Hvilken rolle skal advokater ha i klagesaker?

settefisk_2017_bilde Hvor langt skal advokater gå i å identifisere seg med klienten i klagesaker? Dette synes å komme på spissen i en nylig KOFA-sak, hvor et advokatfirma sto som den klagende part i en konkurranse om ulovlig direkteanskaffelse.

I KOFA-sak 2016/137 og 2016/139 var Fylkesmannen i Hordaland og Veterinærinstituttet klaget inn for brudd på anskaffelsesregelverket. Anskaffelsen gjaldt innsamling og håndtering av stamfisk til en genbank. KOFA la til grunn at kontraktene var ulovlige direkteanskaffelser.

Det spesielle i saken, er at klager var Steenstrup Stordrange Advokatfirma DA. Det vil si at advokatfirmaet ikke representerte en klient, men selv sto som part i klagesaken.

Det er nesten helt sikkert at nevnte advokatfirma ikke er en potensiell tilbyder på innsamling og håndtering av stamfisk til en genbank. Det er derfor to muligheter:

1) Advokatfirmaet representerer en klient, men advokatfirmaet har valgt å klage inn saken i eget navn. Dette må da antageligvis skyldes at klienten ønsker å være anonym, for ikke å påføre seg selv negativ oppmerksomhet med tanke på senere konkurranser.

2) Advokatfirmaet har klaget inn saken uten å ville oppnå noe som helst, annet enn å få fastslått at oppdragsgiverne brøt regelverket. Dette fremstår som lite sannsynlig, idet advokatfirmaet sannsynligvis har annet og mer inntektsbringende arbeid å gjøre enn å opptre som et slags tilsynsorgan.

I klagenemndforskriften fremgår det at det ikke kreves noen saklig interesse for å kunne inngi klager på ulovlige direkteanskaffelser. Det er derfor ikke i strid med klagenemndforskriften at advokatfirmaet velger å klage inn saken for nemnda.

I advokatforskriften kapittel 12, punkt 1.2. tredje ledd, fremgår det imidlertid at:

"Advokaten bør ikke identifisere seg med sin klient og har krav på ikke å bli identifisert med de standpunkter han forfekter for sin klient og de interesser klienten har."

Dersom advokatfirmaet velger å være den klagende part, i eget navn, vil dette reise problemer knyttet til å ikke identifisere seg med sin klient. Advokatfirmaet må da fremføre klientens argumenter som om de var advokatfirmaets egne argumenter. Og de fleste vil opplagt måtte anse standpunktene som forfektes i klagesaken som advokatfirmaets egne.

En slik praksis kan derfor være uheldig.

På den annen side kan man ha et legitimt ønske om å la den som klager være anonym, dersom det er risiko for at oppdragsgiver usaklig vil "straffe" vedkommende i senere konkurranser.

I en slik situasjon er det imidlertid mulig å klage til EFTAs Overvåkingsorgan (ESA), hvor det blir akseptert at klager er anonym ovenfor oppdragsgiver. Men i denne KOFA-saken gjaldt klagen et brudd på de nasjonale kunngjøringsreglene, og dette er derfor ikke et regelbrudd som ESA har kompetanse til å vurdere. En klage til ESA ville derfor ikke kunne føre frem i denne saken.

Dersom man ønsker å la klager være anonym i slike saker, synes dette derfor å aktualisere opprettelse av et eget tilsyn som kan bringe saker inn for KOFA, eller at klagenemndforskriften endres, slik at den åpner for at klager i slike saker er anonym. En praksis med at advokatfirmaet er den klagende part, i eget navn, er i hvertfall neppe ønskelig.

Saken er tilgjengelig
her: http://www.foa.no/blog-3/files/d2b1e512244e91d4abcf34a270ab91a1-11.html