krav om at - 3 - 06-003904TVI-NHER transportør fremskaffer kombinert fartøy, i henhold til kravsspesifikasjoner, for utførelse av tjenesteproduksjonen.

3. Anbudet lyses ut med tanke på iverksettelse av produksjon fra og med 01.01.2004.

4. Dersom kostnadene etter anbud skulle vise seg å overskride forventet/akseptabelt nivå, forbeholder samferdselsutvalget seg rett til å foreta ny behandling av saken for evt. å forkaste anbudet og dermed også kombibåtprosjektet. I den grad anbudet medfører behov for økt bevilgning, forelegges dette som sak for Fylkestinget i oktober.

5. Fylkesutvalget viser til sak 40/00 hvor ambulansebåt og skyss av helsepersonell må skje gjennom en todelt løsning med kombibåt og en ambulansebåt stasjonert i Burfjord. Fylkesutvalget opprettholder at dette er den mest akseptable løsning for Nord-Troms.

Fylkeskommunen kunngjorde i januar 2003 åpen anbudskonkurranse for levering og drift av samfunnsbåt i Nord-Troms. Avtaleperioden var fastsatt til 10 år fra avtaledato med opsjon på forlengelse i inntil 3 nye år. Utlysningen skjedde i samsvar med lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 og Forskrift om offentlige anskaffelser av 15. juni 2001 (heretter benevnt forskriften). Det kom inn fire anbud, hvorav ett var levert av Rødne i samarbeid med Josefsen Transport, Sørstraumen.

Den 06.03.2003 ble det avholdt anbudskonferanse i Tromsø. Av referatet fremgår det at responstid for reservefartøy var 0 ved planlagte driftsavbrudd, og maksimalt ett døgn ved øvrige driftsavbrudd. For øvrig ble det blant annet gitt en nærmere beskrivelse av hvilke krav som ble stilt til utstyr m.m. for reservefartøy. Ved fylkeskommunens brev av 10.03.2003 ble det presisert at responstid for reservefartøy ved havari var satt til ett døgn.

Anbudsåpning ble foretatt ved fristens utløp den 20.03.2003. Til stede ved åpningen var saksbehandler Kjell-Olav Clausen fra fylkeskommunen og spesialkonsulent Knut Yngve Furnes fra Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN).

Det viste seg raskt at Rødne hadde det prismessig gunstigste tilbudet. Samtidig ble det klart at to av anbyderne, Rødne og Skjervøy ambulanse, hadde oppgitt ”Kvænangstind” som reservefartøy.

Ved brev datert 26.05.2003 opplyste fylkeskommunen at ”manglende opplysninger fra oppdragsgiver gjør det nødvendig å avbryte anbudskonkurransen.” Det ble vist til Fylkesutvalgets vedtak 51/02 samtidig som avlysningen ble begrunnet med at ”UNN HF har i ettertid presisert at dagens ambulansemateriell ikke kan inngå som reserve / - 4 - 06-003904TVI-NHER avløsningsfartøy, og da disse opplysningene ikke var med i tidligere dokumentasjon, avlyses konkurransen.” Det ble opplyst at ny konkurranse ville bli utlyst i løpet av noen dager.

Ny konkurranse ble utlyst i november 2003. Det kom inn tre anbud, hvorav ett var fra Rødne. Kontrakten ble tildelt TFDS.

Rødne mente at fylkeskommunen ved avlysningen hadde brutt reglene for offentlige anskaffelser og at rederiet derfor hadde krav på erstatning. Saken ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Klagenemndas sekretariat var av den oppfatning at fylkeskommunen hadde hatt saklig grunn til å avlyse konkurransen. Ved vedtak datert 19.04.2005 ble derfor klagen avvist fordi den etter sekretariatets oppfatning ikke kunne føre frem. Avvisningsvedtaket ble påklaget. Klagenemndas leder fant det ”åpenbart at klagen ikke kan føre frem”, og opprettholdt derfor den 29.04.2005 sekretariatets avvisningsbeslutning.

