Faglig hjørne

Alle priser skal telle med

I tilbudene skal leverandørene som regel fylle ut et prisskjema, som består av mange prisposter. Disse postene skal ofte summeres til en totalpris, men ikke alltid. Det er uansett viktig å vektlegge alle postene i prisskjemaet i evalueringen av tilbudene.
allepriserskaltellemed_IFles mer...

Åpning for mer forhandlinger, men visse vilkår må være oppfylt

De nye anskaffelsesreglene utvider adgangen til å bruke prosedyrene konkurranse med forhandlinger etter forutgående kunngjøring og konkurransepreget dialog. Men det er begrensninger på bruken: En oppdragsgiver kan bare bruke disse prosedyrene dersom vilkårene i ett av de fem unntakstilfellene er oppfylt.
znoNw
les mer...

Miljøledelsessystem som kvalifikasjonskrav

Et miljøledelsessystem skal sikre gode rutiner og tiltak i bedriften, slik at virksomheten i minst mulig grad belaster miljøet. Fra 1. januar 2017 åpnet regelverket for økt bruk av miljøledelsessystemer ved offentlige anskaffelser. I denne artikkelen tar vi for oss bruk av miljøledelsessystemer som kvalifikasjonskrav.
mljoledelsessystem_IF_2017les mer...

Dokumentasjonskrav gjelder også dialog etter tilbudsfristens utløp

dokumentasjon_IF_2017De nye prosedyrene åpen og begrenset tilbudskonkurranse tillater at oppdragsgiveren har dialog med leverandørene etter tilbudsfristens utløp. Det kreves da dokumentasjon av hva som foregår/har foregått i forbindelse med dialogen. Fravikes planene i anskaffelsesdokumentene for dialogen, skal begrunnelsen inn i protokollen. Det skal også navnet på leverandørene som oppdragsgiveren eventuelt har dialog med, og en kort begrunnelse for valget.
les mer...

Endringer i kontrakt er tillatt, men kontrakten må ikke bli en annen

epleogappelsinendringI løpet av kontraktsperioden kan det oppstå flere situasjoner hvor det kan være aktuelt for oppdragsgiveren å gjøre endringer i en inngått kontrakt. Spørsmål om endring i kontrakt vil særlig være aktuelt for langvarige og komplekse kontrakter. En endring er imidlertid ikke tillatt dersom innholdet i kontrakten blir vesentlig forskjellig fra den opprinnelige avtalen.
les mer...

Unormalt lave tilbud

LowRates
Hvordan skal oppdragsgivere håndtere tilbud med unormalt lave priser? Det nye innkjøpsregelverket har regler både for når oppdragsgiver må kontrollere prisene, og når tilbud må avvises. les mer...

Åpner for leverandør–dialog etter tilbudsfristens utløp

dialog_IF_13_2017To helt nye prosedyrer i anskaffelsesregelverket ble innført 1. januar i år: Åpen eller begrenset tilbudskonkurranse i del II i forskrift om offentlige anskaffelser. Det er anskaffelser under EØS-terskelverdiene og særlige tjenester. Begge prosedyrene tillater at oppdragsgiveren har dialog med leverandørene etter tilbudsfristens utløp. I denne artikkelen får du spillereglene for bruk av de nye prosedyrene.
les mer...

Forenkling gir økt mulighet for korrupsjon

korrupsjons2_2017Forenklinger i det nye anskaffelsesregelverket gir økt mulighet for korrupsjon. Det er viktig å være oppmerksom på de konkrete åpninger regelverket gir for å manipulere konkurransen, dersom man skal kunne forhindre og oppdage dette. les mer...

Utvidet adgang, men ingen plikt til å be om ettersending og avklaring

ettersending_IF_2017_11Den nye anskaffelsesforskriften gir oppdragsgiveren en utvidet adgang til å be om ettersending og avklaringer. I utgangspunktet kan oppdragsgiveren avklare alle typer opplysninger og be om ettersending av alle typer dokumentasjon så lenge det ikke medfører en forbedring av tilbudet. Som hovedregel har imidlertid ikke en oppdragsgiver plikt til å be om ettersending og avklaring.
les mer...

Hvordan skal leverandører fylle ut ESPD–skjemaet?

20170404Mange leverandører er nå i gang med å fylle ut det europeiske egenerklæringsskjemaet (ESPD). Her følger noen hovedpunkter som er viktige i forbindelse med utfyllingen. Det sies at utfyllingen kan by på hodebry første gangen. Når jobben imidlertid er gjort, oppleves førstegangsinnsatsen som et godt bidrag til senere forenkling og effektivisering.
les mer...

Hvordan skal oppdragsgiver fylle ut ESPD–skjemaet?

2016_7_fag Det nye anskaffelsesregelverket har vært gjeldende i snart to måneder. De første oppdragsgivere har prøvd seg på å fylle ut ESPD–skjemaet. Mange leverandører er nå i gang med sin del av denne jobben. Men hvordan skal oppdragsgiver fylle ut skjemaet? Her følger noen hovedpunkter.
les mer...

Nytt verktøy for å bekjempe arbeidslivskriminalitet

2017_03_fagligNoen oppdragsgivere skal etter de nye anskaffelsesreglene stille krav om at leverandørene maksimalt kan ha to ledd i leverandørkjeden. Det gjelder når leverandøren skal utføre bygge- og anleggsarbeider eller i kontrakter om renholdstjenester. Unntak finnes, men ved bruk av disse er det viktig at oppdragsgiveren er seg bevisst formålet med selve bestemmelsen – å motvirke arbeidslivskriminalitet.
les mer...

Forhåndskunngjøring og plikt til å kunngjøre kontraktendringer

20171_fagligNår det gjelder kunngjøringer, er mye i det nye regelverket for offentlige anskaffelser likt det gamle, men noe nytt er det. Visse oppdragsgivere kan f.eks. benytte en såkalt forhåndskunngjøring. Nytt er også kravet om å kunngjøre visse endringer i kontrakten.
Kunngjøringsplikt er det ikke under den nasjonale terskelverdien, heller ikke for helse– og sosialtjenester under EØS-terskelverdien på 6,3 mill.
les mer...

Ny prosedyre som bare skal brukes ved reell innovasjon

37_2016_faglig Innovasjonspartnerskap er en ny anskaffelsesprosedyre som kommer med det nye anskaffelsesregelverket. Den kan bare brukes der det reelt er snakk om innovasjon. En grundig markedsundersøkelse bør derfor gjennomføres før man setter i gang. Gjennomføringen av selve konkurransen skal, med enkelte unntak, skje etter de samme reglene som konkurranse med forhandling. Etter konkurransen kommer partnerskapskontrakten mellom oppdragsgiver og leverandør.
les mer...