Rødne sto imidlertid fast ved at rederiet hadde krav på erstatning fra fylkeskommunen. Partene kom ikke til enighet, og Rødne tok den 30.12.2005 ut stevning med krav om erstatning for den negative kontraktsinteresse. Troms fylkeskommune tok til motmæle ved tilsvar datert 26.01.2006. Under saksforberedelsen har Rødne utvidet søksmålet slik at det prinsipalt kreves erstatning for den positive kontraktsinteresse, subsidiært for den negative kontraktsinteresse.

Den 03.11.2006 ble det avholdt bevisopptak i Nord-Troms tingrett hvor vitnet Edvard Molund møtte og avga forklaring. Hovedforhandling ble avholdt i Tromsø 14. til 16.11.2006. Daglig leder Lars A. Rødne møtte som partsrepresentant for saksøker og avga forklaring. Det ble avhørt fire vitner, hvorav to i medhold av tvistemålsloven § 213, 2. ledd var gitt tillatelse til å følge hele hovedforhandlingen. Det ble for øvrig foretatt slik bevisførsel som fremgår av rettsboka.

Saksøkeren har i det vesentlige anført:

Det anføres at samtlige anbydere som deltok i første anbudsrunden tilfredsstilte kravene til reservebåtløsning og at det derfor var unødvendig å avlyse anbudskonkurransen.

Det fremstår som uklart om fylkeskommunens motiv for å avlyse konkurransen virkelig var å tilgodese beredskapsmessige hensyn. Dette er uansett uten betydning for spørsmålet om saklig avlysningsgrunn fordi det var en uforsvarlig saksbehandling som lå til grunn for avlysningsbeslutningen.

- 5 - 06-003904TVI-NHER Det vises til at fylkeskommunens saksbehandler ikke foretok noen selvstendig vurdering av de innvendingene som representanten fra UNN (Furnes) hadde til Rødnes reservebåtløsning. Furnes var dessuten klar over at Josefsen hadde tilfredsstillende reservebåtløsning for ”Kvænangstind”, og at kontrakten tillot ham å avslutte sin avtale med UNN i god tid før ”Kvænangstind ” skulle inn som reservefartøy for kombibåten. Presiseringen fra UNN var således ikke relevant. Skulle den vært relevant, måtte det ha dreid seg om et krav om at materiell som på oppstarttidspunktet inngikk i eksisterende beredskap ikke kunne benyttes som reservefartøy.

Fylkeskommunen og UNN må identifiseres med hensyn til den kunnskapen som Furnes besatte om Josefsens kontraktsforhold med UNN. Antagelsen om at den reservebåtløsning Rødne hadde valgt ville medføre en svekket beredskap i området var derfor uforsvarlig.

Avlysningsgrunnen er dessuten i seg selv en vektlegging av utenforliggende hensyn. Det vises til at forholdet mellom Josefsen og UNN er et eget kontraktsforhold som det ikke var anledning til å vektlegge ved vurderingen av Rødnes anbud.

Fylkeskommunen kunne uansett rettet en henvendelse til Rødne for å få avklart hvordan reservebåtproblematikken var tenkt løst.

Troms fylkeskommune har vurdert faktum feil og tatt utenforliggende hensyn, og hadde ikke ”saklig grunn” for å avlyse konkurransen, jf. forskriftens § 17-1, 1. ledd.

Vurderingen av at det var nødvendig å avlyse anbudskonkurransen var uforsvarlig og fremstår som sterkt urimelig. Fylkeskommunen har således begått en vesentlig feil ved å avlyse uten saklig grunn.

Partene er enige om at Rødne ville fått kontrakten dersom første runde ikke var blitt avlyst. Både de krav som stilles til ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng er oppfylt, og Rødne har krav på erstatning for den positive kontraktsinteresse.