Konkurranse med forhandling over EØS–tersklene bare for spesielle anledninger

2016_31_fagligDersom det har vært avholdt en anbudskonkurranse eller konkurransepreget dialog, og tilbudene som kom inn var ukorrekte eller uakseptable, kan oppdragsgiveren benytte konkurranse med forhandling. Det er et krav at samtlige tilbud er ukorrekte eller uakseptable. Dette gjelder for anskaffelser over EU/EØS–tersklene etter dagens regler.
les mer...

De grunnleggende prinsipper er ankerfeste og retningsgiver

2016_16_IF En offentlig oppdragsgiver må følge de grunnleggende kravene uavhengig av hvilken del av forskriften som regulerer anskaffelsen, og uavhengig av hvilken anskaffelsesmetode som velges. De grunnleggende kravene må overholdes på alle stadier av anskaffelsesprosessen. Ved tvil om en handling eller beslutning er i samsvar med regelverket, skal handlingen vurderes opp mot degrunnleggende prinsippene.
les mer...

Suspensjon kan gi oppsettende virkning alt ved begjæring om midlertidig forføyning

IF_201621_faglig Bestemmelsen om suspensjon betyr at selve begjæringen om midlertidig forføyning i visse tilfeller får automatisk oppsettende virkning. For leverandøren er det avgjørende at han ikke må vente på at domstolen gir midlertidig forføyning,men at en oppsettende virkning inntrer allerede ved begjæring om midlertidig forføyning. Dermed får han en reell mulighet til å få tildelt kontrakten.
les mer...

Anskaffelsesfristene i en sommer– og ferietid

17_2016_fagligDet nærmer seg sommer og ferietid, og da kan det være verd å se hva forskriften sier om det å sette frister. I det nasjonale regelverket gjelder at dersom fristen settes i en periode med mangehelligdager/fridager, bør det settes en lenger frist enn om den løper i en periode hvor det ikke er noen helligdager. I EU/EØS–konkurransene gjelder minimumsfrister og hensyn til tiden det tar å utarbeide tilbud.

les mer...

Bør være bevisst på markedssituasjonen ved valg av kontraktsvilkår

IF_2016_13_faglig Oppdragsgiveren bør være bevisst på markedssituasjonen ved bruk av kontraktsvilkår med unntak fra fremforhandlede standarder. Maksimal overføring av risiko til leverandøren kan isolert sett være forlokkende, men kan være en uheldig innkjøpsstrategi og vil kunne motvirke prinsippene nedfelt i loven om effektiv ressursbruk basert på forretningsmessighet, likebehandling og forutberegnlighet.
les mer...

Begunnelsesplikten krever mer enn bare evalueringsresultatet

2016_12_begrunnelse I begrunnelsen for en tildelingsbeslutning er det ikke nok bare å angi den valgte leverandørens resultater under hvert av tildelingskriteriene. Begrunnelsesplikten krever mer. Opplysninger som bare viser utfallet av evalueringen i konkurransen, er ikke en
begrunnelse for dette utfallet. Det konstaterer Kofa i en klagesak.les mer...

Greitt å beregne terskelverdier, men ikke alltid …..

2016_10_faglig Å beregne terskelverdien i vanlige anskaffelser byr sjelden på de altfor store utfordringer, men: I noen tilfeller er det f.eks. spørsmål om terskelverdi ved løpende kontrakter, i andre kontrakter som inngås regelmessig osv. Om disse og liknende finner du kunnskap nedenfor.
les mer...

Intensjonskunngjøring er vern mot risiko for sanksjoner

faglighjorne2016_3En oppdragsgiver har ingen plikt, men en mulighet til å bruke intensjonskunngjøring. Dersom han velger å foreta en slik kunngjøring, kan han helt unngå å bli ilagt sanksjoner for ulovlige direkte anskaffelser. Da må han samtidig tidligst inngå kontrakten ti dager regnet fra dagen etter datoen for kunngjøringen. Lar han imidlertid være å benytte en slik kunngjøring, må han leve med risikoen for å bli møtt av søksmål med krav om sanksjoner.
les mer...

Gir størst mulig konkurranse, men er ressurskrevende

IF_47_2015_FH En fordel med dynamisk innkjøpsordning er at oppdragsgiveren har flest mulige tilbud fra leverandører tilgjengelig til enhver tid. Da sikres størst mulig konkurranse. På en billig og rask måte får oppdragsgiveren dermed tilgang til tilbudsinformasjon fra en stor mengde firmaer. Ordningen mer ressurskrevende enn f.eks. bruk av rammeavtaler, ikke minst fordi et stort antall tilbud må vurderes underveis.les mer...

To grunnleggende krav til hva som er en ideell organisasjon

If44_2015 Offentlige oppdragsgivere kan kjøpe helse – og sosialstjenester fra ideelle organisasjoner. Da drar de nytte av et unntakl i forskriften. Det er nok å følge de grunnleggende kravene og øvrige formalkrav som stilles i del I. Men hva som er ideelle organisasjoner, er ikke definert i regelverket. Her må tolkning til. Det er to grunnleggende vilkår: Ikke profitthensyn og hele organisasjonen må arbeide for å avhjelpe sosiale behov uten økonomisk motiv.les mer...

Taushetsplikten kan gjelde helt fram til kontraktsinngåelsen

39_2015_IF Tilbud og protokoller skal være offentlige før kontrakt signeres. Det vil si allerede i den såkalte karensperioden. Det kan by på problemer når leverandørene kan få innsyn i hverandres tilbud på dette stadiet i anbudsprosessen. Justisdepartementet legger imidlertid til grunn at opplysningene er omfattet av taushetsplikt inntil det er klart at konkurransen vil bli avgjort på grunnlag av de innkomne tilbudene. Dersom dette ikke er klart før ved kontraktsinngåelsen, er opplysningene omfattet av taushetsplikt frem til dette tidspunktet.les mer...

Løpende kontrakter: Historikk eller anslag gir terskelverdi

31_2015_faglig Forskriften gir regler for hvordan man beregner terskelverdien for så vel tidsbegrensede som tidsubegrensede tjenestekontrakter. Det samme gjelder for vare– og tjenetekontrakter for inngås regelmessig. I prinsippet gjelder det enten bruk av historiske data eller mest mulig forsvarlige anslag. Ved inngåelse av rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger må oppdragsgiveren gjøre et forsvarlig anslag for den høyeste verdien av alle forventede kontrakter i hele avtaleperiodens eller ordningens varighet.

I denne spalten tar vi for oss ulike problemstillinger knyttet til gjennomføring av offentlige anskaffelser. Tidligere Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets (FADs) oppdaterte veiledning ligger til grunn (desember 2013). En stor del av oppdateringen består i at det er innarbeidet ny praksis for EU-domstolen og Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Vi tar denne gangen for oss
løpende kontrakter. Veiledningen kan studeres/lastes ned
her.

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fad/vedlegg/konkurransepolitikk/anskaffelsesveilderer_2013.pdf

Tjenestekontrakter

For løpende tjenestekontrakter uten fastsatt samlet pris er det i forskriften fastsatt noen regler for hvordan terskelverdiene skal beregnes. Er det fastsatt en samlet pris, legges denne til grunn ved beregningen. Dette kan for eksempel være tilfelle ved løpende advokatbistand, men hvor oppdragsgiveren har satt en øvre økonomisk ramme for bistanden.

For tjenestekontrakter som er tidsbegrenset, og som har en varighet på 48 måneder eller mindre, skal beregningsgrunnlaget ta utgangspunkt i det anslåtte beløpet for hele kontraktens varighet. Om avtalen inneholder en tidsbegrensning beror på en tolkning av den konkrete kontrakten.

Eksempel

En kommune inngår en vedlikeholdsavtale om kopimaskiner for 3 år. Prisen er fastsatt til en fast sum per gang det er behov for vedlikehold. Oppdragsgiveren må da på forsvarlig grunnlag, og ut fra hvor ofte det sannsynligvis vil være behov for vedlikehold, anslå et samlet beløp for hele 3 års-perioden. Hvis avtalen ikke er begrenset i tid eller avtalen gjelder for mer enn 48 måneder, hvor det ikke er fastsatt en samlet pris, er det i forskriften fastsatt at man skal beregne terskelverdiene ut fra en månedlig rate multiplisert med 48. Dette kan for eksempel være tilfelle hvor avtalen i utgangspunktet har en varighet på 2 år, men det fremgår at avtalen kan «forlenges etter nærmere avtale mellom partene”, uten at det er satt noen totalramme for avtalelengden. I dette tilfelle vil oppdragsgiver måtte ta utgangspunkt i en månedlig rate og multiplisere dette med 48. Avtaler med ubegrenset avtaleperiode vil kunne være i strid med kravet til konkurranse.

Vare og tjenestekontrakter som inngås regelmessig

Ved kjøp av varer og tjenester som oppdragsgiver gjør regelmessig, stiller forskriften
krav om at man tar hensyn til andre lignende regelmessige anskaffelser når
terskelverdiene beregnes. I motsatt tilfelle ville oppdragsgiveren kunne omgå regelverkets krav til konkurranse ved stadig å peke på at anskaffelsene er for små i forhold til terskelverdiene.

Typiske kontrakter som inngås regelmessig vil være driftsrelaterte anskaffelser, for eksempel av rekvisita.

Terskelverdien kan i disse tilfellene beregnes på to måter:

• enten på grunnlag av den samlede faktiske verdien av påfølgende kontrakter av samme type tildelt i løpet av de siste 12 måneder, eventuelt siste regnskapsår, om mulig justert for endringer som kan forekomme i fremtidige leveranser, eller

• den samlede anslåtte verdi av de påfølgende kontrakter som tildeles i løpet av 12 måneder fra den første leveransen.

Forskjellen på disse to metodene er at første alternativ legger historiske opplysninger til grunn, mens andre alternativ baseres på et anslag av forventet kontraktsverdi. Oppdragsgiveren må vurdere hvilke av disse metodene som passer best ut fra de faktiske forhold ved anskaffelsen, så lenge dette ikke gjøres for å omgå regelverket.

Hvis det skal inngås en rammeavtale for disse anskaffelsene, er det fastsatt egne bestemmelser om beregning av terskelverdiene for rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger.

Anskaffelser av «samme type»

Forutsetning for at kontraktene skal anses for én anskaffelse, er at de er av «samme type». I utrykket «kontrakter av samme type» ligger, etter Groesmeyer/Steinickes oppfatning, både at kontraktsgjenstandene helt eller delvis skal ligne på hverandre, slik at de tar sikte på å oppfylle de samme behov, og at kontraktenes grunnkarakteristika og vilkår ikke må avvike så mye fra hverandre at de ikke kan anses som lignende kontrakter.

For øvrig mener forfatterne det kan argumenteres for at det etter denne bestemmelsen kreves en noe tettere sammenheng mellom kontraktene enn det som ligger i bestemmelsen i direktivet om «ensartede varer».

Følgende KOFA–saker kan gi en viss veiledning (2011/112, 2011/119, 2011/207):

I sakene tok KOFA stilling til hvorvidt kontrakter om juridisk bistand er å anse som «kontrakter av samme type». Når det gjelder kontrakter innenfor samme type rettsområde, uttalte nemnda at disse som et utgangspunkt vil kunne anses som «samme type». I alle sakene gjaldt den juridiske bistanden en rekke til dels svært ulike rettsområder som i tillegg ble levert av over ti forskjellige leverandører. På bakgrunn av dette kom KOFA til at den ikke hadde tilstrekkelige holdepunkter for å fastslå at alle kontraktene som var inngått var av «samme type».

Rammeavtale og dynamisk innkjøpsordning

Rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger er ordninger hvor oppdragsgiveren inngår en avtale (uten av alle vilkårene for de endelige kontraktene trenger å være
regulert) med en eller flere leverandører for en bestemt periode, eller lar leverandører
bli tatt opp i en innkjøpsordning for en bestemt periode.

Felles for både rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger er at oppdragsgiveren
bruker ordningen som grunnlag for å inngå konkrete kontrakter i løpet av ordningens
varighet. Som hovedregel skal varigheten for disse ordningene ikke overstige 4 år. Ved inngåelse av rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger må oppdragsgiveren foreta et forsvarlig anslag og legge til grunn den høyeste verdien av alle forventede kontrakter i hele avtaleperiodens eller ordningens varighet.

Det er ikke avgjørende om avtalen er forpliktende i den forstand at oppdragsgiveren har en plikt til å foreta alle de relevante innkjøpene gjennom ordningen eller rammeavtalen.

Eksempel:

Et sykehus inngår en rammeavtale om medisinsk utstyr for tre år, med opsjon for ytterligere ett år. Her må oppdragsgiveren anslå verdien av alle forventede
kontrakter innen en fire års periode ved beregning av terskelverdiene. Dersom
dette er anskaffelser tidligere som har vært foretatt regelmessig, vil
man kunne bruke historiske opplysninger som grunnlag. I slike tilfeller må man eventuelt korrigere for mulige endringer i økt/redusert behov for utstyret i løpet av avtaleperioden.



les mer...

Dekningskjøp bare på strenge vilkår for oppdragsgiver

2015_27_faglighjordne Hvis domstolen kjenner en kontrakt uten virkning, kan oppdragsgiveren gjøre et såkalt dekningskjøp. Det knytter seg strenge betingelser til bruk av dekningskjøp. En slik kontrakt skal dessuten ikke inngås for lengre tidsrom enn det tar å gjennomføre en ordinær konkurranse.Også ved bruk av dekningskjøp skal oppdragsgiveren søke å gjennomføre et minimum av konkurranse. Å orientere seg i markedet raskt er da en fornuftig start. les mer...