Dersom retten skulle komme til at fylkeskommunen hadde saklig grunn til avlysningen, anføres det som et eget selvstendig grunnlag for krav om erstatning for den positive kontraktsinteresse at fylkeskommunen har begått vesentlige brudd på anbudsreglene ved at TFDS har mottatt konfidensiell informasjon om anbudene i første runde. Det vises til vitnet Molunds forklaring om hvilken kunnskap sentrale personer i TFDS satt med i mai 2003.

Ved utmålingen av erstatning for den positive kontraktsinteresse må det tas utgangspunkt i Rødnes kalkyler som viser en årlig fortjeneste på kroner 750.000,- med tillegg av et årlig dekningsbidrag som stipuleres til kroner 100.000,-. Fremtidig årlig tap for årene 2007 til og med 2014 bør neddiskonteres med en årlig rente på 5%. Samlet tap vil da utgjøre kroner 7.193.730,-. - 6 - 06-003904TVI-NHER

Dersom retten skulle komme til at Rødne ikke har krav på erstatning for den positive kontraktsinteresse, kreves det erstatning for den negative kontraktsinteresse.

Fylkeskommunens eierandel i TFDS og fylkesordfører Rindestus verv som nestleder i TFDS’ styre medfører at fylkeskommunen var inhabil i forhold til å behandle anbudsprosessen. I tillegg kommer vitnet Molunds forklaring om nære personlige kontakter mellom sentrale aktører i fylkeskommunen og TFDS, og det forhold at sentralt plasserte aktører ved UNN tidligere hadde viktige posisjoner i TFDS. Det vises også at det reservefartøy som ble tilbudt av TFDS allerede var under kontrakt med fylkeskommunen. Samlet representerer dette et brudd på forskriftens § 3-4, og Rødne krever derfor sine utgifter til deltagelse i begge anbudsrundene erstattet.

Avlysningen av den første anbudsrunden var ikke saklig begrunnet. Rødne har derfor i alle tilfelle krav på å få erstattet sine utgifter til deltagelse i den første anbudsrunden. Det vises dessuten til at fylkeskommunen har erkjent at avlysningen skyldtes manglende opplysninger fra oppdragsgiver i det første anbudsgrunnlaget. Det erkjennes likevel at det kan gjøres fradrag for den delen av utgiftene til deltagelse i første anbudsrunde som kom til nytte ved deltagelse i andre anbudsrunde.

Saksøkeren har nedlagt slik påstand:

1. Troms fylkeskommune dømmes til innen 14 dager fra dommens forkynnelse å betale til L. Rødne & Sønner AS et beløp fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til kroner 7.193.730,-, med tillegg av forsinkelsesrenter i samsvar med lov om rente for forsinket betaling fra 14 dager etter dommens forkynnelse til betaling finner sted.

2. Troms fylkeskommune tilpliktes å erstatte L. Rødne & Sønner AS sakens omkostninger med tillegg av forsinkelsesrenter i samsvar med lov om rente for forsinket betaling fra 14 dager etter dommens forkynnelse til betaling finner sted.

Saksøkte har i det vesentlige anført:

Det lå innenfor fylkeskommunens innkjøpsfaglige skjønn å fastsette hvilke beredskapskrav som skulle gjelde, og det følger av Fylkesutvalgets vedtak at det var en forutsetning for fylkeskommunen at det skulle være en fullverdig tobåtløsning for Kvænangen-bassenget.

- 7 - 06-003904TVI-NHER Det fremgår ikke av Rødnes anbud hvordan den helhetlige beredskapssituasjonen var tenkt ivaretatt i de tilfellene hvor ”Kvænangstind” skulle settes inn i reservetjeneste. Den resvebåtløsningen som Josefsen hadde etablert for ”Kvænangstind” var heller ikke godkjent av UNN. Dersom Josefsen hadde til hensikt å si opp sin egen avtale med UNN i tilfelle at Rødnes anbud skulle vinne konkurransen, burde dette vært meddelt UNN. Det var derfor forsvarlig av fylkeskommunen å legge til grunn at Rødnes anbud ikke var tilfredsstillende ut fra en samlet beredskapsmessig vurdering.