Må være våkne når rådgivere koples inn ved en anskaffelse

IF_20_2015_faglighjorne Når en anskaffelse forberedes, må oppdragsgiveren være seg bevisst hvem han mottar råd fra. Dersom den eller de aktuelle rådgiverne får en fordel som følge av rådgivningen og melder seg på i selve konkurransen, kan kravet til likebehandling være brutt. Da bør oppdragsgiveren avvise rådgiveren fra deltakelse, ellers står selve konkurransen i fare. Hovedregelen er at informasjon om betingelser og krav skal tilflyte alle leverandørene samtidig. les mer...

Ikke krav om individuell begrunnelse til hver leverandør

2015_16_faglig_hjorne Oppdragsgiverne er ikke forpliktet til å redegjøre for hvordan det vinnende tilbudet er vurdert i forhold til hvert enkelt av de øvrige tilbudene. Det er ikke noe krav om å gi en individuell begrunnelse til hver enkelt leverandør. Det er nok å sende ut en likelydende begrunnelse til de berørte leverandørene. Hensynet til leverandørutvikling ivaretas ikke nødvendigvis best gjennom begrunnelsen for valg av leverandør. Dette hensynet skal ikke styre kravet til omfang av og innhold i begrunnelsen.les mer...

Åpenbare feil kan rettes og avklaringer gjøres, men …

Faglig_13_15_IFRett nok er det forhandlingsforbud ved anbudskonkurranser, men visse avklaringer og rettelser kan gjøres. Grensene for adgangen er imidlertid strenge. Forhandlingsforbudet og likebehandlingsprinsippet må etterleves. Det er f.eks. ikke tillatt å forhandle om innholdet i tilbudene gjennom avklaringer. Ved den minste tvil om hvordan en åpenbar feil skal rettes opp, skal oppdragsgiveren ikke rette feilen.les mer...

Plikt til å gjøre en forsvarlig verdivurdering av anskaffelsen

2015_8_faglighjorne Beregningen av anskaffelsens verdi skal være forsvarlig. Det er en plikt oppdragsgiveren har etter regelverket. Oppdragsgiveren må gjøre, heter det, et kommersielt anslag over hva den mener anskaffelsen vil være verdt. Om tilbudene i etterkant likevel viser seg å ligge over terskelverdiene, vil han ikke kunne klandres hvis skjønnet må karakteriseres som forsvarlig. Dersom tilbudene ligger høyt over anslagene som er foretatt, kan det imidlertid være grunn til å spørre seg om anslaget har vært forsvarlig.
les mer...

Blandede kontrakter – også med en «gråsone»

Uke 05 - Faglig hjorne - blande de kontrakter - B - forside Det fins regler for hvilken del av regelverket som skal benyttes i ulike blandede kontrakter. Men det er en «gråsone»: Grensedragningen mellom en ervervs-/leieavtale og en bygge- og anleggskontrakt. Kontrakter om erverv eller leie av jord, eksisterende bygninger eller annen fast eiendom er nemlig unntatt fra forskriften. En helhetsvurdering må til for å avgjøre om unntaket skal gjelde i den enkelte anskaffelse. Faren for omgåelse av regelverket skal tillegges stor vekt.les mer...

E-kommunikasjon er effektivt, men ikke fritt fram for bruk

faglig hjorne 47_2014Elektroniske kommunikasjonsmidler kan bidra til å effektivisere innkjøpsprosessen betydelig. Hvis oppdragsgiveren f.eks. legger konkurransegrunnlaget fritt tilgjengelig på internett, kan fristene for mottak av tilbud over EØS-terskelverdiene reduseres med inntil fem dager. Men oppdragsgiver har ikke ubegrenset frihet til å velge elektroniske kommunikasjonsmidler.les mer...

Ok med løpende avtaler, men ikke lengre enn nødvendig

Uke 47 - Faglig hjorne-forsideDet er bare for rammeavtaler at anskaffelsesregelverket regulerer hvor lenge en kontrakt skal vare. Ellers er det ikke noe eksplisitt forbud mot løpende avtaler, dvs. avtaler som ikke er begrenset i tid. Men føringer fins. Her er det de grunnleggende prinsipper om konkurranse og krav til god forretningsskikk som råder. Det skal ikke inngås kontrakter med lengre varighet enn nødvendig.les mer...

Viktig å forstå regelunntaket for FoU-tjenester på rett måte

Uke 43 - Faglig hjorne-C Enkelte kontrakter om forsknings- og utviklingstjenester (FoU-tjenester) kan unntas fra regelverket for offentlige anskaffelser. Det gjelder når oppdragsgiveren ikke fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiveren til bruk i hans virksomhet. Bestemmelsen er et unntak og må ikke tolkes utvidende.
les mer...

Gode råd ved bruk av lærlingklausul i kontrakter

Uke 39 - Faglig hjorne-C Der det foreligger et klart behov for lærlinger i en bransje, og
omfanget av behov for faglært arbeidskraft knyttet til oppdraget og kontraktens varighet tilsier det, skal det i størst mulig grad stilles krav til bruk at et konkret antall lærlinger. Dette fremgår av Oslo kommunes veiledning ved bruk av lærlingklausul i sine kontraktskrav. Det er mangel på læreplasser i mange bransjer, og Byråden for finans i Oslo kommune har vedtatt å innskjerpe krav om bruk av lærlinger ved kommunens anskaffelseskontrakter.les mer...

Beskjed om avvisning skal gis snarest mulig

Uke 34 - Faglig - A - avvisning Oppdragsgiveren skal snarest mulig gi skriftlig melding med en kort begrunnelse dersom et tilbud blir avvist. Motivet for regelen er blant annet hensynet til etterprøvbarhet og forutsigbarhet. Formålet med begrunnelsesplikten er å gi den aktuelle leverandøren mulighet til å ta stilling til om tilbudet er avvist på riktig grunnlag, og om det er grunnlag for å ta skritt for å få beslutningen omgjort eller anskaffelsesprosedyren stanset.les mer...

Dokumentasjonskrav knyttet til tildelingskriterier

Uke 26 - Faglig hjorne-C En oppdragsgiver kan ikke bruke tildelingskriterier som inneholder dokumentasjonskrav som ikke kan etterprøves. Det har EU-domstolen fastslått. Tildelingskriteriene må gjøre det mulig for oppdragsgiveren å vurdere tilbudet på en nøyaktig og etterrettelig måte. Men det er grenser for hvor mye dokumentasjon en oppdragsgiver kan etterspørre – det følger bl.a. av det såkalte forholdsmessighetsprinsippet.les mer...

Seks «knagger» til bruk ved valg av anskaffelsesform

Uke 21 - Faglig hjorne -D Når du skal velge anskaffelsesform er det flere forhold å ta i betraktning. Nedenfor gir vi deg seks «knagger» til bruk ved vurderingene. Ressursbruk er en av disse, og til den vurderingen hører også å ta hensyn til kostnadene som leverandørene har ved utarbeidelse av tilbud, og de ulemper det har for leverandørene å være bundet av tilbudet i den tid det tar å gjennomføre anskaffelsesprosessen. les mer...

Etiske krav må kunne gjennomføres i praksis

Uke 17 - Faglig hjorne- forside Det er en økende tendens til at offentlige oppdragsgivere stiller etiske krav til produksjon av varer og tjenester. Når man stiller etiske krav overfor leverandører, er det viktig å stille krav som er praktisk gjennomførbare og bidrar konstruktivt til formålet med å stille slike krav. Utfordringen ved etiske krav er ikke bare å følge opp den leverandøren som oppdragsgiveren direkte forholder seg til, men også hele den bakenforliggende leverandørkjeden.les mer...

Hva omfattes av unntaket for offentlig maktutøvelse?

Uke 13 - Faglig hjorne-A Oppgaver som gjelder myndighetsutøvelse, er unntatt fra anskaffelsesregelverket. Men hva er myndighetsutøvelse? Kjerneområdet for statsmakten må regnes som offentlig maktutøvelse. Mer problematisk blir det når man står ovenfor velferdsstatstjenester. Disse tjenestene vil oftest falle utenfor kategorien offentlig maktutøvelse. En del tjenester innenfor helse- og sosialsektoren vil likevel kunne inneholde sterke elementer av offentlig maktutøvelse, og i utgangspunkt falle utenfor anskaffelsesregelverket.
les mer...

Vanskelig å avgjøre om en kontraktsendring er vesentlig

Uke 08- Faglig hjorne- endring i kontrakt-A Hvis en oppdragsgiver foretar vesentlige endringer i en kontrakt uten å konkurranseutsette på nytt, vil det bli ansett som en ulovlig direkte anskaffelse. Dette kan føre til alvorlige sanksjoner, både for oppdragsgiveren og leverandøren med den aktuelle kontrakten. Vurderingen av om en endring er vesentlig kan være ganske vanskelig. For å unngå sanksjoner i et slikt tilfelle kan en oppdragsgiver i god tro foreta en intensjonskunngjøring og vente med å inngå kontrakt i ti dager.les mer...

I visse tilfeller gjelder taushetsplikten lenger ….

Uke 05 - Faglig hjorne - innsyn - A I utgangspunktet skal tilbud og protokoller være offentlige før kontrakt signeres, men i visse tilfeller kan opplysninger være omfattet av taushetsplikt frem til kontraktsinngåelsen. Hvis konkurransen må utlyses på nytt, kan det selvsagt være svært skadelig for konkurransen at leverandørene har hatt innsyn i hverandres tilbud i den forutgående konkurransen. Opplysningene er i slike tilfeller omfattet av taushetsplikt inntil det er klart at konkurransen vil bli avgjort på grunnlag av de innkomne tilbudene.
les mer...

Kriteriene for utvidet egenregi i stadig utvikling

Uke 52 - Faglig hjorne - A På visse vilkår gjelder ikke anskaffelsesregelverket for såkalt utvidet egenregi, dvs. vertikalt offentlig-offentlig samarbeid. Nå foreligger oppdatert veiledning om hva som skal til for at denne typen egenregi skal være lovlig. Hovedkriteriene kontroll og omsetning er de samme, men unntaket, som er skapt av domstolene, er hele tiden under utvikling.les mer...

Tjenestekonsesjoner – unntatt fra innkjøpsreglene

faglighjorneEt eget direktiv fra EU om tildeling av tjenestekonsesjonskontrakter er på vei, men foreløpig gjelder hva som har utviklet seg etter rettspraksis. Slike kontraktstildelinger hører med blant unntakene i det norske regelverket for offentlige anskaffelser. Men kontraktene må likevel ikke tildeles på basis av grunnleggende prinsipper som ikke-diskriminering og likebehandling. For tjenestekonsesjoner av en viss størrelse har EF-domstolen slått fast at er plikt til å offentliggjøre konsesjonen på en slik måte at virksomheter i andre medlemsstater får muligheten til å melde sin interesse.les mer...

Poengsette pris eller prissette kvalitet?

uke 40 Faglig hjørne - vekting - forside Når man skal vekte pris mot andre kriterier, kan man enten poengsette pris eller prissette de øvrige (kvalitet). Forskriftsteksten indikerer metoden å poengsette pris. Regelverket er imidlertid ikke til hinder for å bruke metoden der en prissetter kvalitet. Begge systemer brukes for å måle den relative vektingen av tildelingskriteriene.Reglene om vekting er innført for å forsterke kravet til forutberegneligheten.
les mer...

Fryktet følgene av avvisningsplikten – slapp foretaksstraff for korrupsjon

Uke 35 - Faglig Dersom en leverandør er dømt for f.eks. korrupsjon langt tilbake i tid, kan det være uforholdsmessig å avvise ham fra en offentlig anbudskonkurranse, selv om det ved slike tilfeller etter reglene i utgangspunkt er en plikt til å avvise. En fersk dom i Høyesterett tar konsekvensen, og lar konsulentselskapet Norconsult slippe foretaksstraff. Blant forholdene som bl.a. veide tungt i Høyesteretts avgjørelse: Selskapet har foretatt flere tiltak for å forhindre korrupsjon i fremtiden, og det er risiko for at oppdragsgiveres praktisering av regelverket samlet sett fører til uforholdsmessige konsekvenser.

les mer...

«Uten virkning» kan åpne for forhandlinger over EØS-tersklene ved dekningskjøp

Uke 26 bildebruk Over EØS-terskelverdiene skal bare åpne eller begrenset anbudskonkurranse benyttes. Ved visse unntak kan likevel konkurranse med forhandlinger tas i bruk. Ved dekningskjøp kan f.eks. forhandling uten forutgående kunngjøring benyttes dersom det nødvendig som følge av at en kontrakt er kjent uten virkning. EF-domstolen har flere ganger understreket at unntaksreglene må fortolkes restriktivt, og at det er oppdragsgiveren som har bevisbyrden for at vilkårene er oppfylt.
les mer...

«Direkteanskaffelser» er ikke direkte anskaffelser

Uke 22 - Faglig hjørne-A I utgangspunkt skal det være reell konkurranse forut for anskaffelsen uansett anskaffelsens verdi. Således kan begrepet «direkteanskaffelse» være misvisende. Det får oss til å tenke på at en oppdragsgiver kan gå direkte til én leverandør uten konkurranse. De grunnleggende prinsippene i regelverket må følges, også for kjøp etter forskriftens del 1. Derimot er ikke kravene til prosedyre for gjennomføring av konkurransen så detaljerte.les mer...