Ut fra gjeldende regelverk hadde fylkeskommunen ikke anledning til å foreta noen avklaringsrunde med Rødne. Det vises særlig til KOFA sin vurdering av dette.

Når det viste seg at to av fire anbydere hadde gitt tilbud som ikke var i samsvar med beredskapskravene som gjaldt for området, hadde fylkeskommunen saklig grunn til å avlyse anbudsrunden, jf. forskriftens § 17-1, 1. ledd.

Selv om retten skulle komme til at fylkeskommunen ikke hadde saklig grunn til avlysningen, er de eventuelle feil som er begått ikke av en slik art at de kan danne grunnlag for erstatning for den positive kontraktsinteresse. Det vises særlig til de krav som Høyesterett oppstiller i Rt. 2001 side 1062 ( Nucleus ).

Saksøkers anførsel om at TFDS skal ha fått tilgang på konfidensiell informasjon om Rødnes første anbud avvises som grunnløs. Bortsett fra vitnet Molunds vage og upresise uttalelser, som ikke bygger på noen direkte kunnskap om anbudsprosessen hos TFDS, er det ikke fremkommet noen holdepunkter som kan underbygge en slik anførsel.

Rødnes fortjenestemargin ved første anbudsrunde fremstår som urealistisk. Ved en eventuell utmåling av erstatning for den positive kontraktsinteresse må det uansett tas utgangspunkt i Rødnes utgiftskalkyler fra andre anbudsrunde.

Det avvises at fylkeskommunen har brutt habilitetsreglene ved behandlingen av anbudene. Kravet til årsakssammenheng er uansett ikke oppfylt, og et eventuelt brudd på reglene ville ikke utløse noe erstatningsansvar for fylkeskommunen. Det vises til Lars A. Rødnes forklaring om at han var klar over forholdet mellom TFDS og fylkeskommunen, og at han tross dette valgte å delta i begge anbudsrundene. Rødne har derfor ikke krav på erstatning for den negative kontraktsinteresse for begge anbudsrundene.

Fylkeskommunen erkjenner at grunnlaget for den første anbudsrunden kunne ha vært klarere. Rødne / Josefsen burde imidlertid ha klarert problemstillingen knyttet til bruk av ”Kvænangstind” som reservebåt med UNN før tilbudet ble inngitt. Josefsen hadde dessuten en lojalitetsplikt til å opplyse UNN om at han hadde til hensikt å si opp sin avtale dersom Rødne skulle vinne anbudskonkurransen. Disse momentene må hensyntas ved vurderingen - 8 - 06-003904TVI-NHER av om Rødne har krav på erstatning for den negative kontraktsinteresse knyttet til den første anbudsrunden.

Dersom retten skulle komme til at fylkeskommunen ikke hadde saklig grunn til å avlyse den første anbudsrunden, erkjennes det at Rødne har krav på å få erstattet sine utgifter til deltagelse i denne runden. Ved erstatningsutmålingen må det imidlertid tas hensyn til de besparelser som deltagelse i den første runden medførte for deltagelse i den andre anbudsrunden.

Saksøkte har nedlagt slik påstand:

1. Troms fylkeskommune frifinnes.

2. L. Rødne & Sønner AS dømmes til å betale sakens omkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling finner sted.

Rettens bemerkninger:

Vitnet Edvard Molund har i bevisopptak den 03.11.2006 avgitt en forklaring som kan indikere at personer i TFDS var kjent med konfidensiell informasjon fra Rødnes tilbud knyttet til den første anbudsrunden. Vitneforklaringen til direktør Torkild Torkildsen i TFDS taler i motsatt retning. Det er ikke fremkommet øvrige opplysninger under hovedforhandlingen som kan underbygge Molunds forklaring. Retten finner det derfor ikke sannsynliggjort at fylkeskommunen har brutt anbudsreglene ved å lekke konfidensiell informasjon til TFDS i perioden mellom anbudsrundene. Kravet om erstatning for den positive kontraktsinteresse kan således ikke føre frem på dette grunnlaget.