Ikke absolutt forhandlingsforbud, bare nesten…

Uke 18-Faglig-A Forhandlingsforbudet ved åpne og begrensede anbudskonkurranser innebærer ikke et absolutt forbud mot kontakt mellom partene. Anskaffelsesregelverket har flere bestemmelser som regulerer kontakten mellom partene. I visse tilfeller er det for eksempel tillatt å foreta visse avklaringer og rette åpenbare feil. Dessuten plikter oppdragsgiveren
å ta kontakt med leverandøren dersom de vurderer å avvise tilbudet som unormalt lavt. Dette fremgår av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets (FADs) veiledning til forskrift til lov om offentlige anskaffelser.les mer...

Karensperioden er ingen «klagefrist»

Uke 14 - Faglig hjørne-A En oppdragsgiver kan først inngå kontrakt eller rammeavtale etter utløpet av karensperioden som han selv har fastsatt. Etter anskaffelsesforskriften del III skal karensperioden være minst 10 dager dersom meddelelsen sendes elektronisk, eller over telefaks og minst 15 dager dersom meddelelsen sendes med et annet kommunikasjonsmiddel. Karensperioden har tidligere vært omtalt som en ”klagefrist”, men en leverandør kan så vel klage som reise søksmål også etter karensperiodens utløp.les mer...

Dekningskjøp når en kontrakt er kjent uten virkning

9_2013_hjorne En oppdragsgiver kan benytte forhandling uten forutgående kunngjøring ved dekningskjøp som er nødvendig som følge av at en kontrakt er kjent uten virkning. Hovedregelen er imidlertid ny konkurranse etter regelverket, men det er unntak, som må forstås relativt strengt: Innkjøpet må være nødvendig, og nødvendigheten må oppstå som følge av at kontrakten er kjent uten virkning. Oppdragsgiveren har ikke adgang til å foreta et dekningskjøp der det er mulig å gjennomføre en anskaffelse f.eks. etter hasteprosedyren.les mer...

Må reise søksmål senest to år etter kontraktinngåelsen

Uke 05-Faglig hjørne-A Søksmål med sikte på å få iverksatt sanksjoner må reises senest 2 år etter at kontrakten er inngått. Det gjelder alle sanksjonene – «uten virkning», overtredelsesgebyr og avkorting. Imidlertid er det unntak – i noen tilfeller er søksmålsfristen bare 30 dager. En forutsetning for det er at oppdragsgiveren har varslet berørte leverandører forskriftsmessig om at kontrakt er inngått. Leverandørene er imidlertid etter søksmålsfristen ikke avskåret fra å anlegge andre typer søksmål, for eksempel søksmål med påstand om erstatning eller bringe saken inn for KOFA.
les mer...

De nye sanksjonene – hvor og når kan de brukes?

Uke 51 - Faglig hjørne-A Ved alvorlige brudd på regelverket skal kontrakten kjennes «uten virkning». Det er den mest dramatiske av de nye sanksjonsmulighetene som domstolene har fått. Denne kan bare benyttes for kontrakter over EU/EØS-terskelverdiene. De to andre sanksjonene, overtredelsesgebyr og avkorting av kontrakt, kan brukes både over og under disse terskelverdiene. Nedenfor ser vi nærmere på hvilke sanksjoner som kan idømmes.les mer...

Obligatorisk å ilegge bestemte sanksjoner

44_2012_i_faglig I en rekke av sanksjonsbestemmelsene står det utrykkelig at retten ”skal” idømme en bestemt sanksjon, dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Dette betyr at det er obligatorisk for retten å ilegge slike sanksjoner i de nevnte tilfellene. Dersom det for eksempel foreligger en ulovlig direkte anskaffelse er det ikke nødvendig at partene har nedlagt påstand om at kontrakten skal kjennes uten virkning. I dette tilfellet vil retten ha en plikt til å kjenne kontrakten uten virkning på eget initiativ (ex officio).
les mer...

Suspensjon innført for å sikre leverandørers rettigheter

Uke 44- Faglig hjørne-forside Det er en viss risiko ved midlertidig forføyning at oppdragsgiveren inngår kontrakt før domstolen har rukket å ta stilling til begjæringen. Den nye bestemmelsen i regelverket for offentlige anskaffelser om suspensjon betyr imidlertid at selve begjæringen om midlertidig forføyning, i visse tilfeller, får automatisk oppsettende virkning. Det betyr at oppdragsgiveren har plikt til å avvente kontraktsinngåelsen inntil domstolen har tatt stilling til begjæringen, og dermed sikre leverandørers rettigheter.

les mer...

Økte krav til innhold, men bare én melding om kontrakttildeling

Uke 39 - Faglig hjørne-forside Etter revisjonen av regelverket for offentlige anskaffelser 1. juli i år skal oppdragsgiveren bare gi én meddelelse til deltakerne i konkurransen om sine beslutninger. Det kan dreie seg om ved kontrakttildeling, avvisning av leverandør eller tilbud og ved avlysning av konkurransen. Kravet til innhold i meddelelsen om kontrakttildeling er økt, mens leverandørutviklings-perspektivet ved begrunnelsene er ute.les mer...

«Frivillig» frist for begjæring om midlertidig forføyning

Uke 35 -Faglig hjørne-E En oppdragsgiver har nå fått mulighet til å fastsette en «frivillig» frist for begjæring om midlertidig forføyning mot visse beslutninger. Dette gjelder bare ved oppdragsgiverens beslutninger om å avvise en forespørsel om å delta i konkurransen på grunn av forhold ved leverandøren og forkaste en forespørsel om å delta når det er satt en grense for antall deltakere. Dette gjelder dessuten bare ved en begrenset anbudskonkurranse, konkurranse med forhandlinger med prekvalifisering eller konkurransepreget dialog. Når det gjelder vedståelsesfristen er det dessuten endringer fra tidligere.

les mer...

DIFI felt i KOFA for konkurranse om ny operatøravtale for DOFFIN

Difi_logo2DIFI er felt i KOFA i konkurranse om ny operatøravtale om drift av DOFFIN. Dette gjør at vinneren av konkurransen, og dagens operatør, Milsltream, likevel neppe vil bli tildelt kontrakten. Det oppsiktsvekkende er imidlertid ikke feilen DIFI har gjort, og som de ble felt på i KOFA. Det store spørsmålet er hvorfor man har valgt en kontraktsvarighet på inntil 13 år. les mer...

«alternative tilbud»

110937284
Alternative tilbud kan eksempelvis benyttes for å åpne for andre løsninger, for å ivareta ytterligere hensyn eller for å vurdere enklere løsninger. Reglene om alternative tilbud i forskriften gjennomfører artikkel 24 i direktiv 2004/18/EF og skal forstås i tråd med denne bestemmelsen. Bestemmelsene kan ikke tolkes i lys av tradisjonell norsk bakgrunns anbudsrett. Det er derfor viktig å legge bort tidligere oppfatninger om vanlig norsk språklig forståelse og ulike bransjeoppfatninger av begrepet alternative tilbud.

I nyhetsbrevet denne gangen retter vi søke- lyset mot alternative bud, og som vanlig støtter vi oss til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets (FADs) veiledning.
les mer...

Spesialprosedyre for komplekse anskaffelser

Uke 26 - Juridisk hjørne-C Gradvis er prosedyren konkurransepreget dialog tatt i bruk, f.eks. i forbindelse med AltINN II, E16 Trondheim – Stjørdal – dagsone vest, datasystem til NAV, elektronisk pasientjournal for tannhelsetjenesten og innføring av elektronisk stemmegivning ved valg. Det dreie seg om komplekse anskaffelser, der behovene beskrives, men der det er umulig for oppdragsgiveren å beskrive løsningen(e).

les mer...

Når en rådgiver er med på å lage spesifikasjonene…

Uke 22 - Faglig hjørne-BRådgivere som kan ha en økonomisk interesse i den konkrete anskaffelsen, bør ikke benyttes i arbeidet med å utvikle spesifikasjonene til denne anskaffelsen. Årsaken er at en slik rådgiver kan få en konkurransefordel i og med at han sitter på verdifull informasjon som kanskje andre ikke har. Alternativt kan han ha fått nødvendig informasjon før alle andre. I begge tilfeller kan konkurransen svekkes.
les mer...

Rolleendring i det norske klagesystemet

Uke 18 - Faglig hjørne - klageadgang-B Ved førstkommende årsskiftet runder KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) 10 år. Da er klagenemnda tilbake i den rollen den egentlig var tiltenkt – et rådgivende og kompetansebyggende klageorgan. Det er da domstolene som skal forvalte arsenalet av sanksjoner, som særlig er tiltenkt grove brudd på regelverket. I første rekke av disse er ulovlig direkteanskaffelse. KOFA skal ikke lenger kunne skrive ut overtredelsesgebyr.
les mer...

Større fleksibilitet ved plan- og designkonkurranser

Uke 13-Faglig hjørne-A I motsetning til ved anbudskonkurranser og konkurranser med forhandling plikter ikke oppdragsgiver ved en plan- eller designkonkurranse å utarbeide et detaljert konkurransegrunnlag med ytelsesbeskrivelse. Oppdragsgiveren har dermed større fleksibilitet til å få frem gode løsningsforslag fra markedet. Oppdragsgiveren må imidlertid utlevere reglene for gjennomføring av konkurransen til dem som er interessert i å delta.
les mer...

Alvorlige regelbrudd kan få følger for den enkelte innkjøper

126434042 Av Robert Myhre, advokat i Myhre & Co Advokatfirma, og tidligere sekretariatsleder i KOFA.

Alvorlige brudd på anskaffelsesreglene kan gi grunnlag for ordensstraff etter tjenestemannsloven – en ny dom skjerper reglene.
Etter dommen er det nå på det rene at alvorlige brudd på anskaffelsesreglene også kan få konsekvenser for den enkelte innkjøper. les mer...

Praktiske og konstruktive etiske krav

Uke 09 - Faglig hjørne-A Når man stiller etiske krav overfor leverandører, er det viktig å stille krav som er praktisk gjennomførbare og bidrar konstruktivt til formålet med å stille slike krav. Den store utfordringen er ikke bare å følge opp den leverandøren som oppdragsgiveren direkte forholder seg til, men å omfatte hele den bakenforliggende leverandørkjeden. Adgangen til å stille etiske krav er imidlertid omdiskutert.
les mer...

Både en plikt og en rett til å avvise tilbud

Uke 05-12 Faglig hjørne-underskrift En oppdragsgiver har en plikt til å avvise et tilbud, og en rett til det samme. Hvorvidt det er plikten eller retten som er utslagsgivende, avhenger av hva slags forhold ved tilbudet vi snakker om. Men uansett er det en plikt for oppdragsgiveren å ta stilling til avvisningsspørsmålet snarest mulig. Uavhengig av hvilken konkurranseform som er valgt, vurderes avvisningsspørsmål knyttet til forhold ved leverandøren først, deretter tilbudene.
les mer...

Vurderinger ved valg av konkurranseform

Uke 51-Faglig hjørneB Flere forhold må tas i betraktning ved valg av konkurranseform: Er anskaffelsen en enkel standardvare, eller en kompleks ytelse eller oppgave? Hvordan er markedsforholdene? Hva tilsier ressurssituasjonen? Når oppdragsgiveren først har valgt en konkurranseform, og kunngjort denne, er oppdragsgiveren nemlig bundet av dette. Da er det ingen vei tilbake uten å avlyse før man igangsetter en ny konkurranse.les mer...

Ikke lov å øve press på faste vilkår i en rammeavtale

Uke 48 - Faglig hjørne - A kopi En oppdragsgiver kan ha rammeavtaler med faste vilkår med flere leverandører. Dersom alle vilkårene ligger fast, er det ikke tillatt å åpne konkurransen på nytt for å endre disse vilkårene. Av dette følger det at det ikke er tillatt å presse leverandører ytterligere gjennom en minikonkurranse på vilkår som allerede er bindende avtalt i rammeavtalen. For eksempel kan oppdragsgiver ikke åpne ny konkurranse på pris hvis leverandørene allerede har gitt sine beste priser gjennom faste prisvilkår i rammeavtalen.

les mer...

Trangt nåløye for rammeavtaler på mer enn fire år

Uke 45 - Faglig hjørne Hovedregelen om maksimal varighet på fire år for rammeavtaler kan fravikes i tilfeller som er særlig berettiget ut fra rammeavtalens gjenstand. Kravet til konkurranse står imidlertid sentralt i vurderingen av hvorvidt unntaket kan benyttes. Det antas at unntaket er snevert, og at vurderingen av hvorvidt det kan benyttes ikke åpner for oppdragsgiverens subjektive skjønn.les mer...

Ikke fritt fram å avvise leverandører

Faglig hjorne35_2011 Noen ganger må en leverandør avvises, andre ganger kan han avvises. I begge tilfeller er det forhold ved leverandøren som er avgjørende. Det er opp til oppdragsgiveren å ta beslutningen, men han har ikke rett til å avvise for forhold ved leverandøren i andre tilfeller enn det som fremgår av forskriftens bestemmelser, Hans skjønn er med andre ord ikke ubegrenset. Og melding til leverandøren om at han er avvist, må sendes av sted så snart som mulig.
les mer...

Ikke fritt fram ved kontrakttildelingen

31fhEn offentlig oppdragsgiver kan ikke fritt velge sin leverandør. Han har ikke ubegrenset fritt skjønn ved kontrakttildelingen. Det gjelder et krav om likebehandling, gjennomsiktighet og forutberegnlighet. EU-domstolen har sagt det slik: tildelingskriteriene må fremgå på en slik måte at det er mulig for alle rimelig opplyste og normalt påpasselige leverandører å fortolke dem på samme måte.
les mer...