Retten går over til å drøfte om avlysningen av den første anbudsrunden representerte et brudd på anbudsreglene. Det følger av forskriftens § 17-1, 1. ledd at ”oppdragsgiver kan avlyse konkurransen med øyeblikkelig virkning dersom det foreligger en saklig grunn”. Det er sikker rett at oppdragsgiver ikke har noen kontraheringsplikt. Det oppdragsgiver risikerer dersom avlysningen ikke har ”saklig grunn” er derfor erstatningsmessige konsekvenser. Ved vurderingen av om det foreligger ”saklig grunn” må det foretas en bred helhetsvurdering av om avlysningen var forretningsmessig forsvarlig. Det må særlig tas hensyn til hvilke omstendigheter som utløste avlysningen, og hva oppdragsgiver ønsket å oppnå med den.

Retten legger til grunn at Rødnes anbud i den første runden var i samsvar med de krav som var stilt i anbudsgrunnlaget, herunder de krav som var stilt til reservebåtløsning med - 9 - 06-003904TVI-NHER hensyn til utstyr, beredskap og lignende. Retten legger videre til grunn Jan M. Josefsens forklaring om at han, dersom Rødne vant anbudsrunden, hadde til hensikt å si opp sin eksisterende avtale med UNN. Planen var å benytte hans erfarne mannskaper på den nye kombibåten, og fartøyet ”Kvænangstind” som reservebåt.

På bakgrunn av forklaringene til Knut Yngve Furnes og Kjell Olav Clausen, legger retten til grunn at bakgrunnen for avlysningen var at fylkeskommunen mente at antagelse av Rødnes tilbud ville få negative konsekvenser for den samlede beredskapssituasjonen for Kvænangen-bassenget. Det er ikke fremkommet holdepunkter for at andre motiver lå til grunn for avlysningen.

Det er ikke fremkommet opplysninger som tilsier at den reservebåtløsningen som var valgt av Rødne, isolert sett, ikke var minst like god som den løsning som TFDS presenterte i første anbudsrunde. Det er heller ikke noe som tyder på at den var mindreverdig i forhold til den løsning som ble antatt etter andre runde. Fylkeskommunens frykt for en svekket samlet beredskap for området må derfor nødvendigvis ha vært forankret i en antagelse om at Josefsen ikke ville oppfylle sin selvstendige kontrakt med UNN når ”Kvænangstind” ble satt inn i reservetjeneste for kombibåten. Retten mener en slik forståelse av avlysningsgrunnen bekreftes av vitneforklaringene til Furnes og Clausen.

Saksøkte har anført at det lå innenfor fylkeskommunens innkjøpsfaglige skjønnsmargin å kunne vektlegge et slikt hensyn ved vurderingen av om konkurransen måtte avlyses. Dette er retten ikke enig i. All den tid Rødnes tilbud, isolert sett, var likeverdig med de andre anbydernes og representerte en tilfredsstillende løsning, måtte eventuelle bekymringer for den samlede beredskap for Kvænangen-bassenget, etter rettens syn ivaretas gjennom en endring, presisering, reforhandling eller oppsigelse av Josefsens eksisterende avtale med UNN.

Det forhold at det dreide seg om to separate kontraktsforhold medfører etter rettens syn at det i det hele tatt ikke var anledning til å ta et slikt hensyn i betraktning ved vurderingen av om konkurransen skulle avlyses.

Når beslutningen om å avlyse konkurransen i sin helhet bygde på et utenforliggende hensyn, må avlysningen karakteriseres som forretningsmessig uforsvarlig. Det forelå ikke ”saklig grunn” for avlysningen.

Saksøker har prinsipalt krevd erstatning for den positive kontraktsinteresse. Lov om offentlige anskaffelser § 10 lyder slik: ”Ved brudd på denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, har saksøker krav på erstatning for det tap han har lidt som følge av bruddet”. Lovens ordlyd er således ikke til hinder for å tilkjenne erstatning for den positive kontraktsinteresse.

- 10 - 06-003904TVI-NHER I samsvar med Høyesteretts uttalelser i avgjørelsen inntatt i Rt. 2001 side 1062, legger retten til grunn at det må dreie seg om vesentlige feil fra fylkeskommunens side for at det skal kunne gi grunnlag for ansvar for den positive kontraktsinteresse. Ved vurderingen av om feilen er vesentlig, må det tas hensyn til størrelsen på feilen, typen av feil og hvor mye oppdragsgiver kan klandres. Retten har nedenfor kommet til at det i forbindelse med Rødnes krav om erstatning for den positive kontraktsinteresse ikke er sannsynliggjort noe tap. Det er derfor ikke nødvendig for retten å ta stilling til om avlysningen representerte en vesentlig feil fra fylkeskommunens side.

Ved vurderingen av hvilket tap Rødne eventuelt ”har lidt som følge av bruddet”, jf. anskaffelsesloven § 10, må det etter rettens syn tas utgangspunkt i summen av utgifter ved en tenkt leveranse holdt opp mot kontraktssummen med tillegg av eventuelle andre inntekter. Det er anbyderen som har bevisbyrden for tapets størrelse.

Rødnes første anbud representerer et godt grunnlag for å beregne rederiets årlige inntekter ved en tenkt kontraktstildeling. Kontraktssummen i tilbudet var kroner 8.365.000,-. Det følger av fylkeskommunens forslag til transportavtale pkt. 4.1 at ” kostnad pr. kilometer i avtaleåret prisjusteres med 12 mnd. prisendring pr. 15. oktober året før avtaleåret målt med KPI”. Justert for KPI i perioden oktober 2002 til oktober 2003 utgjør kontraktssummen kroner 8.501.139,-. Med tillegg av stipulerte billett- og fraktinntekter legger retten til grunn en inntektsside det første året av kontraktsperioden på til sammen kroner 9.401.139,-.

Et anslag over hvilke utgifter Rødne ville hatt til produksjonen er beheftet med meget stor usikkerhet. Retten finner grunn til å bemerke at spørsmålet har vært meget knapt berørt under hovedforhandlingen. Det er imidlertid lagt frem en sammenstilling med de kalkyler som Rødne har lagt til grunn ved utarbeidelsen av prisskjemaene som ble innlevert ved begge anbudene. I mangel av annen bevisførsel må retten legge disse til grunn for beregningen av utgiftssiden ved en tenkt leveranse. Retten legger til grunn at kalkylene som er utarbeidet i forkant av det siste anbudet representerer det mest sannsynlige utgiftsnivå for produksjonen det første året av kontraktsperioden. Retten viser særlig til at Lars A. Rødne forklarte at utgiftsøkningene fra det første til det andre anbudet skyldtes nye erfaringer som ga et bedre faktagrunnlag for beregningene. Utgiftene utgjør til sammen kroner 9.450.000,-, og overstiger således de samlede inntektene. Det er ikke sannsynliggjort noen lønnsomhetsforbedring utover i kontraktsperioden.

Rødne har anført at rederiet hadde beregnet, og ville oppnådd, et ytterligere dekningsbidrag på kroner 100.000,- pr. år som ikke fremkommer av de fremlagte kalkylene. Ut over Lars A. Rødnes partsforklaring har det ikke vært bevisførsel knyttet til anførselen. Retten finner ikke tap av ytterligere dekningsbidrag sannsynliggjort.

- 11 - 06-003904TVI-NHER Rettens konklusjon er etter dette at det i tilknytning til kravet om erstatning for den positive kontraktsinteresse ikke er sannsynliggjort noe økonomisk tap. Kravet kan derfor ikke føre frem.

Saksøker har subsidiært krevd erstatning for den negative kontraktsinteresse. Det er for det første anført at brudd på habilitetsreglene på fylkeskommunens side medfører at Rødne har krav på erstatning av sine utgifter til deltagelse i begge anbudsrundene.