Det faglige hjørnet Strenge vilkår for å ta i bruk unntaksregler


En offentlig oppdragsgiver kan velge mellom åpen eller begrenset anbudskonkurranse og konkurranse med forhandling dersom verdien av anskaffelsen ligger i området for den nasjonale kunngjøringsplikten. Men det et finnes unntak, og da er det prosedyrene for kjøp under den nasjonale kunngjøringsplikt som er aktuelle. Dersom unntak skal benyttes, kreves at strenge vilkår er oppfylt.




Pasted Graphic 1


les mer...

Avvik fra kontraktstandard kan være uheldig innkjøpsstrategi



Konkurransegrunnlaget inneholdt ikke kriterier for valg av tilbud, slik det skulle etter forskriften. Dermed fikk ikke leverandørene et forsvarlig grunnlag for å inngi tilbud. Det har KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) slått fast. En slik feil er ikke mulig å reparere, slik at konkurransen egentlig burde vært avlyst.




Pasted Graphic 1
les mer...

Det faglige hjørnet - Noen FoU-tjenester er unntatt fra innkjøpsreglene


Enkelte kontrakter om forsknings- og utviklingstjenester (FoU) er unntatt fra regelverket om offentlige anskaffelser. Unntaket gjelder bare for kjøp av tjenester. For at en kontrakt skal anses å være en FoU-kontrakt, må det foreligge et forsknings- eller utviklingselement. Unntaket gjelder når oppdragsgiveren ikke fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiveren til bruk i hans virksomhet.




Pasted Graphic 1
les mer...

Egenregi – ett av de aller heteste innkjøpstemaene

Faglig hjørne kopiNår EU-kommisjonen har startet en evaluering av dagens regelverk for offentlige anskaffelser, er det egenregi-problemstillinger som blir blant de aller heteste temaene. Det er fordi kommunale og regionale myndigheter over hele Europa – også i Norge – vil stå fritt til å organisere sine tjenester til innbyggerne. De vil ikke at organiseringen skal være avhengig av anskaffelsesreglene. I månedens ”Faglig hjørne” ser vi nettopp nærmere på dagens egenregi-bestemmelser.les mer...

Har med leverandørenes rettssikkerhet å gjøre

Faglig hjørne kopi Kravet om at oppdragsgiveren skal begrunne sine beslutninger har med leverandørenes rettssikkerhet å gjøre. Hvorvidt leverandørene har mulighet til å få oppdragsgiverens beslutninger overprøvd, avhenger i stor grad av begrunnelsesplikten. Begrunnelsen må derfor være av en slik art at det er mulig å etterprøve om beslutningen er i samsvar med regelverket og de regler som er satt for konkurransen. Dessuten vil slike tilbakemeldinger være et bidrag til forbedringer i den enkelte bedrift. les mer...

Vilkår for taushetsplikt ved innsyn i tilbud

71017696Formålet med reglene om taushetsplikt for næringsopplysinger er ikke å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av alle opplysninger som kan ha uheldige eller ubehagelige konsekvenser for vedkommende virksomhet, skriver Sivilombudsmannen i en sak som gjelder krav om innsyn i tilbud før kontrakt er formelt inngått. Vilkåret for taushetsplikten er at en offentliggjøring av opplysningen vil kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for den som har krav på hemmelighold. les mer...

Reglene gjelder bare ved forpliktende avtale

For at regelverket skal gjelde, må det foreligge en såkalt gjensidig bebyrdende kontrakt. I det ligger det at begge parter må være forpliktet av avtalen, og at forpliktelsene må være avhengige av hverandre. Oppdragsgiverens vederlag vil normalt bestå i å betale en sum penger. En tjenestekonsesjon er det samme som en tjenestekontrakt, men hvor vederlaget for tjenesten som skal utføres, enten utelukkende består av retten til å utnytte tjenesten, eller en slik rett sammen med betaling.les mer...

Det faglige hjørnet - Hvem gjelder innkjøpsreglene for?

At alle etater og organer i det offentlige skal følge reglene for offentlige innkjøp når det anskaffer varer, tjenester eller kontraherer bygg og anlegg, er en selvfølge – selv om Riksrevisjonens undersøkelser indikerer at ikke alle tar konsekvensen av det. Også såkalte offentligrettslige organer skal følge disse reglene. Men det er flere kriterier som slike organ må oppfylle, for at de skal kjøpe etter innkjøpsreglene for det offentlige.les mer...

Det faglige hjørnet Sjekk markedet før anskaffelsen

For komplekse anskaffelser/markeder bør det foretas en grundig markedsanalyse. Dette gjelder også der markedet er ukjent eller nytt for virksomheten. Ved anskaffelse av standard varer kan et par telefoner eller et søk på Internett gi tilstrekkelig informasjon til at virksomheten får en forståelse av hvordan markedssituasjonen er. Dette skriver Oslo kommune i sin nylig reviderte veiledning for offentlige anskaffelser.les mer...

Det faglige hjørnet Grunnleggende hensyn bak kunngjøringskravet

Konkurranse og innsyn er de grunnleggende hensynene som ligger bak kravet om kunngjøring av offentlige anskaffelser. Kunngjøring er et virkemiddel for å gjøre leverandører i markedet oppmerksom på anskaffelsen. I utgangspunktet er det kunngjøringsplikt for alle anskaffelser over nasjonal terskelverdi, som for tiden er 500 000 kroner. les mer...

Rett og plikt til å avvise en leverandør

Visse forhold knyttet til leverandøren gjør at han skal nektes deltakelse i en offentlig anbudskonkurranse.les mer...

Forutsetter god regelkunnskap – hvis ikke, så…

Det er et vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr at overtredelsen er grovt uaktsom eller forsettelig fra oppdragsgivers side, eller fra en som handler på vegne av oppdragsgiver, fremgår det av forskriften til lov om offentlige anskaffelser. I den forbindelse understrekes det at offentlige oppdragsgivere forutsettes å ha god oversikt over regelverket for offentlige anskaffelser, og at det derfor ikke vil være noen høy terskel for å anse en rettsuvitenhet som grovt uaktsom. Sanksjonen kan bare rettes mot oppdragsgiver.les mer...

Alternative tilbud bare når det bes om det

Legg vekk tidligere oppfatninger om vanlig norsk språklig forståelse og ulike bransjeoppfatning av begrepet alternative tilbud. Det skriver Fornyings- og administrasjonsdepartementet i sin veiledning til forskriften til lov om offentlige anskaffelser.les mer...

Fritt fram for klager om direkteanskaffelser

Leverandører som har deltatt i en konkurranse eller som ønsker å delta i en konkurranse, men som mener at man på ulovlig vis har mistet muligheten til å delta, kan klage sin nød til KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser).les mer...