Anskaffelsesloven § 10 bestemmer at det bare er tap ”som følge av” eventuelle brudd på regelverket som kan kreves erstattet. Ved krav om erstatning for den negative kontraktsinteresse ligger det i dette at det må foreligge årsakssammenheng mellom eventuelle feil og leverandørens deltagelse i konkurransen. På bakgrunn av Lars A. Rødnes forklaring legger retten til grunn at rederiet, ved utarbeidelsen av anbudet til andre runde, var kjent med forholdet mellom fylkeskommunen og TFDS. Retten legger også til grunn at rederiet, på bakgrunn av erfaringene fra den avlyste runden, var kjent med at TFDS ville delta i konkurransen og at fylkeskommunen selv ville behandle anbudsprosessen. Rederiet valgte likevel å delta i konkurransen. Det foreligger derfor ikke årsaksammenheng mellom et eventuelt brudd på habilitetsreglene fra fylkeskommunens side og Rødnes deltagelse i den andre anbudsrunden. Utgiftene til rederiets deltagelse i denne runden kan ikke kreves erstattet.

Endelig er det anført at Rødne i alle fall har krav på erstatning for utgiftene til deltagelse i den anbudsrunden som ble avlyst. Dette er retten enig i.

Retten viser til at den ovenfor har kommet til at konkurransen ble avlyst uten at det forelå ”saklig grunn”, jf. forskriftens § 17-1. Det er selvsagt at Rødne ikke ville deltatt dersom rederiet hadde vært klar over at konkurransen ville blitt avlyst. Årsakskravet er derfor oppfylt. Det som gjenstår er å ta stilling til tapets størrelse.

Rødne har fremlagt en oversikt som viser samlede utgifter til deltagelse i første anbudsrunde med kroner 86.213,-. Fylkeskommunen har ikke reist innsigelser mot utgiftenes størrelse. Retten legger til grunn at utgiftene har vært av en slik størrelsesorden som angitt.

Partene er enige om at retten må foreta en skjønnsmessig reduksjon for den delen av utgiftene som kom Rødne til gode ved deltagelsen i andre anbudsrunde. Retten mener at reise og oppholdsutgifter i forbindelse med verftsbesøk representerer en besparelse ved deltagelsen i andre anbudsrunde. For øvrig bør det gjøres fradrag for noen få arbeidstimer. Tapet fastsettes etter dette skjønnsmessig til kroner 50.000,-, som også omfatter forsinkelsesrenter.

- 12 - 06-003904TVI-NHER Saken er dels vunnet og dels tapt. Det følger av hovedregelen i tvistemålsloven § 174, første ledd at hver av partene da skal dekke egne saksomkostninger. Retten har vurdert unntaket i bestemmelsens annet ledd, men ikke funnet tilstrekkelig grunn til å fravike lovens hovedregel. Partene bærer egne saksomkostninger.

D o m s s l u t n i n g :

1. Troms fylkeskommune dømmes til innen 14 dager fra dommens forkynnelse å betale til L. Rødne & Sønner AS kroner 50.000,-, med tillegg av forsinkelsesrenter beregnet fra 14 dager etter dommens forkynnelse og frem til betaling skjer.

2. Hver av partene bærer egne saksomkostninger.

Retten hevet

Erik Arnesen

Dommen kan påankes til lagmannsretten. Anken må erklæres direkte for tingretten innen 1 – en – måned fra dommen er forkynt.

Ankeerklæringen må være underskrevet eller medunderskrevet av en advokat. Den ankende part kan også henvende seg til rettens kontor og får ankeerklæringen nedtegnet og undertegnet der.

Samtidig med ankeerklæringen må den ankende part innbetale ankegebyr, som er 24 ganger rettsgebyret. Dersom hovedforhandlingen varer mer enn en dag, påløper ytterligere gebyr. Dersom anken gjelder en formuesverdi under 50 000 kroner, kan den ikke fremmes uten samtykke fra lagmannsretten. Søknad om samtykke må i slike tilfeller innsendes samtidig med ankeerklæringen.